OPPDATERT 14.01.2009
SE BILDER FRA HELVETES FORGÅRD - ISRAELS "LÆREPENGE" TIL GAZA HER LES: ANN FRANK ALIVE IN GAZA / GENOCIDE IN THE GAZA GHETTO HER
14.01.09: Jøder i solidaritet med Palestina: Vi sier nok!
Amerikanske jøder oppfordrer nå til underskriftskampanje for Gaza under hovedparolen: Vi sier nok! De vil stoppe USA og Israels folkemord, men sier også: - Det er ikke nok å protestere mot bombinga. Det er ikke nok å kreve slutt på den 41-årige okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Vi står for en fullstendig og ubetinget støtte til det palestinske folkets selvbestemmelse. Dette innbefatter retten til å returnere til Palestina, fra elva til sjøen, og retten til å bestemme formen og framtida til den palestinske staten gjennom demokrati.
Ranet banker, drepte briter og FN-ansatte. Alle fikk amnesti. Les mer her
12.01.09: 4. mosebok, kap. 33, vers 51-56:
"Når dere går over Jordan og kommer inn i Kanaan, skal dere drive ut alle som bor i landet". Se Hans Olav Fekjærs kommentar lenger ned i spalten.
08.01.09: Dette er ikke en krig! Det er en massakre ved verdens 4. sterkeste militærmakt mot en forsvarsløs befolkning
220 barn er til nå drept i Israels avskyelige angrep på Gaza, hvor den beleirete befolkningen er under samtidige angrep fra lufta, havet og fra de invaderende bakkestyrkene. Tilsammen er over 700 palestinere drept og mer enn 3100 såret etter at angrepene startet 3. juledag.
Al Jazeera bragte 6.1. denne video-rapporten fra Gaza. En mann har mistet hele familien - barn, ektefelle, foreldre, søsken med familier - nesten 60 familiemedlemmer på ett eneste angrep. Han er nå den eneste gjenlevende i familien Samouni.
Les Helge Torvunds dikt "Sinne" HER
Kvar skal dei gjera av alle dei bortsprengde føtene alle amputerte hendene/ og kvar skal dei som mista desse gjera av raseriet sitt
07.01.09: Les Brigt Kristensens debattinnlegg "Siv Jensen og Gaza" HER
07.01.09: Les Berit Mortensens appell "Julefreden avlyst!" HER
06.01.09 Les Brigt Kristensens debattinnlegg "Israels forsvar" HER
06.01.09: To norske helter. Les aktuell kommentar lenger ned på sida
- Jeg bøyer meg i støvet av beundering for mine kolleger Mads Gilbert og Erik Fosse, skriver Hans Olav Fekjær.
04.01.09 Melding fra doktor Mads Gilbert, Gaza, Palestina
"Takk for all støtte. De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle."
Mads G, 3.1.09, kl.13.50, Gaza, Palestina
29.12.08 Gaza brenner – stopp krigen mot palestinerne!
Fellesutvalget for Palestina (FUP) og Palestinakomiteen ber den norske regjeringen sammen med FNs sikkerhetsråd om å legge ytterligere press på Israel til å umiddelbart stanse angrepene på Gazastripen. Norge må slutte å behandle okkupantstaten Israel og det okkuperte Palestina som likeverdige parter i konflikten. Les mer her
AKTUELLE KOMMENTARER
12.01.09: Kan vi forstå støtten til Israels krig?
Sionistene har stjålet andres land, fordrevet mange av innbyggerne og diskriminerer de som ble igjen. Etter å ha etablert Israel har de fortsatt sin ekspansjon, undertrykkelse og blodige brutalitet i strid med all moral og Folkerett. Likevel er det faktisk mange i den vestlige verden som forsvarer dem. De hevder feilen er at de bestjålne og undertrykte gjør opprør.
Hvordan i all verden er det mulig?
Det har vel flere forklaringer. Min slektning Steve hjalp meg å forstå holdningene i USA, der Kongressen forleden vedtok full støtte til Israel.
Steve skrev først i en mail: "The United Nations established Israel on barren land 50 years ago for refugees like we have in Africa today. .... It is the radical Muslims that stir the pot. ... Radical Islamists want to kill you and me."
Han trodde altså at Israel ble etablert for flyktninger på et tomt brakkland. Det har jo vært en del av den sionistiske propagandaen at "et folk uten land kom til et land uten folk".
Men etter en del ny informasjon fra meg skrev han: "I was wrong on Israel. ... I assumed the hearsay that the UN set up Israel as a refugee site."
Det er en god egenskap at Steve innrømmer å ha tatt feil. Men han er neppe blant de dårligst informerte amerikanere. Han jobber som advokat hos de føderale myndigheter i hovedstaden og har selv vært i Israel. Likevel hadde han altså vært fullstendig feilinformert. Helt på jordet.
Det er nok også en annen årsak til det standpunkt han har hatt: I motsetning til de fleste av mine amerikanske slektninger, er Steve "Christian conservative".
