|
Jeg fant nylig en bunke med gamle årsrapporter fra Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI), - her var omtalt oppstarten av Met/radio stasjonen i Jamesonbukta på Jan Mayen på 1920 tallet. Avskrift følger under, først en kort innholdsfortegnelse:
Værobservasjoner 1921 - 1930. |
| Været 1921 (pdf) |
Været 1922 (pdf) |
Været 1923 (pdf) |
Været 1924 (pdf) |
Været 1925 (pdf) |
| Været 1926 (pdf) |
Været 1927 (pdf) |
Været 1928 (pdf) |
Været 1929 (pdf) |
Været 1930 (pdf) |
 |
 |
 |
 |
Eldstemetten i 1932 Foto: Østerrikerekspe- disjonen - Det andre inter- nasjonale polarår. |
Besetningen 32-33: Hansen, Breirem og Pedersen. |
Eldstemetten i 1936 |
Besetningen fra sommeren 1936: Kvive Andersen, Alv Pedersen og Helge Hansen. De to sistnevnte reiste hjem etter et større jordskjelv. Merk sauene! |
"De Norske Meteorologiske Institusjoners Årsberetning for Budgetaaret 1 juli 1923 til 30 juni 1924"Fra kapittelet "Det Geofysiske Institutt i Tromsø, Den geofysiske Spistbergenstasjon og stasjonen på Jan Mayen" tar jeg først med et utdrag som omhandler transport, unnsetningsaksjoner og en større ulykke: -------- Som meddelt i forrige årsberetning hadde Institutet fått anskaffet et større ishavsfartøi, "Conrad Holmboe". Den 19. juli avsendte man med dette skib en ekspedisjon til Jan Mayen og Østgrønland. Umiddelbart forut hadde båten foretatt avløsningen av personalet på Quade Hook. Under denne tur blev der foretatt oceanografiske målinger på 39 stasjoner. På 27 av disse blev der tatt fullstendige observasjonsserier. Som leder av ekspedisjonen medfulgte hr. O. Edlund. Videre medfulgte hr. Oceanograf O. Mosby, hr. Meteorolog C. G. Rossby, hr. rittmester Isachsen samt en overvintringsekspedisjon utsendt av Mikal Olsen og B. H. Tolløfsen, og som hadde til hensikt å overta stasjonen i Mygbukten. Hr. Mikal Olsen fulgte selv med som leder av fangstekspeditsjonen. Som radiotelegrafist medfulgte hr. Minør Jacob Nærup. Det var hensigten at "Conrad Holmboe" skulde anløpe Jan Mayen, derfra gå til Mygbugten for å inlandsette overvintringsekspedisjonen, derefter returnere til Jan Mayen igjen og medta den gamle besetning på denne stasjon til Norge. Båten kom til Jan Mayen efter planen, fikk losset de saker som skulde i land der, og avgikk 27. juli til Grønland. Man forsøkte å komme inn til land i en større isbukt man fant på 74º n. br. Den 4. august blev skuten innesluttet av isen, og en stadig pålandsvind forhindret skuten i ca. 2. måneder fra å komme løs. Den blev drevet sydover med isen uten å nå inn til land. Den 15. august gikk Johan Olsens ekspedisjon som hadde overvintret i Mygbukten vinteren 1922-23 ut med sin skute "Anni I" for å søke å komme sig gjennem isbeltet til Norge. "Conrad Holmboe" blev snart utsatt for så sterke isskruninger at det var fare for at den vilde havarere. Man fant derfor å måtte sende anmodning om å få utsendt en undsetningsekspedisjon. Fra "Anni I" hadde man siden avreisen intet hørt, så det var å befrykte at denne også var i en lignende prekær situasjon. Den 12. september avgikk M/K "Polarulv" fra Tromsø til undsetning under ledelse av kaptein Hans Olsen. Da både "Conrad Holmboe" og "Polarulv" var utstyrt med radio. Lykkedes de to skib å komme i forbindelse med hinannen. Den 10. oktober kom "Conrad Holmboe" ut av isen, og kom, assistert av "Polarulv", inn til Isafjord på Island den næste dags aften. Det viste sig at skuten var blitt så ødelagt i isskruningen at den ved sjørettsdom blev erklært for uistandsettelig. Av "Anni" I hadde man intet spor funnet, men nogen svake radiosignaler var blitt opfattet på "Conrad Holmboe" i nærheten av Scoresby Sund. Disse antok man enten måtte være utsendt fra "Anni" eller fra den danske båt "Teddy" som også var avgått til Østgrønland, men som man senere heller ikke hadde hørt noget fra. For om mulig å komme disse til undsetning gik "Polarulv" den 17. oktober atter ut. Den blev imidlertid overfalt av en orkanaktig storm ved iskanten. Skuten søkte inn til Island igjen, fikk imidlertid rorskade, idet rorkjettingen sprang; man mistet en stund styringen, og før skaden var utbedret veltet en bråttsjø skuten, sjøen slo inn i maskinrummet og ødela maskinen. Herunder omkom kaptein Hans Olsen, radiotelegrafist Hans Westgård, matros Halvorsen og fangstleder Mikal Olsen, som var blitt med "Polarulv" på dennes nye tur. Det lykkedes den gjenværende besetning under ledelse av 1ste styrmann Isak Winje å holde skute oven vanne nogen timer. Tilfeldigvis blev de signaler man fikk opsendt fra "Polarulv" observert av den skotske tråler "China" som passerte det sted hvor "Polarulv" var. Mannskapet blev ført over i "China", og av denne bragt til Reykjavik. Da det nu var så sent på året, var det ikke mulig å søke å bringe de savnede Anni-mannskaper nogen ny undsetning før næste år. Det lykkedes altså heller ikke å få oprettholdt stasjonen i Mygbukten vinteren 1923.24. Man hadde et håb om at Johan Olsens ekspedisjon vilde kunne nå frem til Mygbukten og derfra få sendt radiomelding til jan Mayen. Man lyttet her til stadighet til de tidligere avtalte tider, men intet signal blev observert. Da hverken "Conrad Holmboe" eller "Anni" kunne avhente personalet på Jan Mayen, blev disse i slutten av august avhentet md en ekstra skute "Heidrun" under ledelse av skipper Stenersen. - Om arbeidet på stasjonen på Jan Mayen har bestyreren hr. Chr. Haugan avgitt følgende beretning: Straks efter ankomsten på Jan Mayen den 25. juli ifjor påbegyntes lossingen