Stifennerens Vilja sin hjemmeside.

Velg en link:

• Generel nformasjon om førerhunder.
• Mer fakta om Vilja.
• Barndom og skole.
• Notater fra samtreningen.
• Den første tiden hjemme.
• Rapporter fra Vilja.
• Spesielle opplevelser med Vilja.
• Stamtavlen til Vilja.
• Produkter Vilja og Tone er fornøyd med.

Mer fakta om Vilja.

Stifinnerens Vilja.
Født: 24.01.1997.
Rase Labrador Retriever.
Kjønn tispe.
Farge Sort.
Mor Stifinnerens Vanja
Far Benliz Chamberlain Zedrik

I jobb:

Det ser ut til at hun storkoser seg i jobben. Hun gjør sitt beste uansett hvor ekkelt føret kan være.
I Lillehammer er det ofte glatt på vinterstid og det er en usedvanlig konsentrert hund som hjelper meg på slike dager. Hun passer godt på meg og vet at jeg ikke liker å skli.

Hun liker nok sommerværet bedre og det holder jeg med henne i.
Den gleden hun viser over jobben er stor.

Bare det faktum at hun løfter hodet mot selen når jeg holder på å tre den over hodet hennes gjør at man kan bli glad og øm om hjertet.
Hun logrer ikke slik at man kan kjenne det når hun jobber, men halen er i bevegelse så snart vi stopper og hun får ros.

Vilja har god orienterinsevne og elsker nye steder.  søke, stoler, biler, dører osv. er en fryd for henne.

Hun er en herlig hund å ha med seg overalt, for tilpassningsevnen hennes er stor.

Det som overrasket meg mest den første tiden var staheten hun har. Vil hun ikke det samme som meg, så må jeg slite litt.

Apportering er en av de tingene hun har slitt litt med å skjønne at er nødvendig å gjennomføre, men det ser ut til å ha løsnet det også.
Fritid:

Vilja syntes det var moro å få en del leker. Særlig pipelekene er interesante og den blå kingkongen er svært populær.
Pipelekene ble etterhvert litt stressende s† vi kuttet dem ut.

 ligge utstrakt på terrassen eller plenen er visst absolutt ikke å forakte synes Vilja.

Hun må ha et eller annet i munnen når hun løper og koser seg.
Hun er en svært nysgjerrig hund.


Hun ble raskt jenta mi og det med alt dette kan innebære.
Vilja er et hundebarn som elsker å sitte på fanget. Da kroer hun seg og fryder seg tydelig over oppmerksomheten hun får.

Det ser ikke ut til at hun er så veldig opptatt av vann. Det er helt i orden for meg det.

---

Stifinnerens Vilja barndom og skole.>/h3>

Jeg ble født på kennelen på Norges Blindeforbunds førerhundskole en januardag i 1997. Vi var fire søsken. Hittil er jeg den eneste av oss som er førerhund, men kanskje flere av oss vil bli det senere. Vi var store og sterke da vi ble levert ut som åtte ukers valper.

Jeg ble kalt Vilja. Kan det være fordi jeg har mye vilje tro? Tone tror hvertfall det.

Da jeg var ca. åtte uker ble jeg levert ut til en fammilie som jeg skulle bo hos. De kaltes forvertene mine. De skulle oppdra meg til å bli en rolig og snill hund, som kanskje senere kunne trenes som førerhund. De hadde visst hatt flere som meg før og de var førerhunder alt så de visste hva de skulle og ikke skulle gjøre. Jeg føyk rundt hos dem og var en normal labrdaor valp. Ved en var noe av det jeg ike kunne la ligge i fred. Heldigvis hadde de en stor flott hage jeg kunne boltre meg i og jeg fikk gå turer og kose meg. Hos disse forvertene mine ble jeg til jeg var 1 år. Jeg har hilst på dem i ettertid og det har vært stor stas. Jeg har vært av de heldige som har fått være hos forverten min også deler av treningstiden, for de har hatt meg i helgene og i ferier.

På førerhundskolen ble jeg kjent med ei dame, som kanskje skulle trene meg sa de. Jeg ble trent sammen med en puddel og to andre labradorer og vi var svært gode venner.
Vi gikk mange turer i byen og på landeveier sammen med treneren vår.

En god del tid ble brukt til lydighetstrening også og det var gøy.
Etter flere månder i trening og masse jobbing sammen med treneren min og de andre hundene hun trente, sa treneren min at nå trodde hun at jeg var flink nok til å gå opp til eksamen.

Etter det var det bare kort tid igjen til vi skulle til de nye eierene våre.
Derfor trente treneren oss i ting vi kanskje kunne bli litt bedre i og gikk en hel del koselige turer sammen med oss. Meg trente hun i trapper, for jeg synes enkelte av dem er litt ekle.

