FISKBÅTEREGISTER FRA KVITSØY SKREVET AV JAKOB MELING

              REGISTRERINGSNUMMER OG EIERE

 I 1917 kom loven om registrering av merkepliktige fiskefartøyer, og vi fikk fartøyene merket med fylkes- og kommunebokstaver av typen R-1-KV. Kvitsøy ble egen kommune i 1923, før det var vi en del av Mosterøy kommune, så numrene var da sammensatt som for eksempel R-1-M. Hvem har så hatt de forskjellige numrene opp gjennom årene? De fleste årstall refererer til boka "Register over merkepliktige fiskefartøyer", som kom ut fra 1921, og stadig kommer. Dessverre mangler jeg en del registre, så det er en del mangler i grunnlaget for det jeg skriver om. Mange fartøyer er også solgt fra øya uten at jeg vet til hvem, eller hvor hen. I tillegg til at det er mange fartøyer her, dukker det også opp mange forskjellige motorfabrikater. Det kunne skrives mye om dem også, men det er det nok ikke plass til her.

R-1-M, og fra 1923/24 R-1-KV var skøyta "Emma" på 44 fot, som Erik Haaland og Otto Ydstebø kjøpte ny sammen i 1912. Den hadde en 20 hk "Skandia"- motor, eller "Lysekil", som de også ble kalt. I 1939 ble denne skiftet ut med en 35 hk "Rapp". "Emma" var for øvrig første nybygde større skøyte til Kvitsøy, og ble også den siste på 20 år, helt til Melingskøyta R-26-KV "Astri" kom i 1932. I 1960 gikk "Emma" på en grunne ved Håstein. Hjelp ble tilkalt, og "Balder" tok nota over til seg. Så begynte vinden å friskne til, og skøyta begynte å hogge og sprang lekk. Den gled så av grunnen og sank, og ble ikke funnet verdig å heve og reparere. I desember 1961 kjøpte Karsten Haaland m. fl. nye R-1-KV, skøyta "Repsøy" fra Sevland på Karmøy. Tidligere nr. R-385-A. Denne var bygd i 1948, og hadde en 45 hk "Rapp". "Repsøy" ble solgt til Sandnes i 1974, nytt nr R-8-SS. I 1990 står den som R-1-S, hjemmehørende i Stavanger, og med en 250hk "GM". Den er senere kondemnert etter en brann. I dag er R-1-KV nummerettil "Skrue", eid av Magne og Einar Nordbø. Dette var ei skøyte på 11,8 m, bygd i 1948, som Rolf Skretting kjøpte av Nils Edland for å bygge den om til lystbåt. Da dette ble skrinlagt, kjøpte Magne og Einar fartøyet, og bygde fiskebåt av den. De har en "Ford"-motor på 108 hk.

R-2-M, senere R-2-KV, står i registeret fra 1921 til 1926. Dette var en 30 fots åpen fiskebåt bygd i 1916  ved navn "Samson", eid av Otto Ydstebø. Motor: 7 hk "Levahn". Den ble i 1928 solgt til Sivert Tveit på på Roaldsøy, som senere solgte den til ...... Vassøy. Neste R-2-KV var "William Racer", en 36 fots klinkbygd skøyte fra Melings båtbyggeri, eid av Lars H Pallesen og Erling Ydstebø. Den var bygd i 1926, og kommer i registeret fra 1928. Den hadde en 16 hk "Levahn"-motor. "William Racer" ble ca. 1935 solgt til Fredrik Skålevåg i Skudenes, og fikk nummeret R-60-SH. Den ble hogd opp midt på 60-tallet en gang. Så kommer neste R-2-KV, "Speedy", en 20 fots åpen motorbåt eid av Palle Bloch Pallesen, med en "Glimt"-motor på 5 hk. Den står i registeret kun i 1936, og skal ha blitt solgt til Jørgen Jørgensen. Mange vil huske at han på slutten av 60-tallet bodde i hytta i skjæret ute ved Ådnøy. I 1938 har så Palle Bloch fått seg ny båt, også denne med R-2-KV. Denne heter "Styggen", og står i registeret kun i 1938. Den hadde en "Glimt" på 5 hk. Han kjøpte så ny båt i 1939. Den fikk også navnet "Styggen", og var en Melingsbåt på 22 fot med en 5 hk "Glimt". I 1952 er "Styggen", med samme nummer, solgt til Karsten Haaland, som har den til 1956. Han solgte den til Skudenes. I 1958 bygde Jakob I Meling ny båt på 21,5 fot til Odd Haaland, med en 5 hk "Glimt", og så fikk denne nummeret R-2-KV. Den fikk navnet "Sjøbiten". Senere ble det satt en 10 hk "Sabb" i båten. Da Odd døde, overtok broren Lars T. Haaland båten, og har senere solgt den til Ingve Waage. I øyeblikket er nummeret R-2-KV ikke i bruk.

R-3-M, senere R-3-KV, var en 30,5 fots åpen fiskebåt bygd i 1909 tilhørende Ole Pedersen på Ydstebø. I denne sto en "Chik"-motor på 5 hk. Den står i registeret fram til 1938. Så kommer "Harald", en 19 fots åpen båt bygd i 1931, tilhørende Rasmus Hviding. I denne sto en "Solo"-motor på 2 hk. Båten eies nå av Torvald Nøstvold, og står på sjøhuset i Ydstebøhavn, dessverre uten motor. "Harald" står i registeret fra 1944 til 1956. Fra 1962 er nummeret R-3-KV i bruk på "Kvikk", en 24 fots båt bygd i 1954 og eid av Johan Fuglestein. Denne har en 6 hk "FM", så en 8 hk "Sabb". Den ble solgt til ..... Nystrøm, og så til Irene Hetland, datter til John Edland. Den ligger nå i Leiasundet igjen, men uten hytte.
R-4-M, senere R-4-KV, var også eid av Ole Pedersen. denne var 20 fot lang, med en 3 hk "Chik". Ole eide båten fram til 1938. I 1944 er den registrert på Tomas Torgersen, og i 1952 har den fått navnet "Alken", nå registrert på Torvald Torgersen, og har en 3 hk "Reilstad". I 1956 er R-4-KV opptatt av "Ruth", 40 fot, eier Harald Nordbø. Han hadde en 12 hk "Wichmann" ombord. Så, i 1962, står "Kaba" i registeret. "Kaba" ble bygd i 1957, og hadde da en 100 hk "Volda". Denne ble i 1977 skiftet ut med en Volvo på 270 hk. "Kaba" eies av Torleif Ydstebø.

R-5-M/R-5-KV var "Ternen" på 33 fot, bygd i 1912, og tilhørende Tomas Torgersen 1921-1944, Johannes Torgersen 1952-1956. "Ternen" hadde en 8 hk "Dux". Den ble lagt øst for fiskemottaket på Grøningen, og delvis hogd opp der. Restene lå der til den nye kaien ble bygd. Neste R-5-KV, i registeret i 1962, var "Omega" på 45 fot, som Hans H Haaland kjøpte av Johannes Ramsland. Den hadde tidligere nummeret R-137-KV, og het da "Spero". Den hadde en 40 hk "Skandia". Den ble hogd opp her på Kvitsøy. Så kjøpte Hans "Sonja I" fra Bokn, tidligere nummer R-63-B. Denne skøyta var bygd i 1930, 47 fot lang, og hadde en 40 hk "Wichmann". Den ble solgt til utlandet, visstnok til USA. Neste båt med R-5-KV er "Harding", bygd i 1974, som eies av Ludvig Nordbø. Han har en 30 hk "Sabb" ombord.

R-6-M/R-6-KV var "Allegro" på 38 fot, bygd i 1902, registrert på H. Guttormsen fra 1921 til 1924. Denne hadde en 20 hk "Lysekil". I 1930 kommer "Sport" bygd i 1912, 20 fot, registrert på Lars Guttormsen fram til 1944. Denne hadde en 4 hk "Palmer". I 1944 er den oppført med en 2 hk "Espevær". I 1952 er brødrene Ramslands "Egjo" på 49,5 fot, bygd i 1949, kommet inn i registeret, med en 40 hk "Skandia". Her ble senere satt inn en 40 hk "Wichmann". "Egjo" ble solgt i 1973. Den har hatt flere hjemsteder, har bl. a. vært registrert som AA-7-TØ (Tromøy), AA-37-M (Moland) og senest R-16-K. Den har nå en 195 hk "Scania"-motor. Neste R-6-KV er "Veahav", senere "Aumar" på 18,1 m, eid av Ingbjørn Vingen. Den ble kjøpt fra Karmøy, hadde før hatt numrene R-76-A og R-xx-K. Den var bygd i 1958, og hadde en 210 hk "Lister". Den har senere hatt nummeret V-10-L (Larvik). I dag er nummeret opptatt av "Robin" på 8 m bygd i 1966, tilhørende Kjell Nordbø, med en 16 hk "Sabb". Den har tidligere vært registrert med R-39-KV.

R-7-M/R-7-KV var "Fremad" på 20,2 fot, registrert på Georg Reinertsen fra 1921 til 1930. Den hadde en "Sterk" på 2,5 hk, senere en 4 hk "Glimt". I 1934 har Georg ny båt, "Fremad" på 22,5 fot, med en 4 hk "Glimt". Denne står i registeret fram til 1962. I 1982 har Lars T Haaland kjøpt "Svorting", en 7,5 m lang Sagen plastbåt med "Sabb" 10 hk. Den er nå registrert på Palle Ydstebø.

R-8-M/R-8-KV var "Brugden", en tidligere losskøyte fra Kvitsøy på 32 fot med en 12 hk "Skude". Lars Eriksen hadde den og brukte den blant annet til føring av levende fisk i brønn. Den ble lagt i stranden på vestsiden av Rossøy, og hogd opp. Det lå ennå rester der da Harald Haaland og Sigbjørn Ledaal bygde hyttene sine midt på 1980-tallet. "Brugden" står i registeret fram til 1930.  Så kommer en navnløs åpen båt på 22,6 fot bygd i 1931 med en 4 hk "L. Grei", som Bernt Bentsen står registrert med i 1934, og i 1936 har solgt til Johan Sevland. Johan Sevland hadde et hus som stod der Ingolf Haaland senere bygde. Han flyttet ut av kommunen etter eller i slutten av krigen. I 1952 kommer så "Alken", eid av Paul Pallesen. Dette var en båt på 23 fot, bygd i 1935, med en 5 hk "Sleipner", som er med i registeret fram til 1956. Neste med dette nummeret er "Midtflu", 14,9 m skøyte, registrert på Kristoffer Pedersen. Her ombord sto først en 56 hk "Rapp"-motor, senere skiftet ut med en 183 hk "GM".

R-9-M var "Austra" på 41 fot med en 22 hk "Rapp", registrert på Peder Hviding. Den fikk senere nummeret R-28-KV. Mer under dette nummeret. Første R-9-KV, tidligere R-13-M, var "Addelina", 42,7 fot med en 25 hk "Ideal", registrert på Paul Haaland i 1924 og 1926. Så kommer en 19 fots båt med en 2 hk "Wichmann" eid av Ole Knudsen fra 1928 til 1952, og deretter "Luma" på 49 fot, bygd 1953, fra 1956 til 1962. Denne var registrert på Ole Olsen, og hadde en 60 hk "Union". "Luma" ble solgt til Strand, nytt nummer R-144-ST, og har nå en 180 hk "Caterpillar". Deretter kjøpte Ole Olsen "Ternen" på 35,7 fot, bygd i 1944, som fikk samme nummer, R-9-KV. Den hadde en 48 hk "Marna", og er senere registrert hos Einar Eriksen på Syre med nummeret R-223-K. Den er visstnok senere solgt til Måløy. I dag er nummeret brukt på "Pluto", bygd 1983, Ole Olsens Grimsøy plastbåt på 8,5 m, som har en 22 hk "Sabb".