USA er et religiøst land. I Norge svarer noe slikt som 20 % av de er såkalt "personlig kristne". I USA er det tilsvarende tallet 75-80 %. Kristenfundamentalistenes vktigste lesestoff er Bibelen. De leser tusener ganger at Israel er "jødenes land" - det blir rene hjernevasken. De vet trolig knapt at i nesten 1800 år fra jødenes utvanding fra Israel i det annet århundre bodde svært få jøder i Israel. (Hvis de som hadde et land for 2000 år siden skulle ha krav på landet nå, må man bl.a. overlate USA til indianerne.)
Og de får prentet inn at jøder er "Guds utvalgte folk", et uskyldig og tappert folk. For dem er Israel fortsatt David som står mot Goliat (selv om det i dagens Midt-Østen selvsagt er omvendt).
På Dagsrevyen så vi en kvinne i demonstrasjonen FOR Israel si at "Vi går for Israel - AMEN!" For henne var demonstrasjonen trolig å vise troskap til Bibelen.
I tillegg kommer selvsagt Holocaust. Vesten har behov for å rette opp at de lot det skje (men de ofrer uskyldige arabere for å rette opp Vestens tidligere feil).
Så de er vel ikke slemme på bunnen, de i Vesten som tross dagens uhyrlige blodbad fortsatt støtter Israels krig og undertrykking. De er uvitende, og hjernevasket av Bibelen. De legger enorm vekt på de 2000 år gamle skriftene, og dette forblinder deres evne til å se nyere historie og dagens situasjon.
Når det gjelder Israel, kan vi vel forstå det på samme måte. I tillegg ser de seg selv som "Guds utvalgte folk". Det er kanskje like farlig som det var å se seg selv som "Herrefolk".
Hans Olav Fekjær
12.01.09: Huff og huff
Et innlegg i Aftenposten i går presenterte bibelsitater som jeg fant nesten utrolig. Så jeg måtte finne Bibelen på nettet og sjekke det. Det var faktisk riktig.
Jeg fryser på ryggen når jeg leser den ordre israelittene får i 4. mosebok, kapittel 33, vers 51-56:
Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan og kommer inn i Kanaan, skal dere drive ut alle som bor i landet, .... Så skal dere ta landet i eie og bosette dere der; for jeg har gitt dere det til odel og eie. .... Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da vil de dere lar være tilbake, bli som torner i øynene og brodder i sidene på dere. De kommer til å plage dere i deres eget land. Og det jeg hadde tenkt å gjøre med dem, det vil jeg da gjøre med dere.
En klar ordre om å drive ut de som bor der. Dere kan lese originalen i siste avsnitt på http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=NUM&chapter=33Ellers noenlunde vettuge folk mener dagens politikk skal bestemmes ut fra disse 2000 år gamle skriftene. Selv dette!!!!
06.01.09: To norske helter
Jeg bøyer meg i støvet av beundering for mine kolleger Mads Gilbert og Erik Fosse.
Det var selvsagt heltemodig å reise ned midt under Israels meget brutale angrep. Når Israel har ødelagt skoler, universitet og moskeer, er jo heller ikke sykehuset noe trygt sted.
Hvis de hadde nøyet seg med den medisinske rollen, ville det blitt en parallell til kristne misjonærer i jungelen i Afrika. Det vil si at det kan hjelpe en del enkeltmennesker, mens det store bildet - urettferdigheten og brutaliteten - forblir uforandret.
Men som Gilbert sa, er det viktigste nå ikke kirurgien, men å spre informasjon og legge press på Israel. Derfor prioriterer de - innimellom det medisinske arbeidet - å fortelle media og dermed verden hva som virkelig foregår. Når vestlige journalister ikke slipper inn, er dette av enorm betydning. Jeg hører på radio at de har vært i store TV-kanaler, og jeg ser ved et nyhetssøk på nettet at de er gjengitt i New York Times, Los Angeles Times, BBC News og en lang rekke andre medier rundt i verden.
En fantastisk innsats! Når jeg sammenlikner med dem, føler jeg at jeg har kastet bort min medisinske utdannelse.
Vi burde gi dem premier, diplomer og ordener. De får nok hverken St.Olav eller Kongens fortjenestemedalje. Men skitt - den aller beste belønningen er jo bevisstheten om å ha gjort en kjempeinnsats på flere fronter med fare for sitt eget liv.
Hans Olav Fekjær
29.12.08: Palestina i våre hjerter
Jeg har gått og filosofert over hvorfor palestinernes tragedie går så sterkt inn på meg. Angrepene på Irak og Afghanistan gjorde meg sint. Angrepene på palestinerne gjør meg bare trist.
Det er ikke fordi jeg har truffet flere palestinere, for jeg har truffet minst like mange irakere og afghanere. Det er slett ikke fordi flere mennesker rammes, for de beste estimatene beregner at minst en million irakere er drept som følge av angrepet og okkupasjonen, og 4-5 millioner er blitt interne eller eksterne flyktninger.
