FORSONINGEN

Det er en stund siden vi har snakket sammen hr. Eggen. Hvordan har overvintringen gått?

Sterkt slektspreget med gloirerikt resultat.

Fortell mere!

Jo, som du husker lå restaureringen av den Eggenske familie meg sterkt på hjertet. Det blir i lengden så ensformig å se at slekten gjennom disse årene har brutt sammen . Dette skyldes naturlighvis farstapet og annen verdenskrig. At disse bekymringer støttes av høyere makter ble klart bevist da jeg møtte Norges mest intelligente og vakreste kvinne, som naturlighvis var en Skogstad.

Forklar deg litt nærmere!

Skogstad er så og si hoveddelen av den Eggenske slekt. Både Skogstad og Eggen er samme mannslinje. Dev stammer begge fra salig Esten ( Eystein ) i Åsen i Vingelen , han som ble oppdaget av myndighetene under den store skatteoppkrevingen i 1528. Men det var i Skogstadgrenen at de litterære evner først foldet seg ut. Det var der familielyrikken først blomstret opp, jevnfør diktet " En bondemann på isen går " fra tidlig 1700 tall. En av Skogstadene hadde i samme århundre en boksamling på 365 bøker, noe som er helt unikt i bondestanden den gang. Når de så i tillegg var både kunstsmeder og bjørnejegere, så er det klart at her har vi de perfekte forbilder for å få familien Eggen på fote igjen. Det er bare å se på sangerstolen i Kvikne kirke ( nord - Østerdalen ), der regimentssmed Esten Skogstad står med dragen sabel i  tettsittende uniform, for sangens gave har alltid fulgt slekten, både Skogstad og Eggen.

Esten Skogstad  1739. Portrett på sangerstolens dør i Kvikne kirke, kloss opp mot alteret.  Copyright Unni Friis Skogstad.  Esten satt  med ryggen mot menigheten, men reiste seg, gikk ut av stolen, snudde seg og stemte i. Han var yrkesmilitær og forsanger.

Portrettet malt i 1739 av Jens Sandberg fra Trondhiem som  dette år også malte Kristus og apostlene på orgelgalleriets front, samt dekorerte kirkens tak og vegger, alt betalt av Estens fetter Tore på Skogstad. Siste rester av bjørneskinnet som skogstadfetterne  donerte etter sitt basketak med bamsen ligger nå foran sangerstolen.

Hvorfor har ikke dette vært kjent tidligere?

Nei pga. av familiens litteraturkommunistiske dekkopperasjon. Den la et røykteppe over alle tidligere tøffe menn i slekten, jamfør den rabiate familiemotstand mot mine erindringer " Gutten fra Gimle ".

Norske skijegere fra Trønderbataljonen I/IR12. Spissen i det norske motangrepet mot Narvik april 1940.  Eysteins far, Egil Eggen (1915-84), nummmer to fra høyre.

Men nå har saken fått en ny vri?

Ja, jeg har så og si funnet " the missing link ", en statelig dame med bakgrunn i næringslivet, tidligere sjef for Michelins kvote av bildekk for Norge, og for tiden sosialdemokratisk kvalitetssikrer av atomreaktoren på Kjeller.

Det later til at du har havnet i de beste hender?

Unni Skogstad er hennes navn. Hun er ikke bare tidligere rytterske og hundeoppdretter, hun har også i høyeste grad slektens skarpe intellekt og har en nærmest ordmusikalsk formuleringsevne, nettopp det som er så slående hos både Skogstad og Eggen, og som har ført til at sistnevnte er den familie som ubetinget har flest medlemmer i Den norske Forfatterforening. Det er Unnis mor som er født Skogstad, Friis Skogstad.

  Det var litt av et sammenfall.

Det får man si. Og det er bare halvdelen av historien. I tillegg er Unni rett og slett jenta fra Gimle, som altså nå har møtt Gutten fra Gimle.

                           Gimlemoen ved Kristiansand

                                           Quislings Gimle

Eystein Eggen på fremsiden av Gimle

Jeg trodde at det bare var en av deg?

Forsåvidt. Men jeg representerer jo bare en del av verdenskrigens stridende parter. Unni representerer den andre part. Hennes far var fra Færøyene. Han var fallskjermjeger i den Norske Brigade i Scottland 1940 - 1945. Og ble senere kaptein på Gimlemoen ved Kristiandssand, der Unni altså er oppvokst. Men at jeg skulle møte en dame som både var av slekten og som til like var datter av en soldat i General Fleischers hær, det er så fantastisk at her tror jeg at jeg må gi ordet til Unni selv.

Ja, Unni, Eystein har nå gitt et ekstatisk vitnespyrd om sin egen gjenfødelse i slekten. Hvorledes opplever du det?

Jeg hadde det privilegiet å bli kjent med Eystein først gjennom hans selvbiografi " Gutten fra Gimle ". Dette er jo foruten å være en usedvanlig godt skrevet bok en ærlig og følsom skildring. Men det som imponerte meg aller mest ved Eystein var det store mot han hadde vist og hans evne og vilje til å kjempe alene om nødvendig.

Boken Gutten fra Gimle gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg opplevede faktisk mye gjennkjennelse fra min egen barndom. Det ble ganske klart for meg at krigen hadde ingen vinnere.

                         Omslaget på Gutten fra Gimle av Eystein Eggen. 

