Poplitikk

Tre Grand Prix vinnere og deres politiske tekster

Norske utøvere og norske sanger har vunnet  Eurovision Song Contest  tre ganger - i 1985 med "La det svinge, la det rock and roll" - i 1995 med "Nocturne" og i 2009 med "Fairytale". De to store tekstforfatterne er Rolf Løvland  og Alexander Ryback. Det var også Løvlands egen gruppe, Secret Garden, som fremførte Nocturne. La oss studere tekstene.

1985 La det swinge - Bobbysocks (Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen) - tekst og musikk Rolf Løvland

Fra en radio strømmer gamle melodier
Og jeg våkner opp og spør meg hva som skjer
Er det bare drøm og fantasier
Når jeg føler at det swinger mer og mer

La det swinge, la det rock ‘n’ roll
La det swinge til du mister all kontroll
Oh hi ho...
La det swinge, la det rock ‘n’ roll

La musikken gå la rytmen aldri stanse
Kan du kjenne at du lever her og nå
Føler du hvor gjerne du vil danse
Oh... og hører du at hjertet slår og slår

La det swinge, la det rock ‘n’ roll
La det swinge til du mister all kontroll
Oh hi ho...
La det swinge, la det rock ‘n’ roll

Føler du hvor gjerne du vil danse
Hører du at hjertet slår og slår
Og slår...

La det swinge, la det rock ‘n’ roll
La det swinge til du mister all kontroll
Oh hi ho...
La det swinge, la det rock ‘n’ roll

La det swinge, la det rock ‘n’ roll
La det swinge til du mister all kontroll
Oh hi ho...
La det swinge, la det rockin’
Swinge, la det rollin’
Swinge, la det rock ‘n’ roll

 

1995 Nocturne - Secret Garden (Fionnuala Sherry og Rolf Løvland) - tekst og musikk Rolf Løvland

La dagen få

Sin hvile nå

Og natten vil våke for den

Nocturne

 

Selv mørket må

En gang forgå

Så natten kan føde en dag

 

La dagen få

Sin hvile nå

Og natten vil våke for den

Nocturne

 

Selv mørket må

En gang forgå

Så natten kan føde en dag

 

2009 Fairytale - Alexander Ryback –– tekst og musikk Alexander Ryback

Years ago, when I was younger,
I kinda liked a girl I knew.
She was mine, and we were sweethearts
That was then, but then it’s true

I’m in love with a fairytale,
even though it hurts
‘Cause I don’t care if I lose my mind
I’m already cursed.

Every day we started fighting,
every night we fell in love
No one else could make me sadder,
but no one else could lift me high above

I don’t know what I was doing,
when suddenly, we fell apart
Nowadays, I cannot find her
But when I do, we’ll get a brand new start

I’m in love with a fairytale,
even though it hurts
‘Cause I don’t care if I lose my mind
I’m already cursed

She’s a fairytale
Yeah…
Even though it hurts
‘Cause I don’t care if I lose my mind
I’m already cursed

Analyse – tekst 1

Innholdet i de tekstene som er presentert er i helt uvanlig grad kommentarer til den økonomisk politiske utviklingen i Norge og verden for øvrig. Spesielt er den første teksten nærmest profetisk i sin beskrivelse av hvordan kapitalismen i sin nyliberale fase trakk med seg alle i en vill dans til også alle mistet all kontroll. Dansen opptrer i teksten som overtydelig metafor for den "nye" økonomien med lånopptak og spekulasjon som viktigste økonomiske stimulans. Det som gjelder er følelsen av rytmen og dansen her og nå. Fortid og fremtid er vekk, en drukner i den herlige øyeblikkstilfredsstillelsen. Her har vi virkelig en moderne dans om gullkalven. Krisene i 1991 og 2000 var forvarsler om det som ble spådd i sangen. Og krisen som begynte i 2007 og nådde sitt første høydepunkt høsten 2008 med den såkalte finanskrisen var selve stadfestingen av at den rock and roll som tok av for alvor rundt 1985 hadde nådd sitt naturlige endepunkt og all kontroll var tapt. Vi er nå, sommeren 2009, ennå midt inne i denne krisen som i går manifesterte seg ved at verdens største selskap gjennom en svært lang tidsperiode, General Motors, gikk konkurs.

Legg også merke til at Bobbysocks aner at ikke alt er som det skal når de spør seg selv om det de er med på bare er drøm og fantasier. Slik peker også teksten deres frem til Alexander Ryback sitt eventyr.

At de også har en korrekt historisk forståelse av nyliberalismen kan vi se av at de synger at de melodiene de hører er gamle.