R-10-M/R-10-KV var en 31 fots åpen båt bygd i 1900, eid av Olav Olsen fram til 1926, med en 7 hk "Grei". I 1930 har Bernt Bentsen en 20 fots båt bygd i 1915 med en 5 hk "Concord". Denne er i 1934 skiftet ut med "Ternen" på 18,5 fot, med en 2 hk motor av ukjent merke. Båten  er med fram til 1938. I 1944 og fram til 1973 er R-10-KV brukt av "Tednå" på 19 fot, bygd i 1937 med en 3 hk "Reilstad", eid av Svend Hauge, og i dag brukes nummeret på "Sønnøve", Olav Holgersens 7,5 m lange Sagen plastbåt bygd i 1977 med en 10 hk "Sabb".

R-11-M/R-11-KV var "Hein" på 28 fot, bygd i 1902 og registrert på Lauritz Ydstebø. Den hadde (selvsagt!) en "Hein" på 4 hk, og er med fram til 1924. I 1928 kommer "Lille gutt", Hans J. Haalands 27 fots fiskebåt bygd i 1927, med en 4 hk "Marna". I 1936 står den med en 4 hk "Rapp", og i 1938 med 3 hk "Skude". Den er med fram til 1944. I 1951 kjøpte Ingvald Reinertsen ny båt av Jakob I Meling, som fikk navnet "Kapp". Den var på 20,5 fot, og hadde en 5 hk "Glimt". Den ble kjøpt av Steinar Espevik, som solgte den videre til en østlending som arbeidet på anlegget i Kråkøy. Nummeret R-11-KV er så i bruk på «Faksen», i 1990 og 1992 registrert på John Lundgren. Den er bygd i 1983, 7,2 m lang plastbåt med 10 hk "Sabb". I dag er R-11-KV nummeret til «Stressless», Kjell H Olsens Tresfjord plastbåt fra 1986.

R-12-M/R-12-KV var "Fløyfisk" på 32 fot bygd i 1916 med en 9 hk "Rapp". Den var registrert på Palle Haaland, fra 1924 på Paul Haaland, og fra 1934 Kristian I Haaland, nå med 14 hk "Rapp". I 1942 kjøpte Kristian I Haaland ny "Fløyfisk" hos Melings båtbyggeri, denne gang på 34 fot, og også nå med 14 hk "Rapp". Denne er kanskje bedre kjent som "Korset". Den ble hogd opp innerst i Naustvollvågen på 1960-tallet, og den som går ned til sjøen kan nok ennå finne rester av den. Så kommer "Viking" på 22 fot bygd av Jakob I Meling i 1962 med en 5 hk "Marna". Eier Kåre E Haaland. Den eies nå av Erling Haaland, og har en 10 hk "Sabb". Neste R-12-KV er "Skjoldnes" på 9,4 m, bygd i 1976 med en 30 hk "Sabb", og eid av Hans Larsen. Nå er nummeret i bruk på "O.S.H.", eid av Otto S Holgersen. Dette er en 7,3 m Sagen plastbåt fra 1977 med en 18 hk "Sabb". Den har tidligere hatt nummeret R-53-KV.

R-13-M var "Addelina", 42,7 fot med en 25 hk "Ideal". Se under R-9-KV! Den første R-13-KV var "Mågen" bygd 1903, tidligere nr. R-63-M. 27 fot med 5 hk "Wichmann", registrert på Herman Holgersen fram til 1938. I 1944 er nummeret i bruk på "Mars" bygd i 1935, 19 fot med en 3 hk "Reilstad", registrert på Olav Nordbø fram til 1962. Båten gikk ut av registeret, men ble i Olavs eie fram til slutten av 1970-tallet, da han solgte den til Norvald Haaland. I 1973 er R-13-KV nummeret til "Holger" bygd i 1953. denne er 21 fot og har en 5 hk "Marna". Eier er Henrik P Haaland. I 1982 kommer "Høiegutt jr", en 7,3 m Sagen plastbåt registrert på Berner Høie. Nummeret følger denne båten over til Leif Pedersen, men navnet er nå "Jakk". Her ombord står en 10 hk "Sabb".

R-14-M, senere R-14-KV, var "Lille Grei" på 29,3 fot, registrert på Kristian Olsen fra 1921 til 1926. Denne var bygd i 1913, og hadde en 7 hk "Grei". I 1930 kommer en navnløs åpen 22-foter med en 5 hk "Concord", registrert på Olaf L Olsen. Den er i registeret fram til 1938. Neste R-14-KV er "Geit" på 18,6 fot, registrert på Kåre T Hansen. Denne var bygd i 1935, og hadde en 3 hk "Glimt". I 1956 kommer "Svanen", bygd i 1900 og med en 22 hk "Rapp". Denne skøyta på 36 fot er registrert på Arthur Meling fram til 1962. Den ble kondemnert. Så kommer Ingolf Haalands "Helge" på 24 fot, bygd av Jakob I Meling i 1967. Den har en 16 hk "Sabb", og er i registeret fram til 1982. Einar Nøstvold eier båten nå. I dag er R-14-KV nummeret til "Alken", registrert på Leif Pedersen. Den er 9 m lang, bygd i 1976 og har en 68 hk "Perkins".

R-15-M, senere R-15-KV, var "Vesta" på 40,8 fot, med en 20 hk "Skandia". Den er registrert på Kaspar Haaland fra 1921 til 1938. Fra 1952 til 1962 er nummeret brukt på "Vesla", 36 fot, bygd i 1912. Denne hadde en 10 hk "Rapp", og var i Nicholay Hvidings eie. Den ble kondemnert ved å bli satt på land og brent på vestsiden av Sandøynå. Neste er "Vito", også eid av Nicholay Hviding. Denne er 27 fot, bygd i 1967, og har en 16 hk "Sabb". Nicholay har båten ennå, men den er ikke lenger i fiskebåtregisteret. R-15-KV brukes i dag på Bjarne Gabrielsens "Skjerabu" fra 1986, med en 30 hk "Sabb". Dette er en 7.8 m lang plastbåt.

R-16-M, senere R-16-KV var "Britania" på 31 fot med en 8 hk "Stabil".
Denne var bygd hos Melings båtbyggeri i 1916. Vi finner den i registeret under Peder Haaland i perioden 1921 til 1936, på Johannes Hansen i 1938, og igjen på Peder Haaland i 1944 -1948. I 1952 og fram til 1962 er det "Valborg" som har nummer 16. Den var bygd i 1920, og er fra 1930 til 1948 registrert på Ingvald Haaland med nummeret R-80-KV. "Valborg var 35,6 fot lang og hadde en 20 hk "Ideal". Fra 19770 til 1973 er nummeret i bruk på "Per", Peder Austbøs åpne motorbåt på 17 fot, som senere ble solgt til Johannes Ydstebø. Denne hadde en 5 hk "Marna". Neste R-16-KV er "Fiolen", Håkon Holgersens 25 fot Sagen plastbåt fra 1976 med en 10 hk "Sabb". denne eies i dag av Holger Fuglestein.

R-17-M var "Sjølivet", en skøyte på 40 fot med en 16 hk "Avance" motor. Skøyta hadde ukjent byggeår, og var registrert på Ingvald Høie. Første R-17-KV var "Jøga" fra 1916. Dette var en 20 fots åpen motorbåt registrert på Oscar Olsen fra 1924 til 1934. Den hadde en 4 hk "Glimt", og hadde tidligere vært registrert på samme eier med nummeret R-79-M. Den hadde da en 5 hk "Grei". Neste R-17-KV er "Tor" fra 1906, registrert på Peder Ydstebø jr fra 1936 til 1944. Dette var en 19 fots åpen motorbåt med en 3 hk "RM" (Reilstad") fra 1935. Hvor båten kom fra og hva slags motor den måtte ha hatt tidligere vet jeg ikke. Neste R-17-KV heter også "Tor", er 18 fot lang, og er bygget i 1936. Den er registrert på Peder Ydstebø i 1948, og har antagelig fått motoren fra forrige "Tor", en 3 hk RM fra 1935. i 1952 og 1956 er båten registrert på Hans Jørgensen. I 1958 kjøpte Paul Pallesen ny båt av Jakob I Meling, en 22 fots åpen båt som han satte en 5 hk "Sleipner" fra 1931 i. Båten ble strøket av registeret i 1980 da den ble solgt til Bjarne Pedersen. Den har hatt andre motorer, og eies i dag av Frode Knutsen. Neste R-17-KV er "Arthur" fra 1960, 23,5 fot lang og registrert på Arthur Meling med dette nummeret og navnet fra 1984 til 1990. Den hadde tidligere, fra 1960 til 1982, hatt nummeret R-123-KV, og het da "Rex". Som ny hadde den en 8 hk "Sabb" fra 1960, og fikk i 1979 satt inn en 30 hk "Sabb". Båten ble solgt til Randøy da Arthur kjøpte ny båt, se R-71-KV. Fra 1992 er R-17-KV nummeret til Otto Bentsens 8,8 m lange "Ego", bygd i 1967. Denne har en 31 hk "BMC" fra 1967, og har tidligere vært registrert på Bokn med nummeret R-1-B, og som R-50-KV fra 1973 til 1982.

R-18-M var en navnløs åpen fiskebåt på 30,8 fot fra 1918, bygd hos Melings båtbyggeri og registrert på Daniel Nordtveit i 1921 og 1922. Den hadde en 8 hk "Grei", og fikk senere nummeret R-60-KV. Den skal ha blitt solgt til Obrestad. Den første R-18-KV er antagelig den båten som har lengst fartstid i registeret på Kvitsøy. Den hadde først nummeret R-86-KV, og bar navnet "Fix". Den var 19 fot lang, og var registrert på Bernhard Gabrielsen fra 1921 til 1986. Den har hatt flere motorer. Den første var en 3 1/2 hk "Fennia", så hadde den en 3 hk "RM" (Reilstad) fra 1934, og sist en 5 hk "Marna" fra 1958. Båten er kondemnert. Den foreløpig siste som har hatt nummeret R-18-KV var Kåre Nordbøs "Mørebas" fra 1980, som var registrert fra 1990 til 1992. Denne var 8,1 m lang, og hadde en 124 hk "Perkins" fra 1980.

R-19-M hørte til på Mosterøy, den første R-19-KV var en navnløs åpen båt på 19,6 fot, registrert på Peder Haaland. Den hadde en ........... på __ hk, og står i registrene for 1924 til 1930. Neste, registrert i 1934 og 1936, er en åpen 19-foter bygd i 1932 med en 2 hk «RM», registrert på Edvard Øverland. I 1944 tilhører nummeret «Lyn», registrert på John Edland. Den var bygd i 1938, 21 fot og hadde en 5 hk «Glimt». Fra 1948 til 1952 er «Vailet», 50 fot og bygd i 1927, registrert med R-19-KV. Eier var John Lundgren. Den hadde en 75 hk «JM» (June-Munktell). Den ble solgt, og finnes igjen i 1956 som R-23-SI (Sandeid). Så kjøpte John (og broren Odd) ny skøyte, «Jo-Odd», som ble bygd i Erfjord i 1954. Den hadde først en 50 hk «Wichmann», og fikk i 1969 ny motor, nå en 150 kh «Leyland». De fleste er nok enige i at dette var et av de fineste fartøyene vi har hatt på Kvitsøy. den ble i 1986 kondemnert, og senket i Nedstrandsfjorden. I dag er det «Vårskrud», registrert på A/S Saltskjer, som bærer nummeret R-19-KV. Den er 14, 7 meter lang, bygd i 1958, og ble registrert 9/9 1990. Den hadde som ny en 40 hk «Wichmann» fra 1958, senere skiftet ut med 165 hk «Grenaa», 1972-modell. Den finnes tidligere registrert som R-104-H og AA-114-R.