fra "Conrad Holmboe". Den første dag under frisk fralandsbris, som hindret oss en del, men senere under de gunstigste forhold. Vi hadde utmerket god hjelp av Grønlandsekspedisjonen under Mikal Olsen, og av "Conrad Holmboe"s folk, således at varene efter ca 2 døgns arbeide var ilandbragt og for en stor del ført op til stasjonen da "Conrad Holmoboe" avgikk. Det gamle personale var såvel under lossingen som i de påfølgende uker til avreisen med "Heidrun" behjelpelig på alle måter. Vesentlig ved Paulsen og Johannesens hjelp blev trin spikret næsten tiltopps i den ene mast, og nytt wirefall innskåret så at antennen kunde heises helt i toppen. Motvekten ble tightet op, og isolatorer insatt i bardunene. Samtidig påbegyntes arbeidet med å opføre en kulsjå. Denne som er 2½X2½ meter blev plasert ca 30 meter ovenfor skråningen ved Lindstens landing. Kullbeholdningen, ca 200 sekker, som året før hadde måttet ligge ute, blev derpå bragt i hus. De forskjellige arbeider i den påfølgende tid blev en del sinket av det permanente vakthold for "Conrad Holmboe". Særlig blev der efter det gamle personalets avreise den 4. september, da hele vaktholdet tilfalt Larsen og mig, ikke anledning til noget annet. Andersen var dog i denne tid, så ofte anledning gas, beskjeftiget med å lage lemmer for vinduene, lege nytt gulv på loftet, spikre ny tjærepapp på taket, etc. I stormen den 19. oktober falt antennen ned om natten. Vi trodde da vi hadde sikret oss mot denne eventualitet ved å benytte wirefall. Desverre hadde vi ikke løpende wire, og benyttet en ½-toms stiv wire til fall. Rærne manglet imidlertid barduner, og som følge derav blev de til tider slengt frem og tilbake. Det er sannsynlig at dette har bevirket at wiren er brukket i blokken. Dette forhold er nu rettet på, idet begge rær er forsynt med barduner og antennefallet vist ut fra masten for å forebygge skamfiling mot masten i blåst. Kjølevannsanlegget for Wichmannsmotoren er forbedret. Med det nuværende arrangement, 9 vanntønner sammenkoblet, kan motoren kjøres temmelig lenge uten å bli særlig varm. Sammenlignet med fjordåret har vi denne vinter intet merket til den besværlige snemåking foran maskinhuset. Vi savnet materialer til bislag foran maskinhuset, men hjalp oss med å forandre døren, så at den åpnet innover istedenfor ut, da sneen til slutt dekket hele maskinhuset. I januar måned blev der med henblikk på eventuell ildebrand nedlagt et depot i kullsjåen, bestående av soveposer, kokeredskaper og proviant for ca 1½ måned. Da fuglelivet begynte utover våren følte vi i høi grad savnet av en liten lett båt som vilde ha satt oss i stand til å samle op den fugl vi nu forgjæves skjøt. Det er også av hensyn til eggsamling meget ønskelig å kunne komme ut til skjærene like utenfor, da fjellene på landsiden er vanskelige og ikke helt ufarlige å klatre i. Jeg vil derfor anbefale at en passende båt anskaffes, da den dory som finnes derborte er altfor tung og uhåndterlig for tre mann, når den efter hver gangs bruk må bringes i sikkerhet på land. Forbindelsen med Quade Hook, som et par uker utpå våren lot litt tilbake å ønske, antageligvis på grunn av lysets innvirken, har ellers vært meget tilfredsstillende. I årets løp har stasjonen i Mygbukten været anropt av mig efter hver metekspedisjon for tilfelle "Anni"s folk skulde være kommet tilbake dertil. I overensstemmelse med programmet forsøkte vi en ukes prøvesending av nattmet kl. 2. Denne viste sig dessverre ikke gjennemførlig, vesentlig på grunn av ekspedisjonsvanskeligheter ved Fauske Radio. En prøvesending via Bergen Radio falt like uheldig ut, da Bergen Radio først måtte opta mettene fra Atlanterhavsbåtene. Vi kunde således vente optil en time før metten var ekspedert. Muligens vil en sådan nattsending nu kunne gjennemføres lettere siden Institutet selv har overtatt optagelsen av mettene. Med henblikk på et termometerbur på Beerenberg, som også var projektert, foretok jeg engang i september en rekognoseringstur op til 600 m. høide. Turen tok 5 timer, og kan neppe foretas så ofte og så regelmessig som et instrument vil kreve. Vi måtte derfor innskrenke oss til å plassere en termohygrograf og et termometer i Østerrikerstasjonen. Derfra har vi således fått sammenhengende registreringer siden oktober måned ifjor. Instrumentene der er nu overtatt av Schjeldrups fangstfolk. Målingene av snedybder er ikke helt pålitelige. Jeg skulde anta at det beste vilde være å opsette målestenger på flere steder rundt stasjonen. I den utstrekning det har vært mulig har vi foretatt skyobservasjoner hver fulle time, samt notert skyhøide på Beerenberg, Vogelberg og Eggøen. Så ofte som mulig har pilotballonger været opsendt, ialt i årets løp 42. Bearbeidelse av materialet er der dessværre ikke blitt megen anledning til. Med en daglig besetning på 3 mann tror jeg man alltid vil finne at de daglige gjøremål og vedlikehold av stasjonen optar hele tiden. Stasjones personale bestod av følgende: Bestyrer: Chr. R. Haugan. Assistent Johan M. Larsen. Stuert og altmuligmann: Anders K. Andersen. Jan Mayen er også i denne årsrapporten nevnt under en del andre mindre punkter - jeg tar med en del av disse: Ekstrametter fra Jan Mayen. I henhold til beslutning på det internasjonale eteorologiske møte i Utrecht høsten 1923 blev der fra 10 juni satt i gang to nye metutsendelser fra Oslo radio, nemlig kl. 11,50 og kl. 17,50. I disse utsendelser gis observasjoner fra Jan Mayen kl. 11 og kl. 17. Dessuten inntas ishvsmetter eller