På disse sidene fortelles historien om Jan Mayen under krigen. Vi lar Søren Richter geleide oss igjennom denne tiden, ved å la hans fortelling være markert med rød tekst.
MINNER FRA DET FØRSTE STYKKE NORSK LAND VI BESATTE OG HOLDT UNDER KRIGEN
Første gangen gikk det ikke så bra, vi måtte vinne oss erfaring. Luftvernkanonen var nylig kommet opp og skulle prøveskytes. Garnisonssjefen som var en ildsjel, ville være førstemann til å skyte. Rekylanordningen på den gamle dundrabeis av en kanon var primitiv og den gjorde et fullkomment byks i været og dioptret som var innfelt i en stålramme, klasket skytteren midt i ansiktet så lorgnetten føyk i knas og 2 tenner løsnet. Hele understellet måtte gjøres om og betongkaken fikk armering av lange, massive jernskinner. Ved neste prøveskyting klaffet alt.
Rifleskyting ble drevet hver dag og det var ofte bistre forhold å drive øvelser under. det var surt vær hele april måned, og det stod nesten til stadighet fokk opp dalen; men guttene var mer og mindre jegere alle sammen og vante skyttere og hadde oppholdt seg i årevis i arktiske egne. Det skulle dog noe til å komme opp i kommandørkapteinens norm som gjerne ble ytret med et uforliknelig lite glimt i øyekroken: De gutter jeg velger skyter ikke i hjertet, de skyter fienden gjennom venstre øye.
Det kunne dog slenge litt virkelig avveksling selv i denne tid hvor vi ikke kjente annet enn plikter og arbeid. En formiddag mens alle mann holdt på å bakse med kanonene kommer en svær kvitbjørn rolig luntende langs skråningen ikke så langt unna. Vinden dro med bjørnen, så det var ingen fare for at den ville få været av oss, og det bød seg en sjelden anledning til å få en bjørn på nært hold. Den mest vante av jegerne fikk vervet å skyte den og løp mot bjørnen for å komme på kloss hold. På 50 meters hold sokk plutselig skaren sammen under ham med en dump lyd som kløyvde stillheten som et skudd og først da ble bjørnen var og stoppet. Den veivet det mektige hode fram og tilbake med snuten høyt løftet og søp luften inn for å komme til klarhet over hva som foregikk. Vindtrekken var ugunstig, men løse hunder og skikkelser beveget seg ikke langt unna, begynte nå å tone seg selv for en bjørns påtagelig svake syn. Nysgjerrig og tydelig ilsken til sinns og lysten på en steik, kom den nedover rett mot skytteren. Skråningen var bratt og iset, en kunne ikke vente for lenge og på knappe 30 meters hold røk en kule nedenfra opp gjennom underkjeven og hjernen. Det stolte dyr, polmarkenes konge, gjorde et eneste byks, noen ville kav med de massive labbene og en lå stille. Pelsen var fin-fin, og skinnet ble besluttet sendt som gave fra garnisonen vår til vår øverste krigsherre i London.
Den hadde ikke vært alene. Vi fulgte sporet og det viste seg at det omtrent samtidig hadde vært 4 bjørner oppe på øya, men de 3 hadde snudd under brinken og fulgt Sørlaguna østover og gått ut på sjøisen igjen ved ruinene av den gamle meteorologiske stasjon. De mektige spor viste at den ene av dem hadde vært et kjempeeksemplar.
Ved månedsskiftet (27/3-41) forlot "Honningsvåg" oss. Bunkersbeholdningen var svunnet inn til det absolutte minimum og det var med vemod vi så det utmerkede skip forsvinne i horisonten. 2 uker senere (12/4) seilte også "Veslekari", eskortert av vår nye ishavs-man-of-war, "Namsos", som i mellomtiden (7/4) var kommet opp til Jan Mayen. Ullring forlot oss med "Veslekari", for på Island lå meget arbeid og ventet på ham. Det var med et visst vemod gutta så selveste sjefen forsvinne. Han kom dog 2 ganger senere tilbake på inspeksjon.
After conferences between British and Norwegian Authorities it has been decided to reestablish the meteorological station of Jan Mayen under armed guard.
Weather reports and any signals to be sent according to orders received from Flag Officer in Charge, Iceland.
As officer in charge of the party of Jan Mayen I have appointed fenrik Einar Meydel Hopp.
The former station master Fritz Øien will be in charge of the meteorological and W/T service assisted by wireless operator Øwre and assistant Alfred Øien
Further the guard consists of the corporals Dahl and Richter and 9 Norwegian soldiers, 15 in all.
Any call of Jan Mayen is prohibited except permission is given by the Flag Officer in charge, Iceland under whom the party is serving. Any visit to the island by sea or air not reported by Flag Officer in charge, Iceland, must be considered and dealt with as hostile.
The most effective watch must be kept considering weather situation, the size of the guard, physical training for mobile warfare, will and power to defend the last free Norwegian soil against hostile attack.
Monthly reports etc, is to be sent to Senior Norwegian Officer, Iceland.
Hunting of foxes is prohibited from March 15 to October 18.