Jeg skjønte nok ikke helt hva som skulle skje, men da jeg traff hun som
skulle bli eieren min syntes jeg hun virket ganske koselig å hilse på.
Jeg hadde nemlig hilst på henne før en gang og da hadde hun snakket pent til meg og klappet meg.
Likevel tok det litt tid før jeg fant meg til rette med at det ikke lenger var treneren min som skulle holde i selen.
Ingen mennesker ligner helt på hverandre akkurat som vi hunder ikke gjør det.
Blant annet måtte jeg finne meg i at hun tok veldig mye på meg.
Jeg liker jo å bli tatt på, men disse blinde fomler sånn av og til.
Tone er ikke slemm, det lærte jeg fort.

Hvis du vil lese mer om hvordan Mamma opplevde samtreningen min gå til: Samtreningsdagbok fra 98.

Etter fire uker på kurs sammen med sju andre hunder som også fikk hver sin nye eier, dro vi dit jeg skulle bo.

---

Den første tiden hjemme.

Vilja og jeg kom hjem 12 november 1998. Nå er det 2. april 1999. dermed har vi hatt snart 5 månder her hjemme nå og hittil ser det ut til at vi kommer til å trivs svært så godt sammen. Overgangen fra skolen var lettere denne gangen enn tidligere. Sikkert fordi jeg nå var mer klar over hvordan dette føltes for meg. Det å ikke ha en trener der til en hver tid er en overgang og for enkelte ganske skremmende den første tiden.

Vi hadde hjemmetrening i slutten av november. Føret var elendig med utrolig mye is så vi gjorde bårt beste for å holde oss på bena og bli kjent i området her. I den hjemmetreningsuka man får er treneren der og gir gode tips og ideer og lærer bruker og hund veier de kan gå.
Her hadde jeg en del erfaringer å bygge på fra før og visste en god del om hvordan jeg ville gå, men noen nye veier fant vi også.

Vilja og jeg har alt vært ute og reist litt og hun tilpasser seg fint også dette. Hun ser ut til å trives hjemme her og hun er en snill og lettvint hund. Pågrunn av årstiden og det tidvis grusomme føret har vi gått mye mindre turer enn det jeg skulle ha ønsket var mulig nå, men vi gjør da så godt vi kan.
Den første tiden hjemme med en ny førerhund er en tilvendingsfase både for hund og bruker.
Hunden skal finne ut av sitt nye miljø og bli trygg på alt det som skjer i den nye eierens hverdag. For brukeren er det nye utfordringer med ny hund. Jeg har en del vaner som nå må endres litt fordi Vilja er anderledes enn Can-Can på en del måter. Dessuten er ikke Vilja så rutinert som Can-Can og ting som var en vane med Can-Can er ukjente for henne. Dermed krever det mer konsentrasjon å gå med en ny hund. Jeg er veldig fornøyd med Vilja.
Både som "hund" og som førerhund er hun bra etter min oppfatning.

Vi har reist en god del og hun er flink til å tilpasse seg nye steder og oppgaver. Det må ligge en bra jobb bak fra forvertsfamiliens side og god trening vet jeg også at ligger bak dette for meg så fine resultatet.

Rapporter fra Vilja

Rapport 1 fra Vilja 10 juni 1999.

Hei du!

Nå har jeg vært her i noen månder og endelig er det faktisk også blitt sommer.
Jeg trodde aldri snøen skulle forsvinne jeg.
Hver gang jeg kom tilbake hit fra en tur med toget, håpet jeg at det var snøfritt, men neida.
Endelig er det hvertfall fint og bart og jeg og Tone kan endelig gå lengre turer og finne på mer spennende ting.
Hagen vår er også i ferd med å få plen. Det synes jeg er deilig.

Da jeg kom hit første gang syntes jeg det var litt skummelt. Det luktet masse hund her og det var så anderledes her enn det jeg hadde trodd.
Første dagen her forsøkte jeg å klatre over gjerdet, for det var så lavt pågrunn av all snøen, men Tone ble skikkelig redd og sint og siden det har jeg ikke gjort det igjen.
Jeg forsøker stortsett å være snill.

Jeg har kjørt masse tog sammen med Tone. De første gangene syntes jeg trappene inn i toget og ut igjen var skumle, men nå går det bedre.  kjøre tog er bare koslig det. Litt kjedelig i lengden, men Tone husker på å kose litt med meg av og til og det hjelper en god del.

Jeg er ganske sta sier Tone. Hun blir litt fortvilet av og til.
Hun burde huske på at både hunder og folk har dårlige dager. Hun er stortsett flink til å forsøke å fortelle meg at jeg er en flink og grei hund også da heldigvis.