R-20-M, senere R-20-KV var Erik Haalands fiskebåt «Hurtig», en Melingsbåt på 31 fot, bygd i 1916. Den hadde lasteevne på 70 mål, eller 105 hl. Den hadde en «Rapp» på 9 hk, og kostet ny 1100 kr. Den står i registeret fra 1921 til 1938.  I 1944 er nummeret i bruk på «Snygg», eier Kristoffer Pedersen, Leiasundet. Den var bygd i 1916, 20 fot og hadde en 4 hk «Skandia». Neste, fra 1948 til 1973, er Lorang Melings «Nero», Melingsbåt på 21,6 fot med 5 hk «Sleipner». Den var bygd i 1943, og ble solgt til Skudenes. Så kommer Berner Høies «Høiegutt», som ennå har nummeret. Den er bygd i 1953, og het tidligere «Von», med nummeret R-133-K. Den er oppgitt med lengde 14,4 m og 16,7 m. Da Berner kjøpte den hadde den en 180 hk «Caterpillar» fra 1967, denne ble i 1988 skiftet ut med en 183 hk «GM» 1975-modell.

R-21-M, senere R-21-KV var Storegut, registrert på Hans J Haaland fra 1921 til 1934. Dette var en fiskebåt på 32 fot bygd i 1916, med en 7 hk «Rapp». Den neste heter «Odd», og er registrert på Karsten Haaland fra 1936 til 1962. De var bygd i 1934, 21 fot lang og hadde en 3 hk «Glimt» fra 1934. I 1968-registeret er det Arne Melings «Arny» som har overtatt nummeret. Det var en skøyte på 39,1 fot, bygd i 1940 og med en 24 hk «Rapp» fra 1940. Den var kjøpt fra Skudenes, tidligere registreringsnummer R-9-SH, og ble solgt videre til Bømlo. Foreløpig siste R-21-KV er Malvin Mælands «Faksen», en 26 fots Kommedalsbåt bygd i 1960. Den kommer inn i registeret 13/11 1972, og er her ennå. Hva slags motor den opprinnelig hadde vet jeg ikke, men Malvin hadde først en 16 hk «Sabb» fra 1969, og nå en 22 hk «Sabb» fra 1981.

R-22-M var på Mosterøy, første R-22-KV var en 21 fots båt med en 4 hk «Glimt» registrert på Hans Hansen. Den hadde tidligere hatt nummer R-95-M. Byggeår ukjent, og båten hadde ikke noe navn. Den er i registeret fra 1924 til 1936. Neste heter «Svint», og eier er Håkon Hansen. Dette var en 20 fots båt, med en 5 hk «Glimt» fra 1937, båten er i registeret fra 1938 til 1948. Så kjøpte Håkon ny båt av Jakob I Meling, og flyttet motoren over i den nye. Denne båten var 21,8 fot lang, og står registrert fra 1948 til 1980. Den ble solgt til Bernt Kristoffersen på Syre. Foreløpig siste R-22-KV er Peder Austbøs «Per», som Ingvald Inge Meling bygde i 1972-73. Den er 6,7 m lang og har en 10 hk «Sabb» fra 1973. Båten har aldri hatt nummeret påmalt, men sto i registeret fra 1984 til 1992. Den kostet for øvrig som ny kr. 5.200,- uten motor.

R-23-M hørte også til på Mosterøy, og første R-23-KV var Andreas Mælands 20-foter «Husvæg», bygd i 1895 og med en 2 ½ hk «Pan». Den hadde først nummeret R-87-M, og er registrert fram til 1926. I 1928 kommer ny «Husvæg» inn, også denne eid av Andreas Mæland. Den var bygd i 1925, 18 fot lang, og hadde (samme motoren?) en 2 hk Pan, denne blir i 1935 skiftet ut med en 3 hk «RM» (Reilstad). Fra 1948 til 1952 er båten registrert på Gabriel Mæland. I 1956 er det kommet ny R-23-KV inn i registeret, Henry Ramsland «Seien», som Jakob I Meling bygde i 1954. Den er 22 fot lang, har en 6 hk «Marna» fra 1952, og er i registeret fram til 1982. Båten ligger ennå ved Ramslandssjøhuset på Haganes, og eies i dag av Dagfinn Ramsland. Foreløpig siste R-23-KV er Torleif Ydstebøs «Sabben» bygd i 1977 og registrert på Kvitsøy 29/4 1992. Den er 27 fot lang, og motoren er en 30 hk «Sabb» fra 1981.

R-24-M var «Adeline» på 32 fot. Byggeåret er ukjent. den hadde en 8 hk »Hein», og eier var Kornelius Knudsen. Båten havarerte i 1923. Den står i registrene for 1921 til 1923. Første R-24-KV hadde ikke noe navn. Den var bygd i 1917, 20 fot lang og hadde en 3 ½ hk «Chik». Den hadde tidligere hatt nummeret R-73-M, og eier var Oscar Høie. Den er registrert på ham fra 1924 til 1938, i 1944-registeret er det John Eriksen som er eier. I 1948 har John skaffet seg ny båt, «Stjernen» på 23 fot, bygd i 1931 og med en 3 hk «RM» fra 1931. Den er registrert fra 1948 til 1956. Foreløpig siste R-24-KV er Jostein Lundgrens «Bris», bygd i 1962, 7,5 m lang og med en 16 hk «Sabb» fra 1962. Den ble registrert i 1963.

R-25-M, senere R-25-KV, var Kristian Haalands «Habil» på 29 fot med en 7 hk «Rapp». Båten var bygd i 1918, ombygd i 1927, og står i registrene fra 1921 til 1930. I 1934 kommer «Snobben» inn. Dette var en 22,5 fots båt med en 5 hk «Wennern», registrert på Johs. Holgersen. Den står i registeret fram til 1944. Det ser ut til at samme båt fra 1948 til 1956 heter «Wenern», i alle fall har denne samme byggeår, mål og motor som «Snobben»? Fra 1962 til 1985 tilhører nummeret «Veneren», bygd i 1956. Denne er også 22,5 fot lang og registrert på Johs. Holgersen. Motoren var en 8 hk «Marna» fra 1951. I dag er det Inge Pedersens «Henning», bygd i 1963, som er registrert med R-25-KV. Den er registrert 4/11 1987, 7,9 m lang, og har en 18 hk «Marna» fra 1968.

R-26-M, og den første R-26-KV, var «Stærk», en 21 fots båt med en 3,5 hk «Sterk» som motor. Byggeåret er ukjent, men båten var registrert på Tormod Haaland fra 1921 til 1930. Fra 1926 har den en 3 hk «Skude». Så, i 1932 kjøpte Jakob Meling skøyta «Astri» ny fra Risør. Den var 40,6 fot, og motoren var en 28 hk «June Munktell». Skøyta er i registeret fram til 1962. Den ble solgt til ........... Ødegaard, som senere har solgt den videre. Skøyta er senere sett i Middelhavet midt på åttitallet, og hadde da fått ny motor. I 1968-registeret står «Nanny», bygd i 1939 og registrert på Trygve Nordbø. Den var 35,6 fot lang og utstyrt med en 28 hk «BK» fra 1953. Den skal ha blitt solgt til en ......... Stangeland på Forsand. Fra 1974 til 1977 var det Ingvald Inge Melings kutter «Bingo» på 36 fot, som han brukte til taretråling, som hadde nummeret. den var bygd i 19**, 36 fot lang, og hadde en ***** hk «............». I 1982 kommer Inge Pedersens «Flinken» inn. Dette var en 5,6 m lang åpen båt bygd i 1953, og med en 4 hk «Marna» fra samme år. Den går ut av registeret i 1988. Foreløpig siste R-26-KV er Kåre Nordbøs «Sjøbris» som er bygd i 1979. Den er 9,78 m lang, har en *** hk «........» og kommer inn i registeret 24/6 1992.

R-27-M, og den første R-27-KV, var Henning Guttormsens «Kvik», en 23 fots båt med en 6 hk «American» som motor. Byggeåret er ukjent, men båten var registrert på Henning fra 1921 til 1936. Fra 1938 til 1952 er R-27-KV Hennings nye båt,  en 19-foter med en 3 hk «RM», bygd i 1937. I 1956 står «Skipper Worse» i registeret. Den var bygd i 1954, 58,2 fot lang, og hadde en 100 hk «Wichmann». Eier var Rudolf Haaland. Fra 1964 til 1983 er det John Lundgrens «Faksen» som har nummeret. Den er 22 fot lang, bygd i 1963, og hadde først en «Sleipner»  på 5 hk. Denne er senere skiftet ut med en 10 hk «Sabb» fra 1974. Båten eies nå av Arild Steffensen. Fra 1985 til 1990 er det Lars Olav Larsens «Sabben» på 8,1 m med en *** hk «    « som står i registeret. Så kommer den nåværende R-27-KV, Kristoffer Pedersens «Sjoaland» på 25 fot, bygd i 1988 med en 66 hk «Yanmar». Den er registrert 25/11 1992, og hadde tidligere registreringsnummeret R-8-R.

Den første R-28- KV var «Austra», registrert på Peder Hviding 1924 - 1926 og på L. Holgersen 1928 - 1944. Den var 41 fot lang, og hadde en 22 hk «Rap». Byggeår ukjent. Neste er «Austa» fra 1944, som står i registrene 1948 - 1956 på L. Holgersen, og på Henrik Holgersen 1962 - 1981. «Austa» er 49,6 fot lang, og hadde en 40 hk «Wichmann». Den ligger nå i Tananger og er noe ombygd, har bl. a. aluminiumsstyrehus. Fra 1984 til 1988 er det John Edlands «Tøffe», en 6,4 m lang plastbåt, som har nummeret. Den var bygd i 19..  og hadde en ... hk «       «. Fra 1992 er det Kristian Olsens «Janne», åpen plastbåt på 22 fot med en 10 hk «Sabb» som er registrert som R-28-KV.

Første R-29-KV var det Emanuel Pallesen som hadde. Den het «Pilen» og var bygd i 1895, 22 fot lang og hadde en 4 hk «Stabil». Den er i registeret 1924 - 1926, men hadde tidligere vært registrert som R-89-M. Neste er Bernt Vingens «Sabben» fra 1933, i registeret 1934 - 1938, 24 fot med 5 hk «Sabb». Så, i 1939, kjøpte Ole Nordbø båt hos Melings båtbyggeri. Dette var en 21,5 fots båt med en 4 hk «Sleipner», senere skiftet ut med 4 hk «Glimt» (1952 - 73) og 5 hk «Marna» fra 1959 (i 1982-registeret). Den kostet ny 460 kr. Båten ble solgt til Henrik Håland, eier i 1952 - 1962, og Peder M. Haaland, eier i 1973 - 1982. Den fikk da «Glimt» til navn. I 1987 kjøpte Lars Oav Knutsen «Torbjørn Werner» fra Nord-Norge. Det var en kutter på 18,7 m bygd i 1960, og hadde en 365 hk «GM» fra 1970. Skuta står i registrene fra 1987 til 1992. Den hadde tidligere vært registrert som F-56-H og N-2-SG. «Torbjørn Werner» ble kondemnert, men motoren står i dag i R-55-KV «Balder», og styrehuset ble også tatt av og solgt.