Jeg er kommet til at det må være de langvarige pinslene og den stadige håpløsheten som gjør at overgrepene mot palestinerne gjør meg mye mer vondt. Alle forstår at krigene i Irak og Afghanistan vil ha en ende, men hva kan palestinerne se fram til?
Ved starten i 1948 fikk sionistene flertall i FN for opprettelse av en apartheidstat på et annet folks jord. Det skyldtes amerikansk press og de vanvittige overgrepene mot jøder som hadde funnet sted i Europa. Ved krigen etterpå utvidet Israel det området de fikk av FN. Dermed ble den blodige urettferdigheten enda større, men i den politiske debatten nå regnes åpenbart dette som Israels rettmessige grenser. Bare områdene de tok i 1967 omtales som okkupert.
Kamp mot okkupasjon er legalt ifølge Folkeretten, men Israel har alltid besvart myggestikk fra de okkuperte med kanoner. Drap på en eller få israelere skal besvares med drap på et to- eller tresifret antall palestinere. Ved hjelp av USA har Israel en av verdens sterkeste og mest moderne militærstyrker, og den brukes med en utrolig hensynsløshet. Israel påstår de prøver å unngå sivile tap, men ved intifadaene, ved Libanon-krigen i 2006 og nå er bare antall drepte palestinske barn langt høyere enn antall drepte israelere. Israel og USA har samme strategi: De kriger mest med flybombing og overraskes over at de store sivile skadene som det må medføre, skaper ytterligere raseri og motstand.
Vår utenriksminister og de fleste ledende kommentatorer snakker som om det er to likeverdige parter. Men allerede grunnlaget for Israel var å stjele andres land og innføre en apartheid-stat. Å likestille tyven og den bestjålne er sannelig et nytt rettsprinsipp. Samtidig hevder mange nordmenn uten forbehold at Israel er en demokratisk stat, og de sammenlikner faktisk angrep på Israel med angrep på et hvilket som helst normalt land.
Men en aparteidstat vil aldri kunne få leve i fred. En fredsordning som er ekstremt urettferdig vil aldri kunne vare.
Det synes som palestinerne skal pines i all uendelighet. Det eneste glimt av håp jeg har sett i den siste tiden er Storbritannias krav om at varer produsert på Vestbredden ikke lenger skal merkes med "produsert i Israel". Kravet er ikke all verden, men det er et avvik fra den tradisjonelle holdningen - at Israel skal få gjøre hva som helst som, hvis det gjaldt andre land, ville bli møtt med voldsomme fordømmelser, sanksjoner og kanskje militær intervensjon.
En uheldig bivirkning er at et tiltakende antall mennesker, særlig i araberverdenen men også i andre land, vil tenke at det kanskje ikke var helt tilfeldig at holocaust rammet nettopp jødene. Det er urettferdig fordi det finnes så mange antisionister blant jøder. Men Israel har mye framgang med det dirty tricks at de setter likhetstegn mellom jøder og sionisme og kaller enhver kritikk av landets regjerings politikk for "antisemittisme".
Den gamle formen for jødehat var marginalisert i Vesten etter 2. verdenskrig, og snudde i flere tiår til en voldsom sympati for jøder. Men alle jøder som nå ukritisk støtter israelske overgrep, og snakker som om jødedom og sionisme er identisk, skaper grunnlag for nytt jødehat.
Hans Olav Fekjær
09.10.08: Afghanistan og Obama
Nylig opplyste afghanske regjeringstalsmenn og FN-tjenestemenn at et amerikansk bombeangrep hadde drept 90 mennesker, hovedsakelig sivile og mange kvinner og barn. Amerikanerne sa at de hadde drept 7. Nå foreligger en rapport fra den amerikanske undersøkelseskommisjonen som innrømmer at de har drept 55 mennesker, hvorav 33 sivile.
Det interessante er at rapporten frikjenner de som bombet ved å hevde at den amerikanske bombingen var "necessary and proportional ... self-defence ... based on the information the on-scene commander had at the time".
Så de har intet lært, men vil fortsette å bombe bygninger og mennesker basert på den ofte svært mangelfulle etterretning de nødvendigvis har. For å minimalisere egne tap, tilkaller de stadig bombefly når noen skyter på dem.
Både McCain og Obama vil øke den amerikanske innsatsen. De forstår ikke at ingen folk liker okkupasjon og særlig ikke at kampen om "hearts and minds" tapes effektivt ved måten amerikanerne kriger på. De vil påføre amerikanske soldater og særlig afghanere nye svære lidelser før de til slutt vil måtte gi opp.
Jeg merker at når Obama sannsynligvis blir valgt, vil også jeg føle litt av den begeistringen vi europeere følte da John Kennedy vant. En flott, yngre mann som gir inntrykk av høy troverdighet og de beste hensikter, og hvor rasen synes å vitne om et dramatisk amerikansk brudd med tradisjonelle fordommer. Det kan synes å være den perfekte etterlengtede avløsningen til Bush. Og litt bedre er han nok, innenrikspolitisk og utenrikspolitisk.