Jeg skal låne maskina til Tone og skrive mer når jeg har vært på sommerferie.

Hilsen Vilja

---

Rapport 2 fra Vilja - 8. oktober 1999.
Hei! Her er jeg igjen.
Vet du, det har alt gått snart et år siden jeg ble samtrent med Tone.
Utrolig så fort tida flyr. Jeg har funnet meg godt tilrette her synes jeg. Er blitt vant til alle uvanenen til denne brukeren min og trives med jobben min som førerhund. Hun har også funnet ut av hvordan jeg er.

Vi har hatt en veldig aktiv sommer vi to.

Først var det slik at vi var et par dager på Hurdal og noe de kaller ungdomsleir. Der traff jeg Tootsie som jeg er trent sammen med og det var kjempe moro.

Så bodde vi i et slags sommerhus noen uker. Der var det stoooor hage jeg fikk løpe løs i og masse bærbusker å småstjele litt fra. Jeg er visst en god bærtyv. namm.
Det var jammen noen avslappende uker.

Så hadde jeg en kjempe koslig ferie hos forverten min. Da var Tone på tur til noe hun kaller Budapest. Det var en fin uke og det var så koslig å være tilbake hos forvertene mine.

Så var vi kun hjemme noen dager før vi var nesten en uke på Hurdal. tone gikk på et kurs og jeg hadde mye fritid. Der fikk jeg bade, leke med masse hunder som det var moro å leke med og storkose meg.
Jeg og Dikson løp like fort og hadde det veldig moro.

Videre utover høsten har jeg reist en hel masse. Jeg liker å kjøre tog, men buss er skrekkelig trangt og kjedelig.
Dessuten har jeg fått lære litt nye veier jeg og Tone kan gå og fått litt mer erfaring i det å være førerhund.

Jeg har det bra og trives godt med sele på.

Hilsen Vilja.

Rapport 3 fra Vilja - 24. januar 2000.
Hei på dere og godt nyttår. ;-)

Jeg har bodd hos Tone i over ett år nå.
Jeg er blitt vant til å bo hos henne og kjenner vanene hennes godt nå. Tone er veldig fornøyd med meg. Det er jeg glad for.

Vi strevde litt da snøen kom i desember, for jeg syntes det hele virket litt forvirrende. Heldigvis forstod jeg ganske fort hva jeg skulle gjøre.

Før jul holdt vi stadig på i byen og handlet inn julegaver og sendte julegaver rundt omkring. Det morsomste før jul var alle de spennende pakkene.
Noen hadde jeg veldig lyst til å snuse på, for de luktet så godt. Juleaften var vi hos Tone sin familie og det var koslig.
Faktisk var mange av gavene til meg. ;-)

Nyttårsaften var helt ok.
Jeg er ikke noe redd raketter og slikt og i år hadde vi besøk hele nyttårshelga av to av mine hundevenner Onja og Heia, så vi hadde det helt flott.
Folka hadde det også bra. du kan se litt om deres feiring på millenium siden til Tone.

Jeg har hatt det litt mer rolig de siste ukene. Etter nyttår har vi faktisk vært en del hjemme, men Tone sier vi nok skal ut og reise en del igjen framover. Det er helt i orden for meg det.

Faktisk har jeg bursdag i dag.
Tre år er da en bra alder vel?
Lurer på hva Tone har tenkt til å finne på for å feire meg jeg. ;-)

Jeg får stikke og se om det snart blir noe godt på meg.

Hilsen Vilja

---

Rapport 4 fra Vilja - 14. juni 2000.

Hei på dere og god sommer. ;-)

Jeg har hatt en aktiv vinter og vår siden sist jeg skrev noe her.
I februar var jeg med Tone til Bergen.
Jeg fløy da for første gang og det syntes jeg var helt i orden. Lå bare der og tok det med ro.
Hjem tok vi nattog og det synes jeg var i lengste laget på et tog p å en gang. Tone og jeg er enige om at neste gang vi vurderer å reise såpass langt flyr vi begge veier.

Vi har vært på opphold på Beitostølen Helsesportsente. en hel måned var vi der.
Jeg koste meg skikkelig og fikk løpt en masse løs på turer. Tre andre førerhunder var det også der, så vi lekte en masse.
Gode og avslappende uker.