Den første R-30-KV var det Anders, eller «Andro» Davidsen som eide. Den hadde før hatt nummeret R-90-M, og var en åpen 20-foter med en 3 ½ hk «FM», båtens byggeår er ukjent. Den er i registeret fra 1924 til 1934, og hadde før nummeret R-90-M. Så kommer Ole Olsens «Kåre», som han kjøpte ny fra Melings båtbyggeri i 1936. Den kostet ny 450 kr. Den var 21,6 fot lang, og hadde en 5 hk «Glimt» fra 1936, som i 1949 ble skiftet ut med en 6 hk «Marna». Båten er i registeret til 1956, og ble solgt til Strand. I 1962 kommer Johan Olsens «Kuppern» inn. Dette var en Kommedalsbåt på 23,6 fot med en 8 hk «Sabb», også fra 1962. Båten går ut av registeret i 1977. Den er nå på Mosterøy hos Johans sønn Kjell Magne. Neste R-30-KV er Odd Høies «Sjøgutt» fra 1969, som han kjøpte fra Karmøy i 1980, tidligere registreringsnummer R-132-K. Den var 7,5 m lang, og hadde en 16 hk «Sabb» far 1969. Båten ble i 1985 solgt videre til Arnt Meling, som registrerte den med nummeret R-39-KV. I dag er det Osmund Osens «Sjøsprøyt» fra 1975 som har nummer R-30-KV. Den er 6,7 m lang og har en 18 hk «Sabb». Den kom inn i registeret 21/8 1990.

Den første R-31-KV var Bertel Gabrielsens «Grei». Den hadde før hatt nummeret R-78-M, og var en 29 fots båt med en 7-8 hk «Grei». Den er i registeret til 1926. I 1934 er nummeret overtatt av Daniel Nordtvedt, som hadde en 18 fots båt bygd i 1930, med en 3 hk «Reilstad». Den er med fram til 1952, og i 1956 kommer Tomas Melings «Svein», bygd i 1937, inn. Den var på 20 fot, og hadde en 7 hk «Kvik» fra 1950. Fra 26/6 1970 er det Olav Holgersens «Janne» på 9,4 m som har nummeret R-31-KV. Den hadde ny en 60 hk BMC fra 1969, i dag står det en «Sabb» i den.

R-32-M, og senere R-32-KV var «Rask» på 21 fot, bygd i 1915 hos Melings båtbyggeri. Den kostet ny kr. 200,-, og var registrert på John Mortensen. Han bodde på «Neset», og hadde først en 4 hk «Levahn», senere en 4 hk «Reilstad». Båten står på ham i registeret fram til 1938, fra 1944 til 1956 er den registrert på Bernhard Gabrielsen. Vi finner den senere registrert som R-377-A. Fra 1959 til 1970 er det Odd Magne Strømmes «Svanen» på 25 fot, bygd i 1956 med en 8 hk «Marna» som har nummeret, og fra 1975 til 1977 John og Nils Edlands «Espen» på 38 fot. Fra 1980 til 1986 står Arnt Melings «Are» på 7,2 m, bygd i 1977, med en 16 hk «Sabb». Den ble solgt til Hans Larsen. I dag ( fra 1993) er det Tommy Høies «Mele» som har R-32-KV til nummer. Den er bygd i 1978, og det var Peder Ydstebø som hadde den først. Den hadde en 30 hk «Sabb», som nå er skiftet ut.

Den første R-33-KV var en navnløs båt på 21 fot, registrert på Tomas Torgersen. Den hadde før hatt nummeret R-93-M, og motoren var en 2 ½ hk «Pan». Den er i registeret til 1930. I 1934 ser det ut til at Tomas har kjøpt en annen båt, bygd i 1920. den er 20 ½ fot lang, og har en 2 hk «Pan» (amme motor?), som i 1938 er skiftet ut med en 3 hk «Reilstad». 1938 er for øvrig siste året båten er i registeret. i 1948 er nummeret overtatt av Markus Knutson, som bodde i Rossøy. Han hadde «Knut», en 20 fots færing uten motor, som kun er i 1948-registeret. i 1956-registeret er det Tor Ydstebøs «Svala» på 21 fot, bygd i 1952 med en 5 hk «Marna» som har R-33-KV, og i 1962 kommer Andreas Høies første «Eime» inn. Den var bygd i 1914, 41 fot lang, og hadde en 35 hk «Rapp» fra 1940. I 1966 kommer så neste «Eime», 46 fot lang med en 80 hk «Normo». Denne skøyta ble i 1992 solgt nordover til Bulandet i Askvoll kommune.

Den første R-34-KV var  «Kvik» på 19 fot, registrert på Jørgen Austbø. Den hadde før hatt nummeret R-76-M, og motoren var en 3 ½ hk «Cap Perfection». Den er i registeret til 1934. I 1936 kommer Lars T Haalands «Sjøbiten» (Skal egentlig være «Sjogbiten, det gjelder også R-2-KV!), bygd i 1936. Båten ble ombygd i 1946. Den var 20 fot lang, og hadde en 5 hk «Glimt». Den er i registeret fram til 1956, og ble solgt til Thor Wikre på Skudenes. Den er senere solgt videre, men er ennå i Skudenes. I 1962-registeret kommer så Ole Olsens «Pluto» på 24 fot inn. Den var bygd i 1960 og hadde ny en 7 hk «Sleipner», som i 1965 ble skiftet til en 16 hk «Sabb». Norvald Haaland kjøpte båten i 1983, og har senere solgt den videre til Sophus Jacobsen. Foreløpig siste R-34-KV var Odd Lundgrens «Linda» på 7,1 m bygd i 1985 med en 18 hk «Sabb».

Den første R-35-KV var «Palmen» på 44 fot, registrert på Jørgen Austbø. Den hadde før hatt nummeret R-75-M Byggeåret er ukjent. «Palmen» hadde en 15 hk «Skandia» fra 1914, og er i registeret fram til 1948. Da kjøpte Jørgen og sønnene ny skøyte, som først het Nylon (eller Nylund?) og sener ble omdøpt til «Aula». «Palmen» ble visstnok lagt igjen da «Aula» ble hentet. «Aula» var opprinnelig 50 fot lang, men ble i 1952 forlenget til 59 fot. Den hadde først en 60 hk «union» fra 1944, denne ble i 1962 erstattet med en 135 hk «Wichmann», som senere ble ombygd til 180 hk? «Aula» ble i 1973 solgt, har senere vært registrert som R-32-K og AA-52-T. Den er nå i Rana, er omdøpt til «Sjonagutt», og har nummeret N-1-RA. Neste R-35-KV er John Edlands 30 fots plastbåt «Sjøsprøyt», som ble registrert i 1976, og gikk ut av registeret i 1981, og nå er det Odd Høies «Sjøgutt», bygd i 1981 som har nummeret. Den er 8,8 m lang, og har en 30 hk «Sabb». Den kom inn i registeret 28/5 1985.

Den første R-36-KV var en navnløs båt på 20 fot, registrert på Daniel Børresen fra 1924 til 1934. Den hadde før nummeret R-96-M, og hadde først en 3 ½ hk «FM», senere en 4 hk «Glimt». I 1933 kjøpte Daniel ny Melingsbåt sammen med Lorang Meling, en 25-foter med 5 hk «Skude». Båten kostet kr. 500,- og er i registeret fram til 1944. Den skal ha blitt solgt til Kristiansand. Neste er John Edlands «Lyn», bygget i 1924 med en 5 hk «Sleipner» fra 1937. Båten var 23 fot lang og står i registrene 1948 - 1952. I 1956-registeret finner vi Erik Eriksens «Kviting» på 39,5 fot med en 17 hk «Rapp». Den vvar bygget i 1934. Så kommer Lars Holgersens «Mågen», bygget av Ingvald Inge Meling i 1969, og med en 8 hk «Sabb» fra samme år. Den er i registrene 1973-1980, 22 fot lang. Båten er i dag på Vea hos Herman Holgersen. Dagens R-36-KV er «Leiabu», eier Olav Holgersen. Dette er en 9,5 m lang Viksund plastbåt bygegt i 1985 med en 109 hk «Perkins», også fra 1985. Registreringsdato 24/6 1985.

Den første R-37-KV var en navløs båt på 33 fot med en 9 hk »Rapp», som er i registeret fra 1921 til 1938, eid av Andreas Nordbø. Den var bygget i 1919. Neste båt med dette nummeret var Richard Ydstebøs «Sleipner», som er registrert fra 1944 til 1956. Den var 27 fot lang og hadde en 6 hk «Rapp» fra 1926. Den er nok bedre kjent som «Slampen», og ble også senere registrert med dette navnet og nummeret R-38-KV. I 1962-registeret står «Austrheim», 47 fot og bygd i 1917 med en 35 hk «Rapp» fra 1915, registrert på Torleif Torgersen. Den hadde tidligere vært registrert som R-25-TV. Neste er Ingvald Inge Melings «Ingo», som han selv bygde i 1967. Han har båten ennå, den er 24,5 fot lang og har en 16 hk «Sabb», også fra 1967. Han hadde båten registrert fra 1968 til 1977. Neste er Nils Edlands «Line», som han hadde fra 1982 til 1983, den var 10,4 m lang, hadde før hatt nummeret Ø-14-F, og ble solgt til nummeret Ø-28-H. Neste var Johannes Holgersens «Geirmøy» på 21 fot, i registeret i 1985, og foreløpig siste er Richard Haalands «Nordholm», som ble registrert 28/12 1993 og gikk ut av registeret i 1993. Den er 10,5 m lang, bygget i 1980 og har en 115 hk «Perkins» fra 1980.

Den første R-38-KV var Kristian Olsens «Glimt»  på 21 fot med en 4 hk »Glimt». Byggeåret er ukjent, båten er i registeret fra 1924 til 1938. Neste er Alfred Ydstebøs «Percy», som ble bygget ved Melings båtbyggeri i 1942 og fullt ferdig kostet kr. 900,- den var 21 fot lang, står i registeret fra 1948 til 1962, og hadde en 4 hk «Alda» fra 1942. Båten ble solgt til Skudenes. Så kommer altså «Slampen», tidligere registrert som R-37-KV,  inn igjen. Den er nå i registeret fra 1970 til 1983, og har fått en 8 hk «FM» fra 1960. Eier er nå Torleif Ydstebø. «Slampen» ble senket sør for Kalvholmen. Siste R-38-KV er Lauritz Vingens «Aquila jr», bygget i 1984, 10,66 m lang med en 156 hk «VP» fra 1984. Den kom inn i registeret 29/5 1994, og gikk ut i 1996. Den hadde før hatt nummeret R-12-HA

Den første båten med R-39-KV til nummer var Ole Bertelsens «Ternen», som før hedde hatt nummeret R-99-M. Byggeåret er ukjent, den er i registrene fra 1924 til 1930. Båten var 20,4 fot og hadde en 31/2 hk «Fennia». Neste tilhører også Ole Bertelsen, det var en 20,1 fot lang båt med navnet «Sjøglimt», bygd i 1934. Den hadde en 3 hk «Glimt», også fra 1934, og er registrert på Ole fram til 1956. Omtrent på denne tiden solgte han den til Arnt Haaland, som er eier i 1962-registeret. Han solgte den senere til Skudenes. Så kommer Kjel Nordbøs «Robin», registrert fra 1966 til 1977. (Se R-6-KV). Foreløpig siste R-39-KV er Arnt Melings «Bolle», so var registrert 1985-1992. Den har tidligere vært registrert som R-30-KV, se mer der, og ble solgt til Karmøy, der den fikk nummeret R-132-K.