Men selv om jeg gjerne tror at Obama, i likhet med Bill Clinton, ønsker seg en betydelig bedre politikk, har nok amerikanske presidenter svært lite spillerom innenfor de rammene som sterke krefter setter. (Og sykeforsikring får de neppe råd til nå.) Jeg er redd for at president Obama vil få omverdenen til lettere å godta en ultrakapitalistisk amerikansk innenrikspolitikk og en fortsatt imperialistisk utenrikspolitikk. "Kapitalisme og imperialisme med et menneskelig ansikt."
Vi burde jo også hatt stemmerett, siden amerikanske politikere mener de ikke bare skal styre USA, men verden.
Hans Olav Fekjær
28.09.08: Finanskrisa i USA
Todd Benjamin er fast økonomiekspert på CNN. Han er vanligvis en tørr fyr som ikke bruker store ord. Men da han nå skulle kommentere redningspakka kongresslederne har forhandlet fram, sa han to klare ting:
For det første slo han fast at USA har mistet all autoritet når de prediker for resten av verden at "free market economy" er overlegent best.
For det annet nevnte han at argumentene for finanstoppenes astronomiske lønninger er at de må få tak i "the best and brightest". Well, sa han, "if those who have got us into this mess are the best and brightest, then please give us the dumm and stupid!"
Hans Olav Fekjær
25.09.08: Kamp for frihet og menneskerettigheter?
Som om vi ikke allerede visste nok om alt det hårreisende USA gjør på Guantanamo, har nå en aktor ved militærtribunalet der sagt opp jobben med nokså avslørende begrunnelser. En av dem er at den "forbrytelsen" (= motstand mot okkupasjon) som hans klient anklages for, å ha kastet en granat som såret to amerikanske soldater, allerede er blitt tilstått av to andre fanger.
Det er jo kommet fram at militærtribunalene godtar tilståelser gitt under tortur. Og da vil jo folk "tilstå" hva som helst. Jeg ville nok også tilstått at det var meg som kastet denne granaten. Tøffere er jeg neppe.
http://edition.cnn.com/2008/WORLD/americas/09/24/guantanamo.trials.ap/index.htmlForøvrig er jeg ikke bare glad for at Obama nå har overtaket på McCain i meningsmålingene. Hans hudfarge, vinnende vesen og store vakre ord vil gjøre det lettere for den øvrige verden å akseptere USAs aggressive utenriks- og handelspolitikk, som Obama i hovedsak vil fortsette. Kanskje han i sitt hjerte ønsker at USA skal opptre "snillere", men presidenten har lite spillerom, omgitt av de sterke kreftene som dominerer amerikansk politikk.
Hans Olav Fekjær
02.09.08: SOFA
Utkastet til SOFA (Status of Forces Agreement) som al-Malikis regjering og amerikanerne nå krangler om, er lekket og lagt ut på nettet. Blant annet på http://www.uploading.com/files/JOQ9MLH8/US_Iraqi_agreeement_draft_of_080608.doc.html Det mest interessante er skrevet i kursiv, for det betyr at partene har hver sine forslag. Det gjelder flere forhold, blant annet følgende to:
Artikkel 26 gjelder tidspunkt for amerikanernes tilbaketrekning. Det skal angis tid, men overskriften amerikanerne krever er "Targeted times to handover complete security responsibilities to the Iraqi security forces, and withdrawal of U.S. forces from Iraq", altså bare tidspunkter man tar sikte på, ikke binder seg til ("Targeted times").
Artikkel 12 gjelder juridisk immunitet for amerikansk militært og sivilt personell i Irak. Som hovedregel skal personellet under amerikansk jurisdiksjon, men irakerne vil ha unntak for "intentional crimes and major mistakes".
Det er vel sant som en irakisk parlamentariker sa i forrige uke, at den amerikanske versjonen ikke vil ha noen sjanse til å bli godtatt i det irakiske parlamentet. Og amerikanerne hevder at de kravene de nå står på, er en "red line" som ikke kan overtres. Så på disse punktene står de langt fra hverandre, som riksmeglingsmannen pleier å si.
Hans Olav Fekjær
31.08.08: Fra Los Angeles Times
Los Angeles Times har ofte interessante rapporter fra Irak, og siste uke har det vært flere.