I slutten av mai var jeg også med på Grunnkurs på Hurdalsenteret for blinde og svaksynte.
Dette var et kurs hvor de hadde vært lure nok til å tenke på at vi førerhunder også skal kose oss og ha det bra.
Jeg synes det var synd at det var en del regnvær, men jeg fikk løpe en del løs og badet og lekte med andre førerhunder. Helga etterpå skulle tone på et møte hele helga og jeg fikk ferie hos forverten min. Der storkoste jeg meg veldig. Det var morro å se dem igjen og det var tydelig at også De syntes det var koslig å ha meg på besøk.

Tone og jeg var veldig glade for at de ville passe meg den helga.

Vi strevde litt igjen da snøen forsvant her hjemme i april, for jeg syntes det hele virket litt forvirrende. Heldigvis forstod jeg ganske fort hva jeg skulle gjøre. Godt jeg har en del erfaring nå.
Tone og jeg jobber masse sammen. Vi er blitt et team og jeg merker at Tone snakker mye mindre om de andre hundene hun har hatt før meg nå. Er det et godt tegn tro?

Jeg får stikke og se om det snart blir noe middag på meg.
Jeg skriver mer når ferien er over. tror nok jeg får en aktiv ferie også også i år jeg.

Hilsen Vilja

---

Rapport 5 fra Vilja - 24. november 2000.
Hei på dere og takk for sist. ;-)

Jeg har hatt en aktiv sommer og høst siden sist jeg skrev noe her.
I juli skulle tone og jeg på ferie til Malvik og besøke noen to og firbeinte venner der oppe.
Skulle være der i ti dager, men ble der enda litt lenger.
Jeg ble nemlig skrekkelig syk på tur opp dit og fikk diare og oppkast.
Holdt på kjempe lenge og både Tone og jeg var fryktelig redde og lei oss.
Jeg måtte flere ganger til en stor ukjent veterinær klinikk og fikk der masse stikk og de udnersøkte meg en hel masse og tone sier for spøk at de omtrent snudde meg ut inn. Det føltes nå nesten sånn også. Heldigvis kjenner tone noen snille mennesker som hjalp meg å reise fram og tilbake til den veterinærklinikken. Det var jammen snillt av hun damen.
Dessuten kjørte de oss på jernbanen slik at vi fikk ta toget hjemover da jeg følgte meg litt bedre i et par dager. Utrolig godt å komme hjem igjen den kvelden, men jeg var fortsatt syk.
Jeg ble veldig slapp og lei meg. Tone ble sliten sa hun, for hun sov så dårlig fordi hun stadig måtte opp og tørke opp oppkast og dessuten var veldig bekymret for hvordan det skulle gå med meg. Jeg kastet opp kokt vann til og med.
Jeg hadde ikke noe lyst til å spise og Tone og venninna hennes der oppe i Malvik forsøkte å fore meg med skje, men det var ikke så lett.
Etterhvert konkluderte de med at jeg hadde tykktarmsbetennelse.
De flinke veterinørene forsøkt eå finne fram til mat jeg tålte og hjelpe oss så godt de kunne. Jeg håper ingen andre får dette problemet, for det er skikkelig ekkelt. Fordelen er at du får mase kos og oppmerksomhet, men antallet godbiter blir mindre og de blir strenge. Tone har alltid vært streng på at jeg ikke skal ha mat mellom måltidene, men nå får jeg ikke noe hundekjeks og slikt lenger heller. sukk. Ja, ja hun sier jo det er fordi jeg kan bli syk og det forstår jeg så jeg maser ikke.

Jeg var kjempe syk helt fra midten av juli til slutten av august og bodde til og med i tre uker på førerhundskolen. Det startet da Tone skulle til London i en uke og ikke hadde mulighet til å passe på meg.
Heldigvis jobber det snille og greie folk på førerhundskolen og de passet på meg for Tone.
Treneren min koste også en del med meg og det var litt rart å være der uten å skulle være med henne ut og jobbe.
Forvertene mine skulle passet meg mens Tone var på ferie, men det gikk ikke siden jeg var så syk, men jeg skal nok dit på ferie igjen senere.
Både jeg og Tone er glad for at de vil passe meg og Tone var veldig lei seg for at jeg var så syk at jeg ikke kunne være der. Hun vet jeg setter utrolig stor pris på feriene hos forvertene mine.

Jeg er frisk nå heldigvis og har det kjempe fint. Går på en blanding av Hill's Prescription Diet® Canine R/D ® og Eukanuba® Dog Foods and Iams® Cat Foods riktigere bestemt regular.
Det er godt og viktig at Tone passer på magen min.

Vi har reist en del i høst også. Jeg begynner å bli ganske vant til det etterhvert og gjør meg klar når jeg ser at hun pakker sekken sin. Herlighet så mye rare ting menneskene drasser på.

