Fruen fra havet

Tyrkia

Mai- juni

04-10

Ja, hva gjør man i tre måneder i en marina i Tyrkia? For vår del – ikke så mye!! Hvis man er i det sosiale hjørnet er det alltid aktiviteter man kan delta på. Her i Finike er det stadig bursdagsfeiringer, avskjedsselskaper eller vanlige grilltreff. Vi deltok på en ”vaske hunder” dag, som stort sett bestod i å se på at et par av de kvinnelige seilerne vasket ”Large” og Little”, mens vi andre satt rundt og drakk øl! Grei arbeidsfordeling – hvis man liker øl!

Large og Little er to hunder som bor her i marinaen og som henger sammen som erteris. De blir degget med av de fleste, får servert mat og vann, og får regelmessig besøk hos dyrlegen. Large er en ihuga biljeger og ser det også som sin hovedoppgave å jage vekk uvelkomne hunder, men i fjor var han litt overmodig og endte med å få den ene forlabben under bilen – veldig uheldig!! Enden på visa var at de snille seilerne tok ham med til dyrlegen og ble operert. Nå jager han biler like raskt og elegant som tidligere - på tre ben. Hvem snakker om å lære av sine feil……. Little er den søte, og blir kost og stelt med av alle, han er omtrent like ivrig til å jage, men har fortsatt sine fire små ben intakte!

Hver lørdag er det digert marked her i byen. Da graver vi frem trillebagen og drar inn for å fylle opp ukens behov for grønnsaker og frukt. Stort sett koster de fleste grønnsaker mellom 2 og 8 kroner pr kilo – sopp og artiskokker er vel noe av det dyreste man kan få tak i - nærmere 20 kr pr kilo! Med andre ord så er grønnsaker billig, det samme gjelder appelsiner, moreller, epler, fersken og jordbær. Derimot er kjøttdeig forbausende dyrt – 80 kr pr kg er nesten mer enn norske priser! Riktignok er det kjøtt som males opp mens du står i slaktebutikken, men allikevel….

Den tyrkiske maten man får på restaurantene her i Finike er ganske ensartet og litt trist. Det er stort sett samme meny alle steder, stekt kjøtt eller stekt fisk. Kjøttboller eller kjøtt på spyd, grønnsaker, litt salat og french fries, spagetti eller ris. Digre fat med brød blir servert ved siden av! Noen steder er de flinke til å servere yoghurt eller tomatdip sammen med brødet – det gjør det litt mer spennende. Det brukes forbausende lite krydder, og sauser er fullstendig fraværende!

Dermed ender det med at vi ofte spiser i båten. Frem til nå har jo dagtemperaturen vært behagelig, slik at det å lage mat ikke oppleves som et opphold i badstua!

I tiden etter at Truels dro hjem til Norge ventet vi på å få tilsendt pumpen til watermakeren, som ble bestilt fra Danmark mens vi fortsatt var i Egypt! Det danske firmaet brukte en irsk underleverandør til å fikse forsendelsen. De brukte TNT, men ikke som express, men via landeveien – idioter! Pakken på en kilo ble sendt til Istanbul, der så de at den skulle til et sted som het Finike – det finnes et slik sted i Bulgaria – og dit ble pakken sendt! Etter noen uker ble den sendt fra Bulgaria til Istanbul der den til slutt havnet hos tollmyndighetene. Da begynte kapittel 2: hvordan får man pakken ut fra tollen i Istanbul og sendt ned til Finike??!