Først rapporterte de hvor aggressive al-Malikis folk er i sitt syn på de over 100 000 sunniene som amerikanerne har bevæpnet og betaler en fast sum i lønn hver måned. Det har jo vært flere liknende rapporter. Amerikanerne vet at lojaliteten denne militsen har til USA og den irakiske regjeringen er tynn og avhengig av lønn, så de har stadig bedt regjeringen om å inkorporere dem inn i den irakiske hæren. Men det er i svært liten grad skjedd, på grunn av shialedernes motstand.
http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-sons23-2008aug23,0,7164226.storySå rapporterte de at Muqtada al-Sadr kritiserer utkastene til avtale mellom Irak og USA om amerikanernes framtid i Irak, fordi det ikke har vært en kategorisk slutt-dato for de amerikanske styrkenes nærvær i Irak.
http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-iraq23-2008aug23,0,1996062.storyal-Maliki besvarte dette i en tale tre dager senere med at amerikanske tropper skal ut av byene i juni 2009 og alle amerikanske tropper skal ut av Irak i 2011. Rådgivere, spesialstyrker og flystøtte skal også ut. Det vil si at bare irakerne, ikke amerikanerne, eventuelt kan be dem bli. Og at det ikke skal være noen setning om at det vil avhenge av "the situation on the ground". Han sa også at det ikke kommer på tale at utenlandske styrker skal nyte noen generell immunitet mot amerikanske styrker.
http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-iraq26-2008aug26,0,4355364.storyDeretter har al-Maliki sparket forhandlingsteamet og erstattet dem med sine nærmeste medarbeidere. Dette tolkes som uttrykk for at han vil stå på en hard linje i forhandlingene. En anonym kilde i den irakiske ledelsen sier at de ovenfor nevnte kravene må oppfylles, ellers er det ingen mulighet for å få avtalen godkjent i parlamentet. Der har jo et flertall undertegnet på at amerikanerne må forlate Irak.
http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-iraq31-2008aug31,0,1340700.story?track=rssBush-administrasjonen kommenterer de irakiske kravene med at de står på sitt - ingen klar deadline for avmarsj og full immunitet for utenlandske tropper. De sier at dette er en "red line" som ikke kan overskrides. De har måttet bevege seg langt fra sine opprinnelige krav, som blant annet var å ha femti permanente baser i Irak, rett til å angripe uten å konsultere irakerne og full immunitet også for deres leiesoldater ("security contractors").
Folkene i og rundt Bush-administrasjonen var jo i utgangspunktet sikre på at irakerne (og alle andre) ville velge å gjøre som USA ønsker, bare de ble kvitt sine daværende ledere. Så feil kan man ta. Og lederne for de to shiapartiene som dominerer regjeringen, var i Iran fram til 2003 og står ledelsen i Iran svært nær.... mye nærmere enn de står amerikanerne!
I forrige uke undertegnet Irak en stor oljeavtale med Kina. En amerikanske kommentator skrev syrlig at 4000 amerikanske soldater har ofret livet for at Kina skal få Iraks olje.
Hans Olav Fekjær
31.08.08: "Demokrati"? - Nei takk
Mens USA og Vesten skryter av å kjempe for demokrati og menneskerettigheter, viser de i praksis - særlig overfor arabiske land - det stikk motsatte. Ikke bare ser vi det i Israel/Palestina og i angrepskrigene i Irak og Afghanistan, men de arabiske allierte som er alliert med USA, er beinharde politistater og ikke forbilde for noen. Så "kampen for demokrati og menneskerettigheter" må nødvendigvis få et meget dårlig rykte i araberverdenen.
Dette er ingen nyhet for denne gruppas medlemmer, men jeg synes det er uvanlig godt beskrevet i artikkelen "The other face of western democracy", av Khalid Amayreh. Den ble først publisert på nettstedet "Exposing Israel" - http://xpis.ps/xpisps/Default.aspx
Hans Olav Fekjær
22.08.08: Ingen utenrikspolitisk opposisjon på Stortinget
De norske politikerne har deltatt i den høyrøstede fordømmelsen av Russland i Georgia og brukt sterke ord. I dag kom en avvikende stemme, SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen. Men han sier bare at "det ikke er i Norges interesse å irritere Russland unødig". Det er en altfor pinglete kritikk, og på dette grunnlaget får han ingen støtte - mange vil tenke at Russland må tåle sannheten. Se http://www.nrk.no/nyheter/1.6187524Men sannheten er jo at Russland har vist en relativt mild variant av det NATO gjorde i forbindelse med Kosovo. Når Rice og andre nå snakker høytidelig om "the territorial integrity of Georgia" som noe hellig, kunne det samme akkurat like godt vært sagt om Serbia/Jugoslavia i forhold til Kosovo.
Og når Vesten dag etter dag har ropt at (det fæle og løgnaktige) Russland ennå ikke har trukket styrkene tilbake, neglisjeres det faktum at våpenhvilen krevde at BEGGE PARTER trekker seg tilbake til stillingene de hadde 7. august og at INGEN av dem ennå har gjort det. Forøvrig påpekte en russisk talsmann at USA nekter å trekke seg ut av Irak før de mener situasjonen tillater det, og at de har vært der over fem år foreløpig.
Jeg sier ikke uten forbehold at jeg støtter det Russland gjorde, men det bør settes inn i sitt riktige perspektiv.