Analyse – tekst 2

I tekst nummer to er natt og dag metaforer for henholdsvis lavkonjunktur og høykonjunktur. Vi hadde da vært gjennom den første lavkonjunkturen etter 1985. Den kom rundt 1991 og i 1995 var vi på vei ut av denne økonomiske natten inn i en ny høykonjunktur, eller inn i en økonomisk "dag" som kulminerte med den såkalte "dot.com"-boblen i 2000. Slik teksten viser var den økonomiske natten i 1995 i ferd med å føde en ny økonomisk dag.

Analyse – tekst 3

Den siste teksten er en poetisk kommentar til den økonomien som nå har vist seg å være bare eventyr, dvs. fairytale. Det første vi legger merke til er at den er skrevet og fremført utelukkende i ”fremmedspråk”. Det symboliserer overgangentil det nye økonomiske språket som nyliberalismen har ført inn. Teksten  viser direkte tilbake til det første verset i Bobbysocks sin tekst. Den omtaler et eventyr som mange forelsket seg i, og som viste seg å være et troll som sprakk ettertrykkelig høsten 2008.

Det grunnleggende temaet i teksten er ”Cause I don’t care if I lose my mind I’m already cursed”. Dette viser selvfølgelig til den blinde tro på den nye økonomiske liberalismen som har vært dominerende i den perioden disse sangen ble laget. Og det viser til at de som preket denne tro ikke kunne hjelpe for det, de var under en forbannelse. Som Marx uttrykte det, de levde (og lever) under fremmedgjøringens og varefetisjismens epoke der den økonomiske prosessens indre drivkrefter trer frem i speilvendte og forvridde former på samfunnets overflate. Løsningene som søkes ut fra dette, innenfor  systemet, blir derfor også speilvendte og forvridde og bidrar bare til større kriser i fremtiden.

Andre verset beskriver det utstabile forholdet mellom borgerskapet og arbeiderklassen i denne perioden. Det veksler mellom frastøting og tiltrekning, helt til bruddet kommer. Her er Ryback nok før sin tid, men flere av disse teksten har jo profetiske kvaliteter.

Så kommer et vers som handler om kampen for å finne igjen den økonomiske liberalismen og opprette et nytt forhold. I den sammenheng dette står ser det ikke ut som Ryback egentlig tror noe særlig på at det kan skje, og også her kan han jo få rett.

Ellers er teksten er full av beskrivelser av kampen og det ustabile i det forholdet som oppstod i den tiden da eventyret så ut som det var virkelig. Dette viser til den motsigelsesfylte utviklingen av økonomien i denne perioden, med få store vinnere og mange små tapere.

Det tragiske, men uunngåelige (forbannelsen)  er jo at samfunnets økonomiske og politiske ledere fremdeles elsker denne økonomien selv om den altså gjør ondt og er en virkelig plage. Ja, Ryback sitt skarpe blikk avslører at den faktisk får oss til å gå fra forstanden.

Hvis vi vender oss fra teksten til virkeligheten så er det er jo lett å se at dette stemmer. Økonomene og politikerne klamrer seg til en økonomi som ikke er virkelig i den forstand at den kan fungere positivt for flertallet av virkelige mennesker i en virkelig fremtid. Pensjonsreformene er slående eksempler på dette. Ryback behandler det fint i sin tekst. Men teksten går altså dypere og viser til den organiske sammenheng mellom utviklingen av nyliberalisme og den økende graden av psykiske plager i samfunnet i dag. Dette trer frem på mange måter, f.eks. i den enormt økende bruken av piller mot denne typen plager.

Vi kan også trekke linjene videre frem i tid. Hvis vi tolker sangtekst nummer to positivt, kan vi også tenke oss at natten er metafor for det kapitalistiske systemet, mens dagen som skal fødes ut av denne natten er et nytt samfunnsmessig system der menneskesamfunnet i fellesskap bestemmer over sin utveksling med naturen rundt seg og fordelingen av de godene som blir produsert.  At vi går over fra konkurransesamfunnet til delesamfunnet, fra et samfunn der en midretallsgruppe (klasse) eier og kontrollerer produksjonsmidlene til et samfunn der det sosiale fellesskap av individer eier dette. Her ligger et nytt håp. Vi kan se på eventyret i siste tekst både som fortidens hildring og fremtidens muligheter og tenke at Ryback antyder at vi alle etter hvert må inn i et nytt økonomisk-sosialt forhold som i dag ser ut som et eventyr, men som kan bli virkelig og som virkelig har fremtiden for seg. Slik sett har Fairytale også visse revolusjonære kvaliteter.

Terje Valen, onsdag, 3. juni 2009.