Første R-40-KV var en navnløs båt på 20 fot, registrert på Palle Haaland fra 1924 til 1930, og på Lauritz Pedersen fra 1934 til 1956. Båten var bygd i 1919, og hadde en 4 hk «Rapp» fra 1927. Neste var Bjarne Gabrielsens «Spio», som Jakob I Meling bygde for ham i 1957. Denne var 22 fot, og hadde en 8 hk «Sabb» fra 1957. Båten har senere vært å se hos Rolf Stangeland i Bindholmen. I 1969 kjøpte Bjarne ny båt, en 25 fots Viksund plastbåt med en 16 hk «Sabb» fra samme år. Båten fikk navnet «Viksund», og Bjarne har den ennå.

Første R-41-KV tilhørte Olav Olsen, og var en 18 fots færing. Byggeåret er ukjent, og båten var tidligere registrert som R-111-M. Den er i registeret kun i 1924. Neste er Øystein Melings «Øyvind» på 23 fot, bygd i 1935 og med en 4 hk»Rapp». Denne står kun i 1936-registeret. I 1938 kommer Ingvald Reinertsens «Ide», bygd i 1936 med en 5 hk «Glimt», og 20 fot lang. Denne båten er i registeret til og med 1944. Neste båt er også først registrert på Ingvald Reinertsen, den ble bygd på Melings båtbyggeri i 1944-45, antagelig som siste båt derfra. Den het også «Ide», var 21,5 fot lang. Det ser ut til at den fikk motor fra forrige «Ide», nemlig 5 hk «Glimt» fra 1937. Ingvald eide båten sammen med nevøen Reinert Isaksen, som senere står som eneeier etter at Ingvald kjøpte ny båt (R-11-KV) fra Jakob I Meling i 1951. Restene av «Ide» ligger i søre Kalvholmvågen.

Første R-42-KV var Emil Eriksens «Snapop» på 19 fot. Byggeår ukjent, båten hadde tidligere nummer R-72-M, og hadde en 4 hk «Atlanta». Den er i registrene 1924 og 1926, og i 1928 er det Emils nye «Snapop», på 21 fot, bygd i 1927 som har nummeret. Den har nok også overtatt motoren. Denne er i registeret fram til 1938, og fikk en 3 hk «Sabb» i 1936. I 1944-registeret er det nok en «Snappopp» registrert på Emil Eriksen som har nummeret, denne var bygd i 1942 og også 21 fot lang. Den har overtatt «Sabb»en fra forgjengeren, og får en 5 hk «Marna» fra 1938 montert etter krigen. Neste båt med dette nummeret er Torvald Gabrielsens «Ådnøy» på 21,2 fot, som han kjøpte ny hos Jakob I Meling i 1956. I denne hadde han en 5 hk «Marna», også ny i 1956. Torvald solgte båten rundt 1970, den hører i dag til hos Jarle Jøssang i Bokn. Siste R-42-KV så langt var Odd Lundgrens 6,9 m lange plastbåt «Linda» fra 1977, med en 16 hk «Sabb». Denne er med fram til 1985.

Første R-43-KV var Olaus Nordbøs «Hanna» på 42 fot. Byggeår ukjent, skøyta hadde tidligere nummer R-83-M, og hadde først en 25 hk «Normo», senere en 35 hk «Rapp». I 1933 ble den ombygd, forlenget til 47 fot, og i 1935 ble det montert en 35 hk «Rapp». Fra 1936 har den også fått nytt navn, og heter «Solborg». «Solborg», som nok for mange er bedre kjent som «Strilå», ble rundt 1950 solgt til Rennesøy, og fikk da nummeret R-48-R. Neste med R-43-KV i er Kristoffer Pedersens «Sigrid» på 21,5 fot, som han kjøpte ny hos Jakob I Meling i 1958. «Sigrid» har en 5 hk «Marna» som har stått i siden båten var ny. «Sigrid» er nå på Åmøy.

Første R-44-KV var Jakob Melings «Per Skid» på 21 fot, først med en 3 ½ hk «Cap. Perfection», eller «Perfekt» som de ble kalt. i 1935 fikk båten ny motor, en «RM» som da var ny. Båtens byggeår er ukjent, den hadde først nummeret R-104-M, og forsvant ut av registeret i 1944. Dette året bygde Jakob seg ny båt, «Delfin» på 21 fot, og flyttet motoren over i denne. «Delfin» er i registeret fram til ca 1960, den sto i flere år på Melingsjøhuset, og ble satt på sjøen igjen etter at det nye sjøhuset ble bygd. Det gamle ble, som mange vil huske, tatt av orkan i september 1969. Båten er nå demontert, og ligger i deler på Melingsjøhuset. Motoren er også tatt vare på. Neste R-44-KV er «Stjernen», som var registrert på Olav Holgersen 1963 - 1970 og på Torvald Gabrielsen fram til han solgte den for et par år siden. «Stjernen» er 27 fot lang, bygd i 1963, og har en 16 hk «Marna» fra samme år.

Første R-45-KV tilhørte Magnus Edland, var 20,2 fot lang, og hadde en 3 ½ hk «Perfekt». Den er registrert på Magnus i 1924 og 1926, og på Ole J Mannes fra 1928 til 1936. Neste fartøy er Paul Nordtvedts «Ørnen», bygd i 1914. «Ørnen» var 48 fot lang, hadde en 35 hk «Populær» fra 1919, og er registrert fra 1944 til 1952. «Ørnen» ble ombygd i 1947, forlenget til 56,3 fot, og fikk navnet «Strandheim», som står i registeret for 1956. Den fikk i 1945 ny motor, en «Rapp» på 45 hk, og etter at den gikk ut av registeret har den igjen fått ny motor, en 80 hk «Finnøy». Paul brukte senere skøyta i fraktfart med sand og lignende. Den ble på midten av 1980-tallet solgt, og var en tid base for et fiskeoppdrett. Senere er den solgt til østlandet, jeg har sett den i Oslo, men vet ikke hvor den er i dag. Fra 1965 til 1971 er det Otto Bentsens «Ekko» på 47,1 fot som har nummeret. Den var bygd i 1963, og hadde en 180 hk «Caterpillar» fra samme år. «Ekko» finnes senere som AA-11-TØ (Tromøy).

Nummeret R-46-KV tilhørte hele tiden Arne Meling, først med båten «Perfekt», bygd i 1916 med nettopp en 4 hk «perfekt», som rundt 1935 ble skiftet ut med en 3 hk «RM». Båten er i registeret fra 1924 til 1944. I 1944 fikk Arne bygd ny båt ved Melings båtbyggeri, en 21,6 fot lang båt som fikk navnet «Solo». «Solo» kostet ny kr. 1050,- og hadde en 5 hk «Sleipner» fra 1943. Båten ble solgt til ............ Alvheim. Den sies å ha stått på land på Engøy, og blitt ødelagt av storm og springflo. Motoren er visstnok tatt vare på.

Første R-47-KV var «Hilda», registrert på Erling Haaland fra 1924 til 1934, var bygd i 1905, og hadde en 10 hk «Wichmann». Dette var ei skøyte på 35 fot, som tidligere var registrert som R-70-M. I 1936 og 1938 er «Hilda» registrert på Ingvald I Haaland. I registrene fra 1944 til 1952 er det Magnus Edland, som har nummeret på sin 20 fots båt «Gry», bygd i 1938 med en 4 hk «Sleipner» fra 1942. Så kommer «Mesan», registrert på John Edland i 1956. «Mesan» var bygd i 1886 og ombygd i 1946. Den var 49,5 fot lang og hadde en 50 hk «JM» fra 1946. Den står bare i 1956-registeret. Siste R-47-KV er Egil Ramslands plastbåt «Odd Einar» på 22,7 fot, som Egil hadde registrert fra 1969 til 1977. Denne båten har Egil ennå, det står en 16 hk «Marna» fra 1968 i den. «Odd Einar» ble bygd i 1969.

Første R-48-KV var «Nordstjernen», registrert på Cornelius Knudsen i 1924. Den var bygd i 1908, 38 fot lang og hadde en 10 hk «Populær». «Nordstjernen» hadde tidligere vært registrert med nummeret R-110-M. Neste, i 1936, er Johannes L Ydstebøs 19,6 fot lange «Ny-Sabb» med ukjent byggeår. Den hadde en 3 hk «Sabb», og er i 1938 registrert med Kristian I Haaland som eier. Neste båt er bygd i 1943 og heter «Håstein», med Erling Haaland som eier. Den er i 1948-registeret, og har en 5 hk «Glimt» fra 1935. Neste R-48-KV heter også «Håstein», den ver bygd i 1951, og står i 1952-registeret på Paul I Haaland. Den var 20,5 fot lang, og hadde også en 5 hk «Glimt» fra 1935. Siste R-48-KV er «Panser», som Jakob I Meling bygde for Hans Vingen i 1954. Den er registrert på Hans fra 1956, og ble solgt til Ludvig Nordbø og Kåre Nordbø. Den hadde ny en 7 hk «Sleipner» fra 1954. Båten ligger nå ved Torneskjer. Dette var for øvrig første forsøk Jakob gjorde med bygging av «panser»akterende på båter, altså en akterende med innvendig rorstamme og hele roret under vann. Fram til ca 1960 ble de to typene bygget om en annen, senere ble det bare «panser».

R-49-M het «Harald» og var registrert på Lars Guttormsen fra 1921 til 1923. Den var 30 fot lang og hadde en 6 hk «Grei». «Harald» var bygd i 1910. Første R-49-KV var Tore T Melings «Tryg» på 21 fot, som han bygde selv på låven på Meling. Her ombord sto en 4 hk «Rapp» fra 1917. «Tryg» var nok bedre kjent under navnet «Elefanten», som vittige tunger satte på den. Båten er i registrene fra 1924 til 1952. Den sto senere på sjøhuset til Torleif Meling/Torfinn og Solveig Hauge, og fulgte med da sjøhuset ble revet tidlig på 1980-tallet. Så kommer John Holgersens «Snobben», som Jakob I Meling bygde i 1955. Den var 21,5 fot lang, registrert fra 1956 til 1977, og hadde en 6 hk «Marna» fra 1955. Båten ble solgt til Peder E Haaland i 1977, da John kjøpte sin nye Sagen plastbåt, se R-52-KV. Senere er «Snobben» solgt til John Skartveit, og endte sine dager på St. Hansbålet i Sandrennå. Siste R-49-KV var Ingvar A Melings «Laksholm», registrert fra 1979 til 1981 og 49,6 fot lang. Tidligere registreringsnummer VA-10-F. «Laksholm» ble solgt til Stavanger og senere til Bodø. Den er nå kondemnert.

Første R-50-KV hadde ikke noe navn. Eier var Lauritz Ydstebø, og båten er registrert fram til 1930. Den hadde tidligere hatt nummeret R-65-M. Båten var bygd i 1910, 20 fot lang, og hadde en 3-4 hk «Levahn». Neste er Olav Haalands «Freydis», som ble bygget i 1934 og var 44 fot lang. Den hadde først en 40 hk «Union», og ble ombygd og forlenget til 52,4 fot i 1953. Da ble også motoren endret til 60 hk «Union». «Freydis» ble solgt til England, visstnok til Dover. Siste R-50-KV er Otto Bentsens «Ego», som han har ennå. «Ego» er bygd i 1967, og hadde først nummeret R-1-B. Den var registrert på Otto fra 1973 til 1982. «Ego» er 8,8 m lang, og har i følge registrene en 31 hk «BMC» fra 1967.