skibsmetter som er kommet for sent til utsendelsene kl. 08,50 og kl. 14,50. Inspeksjon. Meteorolog Edlund inspiserte i juli 1923 Jan Mayen. Forandringer i stasjonsutstyr og observasjoner. Vindregistreringsregistrator med mekanisk registrering og skyrive av type Devik er blitt opsatt på Jan Mayen. Jordtermometere er plassert på Bjørnøya, hvor også temperaturmåling i fast fjell foretas, samt på Jan Mayen, i Tana og på Forsøksgården Holt i Tromsøysund. Bearbeidelse av meteorologisk materiale. Observasjoner samt timevise verdier av lufttrykk og lufttemperatur for Jan Mayen for året 1/7 1922 - 30/6 1923 er blitt beregnet og sammenstillet for trykning i "Jahrbuch" ved assisten Paulsen. som allerede på Jan Mayen hadde beregnet en god del herav, samt av ekstra assistent frk. Mathisen. Bevilgninger til de meteorologiske institusjoner i budgett-terminen 1923-24. Jan Mayenstasjonen
|
"De Norske Meteorologiske Institusjoners Årsberetning for Budgetaaret 1 juli 1924 til 30 juni 1925"Om arbeidet på Jan Mayen-stasjonen Har bestyreren, hr. overminør Hoaas, avgitt følgende rapport: "Ekspedisjonen avreiste fra Tromsø med m/k. "Blomstersæl" den 30. juni 1924. Den bestod av foruten undertegnede av har. Peter Høstmark, assistent, og hr. Leif Jensen, kokk. Reisen til Jan Mayen bød på mange vanskeligheter, idet vi, efter bestikk ankommet under øen, fikk tett tåke. Det blev av hr. kapt. Evensen gjort alt mulig for å finne øen; men forgjeves,. Da vi intet ladearrangement hadde til accumulatoren for senderen på "Blomstersæl", kunde vi tilslutt ikke bruke senderen og meddele oss at vi gikk og famlet i tåken. Hr. Høstmark fikk en ondartet halsbyld ombord, som måtte stelles med av en læge, og da fartøiet også trengte vann til maskinen, sattes kurs for Island, og anløp Siglefjord, lå der ca. 1 døgn. Gikk derfra og vest under iskanten for å få avhold fra storm. Det blev atter tåke under Jan Mayen; men endelig den 19. juli fikk øen isikte. Lossing av varene frembød på endel vanskeligheter, men blev heldig gjennemført, så den 22. var vi så langt kommet at den gamle besetning kunde avreise. Ved overtagelsen var stasjonen i god orden. Av arbeider der blev utført i sommerens løp kan nevnes: Den NW vegg på hovedbygningen blev tekket med tykt tjærepapp og panelingsbord. Taket blev eftersett og reparert samt gitt et strøk med taklakk. Der blev innskiftet nye malmrør i skorstenen til ovnene og kjøkkenkomfyr. Bygningen blev malt overalt utvendig med rød maling. Hoveddøren blev snudd så den gikk inn mot før ut. Dette blev gjort efter tilrådelse fra den tidligere bestyrer hr. Haugan. Dett viste sig å være gavnlig under vinterstormene. Ennvidere sattes op en vegg i radiorummet, således at det blev et lite værelse innenfor dette. Dette værelse blev betrukket med maskinpapp og siden tapetsert, så det i alle dele blev et lunt og koselig rum. Der blev innskiftet wire i fallene til antenne istedetfor taugverk. Dette var en stor forbedring, og vi hadde ingen vanskelighet med å holde fallene iorden resten av året. Av havarier vedkommende antenne og motvekt kan nevnes, at under orkanaktig stormen natt i vinter slet nedtaget sig fra innføringsisolatoren og tre tråde av motvekten falt ned; men dette blev hurtig reparert. Radiostasjonen virket utmerket hele året. Forskjellige vedlikeholdsarbeider med denne blev utført. Den dreiebenk som finnes ved stasjonen er aldeles uundværlig for stedet, og kom ofte til nytte. Den lille rørsender på ca. 40 watt virket over forventning godt. Mettene kl. 11 og 17 blev den siste tid ekspedert med denne. Da maskinen til denne sender er på 120 volt, vil jeg anbefale at en litt større type lik denne sender blir å anskaffe til Jan Mayen. En sådan sender kan formentlig for en billig pris forarbeides ved instituttets instrumentmakerverksted.. En isolasjonsmåler bør anskaffes til stasjonen. Jeg hadde ofte bruk for en sådan, men måtte hjelpe mig med primitive midler for å finne forskjellige feil vedrørende det elektriske arrangement. Motorene virket stort sett bra. Nogen stopp hadde vi jo av og til; men da fikk vi som regel frem mettene med den lille sender. Wickmannmotoren blev mest brukt. Dennes kompressjon er nu mindre god, og der bør anskaffes en ny cylinder og stempel til næste år, så det gamle kan bli hjemsendt og opboret. Det gamle accumulatorbatteri var aldeles ødelakt, cellene var sprengte og lekke, platene bøide, så vi kasserte dette ved juletider. Til belysning bruktes 17 gode celler der var montert i glasskar, og lampespenningen var siden 32 volt. Accumulatoren hadde liten kapasitet, så det blev megen ladning i den mørke årstid; men dette er nu forhåpentligvis avhjulpet ved det nye automatiske "Mathew" arrangement. De elektriske maskiner virket utmerket hele året, disse blev eftersett og rengjort før avreisen. De meteorologiske instrumenter virket bra, dog var begge barografene litt trege. Hårhygrograf og termografene havarerte i vinter, i det de blåste ut av burene en natt under voldsom snestorm. Jeg reparerte disse og satte dem snarest til registrering. Termografhyttene var vanskelige å holde fri for sne under snestormen. De føk straks fulle og registreringsapparatene stoppet, så endel registreringer er gått tapt av den grunn. Jeg vil anbefale at en større termografhytte, lik en som er på Instituttet i Tromsø, blir å sende til Jan Mayen til sammenligningsprøve med de to små. Dørarrangementet til en sådan større hytte må i tilfelle bli solid og lett å åpne under storme. Anemometrene