Men når motsetningene mellom USA og Russland øker, ser jeg at det kan ha en mulig god virkning. Etter 1990 har de fleste land gjort nesten hva som helst for å være venner med USA. For eksempel skjedde det tidlig på 90-tallet at FNs Hovedforsamling trakk tilbake sine tidligere vedtak hvor Israels praksis overfor palestinere var blitt karakterisert som aparteid. Og i forbindelse med Irans eventuelle framtidige atomvåpen, snakkes i FN som om ingen land i området har atomvåpen, selv om Israel alt har masse og USA aktivt hjelper India med å utvikle flere. Jeg er ikke uten videre en fan av Bresjnev o.l., men noen bør våge å stå opp og si sannheten - også når det betyr å tale Washington midt imot.
Hans Olav Fekjær
14.08.08: Frekkhet
I flere medier har vi nå sett Condolezza Rice moralisere på Russland: "Slik går det ikke an å oppføre seg i det 21. århundre. Det er ikke som i 1968, da Sovjet ustraffet gikk inn i Tsjekkoslovakia."
Slikt går ikke an i det 21. århundre? I 2003 angrep USA MED FULL MILITÆR STØTTE AV GEORGIA Irak, med langt mer lidelse som resultat.
USA hyller uten forbehold Georgia som demokrati. Det gjør de bare to år etter at Sakshvili brukte opprørspoliti for å stoppe opposisjonens TV og aviser, og vestlige organer kalte hans styre for "svært autoritært".
Seumas Milne har en god kommentar i The Guardian i dag: "This is a tale of US expansion not Russian aggression"
Hans Olav Fekjær
31.05.08: Avtale Irak/USA?
Vedtaket fra FNs sikkerhetsråd som gir et slags mandat for amerikanerne i Irak, utløper i desember. Jeg tror Iraks parlament mannet seg opp til å kreve at det ikke skal bli noen fornyelse uten at irakerne får et avgjørende ord i saken. I alle fall pågår nå forhandlinger mellom al-Maliki og amerikanerne om en avtale som skal erstatte dette mandatet.
Det sies at avtalen ikke skal kalles en "treaty" og at amerikanerne derved skal hindre at den behandles i det irakiske parlamentet, men at den likevel skal ha lovs kraft fordi den skal undertegnes av statslederne.
Den alltid velinformerte Juan Cole siterer Al-Hayat: "those familiar with the current draft of the agreement says that it speaks of the establishment of 400 US military sites and bases through the country, of legal immunity for American troops and citizens, and an abrogation of any undertakings previously made, to share in the reconstruction of the country."
På CNNs nettsider kan vi lese at "noen shia- og sunnimuslimske ledere" er mot avtalen. Noen? Det gjelder ikke bare al-Sadr, men også den ledende religiøse autoriteten, al-Sistani, og attpå til ak-Hakim, lederen for ISCI, som er den største av blokkene som støtter al-Maliki. De sier alle at avtalen, som ikke er ferdig annet enn som et utkast, fratar Irak selvbestemmelsesrett.
Alle vet jo at det aldri har vært annet enn vakre ord når USA hevdet de ville gi Irak selvbestemmelsesrett. Det skulle bare mangle, når diverse meningsmålinger har fortalt at ca. 80 % av irakerne vil ha amerikanerne ut. Meningsmålingene har vært initiert av ulike vestlige organer, i et tilfelle var det av selveste Pentagon. Nå tror jeg det er minst et år siden jeg har sett en ny meningsmåling - har dere andre sett noen? Eller var meningsmålingene så destruktive for amerikanerne og deres venner at de ikke ville ha flere??
Hans Olav Fekjær
31.03.08 Hva skjer i Irak - forts.
I går slo vestlige medier opp en erklæring fra al-Sadr. Det virket som om han hadde kastet inn håndkleet. Jeg ventet spent på at Juan Cole i dag skulle forklare oss hva som var skjedd. Og han skuffer ikke.
Cole oversetter al-Sadrs erklæring. Der heter det at hans Mehdi-styrker ikke skal gå til angrep. Men det står intet om at de ikke skal forsvare seg i de posisjoner de holder, som omfatter en stor del av Basra og andre byer i sør. Han stiller krav til regjeringen om å frigi fanger. Og det står slett ikke noe om at de skal gi fra seg sine våpen slik al-Maliki krevet.
Vel så interessant er hvordan erklæringen kom. Det viser Irans innflytelse i Irak, og amerikanernes og al-Malikis avmakt.
Lørdag krevet Iran at krigingen skulle stoppe. Etter forhandlinger i Iran kom søndag al-Sadrs erklæring som gikk et visst stykke i den retningen. Foruten al-Sadr deltok parlamentarikere fra de to partiene al-Maliki støtter seg på, SCIRI og Dawa, i forhandlingene. De lystret ikke al-Maliki, som hadde sagt at han ikke ville godta noe annet enn Mehdi-styrkenes overgivelse. og at forhandlinger ikke kom på tale.