Første R-51-KV var «Lijonet» på 42 fot, bygd i 1903 og eid av Ole Knudsen. Den er registrert fra 1924 til 1952, og var først registrert som R-61-M. Skøyta hadde først en 20 hk «Normo», som fra 1928 er skiftet ut med en 20 hk «Wichmann». Neste er Karsten Nordbøs «Trygve» på 20 fot. Den er bygd i 1953, registrert 1956 til 1962 og hadde da en 4 hk «FM» fra 1953. Båten ble for et par år siden solgt til Kvassheim. Så kommer Kjell Nordbøs «Robinson» på 30 fot, som var registrert i 1970 og 1971, med for meg ukjent motor. Siste R-51-KV så langt var Johannes Ramslands «Ramsen», en 24 fots Sagen plastbåt med 10 hk «Sabb», som sto i registeret fra 1976 til 1980. Båten er ennå i familiens eie, men er ikke lenger registrert som fiskebåt.

Første R-52-KV var «Sexænd» på 39,5 fot, bygd i 1903 og eid av Herman Holgersen. Den er nok best kjent som «Sådå», dette var et navn den fikk fordi den så ut som en høysåte med den store nota på dekket og uten master. Den hadde før vært registrert som R-62-M. «Sådå» var registrert fram til 1952, og hadde en 15 hk «Skandia». Etter «Sådå» kom «Larsegutt», bygd i 1956, og registrert på L. Holgersen. «Larsegutt» var 48 fot lang, og hadde en 100 hk «Volda». Etter ulykken 14. februar 1970, da Lars Inge Holgersen døde, ble skøyta solgt nordover og fikk nytt registreringsnummer SF-185-F. Den har senere vært i Rogaland igjen som «Suløy», og fikk nummeret R-4-SO. Den er visstnok nå i Ålesund. Hittil siste R-52-KV er John Holgersens nye «Snobben» fra 1976, en 24 fots Sagen plastbåt med 10 hk «Sabb», som sto i registeret fra 1977 til 1985. Denne er i dag i Torfinn Hauges eie.

R-53-M var Ole Knudsens «Adventure» på 63,5 fot, bygd i 1879 med en 25 hk «Sølyst». «Adventure» er registrert i 1921 og 1922. Første R-53-KV var «Provider» på 66,5 fot tidligere registrert som R-102-M og med Ole Bertelsen som eier. Denne er kun registrert i 1924, og hadde ikke motor. Neste er en navnlås båt på 19,5 fot, bygd i 1933 med eier Oskar Bentsen i 1934-1936 og Ole Bentsen i 1938-1944. Her ombord var det en 3 hk «RM». neste er Oskar Bentsens «Seien» på 24 fot, bygd i 1943 og ombygd i 1946, med en 6 hk «FM» fra 1946, registrert 1948-1952. Også neste fartøy er det Oskar Bentsen som eier, det var «Stormsett» med ukjent byggeår, men ombygd i 1946. «Stormsett» var 41 fot lang og hadde en 18 hk «Rapp», senere en 22 hk «Volda», 1948-modell. Neste båt er Barnelius Siglens «Stabben» på 21 fot, bygd i 1961. Denne er registrert 1964 til 1974, og hadde en 4 hk «FM» fra 1960. Ble solgt til Inge Marin Haaland. Siste R-53-KV er Otto Sverre Holgersens O.S.H. » fra 1977, en 24 fots Sagen plastbåt med 18 hk «Sabb», som var registrert 1977-1983, og nå er registrert med nummeret R-12-KV.

R-54-M, og også første R-54-KV var en båt uten navn som Konrad Nordbø hadde registrert fram til 1926. Båten var bygd i 1905, 30 fot lang, og hadde en 7 hk «Rap». Det ser ut til at motoren, årsmodell 1917, ble flyttet over i den nye 33-foteren som Konrad i 1926 kjøpte fra Melings båtbyggeri. Denne var registrert fra 1928 til 1948, og ble solgt til Åkra, senere til Sauda. Neste båt er ennå på Kvitsøy, det er Ole Nordbøs «Sleipner», som Jakob I Meling bygde i 1948, 21,8 fot lang og med nettopp en  4 hk «Sleipner». Motoren var 1939-modell. Båten var registrert 1952 til 1962, og står nå på Magnus Nordbøs sjøhus på Neset. Siste båt med dette nummeret var «Balder jr», Ole Magnus Knutsens ståldory på 9,8 m med en 120 hk «Ford» fra 1977. Byggeåret er ukjent, båten var registrert fra 19/12 1977 og til 1992.

R-55-M var «Sjøgutten», bygd i 1912, 27 fot lang med en 5 hk «Snøg». «Sjøgutten» var registrert fram til 1922, og eier var Peder Markus Pallesen. Første R-55-KV var Knud Knudsens «Tyr» på 28 fot. Denne var bygd i 1913, registrert fra 1924 til 1952, og hadde en 5 hk «Wichmann» fra 1914. «Tyr» hadde før vært registrert som R-64-M. Neste fartøy er den første «Balder» som står i 1956-registeret med Lars Olsen som eier. «Balder» var 43,4 fot lang, og hadde en 50 hk «Skandia» fra 1939. Restene av skøyta ligger i Kalvholmen. Siste R-55-KV så langt er dagens «Balder», eller «Balder-Kvitsøy», som ble bygd ny i 1961. Den hadde først en 165 hk «HMG» fra 1961, så en 220 hk «Brunvoll» fra 1959 og i dag en «GM» på 365 hk, 1970-modell som ble flyttet over fra R-29-KV «Torbjørn Werner» da denne ble kondemnert. «Balder» er 48 fot lang, og eiere i registeret har vært Lars Olsen, Osmund Olsen, Ole M. Knutsen og i dag Lorentz Olsen

Første R-56-KV, tidligere registrert som R-69-M, var «Sleibner» på 30 fot, bygd i 1916 hos Melings båtbyggeri. Den hadde en 7/9 hk «Levahn», og var registrert på Lars Meling 1924 - 1926, så på Arne Meling 1928 - 1934, Bernt Larsen, Leiasundet i 1936 og Bernt Bentsen 1938 - 1944.Neste er «Skarstein» på 21,6 fot med en 5 hk «Sleipner». Båt og motor begge fra 1941. Denne er registrert 1948 til 1952, og eier er Lars P Hviding. Så, registrert i 1956, kommer 42,4 fot store «Neva», bygd i 1919 med en 20 hk «Union» fra 1932. Denne var registrert på Torvald Gabrielsen, og hadde tidligere vært registrert med R-31-B. Neste er Bernt Bentsens «Bob» på 21,5 fot. den er registrert 1962 til 1972. Den har nå en «Sabb». Seenere eioere er Kjell H Olsen, Geir Haaland , Arnt Meling og nå sist Kvitsøy Maritime Senter. Foreløpig siste R-56-KV er Torleif Ydstebøs «Stumpen» fra 1946. Den har før vært registrert som R-121-KV på Lauritz Ydstebø. Den hadde først en 12 hk «Marna», senere en 30 hk «Sabb». Båten er 8,5 m lang, og var registrert 1978-1992. Den ble solgt til Hundvåg. Motoren står i dag i Torvald Nøstvolds plastbåt.

Første R-57-KV, tidligere registrert som R-157-A, var Daniel Nordtveits «Lyderhorn» på 45 fot, bygd i 1900 med en 20 hk «populær» fra 1905. Den var registrert på Daniel 1924 - 1938, så på Svend Hauge 1944 - 1948. Neste er Lars Helgelands «Rossøy» på 48 fot, bygd i 1950 med en 30 hk «Union» fra 1945. Den er i 1952- og 1956-registrene. Foreløpig siste R-57-KV er Henrik Holgersens «A-J-K» fra 1953. Den er i registrene fra 1962 av, og gikk ut i 1985. Den var 23 fot lang og hadde en 6 hk «Marna» fra 1953.

Første R-58-KV var en 20-foter uten navn, eid av Marselius Haaland, senere Henrik Haaland og så solg til M. Prøis. Denne var bygd i 1915 og registrert fra 1924 til 1952. Den hadde først en 4hk «Glimt», så 5 hk «Glimt» fra 1938. Neste var Paul I Haalands «Kråka» fra 1918, 44,5 fot med en 22 hk «Avance» fra 1921. Den står kun i 1956-registeret. Siste R-58-KV så langt var Sigurd Mælands «Veiflu» som kom inn i registeret 14/6 1968 og ble strøket 16/8 1970 etter forliset der Hans Haaland og Sigurd omkom. Den hadde tidligere vært registrert som R-763-K, før det R-387-A. Den var bygd i 1949, og hadde en 45 hk «Rapp» fra samme år.

Første R-59-KV, tidligere registrert som R-100-M var en 20-foter uten navn, eid av lars O Nordbø. Den er registrert 1924 til 1944. Den ble solgt til Peder Jørgensen, som er eier 1948 og 1952. Den hadde først en 3 ½ hk »Fennia», så en 4 hk «Grei», og til slutt en 3 hk «RM» Neste var «Kvitsøybuen» på 61,7 fot, registrert på Einar Ydstebø i 1956. Denne var bygd i 1955 og hadde en 100 hk «Union». «Kvitsøybuen» ble blant annet brukt til frakt av levende hummer fra Skottland. Siste R-59-KV var John Edlands «Sjøsprøyt» på 24 fot, registrert 1962-1972. Den står ikke i noen av de registrene jeg har, så jeg vet ingenting om den.

Første R-60-KV, tidligere registrert som R-18-M var en 30,8 fots åpen motorbåt uten navn, eid av Daniel Nordtvedt. Den ble bygget hos Melings båtbyggeri, kostet 5000 kr som ny, og hadde en 8 hk «Grei». Båten er i registrene 1924 - 1934, og ble solgt «sørover Jæren» (Obrestad?).  Neste båt tilhørte også Daniel Nordtvedt, den var bygd i 1924 og het «Kvikk». «Kvikk» er i registrene for 1936 og 1938, 24 fot lang, og med en 6 hk «Special». Neste, kun i 1944-registeret, var Peder Ydstebøs «Fyrsten», 41 fot lang med en 25 hk «Avance». Den var bygd i 1912. Så kommer «Vendi» på 46 fot, også registrert på Peder Ydstebø, fra 1952 til 1962. Den var bygd i 1949 og hadde en 35 hk «Nygrei» fra 1931, fra 1956 er denne erstattet med en 60 hk «JM» fra 1938. Siste R-60-KV var Birger Ydstebøs 44,1 fot lange «Prektig» fra 1933, med en 30 hk «Bolinder». denne står i registrene fra 1964 til 1970.

R-61-M var Ole Knudsens «Lijonet», som senere fikk nummeret R-51-KV. Se dette! Første R-61-KV var Thore J Melings 32 fot store «Kvitsøyfjord» med en 7-9 hk «Levahn». Båten bygget Thore selv i 1916, og motoren var fra 1917. Båten hadde først nummer R-80-M. Den ble solgt til Skudenes i 1932, da R-26-KV «Astri» ble kjøpt. Den fikk da nummer R-145-SH. Neste båt var Kasper Haalands «Lille-Grei» fra 1902, som er registrert 1934 - 1938. 28 fot, med 7 hk «L.Grei». Neste er Karl og Egil ramslands «Sleipner» bygget hos Melings båtbyggeri i 1941, med en 5 hk «Sleipner». Båten ble solgt til Skude verft. I 1962-registeret står Harald Nordbøs «Molly» på 44,4 fot, bygd i 1947 med en 45 hk «Rapp». Kjøpt fra Egersund? Siste R-61-KV er Lars H Pallesens «Palle» på 18 fot med en 8 hk «Marna». Både båt og motor fra 1959. Båten var i registeret fra 1965 til 1977. Den er nå ute av registeret, og eies i dag av Ingve Waage.