voldte oss meget bryderi. Disse Fuess anemometre tålte ikke den voldsomme påkjenning. Korsene slet sig løs og forsvandt, tandhjulene blev for slitte , for eksempel hjulet som ligger an på den endeløse skruespindel der bærer vindkorset på et par av anemometrene, blev aldeles utslitt. Der bør sette op et anemometer på taket av stasjonsbygningen, så man har to å holde sig til under storme. Jeg vil forøvrig anbefale at der hvert år ved avløsningen blir skiftet nytt sett med registreringsapparater, så at de som har vært i bruk ett år kan bli medtatt hjem og rengjort, reparert og justert. De gjennemtrengende sandstorme på Jan Mayen er grunnen hvorfor jeg anbefaler dette. Uhrverkene blir jo fulle av fin sand. Vi tok dem av og til ut og skylte dem i benzin og sprit; men denne rengjøringsmåte er jo ikke helt effektiv i lengden. Til transport av varer, kull og olje fra bakken ved landingen og op til stasjonen vil jeg anbefale anskaffet en skinnegang med en lett tralle. Skinnene bør monteres i form av rammer som lettvint kan sammensettes. Til å heise varene op bakken fra Lindstens landing var det ønskelig om man kunde få en elektrisk motor til å drive spillet. Lossningen vilde da kunne foregå meget fortere og lettvintere. Lossearrangementet med kran på nogen av brinkene tror jeg ikke på. Er sjøen så urolig at landing ved Lindsten med dorry ikke kan finne sted, vil det være risikabelt å ligge med båt inne i brændingen og forsøke lossning med kranarrangement. Bygningenes tilstand var god. Kun vil jeg anbefale at der blir anskaffet dobbelte vinduer i beboelsesrummene. Sundhetstilstanden blandt stasjonens besetning var hele året utmerket." Jan Mayen er også i denne årsrapporten nevnt under en del andre mindre punkter - jeg tar med en del av disse: Under oppramsinger av: "Det er i Norge radioutsendelser av følgende slags værmeldinger ......" Fra Jan Mayen Radio (signatur JN, bølgelengde 1000 m., gnist, eller bølgelengde ....m., kontinuerlig, telegrafi).
Trådløse værtelegrammer er hele året blitt optatt fra følgene land...... ............ Dessuten har man, tildels med bistand fra Jan mayen, opptatt værtelegrammer fra Reykjavik Radio, men det er ikke lykkedes å opta sisse regelmessig. Bearbeidelse av meteorologisk materiale. Observasjoner samt timevise verdier av lufttrykk og lufttemperatur for Jan Mayen for året 1. juli 1923 - 30. juni 1924 er blitt beregnet og sammenstillet for trykning i "Jahrbuc" ved ekstra assistent frk. Mathisen............. ............ Meteorolog Edlund har arbeidet med kortperiodiske variasjoner i de meteorologiske forhold på Jan Mayen samt med temperaturanpassningskoefficienten hos termometer og termograf.
Vi ser at lønningene gikk noe, ned - I det hele tatt hadde Departementet skåret bevilgningene til Det Norske Meteorologiske Institutt med ca 17 % dette året. Det ble forresten gitt en etterbevilgning på kr 5400 for godtgjørelse av to av deltakerne på Ekerolds ekspedisjon. Så hva skjedde med besetningen fra Myggbukta som forsvant med "Anni"?, og hva ble gjort dette året for å finne dem? - En hel del faktisk, men rapporten er her meget omfattende så jeg nøyer meg med å gi et resyme: Det var sett på som sannsynlig at besetningen hadde kommet seg i land på Grønland. Direktør O. Krogness anmodet departementet om følgende: 1) Be den norske fangstflåte rundt Grønland holde øynene åpne, og i så stor grad som mulig undersøke langs kysten. 2) Sende en henvendelse til danske myndigheter om at danske fartøy skulle gjøre det samme. 3) Inngå en avtale med rederiet "Hobby" som skulle gå til Øst-grønland for å fangste, - at de skulle sette i land folk ved Myggbukta og undersøke der og sørover. Det ble videre anmodet om at dette fartøyet, som var tilstrekkelig stort, skulle ta med et fly som kunne søke over større områder. Polare storheter som Riiser Larsen og Roald Amundsen var her også inne i bildet, og sistnevnte hadde tilbudt å overta hele ettersøkningen med sitt fly. Departementet avslo anmodning om å bruke fly, men de sendte anmodning til den danske regjering, og de utlovet en belønning på mellom 2000 og 20000 kr. til de fangstbåter som kunne skaffe beskjed om "Anni"s skjebne. De gikk også med på at major Gunnar Isachsen skulle få gå over til Grønland med en fangstskute og drive ettersøkning. Flere båter drev undersøkelser og sendte rapporter, og danske myndigheter var svært imøtekommende og utrustet kajakkekspedisjoner som søkte opp og ned langs kysten uten resultat. Videre ble lokale fangstfolk også trukket med i ettersøkningen, - fortsatt ingen ting. Major Isachsen og D/S Quest fant heller ingen fra "Anni", men de greidde å unnsette mannskapet fra den danske båten "Teddy", som også hadde forlist i området. Disse ble etter endel problemer plukket opp i Angmasalik. Isachsen fant også ut at mennene fra "Anni" hverken var observerrt der eller i Scorebysund. Quest tok seg også inn til Myggbukta, men dessverre, her hadde ingen vært siden stasjonen ble forlatt 15. august 1923. De reparete skader på bygninger og la igjen et depot før de forlot stedet. I alt 7 norske fartøyer var involvert i undersøkelser av kysten og så store områder ble gjennomsøkt at man konkluderte med at bestningen var omkommet. |