 "Eystein Eggen har gitt oss en ærlig, verdifull og vekkende bok som angår alle", konkluderte  general Werner Christie sin anmeldelse i "Aftenposten". Christie var under krigen jagerflyver i det britiske Royal Air Force, som fremgår av bildet. For anmeldelser av "Gutten fra Gimle" av londonregjeringens  pressetalsmann Johs. Seland og BBC-reporter Albert Henrik Mohn, se Volapuk kulturforum side 5. For   ytterligere anmeldelser, se Volapuk side 2 til 44, for eggenfolkets reaksjoner på anmeldelsene side 45 til 79, med særlig vekt på gården Eggen i Vingelen som en nasjonalsosialismens spydspiss i Nord-Østerdal, side 51, 52, 59, 60, 64, 65, 78, 84

  Etter det Eystein har sagt er du en krigers datter?

Jeg har med stor interesse også lest Eysteins bok om general  Carl Gustaf Fleischer, " Generalen ". Fleischer var høyt respektert blant sine soldater. Jeg synes boken bidrar sterkt til oppreisning for generalen og hans menn.

Jeg ble noe overrasket da Eystein hadde tatt den kunstneriske friheten å la Generalen dø på Færøyene. Han sier det var for å gi ham en ærefull død på norsk jord. Min far er desverre død, men jeg vet at dette hadde gjordt mektig inntrykk på ham

 Din far var jo på den vinnende siden. Hvorledes kan du da hevde at krigen ikke hadde noen vinnere?

Dette kan jeg hevde både av personlige grunner og på bakgrunn av politiske føringer som er blitt gitt. Min far var av dem som kom brukbart ut av det etter fem år med elitetrening uten å bli satt ut i kamp. Det at de bel holdt tilbake var sterkt i mot deres vilje. Uvissheten må ha vært en enorm påkjenning ettersom den pågikk over fem år. Vi som var barn av disse soldatene levde med de mén som de hadde blitt påført.

Det er også mitt inntrykk at man etter krigen var reserverte for å bruke sterke militære forbilder. Dette førte nok til at man i alt for liten grad vågde å gi annerkjennelse til den innsats flere norske menn gjorde under krigen. Jeg ble svært overrasket da jeg på det norske forsvarsmuseet kun fant et bilde av general Fleischer der man heller ikke har nevnt hans navn.

Unnis far, stabssersjant John Karlsen, presenteter sin tropp for kronprins Olav, senere kong Olav V. Gimlemoen mai 1945. ( Større foto nedenfor, copyright Unni Friis Skogstad)

                                     Sersjant John Karlsen

I 1942, året etter at John Karlsen hadde sitt første fallskjermhopp på Ringway flyplass utenfor Manchester, ble det britiske fallskjermregiment opprettet. Det har senere vært kjernen i de engelske elitestyrker.

 Sersjant John Karlsens barnebarn som Kung Fu-sverdkunstner

Føler du deg fremdeles som en forfulgt forfatter, Eystein Eggen?

Nei, med mindre Senterpartiet igjen får hånd om kulturdepartementet; men spøk til side og i graven med fortregningene: sammen med Unni kjenner jeg en voldsom offensiv kraft og en dyp trang til å bidra til å lege fortidens sår. Virkelighten er mer fantastisk enn den villeste roman, så nå skriver jeg en bok om kjærligheten.

 Unni Friis Skogstad, Kvalitetssjef, Institutt for energiteknikk, IFE, Kjeller

Stortingets minnemøte 8. mai 1995

Spørsmål i Stortinget 2001 fra representanten Karin S. Woldseth, Fremskrittspartiet

"Et symbol på en hel generasjon", innlegg  i Stortinget 2001 av representanten Bjørgulv Froyn, Arbeiderpartiet

Eystein statsstipendiat 2003, begrunnelsen formulert av statsråd Valgerd Svarstad Haugland, Kristelig folkeparti

Eystein Eggen, statsstipendiat

Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen i Oslo domkirke våren  2002."Katta", Eysteins gamle skole, er 850 år.

Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen vinteren 2002 /03 i Tostrupkjelleren

Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen på møtet med statsråd Victor Norman i Folkets hus januar 2003, Aftenposten lørdag 18.1. På Unnis høyre side stortingsmann Sverre Myrli og tidligere kulturminister Ellen Horn.

Dokumentasjonsside om Gutten fra Gimle, alias Eystein Eggen ,laget av Hans Broch Nielsen i Volapük kulturforum

Gutten fra Gimle, utdrag

På engelsk, fransk, tysk, og italiensk

Førstesiden av avisen Groruddalen fredag 5. september 2003, to dager etter at VG hadde kåret Unni Friis Skogstad til "kveldens beste", for hennes bidrag til programleder Knut Olsens "Folkemøte"om integreringen. Det var et politikerpanel på fjernsyn foran kommunevalget

Erfaringene fra  åtte måneders påfølgende innsats, bekreftet inntrykket av en familie gått  i frø og henfalt til degenerasjon og rødvin, som antydet i intervjuet ovenfor. Nederlagsassortementet av karrige poeter, fuktige akademikere og  kvinnfolk fra Gudbrandsdalen hadde fullstendig greidd å utviske slektens minner.

 Et minne er Olav Nordstogas bok "Gamle lensmannsslekter". Et annet er stabburet ved riksvei 30, reist av  Unnis gamle grandonkel, lensmann John Skogstad og dekorert med bemalte figurer utskåret av hans  personlige  fanger. For mer om dette og om Skogstad/Eggen eldre ættledd, se Skogstad-bolken, samt Eystein Eggen den eldres anmeldelse av krigstidens skogstadbok