R-62-M var Herman Holgersens «Sæxend», som senere fikk nummeret R-52-KV. Se dette! Første R-62-KV var en 19 fots båt med en 4 hk «Glimt, registrert på O.M. Lundgren 1924 - 1026. Den ble solgt til Hans H Haaland, registrert 1928 - 1938. Neste båt, «Teisten» på 21,6 fot, var registrert på Magnus Haaland 1944 til 1956. Den ble bygd hos Melings båtbyggeri i 1941, og kostet ny 775 kroner. Den ble solgt videre til Ludvig Nordbø, og så til Rennesøy med nytt nummer R-171-R. «Teisten» hadde først en 5 hk «glimt», så en 6 hk «Marna».

R-63-M var Herman Holgersens «Maagen», som senere fikk nummeret R-13-KV. Se dette! Første R-63-KV var Otto ydstebøs «Bærøe» fra 1909, som er registrert på Otto 1924 - 1934. den ble solgt til Tomas Meling, som er eier 1936 - 1944. Den var på 39 fot, og hadde en 18 hk «Dux». Den var visstnok best kjent som «Smedlå». Neste var Kr. Pedersens «Havhesten» fra 1936, regustrert på ham 1948 - 1956, og på Laurits Pedersen 1962 - 1971. Båten ble kondemnert. Den var 20 fot lang, og hedde en 4 hk «Sleipner» far 1952 som siste motor.

R-64-M var Knud Knudsens «Tyr», som senere fikk nummeret R-55-KV. Se dette! Første R-64-KV var Thormod Haalands «Hilda II» fra 1895, ombygd i 1915. Den var 38,5 fot lang og hadde en 12 hk «Rap». Den er registrert på Thormod 1926 og 1928, så på Gabriel Mæland 1930 - 1934. Neste i rgeisteret er også «Hilda II», nå bygd i 1935 og med en 17 hk «Rap», fra 1962 en 29 hk «Rapp». Den nye «Hilda II» var på 39 fot, og står i registeret 1936 - 1968.

R-65-M var en 20 fots båt registrert på Laurits Ydstebø, som senere fikk nummeret R-50-KV. Se dette! R-65-KV var Oskar Nordøs «Svea» fra 1906, registrert på ham 1926 - 1948, og på Gerhard Pedersen 1952 - 1962. Denne var 40 fot lang, og hadde en 12 hk «Skandia» fra 1911. Her er nok «Noffå» det best ikjente navnet!

R-66-M var et Mosterøy-nummer, første R-66-KV var en båt på 25 fot, registrert på Bernt Bentsen fra 1926 til 1930, og så på Ole Bentsen fram til 1938. Denne hadde en 5 hk «Favorit» som drivkraft. Neste var Sigvart Gundersens «Lilli» far 1937, som bare står i 1948-registeret. Denne var bygd i 1937, 20 fot lang, og hadde en 3 hk «Marna» fra 1937. Siste var Johs. Holgersens «Lyn» fra 1951, 20 fot lang med 8 hk «Marna». Denne er i registrene fra 1952 til 1971.

R-67-M var også et Mosterøy-nummer, første R-67-KV var Bernt Bentsens «Rekord» fra 1910, 38,8 fot lang med en 12 hk «Populær» Den er i registrene 1926 - 1934. Så kommer «Fortuna» på 44 fot, også registrert på Bernt Bentsen (1936 - 1962). «Fortuna» hadde en 20 hk «Skandia», så en 35 hk «Rapp». Siste R-67-KV var også registrert på Bernt Bentsen, det var «Erna» på 35,2 fot, i registrene 1970 til 1972. Den kom fra Telemark, tidligere nummer TK.95-K.

Første R-68-KV het «Harald» og var bygd i 1910. Den var 30 fot lang og hadde en 6 hk «Grei». Båten var registrert på Kristoffer Pedersen, Leiasundet i årene 1926 - 1930. Neste var «Lillegutt», eid av Einar Nøstvold 1936 - 1938. Dette var en 19-foter bygd i 1933, med en 3 hk «RM». Så kom Kristian Olsens «Jan» på 21 fot, bygd i 1938 med en 5 hk «Glimt» fra 1935. Siste fartøy med nummeret var Hans Vingens «Bihma» på 41,5 fot. Da Hans døde overtok Ingbjørn Vingen skøyta. «Bihma» var bygd i 1964, og hadde først en 48 hk «Marna» fra samme år. Denne ble i 1968 skiftet ut med en 90 hk «Leyland»,  -68-modell. «Bihma» har senere vært registrert som R-270-K. Den er nå ute av registeret, og hører hjemme i Tananger.

R-69-M var «Sleibner», som senere fikk nummeret R-56-KV, se dette! Første R-69-KV var en 25 fots båt registrert på Ommund Hviding 1926 - 1930, med en 5 hk «Concord». Så kom en navnløs 21-foter fra 1921 med en 4 hk «Marna», registrert på Torvald Nøstvold 1936 - 1938, og det er også Torvald Nøstvold som er eier av neste båt, «Kvikk» fra 1939 på 22 fot, med 4 hk «Marna» fra 1926 (samme motor som forrige båt?). «Kvikk» var en Melingsbåt, og førte også seil. Siste R-69-KV var Gerhard Pedersens «Jakk», som han kjøpte ny av Jakob I Meling i 1963, med en 5 hk «Sleipner». «Jakk» ble senere kjøpt av Leif Pedersen, så gikk den til Jon Rønning, og er nå eid av Einar Nøstvold.

R-70-M var «Hilda», som senere fikk nummeret R-47-KV, se dette! Første R-70-KV var «Ingeborg» på 50,5 fot, bygd i 1872 og registrert på Kornelius Knudsen. Her ombord sto en 10 hk «Skandia». «Ingeborg» er kun med i 1926-registeret, neste fartøy med nummeret er «Laila» på 43 fot, som ble kjøpt ny i 1933. Den var registrert på Ingvald I Haaland 1934 - 1952, og hadde en 30 hk «Wichmann», som ble bygd om til 40 hk. «Laila» ble solgt til Skudenes, nytt nummer R-61-SN, og derfra til Sirevåg og sist Ny Hellesund. «Laila» ble skiftet ut med «Kapri», som ble kjøpt ny i 1954, også med en 40 hk »Wichmann». «Kapri» var 50,3 fot lang. Siste fartøy med nummeret var «Dorrien», bygd i 1932, med en 36 hk «Marna» fra 1968. Den var ombygd i 1969, og også registrert på Ingvald I Haaland.

R-71-M var en navnløs 30-foter fra 1916 med en 7-9 hk «Levahn», registrert på Hans H Haaland 1921 - 1922. Den ble solgt til Kopervik. Første R-71-KV var «Strive» på 69,5 fot, bygd i 1878 og registrert på Johannes Bentsen 1926 - 1930. «Strive» hadde ikke motor. Neste var «Sabben» på 21 fot, bygd i 1933 med en 3 hk «Sabb», og registrert på Svend Hauge 1934 - 36, og «Rappen» med en 5 hk «Rapp» registrert på Jentoft Johnsen 1938 - 1956. Dette var visstnok samme båt? «Rappen» ble solgt til Karmøy. Neste var Berdines Austbøs plast Sagenbåt på 22,7 fot fra 1969 med en 16 hk «Marna» diesel. Den gikk ut av registeret i 1977, men Berdines har båten ennå. Siste er Arthur Melings «Arthur» på 8,5 m fra 1990, med en 30 hk «Sabb».

R-72-M var «Snapop» på 19 fot fra 1910 med en 4 hk «Atlanta», registrert på Emil Eriksen 1921 - 1922. Første R-72-KV var «Adventure» på 63,5 fot, bygd i 1879 og registrert på Ole Bentsen i 1926 med en 25 hk «Sølyst». Neste, og siste, var en navnløs  21-foter bygd i 1933 med en 3 hk «Skude», registrert på Palle haaland 1934 - 1938, og på Kristian I Haaland 1944 - 1962.

R-73-M var en navnløs 20-foter, senere registrert som R-24-KV, se dette! Første og siste  R-73-KV var «Sverre» på 36 fot, bygd i 1908 og registrert på L. P. Ydstebø 1926 - 1952 og Palle Ydstebø 1956 - 1962. «Sverre» hadde en 8 hk «Vestkyst», som ble skiftet ut med en 20 hk «JM».

R-74-M var «Lyngholm» på 57,4 fot fra 1883 med en 22 hk «Populær», registrert på Herlof Tollefsen 1921 - 1922. Første R-74-KV var en navnløs båt på 21,5 fot, bygd i 1925 og registrert på Ingvald Meling 1926 - 1932 og Jakob I Meling 1936 - 1956. I 1944-registeret har den navnet «Trygg». Første motoren var en 4 hk «Levahn», senere en 3 hk «Skude». Siste R-74-KV var «Sjøglimt» på 22 fot, som Lars T Haaland kjøpte av Jakob I Meling i 1963, med en 5 hk «FM». Denne ble i 1975 solgt til Reidar Reinertsen, og senere videre til Magne Haaland.

R-75-M var «Palmen» på 44 fot med ukjent byggeår, se R-35-KV! Første R-75-KV var en navnløs båt på 25,4 fot, også med ukjent byggeår. Den hadde en 7 hk «Normo» og var registrert på Magnus Edland 1928 - 1936. Siste R-75-KV var Lauritz Hansens «Per» fra 1934, 19 fot lang med en 5 hk «Glimt» fra 1936. Den er i registrene 1944- 1962.

Også R-76-M tilhørte Jørgen Austbø. Den ble senere reguistrert som R-34-KV, se der. Neste var en navnløs 20-foter med ukjent byggeår, registrert på L Mæland 1928 1936 med en 4 hk »Glimt». Det var også Lars Mæland som eide neste båt, »Snål» fra 1937, bygget hos Melings båtbyggeri. Denne var 21 fot lang og hadde en 4 hk »RM» fra 1937, senere en 5 hk »Glimt» fra 1951. »Snål» ble rundt 1963 solgt til Alfred Nilsen, Skudene, or\g registrert med R-69-KV . I 1963 kjøpte Lars Mæland ny båt av Jakob I Meling, denne var 22,5 fot lang og fikk navnet »Snålen». Motoren var en 8 hk »Sabb» fra samme år. »Snålen» ble noen år etter at Lars døde solgt til Ivar Østbø på Hundvåg.

Første R-77-KV var »Kjeld», en 38 fots skøyte med ukjent byggeår, registrert på S. Asmervik 1928 1936, Noralf Asmervik 1938 1952, Alfred Ydstebø i 1956 og Hans Vingen i 1962. Motorer 10 hk »Wichmann, 22 hk »Rapp» og 29 hk »Rapp». »Kjeld» ble ombygd i 1936, forlenget til 43 fot. Neste og siste R-77-KV er Thomas Holgersens »Pryd» på 29 fot, bygd i 1968 med en 53 hk »BMC», som gikk ut av registeret i 1983.

R-78-M ble senere registrert som R-31-KV, se dette. Første R-78-KV var »Britania» på 29 fot, bygd i 1895 med en 11 hk »Gideon», registrert på Nils K Dypevåg 1930 1936. Neste var Peder Austbøs »Kvikk», 22 fot, fra 1934 med en 5 hk »Marna», og så kommer Erik Eriksens »Ena» på 38 fot fra 1959, med en 24 hk »Rapp» fra 1946. »Ena» ble solgt til Askøy, og er i dag på Karmøy som lystbåt. Neste og siste R-78-KV  var Håkon Haalands »Hål» på 18 fot, bygd i 1956 med en 6 hk »Marna».