For al-Maliki er det et vanskelig dilemma. Hvis han stopper sine styrkers angrep, har han synliggjort for verden sin avmakt - opp som en løve og ned som en skinnfell. Hvis han vil fortsette angrepene, spørs det hvor mye lojalitet han får fra de kretser han støtter seg på.
Se http://www.juancole.com/
Han bygger mye på denne meldingen fra en arabisk korrespondent for McClatchy Newspapers:
http://www.mcclatchydc.com/iraq/story/32055.html
Hans Olav Fekjær
30.03.08 Hva foregår i Irak?
Minst tre kommentatorer jeg har lest, ser de nye krigshandlingene i Irak som oppgjør mellom militiaer. Regjeringsstyrkene er stort sett militiaen til organisasjonen som før het SCIRI og har endret navn, nå omtales den både som SIIC og ISCI. Det hevdes at denne organisasjonen og andre som støtter al-Mailiki har mistet oppslutning fordi de er vennlige mot okkupantene og fordi de godtar USAs krav om markedsliberalisme, bl.a. mht. olje.
Meningsmålinger forteller at minst 2/3 av befolkningen er uenige med regjeringen på disse områdene, så forklaringen virker troverdig. Det er varslet provinsvalg i oktober og regjeringen vil trolig eliminere sin hovedmotstander al-Sadr i god tid før valget. Og det er all grunn til å tro at amerikanerne har dyttet på al-Maliki for å ta et endelig oppgjør med al-Sadr.
Men krigen går dårlig for al-Maliki og hans allierte. Flere regjeringstalsmenn har uttrykt skuffelse og frustrasjon, og CNN forteller at flere amerikanske ledere sier det samme. Observatører på bakken, bl.a. Al-Jazeera, forteller at Mehdi-hæren fortsatt dominerer de områder de har holdt.
Da regjeringsstyrkenes offensiv i Basra startet i slutten av uka, sa amerikanerne at dette var den avgjørende kampen - nå skulle irakerne vise at de kunne kjempe på egen hånd. Det ble til og med hevdet at al-Maliki hadde tatt beslutningen om angrep uten å konferere med amerikanerne (tro det den som vil!). Regjeringshæren må ha "strøket til eksamen", for nå kjemper de ikke lenger alene. Amerikanerne har bidratt med flybombing i et par dager.
Og i dag fortelles at amerikanske spesialstyrker hjelper irakerne på bakken i Basra og at britene bidrar med sitt artilleri. Dette fortelles på
http://www.reuters.com/article/latestCrisis/idUSL30612974http://news.scotsman.com/politics/British--join-Iraqis-in.3928544.jp Det er selvsagt spennende hvordan det vil utvikle seg. Og det er spennende å se hvor lenge de sunni-gruppene som amerikanerne har kjøpt, vil holde seg i ro. Titusener sunnier, blant dem en del tidligere opprørere, får ti dollars om dagen for å ha innrullert seg i spesielle styrker som ikke er en del av regjeringshæren. Dette har vært Petraeus' strategi for å kjøpe seg ro, men lojaliteten til disse styrkene er nok begrenset, og al-Maliki er svært provosert over dannelsen av en parallell hær til den hans regjering styrer.
--------------------------
Var George Washington terrorist? Spørsmålet reises av en av lederne for Human Rights Watch. Han finner grunnlag for det i terrorist-definisjonen i USAs nye lov om immigrasjon. Se
http://www.counterpunch.org/mariner03272008.htmlHans Olav Fekjær
26.03.08 Spillet bak kulissene
Juan Cole sier i dag på sin blog at vi ikke må gå glipp av TV-serien på PBS Frontline om bakgrunnen for Irak-krigen. Jeg har nå hørt og sett det meste. Med bredbånd er det god kvalitet på overføringen.
Det nye er først og fremst spillet, konfliktene og intrigene bak kulissene i Bush-administrasjonen. Det dokumenteres ved utallige intervjuer med folk som var i svært sentrale posisjoner. Her er det en amerikansk skikk som vi ikke har i Europa: Få år etter at de har hatt sentrale stillinger, sladrer de om alt som foregikk bak kulissene og avslører masse søppel og løgn. Dette ble kalt "Kiss and tell" da Haig hadde gått av som Reagans utenriksminister og straks skrev en bok med mye sladder om Reagan og andre ledere.
Man kan si mye om USA, men sannheten kommer fram til slutt. Om ikke før, kommer de fram etter 30 år, for da oppheves hemmeligstemplingen. Da får vi vite hvordan USA i skjul har undergravet andre land med alle midler, ofte ytterst sjofle og folkerettsstridige metoder. Da er nyhetene gamle og vi kan tro at nå er det slutt på slike metoder. Men hver gang viser det seg at det ikke har tatt slutt.
Colin Powell framstår i programmet som den mest hederlige. Akkurat nå fikk jeg høre at da Powell tilfeldig fikk høre at Bush&co hevdet at Geneve-konvensjonen ikke skulle gjelde fangene, i første omgang de som ble tatt i Afghanistan og den øvrige "krigen mot terror". Han ringte rasende til Condolezza Rice og sa "You cannot do this, remember, we have allies..." Og han forlangte å få snakke med Bush om det dagen etter. Men det hjalp jo ikke.