Blant annet har jeg for første gang kjørt med båt, men det var en stor båt og jeg satt inni en buss, så jeg merket ikke stort til det. Vi var visst på et sted som heter Bud. Fint å gå tur der og de hadde et stort hus med tørrfisk oppå. Skulle gjerne løpt løs i nærheten der og sett om noen ikke kunne gitt meg litt tørrfisk. Tone sa nei. dumme henne.

Jeg har også vært på tur til Malvik/trondheim igjen også og det var godt å være der og være frisk. Jeg er blitt en ganske bereist førerhund etterhvert. Bare jeg kunne få fly igjen. Kanskje det blir til sommeren neste år? Ingen vet riktig hva Tone og jeg kan finne på. ;-)

Jeg har også deltatt på flere samlinger i førerhundklubben vår og liker meg der. Vi hadde foreksempel en herlig helg på Hurdal i oktober. Der storkoste jeg meg med jobb og lek sammen med menneskene og de andre førerhundene. Vi lærte litt om hundemasasje og jeg hørte tone sa vi skulle lære mer om det i januar. Det skal bli kjempe spennende.

I november var jeg også med på 1. supleringskurs på Hurdalsenteret for blinde og svaksynte. Dette var et kurs hvor de hadde vært lure nok til å tenke litt på at vi førerhunder også skal kose oss og ha det bra.
Dessverre hadde de noen dager glemt oss helt og det hadde de ikke i mai. Rart. Jeg synes det var synd at det var så mye regnvær, men jeg fikk løpe en del løs og badet og lekte med andre førerhunder.

Helga etterpå skulle Tone på et møte hele helga også på Hurdal så vi fortsatte å være der enda et par ekstra dager og jeg fikk sett mange andre førerhunder jeg kjenner da også. Så blant andre Vargo broren min som også er førerhund.

Tone og jeg jobber masse sammen. Vi hadde sånn rtv trening (oppfølging fra førerhundskolen) i høst og det virket som om treneren min også var fornøyd med meg. Jeg hørte Tone si til ei dame her om dagen at jeg var veldig flink og snill og hun dama tror jeg var hun samme som gikk bak oss de gangene de kalte godkjenning under treningen og samtreningen. Tenk om Tone ikke hadde sagt at jeg var noe flink. Det hadde vært dårlig gjort det. Jeg som aldri "nesten da" klager over henne.

Jeg får stikke og se om det snart blir noe mer oppmerksomhet på meg her. Tone! Tone! klapp meg da!
Jeg skriver mer når julestri og ferien er over. tror nok jeg får en aktiv vinter også.

Hilsen Vilja

---

Rapport 6fra Vilja - 22 desember 2000.
Hei på dere og takk for sist. ;-)

Jeg fant ut at jeg hadde såpass mye å fortelle om at jeg alt skriver nå jeg.

Nå er det snart jul dere. Jeg har litt oppgitte kommentarer denne gangen kanskje, men det blir litt mye selv for en vovs nå i julestria.

Jeg har vært noe enormt dyktig denne adventstida og hjulpet veldig mye til for at vi skulle få julegavene i hus. Til og med en stooooor eske med hundeting klarte Tone og jeg å bakse hjem fra postkontoret. vi fikk den i hus uten at noen av oss tok skade av det. Da var jeg veldig flink, for Tone var ganske ukonsentrert fordi hun bar på den svære esken og jeg ordnet alt som måtte til inkl. finne en vei utenom noen trapper vi vanligvis går. Hun var stolt av meg og det sier jeg da ikke noe på. Jeg er da vel ikke vant til slike pakkebæringer. vi fraktet også noen pakker nedover som skulle sendes, men de var litt mindre.

Det litt ekle på den turen da vi bar den stooore pakken hjem var at en løs hund jeg ikke kjenner kom løpende rett mot oss og bjeffet og knurret, men det gikk veldig bra.
Jeg har jo ikke lov til å hilse på hunder når jeg er i sele.
Det er det ikke så lett å huske på, men denne gangen husket jeg det. Jeg sa til den (uten at Tone hørte det) hunden at den måtte gå bort, for vi hadde det så travelt og Tone sa den måtte gå til mammaen sin og det gjorde den etterhvert.
Det dumme er at mennesker ofte står helt stille og brøler "på plass" ...."på plass" og det selv om det ofte er deres egen skyld at vi hunder ikke endten vet hva "på plass" betyr skikkelig eller at vi er løse der vi kanskje ikke burde være det.

Jeg lurer av og til på om menneskene er litt dumme inni hodet sitt, for vi hunder kan jo ikke alltid klare å ta ansvar for og skjønne alt dette med, biler, andre hunder og sånnt, men det burde de klare.

Det er så lett å glemme seg og da skjer det fort ulykker også og det er veldig trist.