R-79-M ble senere registrert som R-17-KV, se dette. Første R-79-KV var »Ørnen», en 41 fots skøyte fra 1914 med en 20 hk »Normo», registrert på Nils K Dypevåg 1930 1936. Neste var Daniel Børresens »Per», 19,6 fot, fra 1937 med en 3 hk »Glimt», og fra 1944 er det Lars Holgersens »Magny» på 22 fot med en 5 hk »Sleipner» som har dette nummeret. Registrert på Lars 1944 1952, Johan Fuglestein 1956 og Paul Haaland 1962 1977.

R-80-M ble senere registrert som R-61-KV, se dette. Første R-80-KV var »Valborg», som senere ble registrert som R-16-KV, se dette. Neste var »Ragnhild», en 42 fots skøyte med ukjent byggeår, med en 25 hk »Wichmann» fra 1938, registrert på Paul N Haaland 1952 1962. Neste var Berner Høies »Høiegutt»  på 40 fot, bygd i 1965 med en 48 hk »Marna». »Høiegutt» har senere vært i registrene som M-81-AK og F-66-LB, men med navnet »Guttøy»

Første R-81-KV hadde ikke navn, det var en 18 fots motorbåt bygget i 1925 med en 2 hk 1927-modell »Solo», registrert på Lars Holgersen 1930 1938, og på Henrik Holgersen 1944-1952. Motoren eksisterer ennå. Neste, og siste, var Harry Bentsens »Seien» fra 1946 på 19 fot med en 3 hk »RM» fra 1933, senere en 4 hk FM fra 1957. Sto i registeret 1955 1977.

Første R-82-KV var »Glimt» med ukjent byggeår, registrert på Alfred Nordbø 1930 1944. Den var 19 fot lang og hadde først en 3 hk »Glimt», senere en 5 hk »Glimt». Neste var kun i 1948-registeret, det var Paul Haalands 22-foter »Kobben» fra 1944 med en 5 hk »Sleipner», også fra 1944. Så kom 21-foteren »Lerken» fra 1952, bygget av Jakob I Meling med en 5 hk »Glimt» og eid av Peder Haaland jr. Siste fartøy med dette nummeret var »Sjøliv» på 26 fot (kalt »Sjøfly» i registeret!) fra 1950, registrert på Georg Nordtveit 1971- 1974. Denne hadde en 12 hk »Sabb» 1970-modell, og har senere vært registrert som R-22-SD

R-83-M ble senere registrert som R-43-KV, se dette. Første R-83-KV var registrert på Otto Ydstebø, uten navn, i årene 1930 1948. Den var bygget i 1928 med en 6 hk »Sleipner» fra samme år. Neste var »Lyren» fra 1951, registrert på Berner Høie 1951 1965 og på Odd Høie 1962 1971. Den var bygd i Hardanger og hadde en 6 hk »Kvikk» fra 1951. Båten ble senere solgt til Rolf Skretting og Gjermund Kristiansen, som har solgt den videre.

Første R-84-KV var »Langøy» fra 1920, registrert på Jentoft Johnsen i 1930 og på Johan Albertsen (Johan Sevland) 1934 1936. Den var 22 fot lang og hadde en 5 hk »Concord». Neste var »Lom», registrert p John Helgeland 1944 1948 og på Lars H Pallesen i 1952 1956. Denne var bygget i 1938, 20 fot lang og hadde en 3 hk »Glimt» far 1938. Siste fartøy med dette nummeret var »Flink» på 26 fot fra 1964, registrert på Hans Høie 1964 1981, og med en 16 hk »Sabb» fra 1964. Denne eies nå av sønnen Asbjørn.

Første R-85-KV var uten navn og hadde ukjent byggeår, registrert på Hans Edland i 1934 1936. Den var 20 fot lang og hadde en 3 hk »Ferro». Neste var også registrert på Hans Edland, det var »Svanen» fra 1915, som står i registeret for 1938. Denne var 28,5 fot lang og utstyrt med en 10 hk »Special». Så kom »Liv» fra 1916, 20 fot med en 3 hk »Levahn», registrert på Leif Jørgensen i 1944, og siste R-85-KV var Olav Haalands »Kennett» fra 1959, bygget åav Jakob I Meling. Den er registrert 1959 1977, var 22 fot lang og hadde en 8 hk »Marna» fra 1945. »Kennett» kostet ny i 1959 kr. 2.200,-.

R-86-M ble senere registrert som R-18-KV, se dette. Første R-86-KV het »Svanen», og var registrert på Osvald Gundersen uten navn 1934 1948. Den var 22 fot lang, bygget ved Melings båtbyggeri i 1929, og kostet med motoren innsatt (en ukjent 3 hk) kr. 400,-.  I senere registre har den en 4 hk »Alda» fra 1941. »Svanen» ble solgt til Knut Strømme, og videre til Mosterøy. Siste R-86-KV var »Goma» fra 1940, registrert på Ingvar A Meling 1960 1979. Omdøpt til »Gabi» fra 1977. »Goma» var 47 fot lang, og hadde en 30 hk »Union» fra 1940.

R-87-M ble senere registrert som R-23-KV, se dette. Første R-87-KV var »Vestkyst(en)» fra 1918 på 53,9 fot med en 40 hk »Wichmann». Registrert på Endre Viga 1934 1936. Han bodde her noen år åp 30-tallet, men flyttet tilbake til Hjelmeland. Skøyta ble der registrert som R-26-HM. Neste, og siste R-87-KV var »Solo» fra 1939 på 20 fot med en »Solo», så en 4 hk »FM» og til slutt en 4 hk »Solo». Registrert på Ommund Nordbø 1939 1956, Kåre Nordbø i 1962 og Gabriel Mæland 1973 1985.

Første R-88-KV var Erik Eriksens »Tryg» på 32 fot fra 1914, registrert 1934 1938. Den hadde en 8 hk »Wichmann». Siste med dette nummeret var Ingolf Haalands »Vi-To» fra 1939. Den var registrert på Ingolf 1944 1962, og på Jon Rønning 1968 1971. Båten var 20 fot lang, hadde først en 4 hk »RM», og så en 4 hk »Marna», 1958-modell

R-89-M ble senere registrert som R-29-KV, se dette. Første R-89-KV het »Delfin», og var registrert på Nils Viga 1934 1936. Den var 44 fot lang, byggeåret er ukjent, og hadde en 22 hk »Rap». Det ser ut til at »Delfin» senere ble registrert som R-17-HM med navnet »Østkyst». Neste og siste R-89-KV var Kristin Nøstvolds »Smørfatet» fra 1937 på 20 fot med en 4 hk »RM», også fra 1937. Båten er i registeret fra 1938 til den ble kondemnert 20/1 1971.

R-90-M ble senere registrert som R-30-KV, se dette. Første R-90-KV het »Hundsnes», og var registrert på Endre Viga 1934 1936. Den var 36 fot lang, bygget i 1925, og hadde en 20 hk »Skandia». Den ble senere registrert som R-27-HM. Neste R-90-KV var »Sjøfuglen» på 26,6 fot med en 2 hk ukjent motor. Denne var i 1938-registeret registrert på Rolf Remø, også byggeåret er ukjent. Neste og siste R-90-KV var Bernt Bentsens  »Liljen» fra 1936 på 20 fot med en 4 hk »Sleipner» fra 1939, registrert 1944 1956.

R-91-M ble senere registrert som R-45-KV, se dette. Første R-91-KV het »Jakob», og var registrert på Nils Viga 1934 1936. Den var 36 fot lang, bygget i 1928, og hadde en 17 hk »Rap». Den ble senere registrert som R-19-HM. Neste R-90-KV var Jostein Lundgrens »Odd Arvid» på 21,6 fot med en 5 hk »Sleipner». Bygget 1939 hos Melings båtbyggeri, pris fullt ferdig kr. 460,-. Står kun i 1944-registeret. Neste og siste R-91-KV var Malvin Mælands  »Faksen» fra 1959 på 23 fot med en 8 hk »Sabb» fra 1959, registrert 1959 1972. Denne var det Jakob I Meling som bygde, den kostet ny kr. 2.300,-

Første R-92-KV var »Smygen», som Nils Viga hadde i Kvitsøyregisteret i årene 1934 1936. Den var 29 fot, bygget i 1928 og hadde en 12 hk »Sleipner». Senere registrert som »Snyggen», R-20-HM. Neste, og siste, med dette nummeret var »Kvikk», registrert på Leif Nordbø 1948 1962. Byggeår 1942, 21,6 fot og 5 hk »Sleipner».

R-93-M ble senere registrert som R-33-KV, se dette. Første R-93-KV var også uten navn, bygget i 1930 og registrert på Olav Haaland 1934 1944. Den var 21 fot lang med  en 4 hk »RM». Så kom Hans Larsens »Nykk» fra 1931, 20 fot med en 4 hk »Alda» fra 1943. I registeret 1948 1952, senere registrert som R-46-SN og R-179-SH. Siste med dette nummeret var også registrert på Hans Larsen, så på Håkon Larsen. Den het »Alken» og var 22 fot, bygget av Jakob I Meling i 1954. Båten hadde en 5 hk »Alda». Den gikk ut av registeret i 1983, den ble solgt til Sandnes.

R-94-M ble senere registrert som R-19-KV, se dette. Første R-94-KV var også uten navn, bygget i 1930 og registrert på Peder Haaland 1934 1944. Den var 20 fot lang med  en 5 hk »FM». Så kom Peder Haaland jr.s »Pilen» fra 1932, 21,6 fot med en 5 hk »FM» fra 1930. I registeret bare i 1948. Neste, og siste, het også »Pilen», den var bygget i 1932, 21 fot lang og registrert på Knut Hersvik 1952 1956 og på Torleif Torgersen 1962 1977. Den hadde en 3 hk »Marna» fra 1932.

R-95-M ble senere registrert som R-22-KV, se dette. Første og eneste R-95-KV var »Mars», registrert på Lars Meling 1934 1973. »Mars» var bygget i 1933, 44 fot lang og hadde først en 22 hk »Stabil» fra 1924, så en 40 hk »Union» fra 1934. Ble solgt til Oslo.

R-96-M ble senere registrert som R-36-KV, se dette. Første R-96-KV var »Tyr», bygget i 1931 og registrert på Lars Meling 1934 1938 og på Trygve Meling i 1944. 21 fot lang og 5 hk »Glimt». Siste R-96-KV var »Spiren», bygget i 1947, 22 fot lang med først en 5 hk »glimt», senere en 5 hk »Marna». Båten var registrert på Lars Olsen 1948 1973. Den ble solgt til Konrad Vaage, senere til Yngve Fjermestad.

R-97-M ble senere registrert som R-46-KV, se dette. Første R-97-KV var »Aslaug», bygget i 1912 og registrert på Bernhard Høie 1934 1938. Den var 25 fot lang med  en 5 hk motor av ukjent fabrikat. Så kom en ny »Aslaug», bygget i 1939 med en 4 hk »Sleipner». Registrert på Bernhard Høie 1939 1952, Berner Høie 1956 og Ingvald Høie 1962 1981.

Første R-98-KV var en navnløs 23-foter fra 1931, bygget hos Melings båtbyggeri. Den var registrert på Lars Nøstvold 1934 1956, hadde en 4 hk »Finnøy» og kostet ny kr. 450,- siste R-98-KV er »Alfegutt», registrert på Ole Nøstvold fra 1966 til 1992. Bygget av Jakob I Meling, 21 fot med en 8 hk »Sabb».

 Tilbake til hovedside