"De Norske Meteorologiske Institusjoners Årsberetning for Budgetaaret 1 juli 1925 til 30 juni 1926"Jan Mayen. "Som bestyrer på Jan Mayen stasjonen blev ansatt hr. Hallvard Devold. Videre blev ansatt hr. Frits Øien (radiotelegrafist og altmuligmann) og Anders Kvive Andersen (kokk og altmuligmann). Bestningen blev ført over med m/k Sleipner, kaptein Olaf Eriksen. Skibet avgikk fra Tromsø 6 juli 1925 og returnerte til Tromsø den 26 juli 1925 med den gamle besetning. Ingen større forandringer blev i budgettåret foretatt ved stasjonen. Radioen og det elektriske anlegg blev forbedret på forskjellig vis. Et lite automatisk 32 volts "Mattew-anlegg", som tidligere var anskaffet, blev installert. Akkumulatorbatteriet blev forøket og forbedret. Disse forbedringer var av adskillig betydning for arbeidet. Yderligere forbedringer, spesielt av akkumulatorbatteriet, er imidlertid påkrevet. Til sending benyttes for det meste den lille 50 watts rørsender, som fungerte meget godt. Da den dog er litt svak under vanskelige atmosfæriske forhold, blev det planlagt å installere en ny rørsender på omkring den dobbelte effekt. Vi hadde også sendt med en kortbølgesender og mottager, bygget av telegrafbestyrer Diesen. Der blev dog ikke større anledning til å få uteksperimentert denne. Da Jan Mayen i de senere år har vært besøkt av flere fangstekspedisjoner, og da det kan være å befrykte at slike ekspedisjoner vil kunne skaffe stasjonen ubehageligheter av forskjellige slags, anbefalte jeg sommeren 1925 ved ekspedisjonens avgang at hele øen blev okkupert. Dette blev gjort den 7 februar 1926 for den sydlige del av øen, og den 20 april 1926 for den nordlige del av øen. Tidligere var kun den midtre del okkupert. For å kunne komme til den nordre del av øen måtte besetningen forarbeide en ny båt på øens nordvestside. Med denne rodde Øien og Andersen til nordenden en dag da man på grunn av observasjoner av dønningen antok at isen lå forholdsvis nær land så sjøen vilde holde sig rolig. Nogen is ved øen blev heller ikke denne vinter observert. Da bestyrer Devold umiddelbart etter sin tilbakekomst avreiste til Grønland, fikk man ingen egenhendig samlet beretning fra ham." (Denne kortfattede rapporten er skrevet av direktør O. Krogness) Jan Mayen er også i denne årsrapporten nevnt under en del andre mindre punkter - jeg tar med en del av disse: Værtelegrammer er mottatt fra følgende stasjoner: Fra Jan Mayen 5 ganger daglig: kl. 8, 11, 14, 17 og 19 og fra Bjørnøya 3 ganger daglig. Dessuten fra Jan Mayen nattmett og fra Bjørnøya nattgrupper sammen med morgenmetten. Samtlige metter fra Jan Mayen og Bjørnøya er blitt videresendt pr. trådtelegraf til Oslo Radio. Trådløse værtelegrammer er hele året fra følgende land: Norge, Sverige, Finnland, Rusland ................ Dessuten optas via Jan Mayen Angmagsalik og Juliannehåb. Amerika optas via Eiffeltårnet....... Bearbeidelse av meteorologisk materiale. Terminobservasjoner fra Jan Mayen for året 1. juli 1924 til - 30 juni 1925 er bearbeidet av ekstraassistent føken Mathisen............. Bevilgninger til de meteorologiske institusjoner i budgetterminen 1925-26. (Kun Jan Mayen er tatt med her).
Det nevnes også en efterbevilgning på kr. 10 534,00 til Værvarslingaen på Vestlandet til dekning av underskudd på Ekerolds ekspedisjon til Jan Mayen samt en efterbevilgning på kr. 75 250,00 til Geofysisk Institutt i Tromsø til dekning av utgiftene ved undsetningsekspedisjonen for "Conrad holmboe" og "Annie". |
"De Norske Meteorologiske Institusjoners Årsberetning for Budgetaaret 1 juli 1926 til 30 juni 1927"Jan Mayen. Stasjonen på Jan Mayen har vært drevet etter samme program som tidligere. Øen er, som nevnt i forrige årsberetning, nu blitt okkupert i sin helhet. Man har derfor funnet at man også burde søke å få øen bedre oppmålt topografisk. I den anledning har man påbegynt en del vardeopsetning som forberedelse til dette arbeide. Bestyreren, hr. Finn Devold, har avgitt følgende beretning: Som ny betjening ved den meteorologiske stasjon blev dette år følgene ansatt: Bestyrer Finn Devold, radiotelegrafist og altmuligmann Reidar C. Halvorsen, kokk og altmuligmann Trygve Guldberg. Dessuten medfulgte en fjerdemann Gustav Øines, som skulde være besetningens fangstmann og lønnes av besetningen. Han skulde delta i alt forefallende arbeide ved stasjonen. Spesielt vedlikehold av husene samt bygge op varder for en eventuell senere kartlegning av øen. I slutten av april blev Trygve Guldberg syk, og det blev nødvendig å sende ham hjem. Fra 1 mai gikk derfor Gustav Øines inn som kokk og altmuligmann ved stasjonen. Overfarten til øen besørgedes av motorkutter "Ringsæl", skipper Isaksen fra Tromsø. Overfarten forløp meget heldig, og landingsforholdene var de gunstigst mulige ved fremkomsten, så allerede 30 timer efter ankomsten til øen kunde vi glede oss over å ha alt velberget oppe ved huset. Der blev det som vanlig foretatt meteorologiske målinger kl. 2, 8, 11,14, 17 og 19, som straks efter observasjonen blev sendt til Tromsø med unntagelse av observasjonen kl 2,00 natt. Denne blev først sendt kl 8,00 morgen. Dessuten blev mettene fra Island og Grønland opptatt henholdsvis kl. 11,30 og 13,00, og sendt til Tromsø kl. 14,00. Alle metter fra den norske stasjon i Myggbukta blev formidlet videre til Tromsø. Fra februar fikk vi dessuten henvendelse fra Geofysisk Institutt i Bergen om å opta mettene fra Julianehåb, Østgrønland, også kl 1,00 natt og sende dem videre i de tilfeller Rundemanden ikke kunne opfatte signalene direkte. Dette blev gjort. Vi medbragte til stasjonen en 300 watts lampesender, som var bygget ved Det Geofysiske Institutt i Tromsø. Den fungerte utmerket hele tiden, og var den sender som benyttedes ved den daglige ekspedisjon. Ved juletider