Jeg lurer på om jeg ikke snart kan få alle de pakkene det lukter så godt av inne i kottet og om Tone ikke snart er ferdig med å lage mat hunder ikke kan spise. Hvor blir det av de hjemmelagede hundekjeksene Tone har sett oppskrifter på? Ikke i år heller nei....fy.

Er det snart slutt på at Tone løper rundt med våte kluter og vaskee her og der? Nei der kommer den der støvsugemaskinen. Ikke det at jeg er redd for den, for jeg vet at ligger jeg i senga mi lar den meg være i fred. eh. trodde jeg ja. Teppet mitt!!! Hva er det du gjør Tone.... puh det kom ut igjen fra den støvsugerdingsen. Puster lettet ut.

Nei, nei det der er faktisk MIN leke. Min sa jeg.....ikke eh. .... ikke ikke!.......ja ja vasket den og hun.....sukk.

Menneskene gjør ganske mye rart sånn like før jul. Her kommer stadig ting opp til pynt og i grunnen blir det ganske fint.
Hva? Trepinner her inne? Du som sier at.......hæ nå i år igjen? Ja ja oppe på bordet gjør de kanskje ingen skade da, men ikke skyld på meg dersom du får kjeft for å rote.
Jeg har ikke noe med det å gjøre.

Hvorfor skal du synge til disse julemelodiene på radioen? Det gjør faktisk vondt i ørene mine, men jeg må innrømme at julemusikken er litt koslig og du er jo ganske blid da.
Dessuten er det koslig med sånne kosestunder på fanget når du hører på nattradioen.

Hvorfor ringer folk på døra leverer pakker og går igjen? De kunne da ta seg litt tid når de først kom hit. snufs. Fordelen er at mange av dem har pakker som det lukter godt av og kanskje de har med seg noe til meg også. Tone sier det er flere pakker det står Vilja på. HERLIG!

Vil gjerne ønske alle god jul.

julehilsen fra Vilja Pilja.

---

Rapport 7 fra Vilja - 24. januar 2001.
Hei!

Jeg er fire år i dag og jeg har fått et nytt halsbånd i gave fra Tone. Siden det var bursdagen min og jeg hadde vært snill fikk jeg også kose meg med et par kjekser. Vi har også gått en ganske lang tur hvor jeg fikk løpe en del løs også. Deilig!

Siden forrige rapport har jeg holdt på med mye rart igjen.

Jula gikk fint. Jeg storkoste meg på juleaften for det var koslig med familien og dessuten mange fine pakker til både meg og tone.

Vi hadde en koslig nyttårsfeiring også. Vi hadde besøk av en puddelkamerat jeg har og hans bruker. pluss et menneske til. Kjempe koslig og det var tydelig at også tone koste seg veldig.

På nyåret fikk vi besøk fra førerhundskolen et par dager og trente noen ruter vi måtte ha, for det er visst sånn at posten legger ned kontorene sine rundt omkring i landet. Det fine var at nå kan vi veien til det store hovedpostkontoret og flere nye veier til jernbanen og goså veien til meneskedoktoren og det er jo lurt. Vi gikk også veien til min doktor, men det synes ikke jeg vi behøvde. Jeg fikk mye skryt og masse kos og jeg er visst flink sier Tone. Var veldig sliten etter de to dagene, for det var mye som skulle inn i en liten hundehjerne, men lurt er det nok. Vi har hvertfall hatt god bruk for det vi lærte etterpå.

Så to helger nå har vi deltatt på noe i førerhundklubben. Det ble kalt grunnkurs i hundemasasje og var kjempe fint og spennende. Menneskene våre skulle da først lære å gni på hverandre og kjenne hvordan det føltes. Deretter tok de på oss og holdt på lenge med det. Jeg syntes det var deilig alt fra starten av og sovnet nesten jeg. Aller best var det at jeg fikk så mye kos og ros og klapp og det helt uten å gjøre annet enn å stå stille eller ligge stille og bli kost med. Deilig! Se Tone sin side om hundemasasje.

Nå skal visst jeg på tur til oslo igjen i morgen. lurer litt på hva vi skal der. Uansett blir det sikkert greit. Skal visst treffe igjen noen venner på både to og fire bein. Gøy!
Ha en fin vinter!

Hilsen
Vilja

---

Rapport 8 fra Vilja - 13. april 2001.
Hei!

Jeg hadde lyst til å ønske alle hundevenner både på to og fire bein riktig god påske.

Jeg har endelig funnet igjen fortauene.
Det begynner å bli bart og det synes jeg er deilig.
Nå er jeg uansett rutinert nok til å takle fint overgangene mellom vinter og sommer og slikt noe, men det er litt enklere å gå når man slipper være bekymret for brukeren sin.
Isete gater og veier er ikke noe artig.