Gå til http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/bushswar/Hans Olav Fekjær
09.03.08 Er de splitter pine gale?
"Blaming the victims" er jo et kjent engelsk/amerikansk uttrykk. Det finnes mange eksempler.
Siste uke drepte Israel ca. 120 palestinere i Gaza, hvorav svært mange sivile og mange barn.
Tre israelere ble drept, hvorav to var soldater som deltok i angrepet inn i Gaza.
Så sier den britiske utenriksministeren David Millband at rakettene som drepte én person inne i Israel var "terrorist acts" og snakket om massakren Israel utførte som selvforsvar “in accordance with international law”.
Han anvender folkeretten på rakettene, men ikke på Israels 40-årige okkupasjon av palestinske områder, etableringer av bosettinger på palestinsk land og nektelsen av flyktningers rett til å komme tilbake. Når en bruker ungespråket at "Det var han som begynte, jeg bare tok igjen", som var det ifølge Millband palestinerne som begynte!
Det er for meg komplett ubegripelig at det går an å være så selektiv og énøyet. Og mannen er utenriksminister i Storbritannia. Dessverre.
http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/mar/05/israelandthepalestinians.usaHans Olav Fekjær
07.03.08 Unprovoked?
I går kveld uttalte sjefredaktøren for Jerusalem Post, David Horovitz, at skytingen av studenter ved den religiøse skolen i Jerusalem var "unprovoked".
Det er mange politiske meningsforskjeller jeg finner forståelige. Men ikke denne.
Utgangspunktet for enhver vurdering av Palestina-spørsmålet må være at det sionistene har stjålet fra palestinerne ikke er relativt små ting som lommeboka eller bilen, men landet - husene, åkrene, veiene, byer og landsbyer og så videre. Hvordan kan det være at ikke alle forstår det?
De som støtter Israel, bor i kristne land der alle har lært allerede fra småskolen (evt. søndagsskolen) at Israel er jødeland, jødenes land. Det overses at nesten alle jøder forlot Israel rundt år 130 e.kr. Palestinske slekter dominerte landet uavbrutt fram til sionistene kom på 1900-tallet. Folketellinger på 1800-tallet viste et ubetydelig antall jøder i Palestina.
Da FN-flertallet etter amerikansk press delte Palestina i 1947, eide jødene 6 % av jorda og utgjorde 30 % av befolkningen, men fikk 56 % av landet. Ved krigen i 1947-49 utvidet den jødiske minoriteten sin andel til 78 %. I Oslo-avtalen i 1993 godtok palestinerne faktisk dette, men nektet ved de senere forhandlinger i Camp David at Israel i tillegg skulle beholde ca. 70 bosettinger på de resterende 22 %.
Hvilke begrunnelser kan så brukes for sionistenes rett til landområdet?
Sionistenes erobring av landområdet innerst i Middelhavet begrunnes gjerne med et sitat fra første Mosebok (15:18). Her heter det at Gud ga landet til Abrahams slekt. Arabiske historikere er enige om at også palestinerne er etterkommere av Abraham, mens jødene hevder å selv være de eneste. Men å hevde at ens religion gir rett til å overta et landområde der andre har levet og dyrket jorden i hundrevis av år, kan vanskelig kalles annet enn religiøs fanatisme.
Jødene i diaspora har som et rituale sagt "Neste år i Jerusalem". Men dette var et rent rituale inntil sionismen kom. Sionismens grunnlegger Theodor Herzl skrev i sine planer bl.a.: “Vi vil prøve å lokke den fattige befolkningen til å krysse grensen ved å skaffe arbeid til dem i nabolandene og nekte dem arbeid i vårt land.” I praksis skjedde dessverre fordrivelsen av arabere i etterkrigsårene på langt mer blodige måter enn Herzl anbefalte.
Palestinernes ulykke er at befolkningen i de militært og økonomisk mektigste landene er hjernevasket med at Israel er jødenes land og at jøder er Guds utvalgte folk. Det forblinder åpenbart mange mektige mennesker. Og tanken om "Guds utvalgte folk" gir inntrykk av at en er hevet over alle nasjonale og internasjonale lover. Det synes å være like farlig som det var å anse seg selv som "Herrefolk".
Skytingen i den religiøse skolen er selvsagt tragisk for dem det rammet. Men "unprovoked" var den ikke!
Hans Olav Fekjær
Hans Olav Fekjær har i flere år skrevet dagsaktuelle kommentarer til Nei til nye NATOs debattliste. Med hans tillatelse blir nå disse kommentarene tatt inn fortløpende på denne sida. Se forøvrig hans egen hjemmeside: http://www.fekjaer.org/hansolav.html Flere av Hans Olav Fekjærs kommentarer finner du HER
Har du tips eller stoff til blikkpunkt?