brente omformeren til dette apparat igjennem, men det lykkedes oss å vikle den om igjen, og ekspedisjonen foregikk i den tid dette stod på, ved hjelp av telefunkensenderen. Akkumulatorbatteriet blev forsterket så vi kunde benytte dette som strømkilde. Forbindelsen med Tromsø blev opprettholdt hele året uten en dags avbrytelse. Der blev bygget et nytt eget hus for de magnetiske registreringer. Huset blev bygget med anvendelse av kobberspiker. Det blev lagt såvidt langt borte fra stasjonen at mulige forstyrrelser fra de elektriske ledninger og jerngjenstander skulde være virkningsløse. Nordlysobservasjoner blev foretatt og ført i en egen journal. Flere ganger blev der forsøkt parallaksefotografering mellom Tromsø og stasjonen. I mars fikk vi anmodning om å måle Beerenbergs høide. I den anledning blev der opmålt en basislinje på tre km. lengde. Middelverdien av samtlige høidemålinger ga et resultat av 2080 m. Den på det Østerrikske kart angitte høide er 2545. Den relativt store avvikelse foranlediget oss til å bestige Beerenberg for også å få en aneroidbestemmelse. Dette blev gjort natten mellem 22-23 juni av en amerikansk fangstamann Henry Joesting, Gustav Øines og undertegnede. Det anvendte aneroid var dog av så simpel konstruksjon, at verdiene viste sig ubrukbare. Vi fikk dog konstatert at det var det høieste punkt, som var innsiktet med teodolitten. Jeg er tilbøielig til å tro at den opmålte høide med teodolitten er temmelig riktig. Over hele øen blev der også opsatt nye emaljerte anneksjoneskilter straks efter vår ankomst. Dette forhindret imidlertid ikke at to fangstekspedisjoner slog sig ned på øen. En amerikansk foranlediget av at ingeniør Ekeroll og en annen fra Ålesund utrustet av Karl Hoel. Det kom ikke til noen åpen feide mellem stasjonens besetning og disse ekspedisjoner, men man kan ikke nok pointere det farlige i at konkurrerende fangstpartier klines op til hverandre slik som tilfelle må bli på Jan Mayen, så der må gjøres hvad gjøres kan for å nekte alle fangsekspedisjoner adgang til øen. Av bearbeidelser blev der ført skjema 1 og skjema 5 for temperatur og vindhastighet. Der blev bygget 11 varder. Samarbeide og forholdet mellem stasjonens funksjonærer var det aller beste hele tiden. Stasjonen blev besøkt av det danske vaktskib "Fylla" og av dr. Charot’s skib "Pourqoi pas", Øen var omringet av is ca. 14 dager ved nyttår. Jan Mayen er også i denne årsrapporten nevnt under en del andre mindre punkter - jeg tar med en del av disse: Meteorologiske møter: Den 28-30 mars 1927 blev der på Anne Kures Hotell ved Oslo avholdt et møte for å drøfte planer for en utvidet utveksling av værmeldinger ved radioapparater for korte bølger. ........ Der blev besluttet å anskaffe nye kraftigere radiosendere for korte bølger i Stockholm, Oslo, Bergen Tromsø og på Jan Mayen...... Bearbeidelse av meteorologisk materiale. Terminobservasjoner fra Jan Mayen for året 1. juli 1924 til - 30 juni 1925 er bearbeidet av ekstraassistent føken Mathisen............. Bevilgninger til de meteorologiske institusjoner i budgetterminen 1926-27. (Kun Jan Mayen er tatt med her).
Bearbeidelse av meteorlogisk materiale. Terminobservasjonene fra Jan Mayen fra 1 juli 125 - 30 juni 1926 er bearbeidet av meteorolog Thrane. |
"De Norske Meteorologiske Institusjoners Årsberetning for Budgetaaret 1 juli 1927 til 30 juni 1928"Jan Mayen. Fra stasjonens bestyrer hr, Fritz Paulsen har man mottatt en beretning hvorav hitsettes: "Ekspedisjonen avreiste fra Tromsø med m/k "Wild Flower" 5 juli 1927. Den bestod foruten av undertegnede av minør Joh. Alfred Madsen som assistent og overminør Leonhard Nicolaisen som radiotelegrafist og stuert samt Henry Johnsen som altmuligmann. Sistnevnte hadde ingen lønn, men kun part i fangsten. Vi ankom stasjonen den 12 juli; men på grunn av dårlige landingsforhold blev lossingen en del forsinket; men den 19. s. m. om morgenen avgikk skibet fra Jan Mayen til Tromsø med den tidligere besetning. Av arbeider som er utført i inneværende år kan nevnes: I august 1927 blev der støpt 8 cementfundamenter, 4 for hver mast, til stagfestene, da de gamle ansåes for ikke å være helt sikre. Antenne og motvekt blev eftersett, og nye tråder og nye fall blev innskiftet hvor det var påkrevet. En 17 meter høi mast for kortbølgeantennen blev reist i september. I løpet av vinteren og våren blev alle maskiner eftersett og rengjort. Av havarier hadde vi ett den 15. oktober under en orkan med sterk ising av antenne og motvekt, som forårsaket at hele motvekten og antennen falt ned unntagen en tråd av antennen, der fremdeles blev hengende. Samme aften fikk vi ved hjelp av den resterende antennetråd og kortbølgesenderen forbindelse med ingeniør Bærven, Stavanger, der formidlet et telegram til direktøren for det Geofysiske Institutt i Tromsø med beskjed om skaden og dens størrelse. Mettene og korrespondansen blev også ekspedert ved hjelp av kortbølgen inntil skaden var utbedret. Der blev drevet meget med prøver av kortbølgesenderen. Således kan nevnes at der praktisk talt hver eneste dag inntil avreisen i sommer blev utvekslet korrespondanse mellem Stavanger og Jan Mayen på 31 m. og et energiforbruk på 15 watt. De lengste avstande der blev korrespondert på var med Korachi i Indien og en hvalbåt ved Syd Georgia. Mettene fra Grønland kl. 13.00 blev som regel sendt direkte til Rundemannen hver dag kl. 13.10 og til Tromsø kl. 14.00. Der blev også installert et nytt 32 volts Nifebatteri på 300 amp. timer til