Ha en fin vår!

Hilsen
Vilja

---

Rapport 9 fra Vilja - 13. august 2001.

Hei!

Sommeren går mot slutten og det er høst i lufta. Jeg nyter de timene jeg kan med sol ute på terassen eller plenen. Ettersom jeg har hage jeg kan gå ut i så sant døra ut står åpen kan jeg ofte gå ut og inn som jeg selv vil når det er fint vær. Det er deilig det. Tone sier det er fordi jeg ikke bjeffer i tide og utide og fordi jeg er grei og kommer hvis hun roper på meg at jeg får lov til det.

Dette har vært en ganske aktiv sommer.
Jeg har vært med på masse gøy. Vi har blant annet vært på besøk hos noen venner av meg som heter Onja og Heia. Der er det koslig å være på besøk og jeg får masse kos. De har ofte besøk av andre hunder jeg kjenner også og da kan vi førerhundene utveksle brukervitser og førerhundhistorier og gi hverandre kolegial støtte og slikt. Det er skikkelig nyttig. Vi kan også av og til få herje i luftegården de har og det liker jeg.
Vi hadde også besøk av en storpuddel som heter Dikson og familien hans og det er koslig, men litt slitsomt, for puddler er så anderledes enn meg og han gjør ting jeg ikke tør og så kan han plutselig bli litt redd for ting jeg synes er helt vanlig, men vi lekte litt og fant da ut av det med hverandre.

Jeg liker hundemassasjen Tone holder på med. Det er så deilig å bli massert og føle at man blir varm i hele kroppen. Særlig hvis jeg har løpt masse en dag og er deilig sliten og så blir massert sover jeg kjempe godt etterpå.

I en uke nå var jeg hos forverten min på besøk. Det var visst mens Tone var et sted hun kaller Portugal og som gjør at sekken hennes inneholdt masse rart når vi kom hjem. Mange av tingene lukter rart.
Det var så koslig å være hos forvertene mine igjen. Det var lenge siden sist og det var så morsomt å se dem alle sammen. Jeg ble helt lykkelig da de kom for å hente meg på førerhundskolen. Jeg ante at det var noe på gang, men ikke hva eller at de skulle komme før de stod der og da ble jeg kjempe glad.
Tone sier at det var godt å se at jeg satte sånn pris på å se dem igjen og hun sier at hun er så glad for at jeg kan bo der av og til når hun er på ferier.
Jeg fant igjen de gamle plassene mine og jeg kunne undersøke i fred og ro om det var kommet nye katter i nabolaget for eksempel.

Jeg gjør visst en god og stabil førerhundjobb får jeg høre. Jeg får masse ros og det fortjener jeg sikkert. smil. Jeg er glad i jobben min og gjør så godt jeg kan. Selvsagt kan man også som hund gjøre masse feil, men det går som oftest fint. Det er jeg glad for.

Nå skal jeg finne senga mi.
Hilsen
Vilja

---

Rapport 10 fra Vilja - 7. oktober 2001.

Hm. nesten to månder siden jeg sist skrev ned litt her.
Det går jammen fort når man har mye å holde på med.

Jeg har blant annet vært med Tone på: * Mange deilige høstturer og fått løpe masse løs. * Besøk til venner både på to og fire bein. * Kurs om bruk av urter på Hurdalsenteret. * Ferie på Hurdalsenteret. (morsommere hvis Tone hadde holdt seg frisk) * To førerhundklubbsamlinger. en kjempe artig på Kongsvinger der jeg fikk jobbe i en by jeg aldri hadde gått i før og en på Hurdalsenteret. Der fikk jeg prøve meg på lydighetsøvelser og landevei og hinderbane. Det er gøy og vi koste oss. * Masse møter og greier. * Mange turer til byen for å handle og kikke rundt.

Det vi også har opplevd siden sist var å hilse på Kronprinsparet. Jeg satt pent og stille ved sidenav Tone som gav Kronprins Haakon blomst.
Mange fortalte Tone hvor flink jeg var, som ikke reagerte noe på korpsmusikken go alle folka. Jeg er jo så vant til å være med overalt og det var da ikke noe særlig spesielt med dette for meg.
Bortsett fra at Tone var rimlig nervøs stakkars.
Her er et avisutklipp om dette.

NETTAVISEN INNENRIKS: Jubler for kronprinsparet

Så som du ser, vi har en svært aktiv hverdag med mye rare og spennende opplevelser. Framover blir det visst litt kjedelig, for det blir visst en del kurs på Tone, men så sant det er: masse kos, mat, turer, hyggelige hundevenner å leke med av og til og en god hundeseng å slappe av i, går det nok fint det også.