Heldigvis er det en veldig hyggelig og hjelpsom agent her i marinaen som snakker forståelig engelsk. Han hjalp Svein Erik med å få oversatt fraktpapirene og passet fra engelsk til trykisk. Dette måtte gjøres hos publicus notaris!! Koster penger! Så skaffet agenten et lokalt fraktselskap som skulle frakte pakken ned hit – koster penger! Toll på pakken – koster penger! Så kom ny beskjed om at pakken ikke kunne utleveres uten at det var et firma med et firmanummer – ny tur til offentlig kontor der SE fikk tildelt et firmanummer – nye kostnader!! Agenten trengte penger for å dekke kostnader til telefon, post, arbeidstimer – mer penger! Den 29 mai kom endelig pumpen til marinaen – omtrent 2 måneder etter at den ble bestilt. Pumpen kostet omtrent 3000 kr, der frakten var 300 kr. Ekstrakostnadene for å få ut pumpen fra tollen i Istanbul ble 4.750 kr!! Heldigvis for oss var det danskene som betalte, og det var de som valgte å ikke returnere pumpen til Irland, men ta den ut her i Tyrkia, men hele opplegget er vilt!

Heldigvis finnes det metoder å få fraktet inn deler til Tyrkia uten å betale skjorta, men da må man velge riktig transportselskap, samt utføre noen andre små triks, som å oppgi innholdsverdi under 100 dollar, osv!! Vår konklusjon ble at tyrkerne er gærne – de har et system som er hinsides all fornuft – og så drømmer de om å komme inn i EU!!

Etter at pumpen var mottatt og montert, og watermakeren atter fungerte som den skulle tok vi oss en liten seiltur, bokstavelig talt! Målet var å ta en nattseilas opp til Marmaris for å hilse på Blue Moon. Vi slapp fortøyningene og tøffet ut gjennom moloåpningen. Da hørte vi masse piping på vhf-en, og den varslet om for høy spenning på systemet. Måleren viste at vi ladet med 16 volt… Dermed var det bare å snu og dra inn til marinaen igjen.

Vi fikk reparert vår ødelagte dynamo da vi kom hit, men det viste seg at de hadde montert den feil sammen slik at regulatoren ikke virket. Etter et par dager med intens jobbing for kapteinen var vi atter klare for avreise. Været var litt ubestemmelig, så vi besluttet å ta en dagseilas først opp til nærmeste ankringsområde; Kekova. Der ankret vi opp og ut på formiddagen kom den sedvanlige solgangsbrisen, men noe kraftigere enn vanlig. Den gav seg heller ikke utover kvelden, så vi besluttet å utsette nattseilasen og heller dra videre neste morgen til Kas – neste naturlige ankringssted. Der lå vi i flere dager. Da vi kom satte det inn en kraftig vind, det blåste over 40 knop i perioder, og båter rundt oss drev av gårde! Man kan si hva man vil, men folk som leier seilbåter er ikke alltid så flinke til å ankre opp. De kaster ut ankeret etterfulgt av noen meter kjetting og så setter de seg i jolla og drar på land for å spise middag!!

Etter hvert som vinden løyet tok vi vår første dukkert etter av vi kom hit til Middelhavet! Det var 23 grader i vannet – iskaldt å komme ut i , men forfriskende etter hvert. Ikke som i Asia der vi begynte å svette mens vi svømte…..

Vi fikk vasket vannlinjen og skrapt av diverse på propellen!

Vi fant også ut at vi ville få knapp tid til å møte Blue Moon, så vi bestemte oss for å droppe turen til Marmaris, og heller kose oss der vi var.

Rett ved ankringsplassen var det flere gamle graver både hugget inn i fjellsiden, og gravkister plassert på toppen av åsen. Det var også en naturlig grotte der som var morsom å se på!

Vi dro etter hvert tilbake til Kekova og ankret opp ulike steder. Der tok vi jolla rundt for å se på steiner etter sunkne byer, gikk opp på en borg, så flere graver – i det hele tatt; mer kultur og gamle steiner!!

Etter en passe tur med litt sightseeing, bading, soling og lesing besluttet vi å dra tilbake til Finike for mer lesing, bading og soling, men kombinert med å forberede Fruen på å være alene i tre måneder mens vi er i Norge!

Nå er det tre dager til vi setter oss på flyet hjem til Norge. Det gleder vi oss til.

Vi ønsker alle en riktig god sommer.

Tilbake til Reisebrev

Til toppen av siden