belysning og som kraftkilde for høispenningsgeneratoren til CW senderen. Dette var en stor forbedring, idet man derved helt kunde sløife det store Telefunkensett og slippe å starte maskinen for hver mettekspedsjon. Magnetometerne hadde vi til å begynne med en hel del kluss med, idet vi måtte legge op et nytt lysarrangement. likeså hendte det at det ene magnetometer var kommet ut av stilling, antagelig på grunn av at tælen hadde skrudd opp fundamentet slik at apparatet kom ut av water og magneten hang sig fast. Slike feil ved apparatene er meget vanskelig å oppdage før der er gått lang tid, da man i sommermånedene ofte lider av en forferdelig vannmangel, slik at man ikke kan avse vann til fremkalling av papirene på måneder. Efter avtale med bestyreren for Værvarslingen blev det bestemt at bearbeidelsen av materialet skulde bero til hjemkomsten, og der blev kun ført Skjema 1. Likeledes blev der efter avtale med bestyreren foretatt en del målinger av utstrålingen fra jordoverflaten. Arbeidene blev foruten de daglige observasjoner vesentlig lagt an på å få maskiner og anlegget forøvrig i best mulig stand. Således blev alle maskiner tatt fra hinannen, pusset, sammensatt og prøvekjørt slik at hele maskineriet ved overleveringen i sommer var i god stand. Værelsene blev malt, og husene blev alle malt utvendig, likeså blev oljetanken skrapet og malt med "enemy of rust". Alle meteorologiske apparater blev komparert og eftersett, og fullstending inspeksjonsbertning vil foreligge i nær fremtid. Sundhetstilstanden var hele tiden god." Under Avsnittet "De meteorologiske institusjoner 1928" finner en følgende beskrivelse av stasjoen på Jan Mayen: Stasjonen på Jan Mayen. Oprettet 10. september 1920. Organisasjon. Personell. Utstyr. Bibliotek. Bevilgninger til de meteorologiske institusjoner i budgetterminen 1927-28. (Kun Jan Mayen er tatt med her).
Vi ser her at det var en budsjettreduksjon på kr. 10 000 i forhold til foregående år. De pågående budsjettreduksjonene begynte nå å by på problemer for DNMI: "Reduksjonen utgjør denne termin kun 3,4 procent av de samlede bevilgninger, men budgettene er nu bragt så langt ned at selv beskjedne reduksjoner medfører betydelige vanskeligheter. For Jan Mayen-stasjonens vedkommende viste det sig at bevilgningen var utilstrekkelig, og at man for å kunne opprettholde stasjonen måtte overskride bevilgningen." |
"De Norske Meteorologiske Institusjoners Årsberetning for Budgetaaret 1 juli 1928 til 30 juni 1929"Fra bestyreren på Jan Mayen har man mottatt følgende beretning: "Avløsningsbestning avreiste fra Tromsø med M/K "Troms" kl. 1 den 2. juni 1928. Den bestod foruten av undertegnede (Olonkin) av telegrafist Th. Bakland, kokk og altmuligmann G. Øines, og altmuligmann Arne Jacobsen. Sistnevnte hadde ingen lønn, men kun part i fangsten. Ekspedisjonen ankom til Jan Mayen den 6. juni kl 13, efter en nogenlunde bra overreise. Lossingen kunde ikke begynne før den 7. juni utpå dagen på grunn av is som lå på stranden. Man forsøkte først å sprenge isen bort, hvilket ikke lykkedes, da sprengstoffet var delvis ødelagt. Man måtte da helt enkelt hakke isen i små stykker, som ved næste høivann drev av. Den 9. juni kl. 9 avgikk skibet til Tromsø via Svalbard med den tidligere besetning. I løpet av inneværende år blev utført forskjellige påkrevde arbeider, bl. a. skiftet inn kjettingfester for mastestagene, lagt rørledning fra parafintanken inn i maskinhuset, lagt underjordisk lyskabel fra beboelseshuset til maskinhuset, likeså til magnethuset. Der blev bygget verktøiskap i maskinhuset, og arbeidstanken til Wickmannmotoren blev satt op på veggen og skrudd fast. Der sattes op trekklur over Trygg-motorens avkjølingstank, således at all damp fra denne går ut i fri luft. Derved undgår man at dampen kondenseres og legger sig på alle maskinene og veggene. Der blev videre montert op det nye 18 volts Nifebatteri, lavet ny fordelingstavle i akkumulatorrummet, og likeså lagt nytt gulv i samme samt montert op en reserveomformer, således at, hvis den ene omformer klikker, kan man skifte inn reserven ved et eneste håndgrep. Der blev også skiftet inn ny komfyr og bygget bislag til magnethuset. Ellers er alle maskiner i løpet av høsten og vinteren eftersett og rengjort. I løpet av våren blev husene vasket og malt utvendig og innvendig. Parafintanken og instrumentburene blev malt, og alle instrumenter rengjort og eftersett. Man hadde ingen havarier på antenne eller motvekt, når undtas at et par av motvektstrådene og det ene nedtak blev slitt av. Disse blev erstattet med nye. Magnethuset blåste bort under en orkan omkring de siste dager av juli 1928. Man hadde efter dette endel vanskeligheter med å få registreringsinstrumentene til å virke tilfredsstillende. Der dreves forsøk med en kortbølgeforbindelse med Værvarslingen i Tromsø. Disse gav et tilfredsstillende resultat. Foruten vanlige radioforbindelser fikk man i løpet av våren og sommeren 1929 forbindelse med flere skiber, deriblandt en hvalfangstekspedisjon fra Haugesund med skibene "King" og "Hercules". Disse var stasjonert på Jan Mayen en tre ukers tid. Man hadde ingen uheld med maskinene. Disse blev overhalt påny straks før avløsningen, og arbeidet tilfredsstillende. Daglige observasjoner blev utført på et par tilfeller nær. Der blev i løpet av 1928/29 satt op ca 23 piloter. Sundhetstilstanden var hele tiden god." Bevilgninger til de meteorologiske institusjoner i budgetterminen 1928-29. (Kun Jan Mayen er tatt med her).
