Det stilles tre hovedkrav til
signal:
- De skal være lett å oppfatte.
- De skal inneholde et klart budskap.
- De skal skille seg tydelig fra annen atferd og
andre signal.
Hvis vi setter oss inn i hvordan signaler påvirker
hunden og vi gjør dem så tydelige som mulig, blir kommunikasjon
mellom hund og fører veldig god.
Vi har i hovedsak fire typer
signaler:
Signalene utløses av stimulanser som opptas gjennom
sansene.
- Visuelle signal syn.
- Akustiske signal lyd.
- Kjemiske signal lukt og smak.
- Følelsesmessige signal berøring.
Visuelle signal.
Hunden viser veldig tydelige signaler, noen raser bedre enn andre.
Halens bevegelser og kroppens holdning er viktige signaler som skal
kunne oppfattes på langt hold. Når hundene kommer nærmere
hverandre har ørene, øynene, snute-partiet, tennene og mimikken
stor betydning.
Under aggressivitet, kontakt og redsel viser
hunden oss en mengde signaler. Ørene reises/senkes, kroppen får en
stram holdning og vi ser høy/lav haleføring. Motivasjonsmekanismen
gjennom synet gjør at hundens følsomhet for signaler øker ved en
positiv kontakt med føreren.
Akustiske signal.
Hunden har mange lyder, den hyler, halser, knurrer, gneldrer,
skriker, stønner, sukker, klapper med tennene osv. I enkelte
situasjoner forstår vi hva lydene betyr, spesielt når de er
forbundet med en spesiell atferd. Hunden har også lett for å forstå
lydsignaler, noe som vi benytter oss av i dressurarbeidet.
Kjemiske signal.
Har stor sosial betydning for hundene, de kjenner hverandre igjen
via egenlukten og hverandres markeringer. Kontakt hundene imellom
foregår med lukting på kjønnsorgan, i analåpningen, i ørene og
i munnvikene. Hunder som hilser på fremmede mennesker bør egentlig
lukte på hender og klær først. Noen hopper for å lukte i
ansiktet.
Taktile signal.
Har stor betydning for de fleste levende vesener og spesielt
flokkdyr. Berøringen har en språkfunksjon. Valpene slikker moren i
munnvikene og hun kaster opp mat til dem. I andre situasjoner betyr
berøring med munnen kontakt, og grep i øret eller over nesen har
en oppdragende effekt. Under utdanning og dressur har de taktile
signalene stor betydning og det er ofte lettest å ta kontakt ved ørene
eller i munnvikene.
Rykk i førerlinen har ingen naturlig
signalfunksjon, det gir kun smerte. Men etter innlæringen kan rykk
i førerlinen være et signal på irettesettelse.
Berøring i brystet og buken har en avslappende og
beroligende effekt.
Underkastelse eller protest oppstår når man
trykker hunden mot bakken. Hunden selv bruker trykk mot hverandres
rygg som en psykisk kraftprøve.
Tilbake til toppen
|