Ha en fortsatt fin høst.

Hilsen

Vilja

---

Rapport 11 fra Vilja - 29. mars 2002.

Hei.
Oj, som tiden flyr. Tone har skifta pc og det tok oss ei god stund å få denne nye boksen til å funke slik vi ville, men nå ser ting ut til å være normale igjen. Jeg likte bedre å slippe å bruke mus,,,,men men. ;-)
Kan noen forresten lage en tegning for Tone av en Labrador som skriver på pc?

Dette har vært en period med mye rare opplevelser som vanlig.

* Har hatt skikkelig vinter med massevis av is. Både Tone og jeg liker at det begynner å bli isfritt her ute.
* Jeg har lært at det går ann å løpe opp trapper i selen, dersom man tror toget skal gå.
* Jeg har funnet meg en ny kompis. Han heter rampus og er en førerhund. Selvsagt en ekte Labrador.
Han og jeg har litt samme humor og synes det er like deilig å løpe fort og også å sove godt sammenkveilet inntil hverandre på kvelden.
Vi blir kjempe glade når vi ser hverandre.
* Jeg har vært med på enda et par kurs om hundemassasje. Det blir mer og mer spennende.

Nå er vi midt i påsken og jeg har skikkelig førerhundferie og koser meg. Jeg skal visst til byen med Tone en tur i morgen, men det går nok fint.

Jeg skriver mer senere.

Hilsen
Vilja.

---

Rapport 12 fra Vilja - 8. juli 2002.

Hei alle sammen!

Du verden så mye artig og rare ting jeg er med på.
Siden sist har jeg for eksempel vært med Tone på en god del reiser. For eksempel bodd en del på hoteller og også vært på flytur fra Trondheim til Oslo.
Jeg er så heliig, som får være med overalt!
Førerhunder kan jo være med på steder der andre hunder ikke har lov til å være med.

Tenk Tone har til og med vært i Danmark uten meg.
Det var forsåvidt ok det, for jeg fikk være hos forverten min. Det liker jeg godt!

Jeg liker meg nå som det er sommer. Jeg kan sole meg, kose meg ute og det er artig å fyke rundt i langt gress og komme stormende ut av ingensteder og skremme Tone litt.
Jeg har mange hundevenner og mennesker som er glad i meg og som jeg er glad i. Jeg er frisk og rask og får jevnlig massasje, noe jeg liker.
Ha en fin sommer!

Hilsen
Vilja.

---

Rapport 13 fra Vilja - 18. januar 2003.

Heisann!

Endelig har jeg fått tid til å skrive litt igjen.
Tone har mye på programmet så det er ikke alltid så let tå få tid.
Jeg har dessuten v&aaelig;rt litt syk i høst og da er ikke skriving det som har v&aaelig;rt enklest.

Tenk nesten seks uker måtte jeg v&aaelig;re på førerhundskolen for oppføgling og massevis av kjedelige veterin&aaelig;r undersøkelser.
De fant ut at jeg hadde noe som heter SLO og får fortsatt behandling for dette.
Menneskene og jeg synes det går overraskende bra.
Jeg er jevnlig på veterin&aaelig;rkontroller i Oslo og heldigvis sier de det går fint.
Jeg håper jeg ikke vil få vondt i labbene mine igjen, for det var ganske f&aaelig;lt å miste klørne og ha vondt når jeg gikk på tur, lekte eller andre ting.

I nyttårshelga var jeg med til trondheim og besøkte Rampus og Onja igjen.
Det er så koslig der og jeg like rå få kos og leke og herje litt sammen med dem.
Det var såpass kaldt at jeg ikke syntes det var alt for morro å gå lange turer.

Se et bilde av Nina og Rampus .

Ellers reiser vi jo rundt på møter, kurs og besøk som ellers.
Koser oss rett og slett.

Ha en riktig fin vinter!
Kos fra
Vilja

---

Produkter Vilja og jeg er fonøyd med.

Hun klødde noe så jeg valgte å bruke Alchil sjampo til vask av pelsen hennes. Denne har vært svært bra.

Vilja fungerte fram til sommeren 2000 veldig bra på Royal Canin (http://www.lokalnett.com/Valpen/Canin/index.html)
Nå fores hun på en blanding av Eukanuba® Dog Foods and Iams® Cat Foods - Eukanuba regular og Hill's Prescription Diet® Canine R/D ®

---

Velg hvor du nå vil:
Tilbake til hundesiden.
Can-Can sin side.)
Til hovedsiden.

Kommentarer eller spørsmål?
E-mailadresse: Vilja@start.no