Kvalitetskontroll!: Etter anmodning fra presidenten for den internasjonale kommisjon for synoptisk meteorologi ble det dette året i en rekke land foretatt undersøkelse over de feil som oppstod under forsendelsen av mettene i uken 17. – 23. februar 1929. På DNMIs eget initiativ ble denne undersøkelsen utvidet til også å gjelde januar–februar 1928. Samlet utgjorde feilprosenten på mettene fra Jan Mayen 0,5% noe som er midt på treet, - landsgjennomsnittet var 0,49%. |
"De Norske Meteorologiske Institusjoners Årsberetning for Budgetaaret 1 juli 1929 til 30 juni 1930"Som bestyrer av stasjonen på Jan Mayen: Fritz Øien. Som radiotelegrafist ved st. på Jan Mayen: Alv Pedersen. Som altmuligmann ved st. på Jan Mayen: Kvive Andersen. Jan Mayen. Fra bestyreren har man mottatt følgende beretning: "Foruten at samtlige skader efterhvert er blitt utbedret, er der foruten det ordinære vedlikehold av stasjonen i året 1929-30 utført følgende forandringer og forbedringer: Sauehuset som tidligere stod et stykke fra hovedhusets bislag, er opbygget på nytt, gjort større og flyttet helt inn til bislaget, således at man kan føre dyrene gjennem en luke fra sauehuset når orkanene står på. For å forhindre at snefokket trenger sig direkte gjennem åpninger i maskinhusdøren, er der foran samme blitt opført bislag. Magnetometerhuset blev papp-beslått innvendig, malt utvendig , og taket tjærebredd. Depot såvelsom maskinhuset er tjærebredd. Spiskammeret og samtlige proviantbokser blev hvitlakert og påmalt de respektive navn for den deriværende proviant. Endel henlagt inbo blev istandgjort og oppusset; alle gulv lakert, og husets indre rundvasket til jul og like før avløsningen. Alt stasjones tøi som gardiner, duker m. m. var ved avreisen derfra vasket og strøket. Alle akkumulatorer blev tømt, skyllet, renset utvendig, hvorefter lakert og påfylt ny lut. Forøvrig blev der til stadighet foretatt mindre reparasjoner efterhvert som det trengtes. På grunn av mangel på linolje blev hovedhuset ikke malt utvendig, men da dette blev utført pent av forrige års besetning, kunde det iår anses som overflødig. Stasjonen blev således satt i best mulig stand for overlevering, og kan godt fremvises for en hvilkensomhelst besøkende. Dett er også nødvendig, da vi ifølge mine tidligere rapporter, har hatt flere innenlandske såvelsom utenlandske såvelsom utenlandske gjester på besøk. I løpet av vinteren har vi ikke hatt nogen nevneverdige uheld, når undtas at vi på Wickmanmaskinen fikk opbrendt et lager ved at en liten tvistdott fulgte med gjennem smurningskanalene. Skaden var utbedret og nytt lager istøpt innen et par dagers forløp. Lydpotten til maskinen sprang lekk, men blev på en solid måte istandsatt igjen. Maskinhuset blev overlevert i god stand, verktøi renset, og gulvene spylt. Et stykke ny kabel til vindmåleren blev nedlagt. I løpet av vinteren brendte vi op endel radiolamper. Grunnen hertil blev sikkert konstatert, og forebyggelse herfor meddelt den nye bestyrer. De meteorologiske apparater har registrert bra. Under sandfokk vil sandet ofte slå sig ned på hygrometerets og hygrografens hår, så disse kommer ut av sin opprinnelige stilling. Likeledes i snefokk. Angående disse tilfeller og tiden herfor er der gjort notater på registreringspapirene, likesom alt angående instrumenter og registreringer er innført i instrumentjournalen. Magnetometrene hadde vi en tid en hel del arbeide med. Urverkene var for litet kraftige i kuldeperiodene og stoppet ofte av den grunn. Ved å sette inn et barografurverk blev disse omsider bragt i orden. Registreringene og magnetenes følsomhet var god, dog ikke for undersøkelsesmagnetene, som var defekte. Ny antennenedføing blev innskiftet. Vinteren må sikkert ansees som mer enn almindelig stormende, og av den grunn blev antennenedføringen endel ganger slitt av. Dette forårsaket at nogen metter blev forsinket. Sundhetstilstanden har vært særdeles god." Bevilgninger til de meteorologiske institusjoner i budgetterminen 1929-30. (Kun Jan Mayen er tatt med her).
|
Jan Mayen får lov-verk:
Bestemmelser for de meterorolgiske institusjoner. Jan Mayen. Efterat Jan Mayen ved kongelig kunngjørelse av 8. mai 1929 var blitt inndradd under norsk statshøihet, er dens stilling i administasjonen blitt fastsatt ved en rekke bestemmelser. Ved provisorisk anordning av 27. september 1929 er bestemt: § 1.
Ingen må drive jakt eller fangst på Jan Mayen uten tillatelse fra Handelsdepartementet, som kan fastsett særlige vilkår for tillatelsen. §2
Overtredelse av denne anordning straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Fangsten eller dens verdi kan ved dom besluttes helt eller delvis inndratt hos den skyldige eller den på hvis vegne han har handlet. Inndragningen skjer til fordel for Statskassen. §3
Denne anordning trer i kraft straks. "Ved kongelig resolusjon av 11. juli 1930: I.
Sysselmannen på Svalbard skal inntil videre tjenestegjøre som sysselmann på Jan Mayen. II.
Forretningsområdet for sysselmannen på Jan Mayen er det samme som bestemt for sysselmannen på Svalbard i lov nr. 11 av 17. juli 1925. III.
Lagmannsretten for Troms lagsogn er inntil videre lagmannsrett for Jan Mayen. IV.
Jan Mayen er eget domsogn. De forretninger som efter lovgivningen hører under herreds-og byrettene, legges inntil videre til Tromsø byfogdembede. Den 26. mars 1929 anla Birger Jacobsen sak mot den norske regjering med påstand om at denne kjennes uberettiget til eiendomsrett til endel av Jan Mayen. Ved Oslo Byretts dom av 22. april 1930 blev regjeringen frifunnet. |
