![]() |
![]() |
Klikk her
for informasjon om kjelder,
og meir utfyllande
informasjon om kyrkjene.
Men dersom du vil sjå vakre fargebilete
av kyrkja i dag så klikk
her!
Besøk også nettsida til
Vikebygd Kyrkje.
Der kan du m.a. sjå oversikt over gudstenester, søndagsskule og preiketekstar.
Read the text
in English
(Utarbeidd av
Steinar
Skartland )
Austre Vikebygd har
vore ein gamal kyrkjestad. I alt kjenner vi til 5 kyrkjer opp
gjennom tidene i bygda vår.
Fyrste gongen Vikebygd kyrkje er nemnd i skriftleg materiale, er
i året 1315 (eller 1313), og var då kalla "Viksar kyrkje."
Vi kjenner ikkje til kva tid denne vart bygd, men det var truleg
på 1200-talet, og var bygd som ei stavkyrkje. Ho skal ha stade på
same staden som kyrkja vår står i dag, heilt fram til året
1682. Då vart ho nedriven og ei ny kyrkje vart bygd. I året
1431 er soknet kalla "Vika."
Frå reformasjonen høyrde
Vikebygd til Fjelberg prestegjeld, og det var presten i Fjelberg,
Peder Heltberg, som kosta kyrkja, som kom på 74 RiksDalar, 1
Mark og 8 Shilling. Denne kyrkja hadde óg eit lite tårn og våpenhus,
og vart bygd på same staden som den fyrste. Ho stod der til året
1873, då ho vart nedreven og seld.
Om denne kyrkja var sagt (etter eit notat i Haugesunds Avis i
1926:)
" ... Kirken eides av gåbruker Lars Selsaas. Gamle folk
forteller at den for 200 år siden ble oppbygget av to jenter som
foraerte den bort. I 1870 ble den nedrevet og solgt paa auksjon,
og deler av den er spredt for alle vinder. Omkring paa gaardene i
Vikebygd ligger det saaledes og slenger adskillige verdifylle
gjenstander fra det gamle gudshus." (Ei av dørene skal vera
på Plassabakeriet i Vikebygd den dag i dag.)
| Allereie før den gamle kyrkja vart reven hadde dei teke til å byggja ei ny trekyrkje, som vart vigsla 16.okt. 1872 av biskop Peter Hersleb Gråh Birkeland. Denne kyrkja vart bygd i ein liten trelund 63 meter nerare sjøen, det vi kallar den gamle kyrkjetomta, eller parken. Dette var ei tredelt hallekyrkje i tre med 380 sitjeplassar. Denne kyrkja hadde óg eit tårn med 2 klokker. Ein vårdag den 16. april 1926 slo lynet ned i kyrkjetårnet, og snart stor ho i ljos loge. Folket samla seg, men det var uråd å få sløkt brannen. Likevel greidde dei å berga ut noko av inventaret. | ![]() |
|
Arbeidet med ny kyrkje vart straks sett i gong.
Arkitekt Alvsaker frå Bergen laga teikning i
modernisert stavkyrkje stil. Ho var noko større enn den
gamle, men stod på same staden. I denne kyrkja var det
400 sitjeplassar. Kyrkja vart den første i Vikebygd som
fekk orgel. Ho vart vigsla 11 juni 1928 av biskop
Hognestad. Men gleda over den nye kyrkja varde ikkje lenge. Natta til måndag den 8. desember 1930 vakna folk i Vikebygd av at klokkene stormringde. Kyrkja stod i ljos loge. Ein av dei som budde nerast, Lerar Lars Møllerhaug hadde merka brannen. Han sprang til og tok til å ringja med klokkene av alle krefter, men hadde ner stroke med. Folket strøymde til, men det var ikkje noko dei kunne gjera, og ingen ting kunne bergast. Elden tok til i sakrestiet, og på eit par timar var kyrkja i oske. Truleg var det eit omnsrøyr som var årsaken til brannen. Det hadde vore barnedåp om søndagen, og veret var kaldt. Difor hadde dei fyrt ekstra godt i omnen i kyrkja. |
![]() |
Frå året
1861 hadde Vikebygd vore lagd til Sveio Prestegjeld, som omfatta
bygdene begge sider av Ålfjorden. Folket på Sveio sida høyrde
til kyrkja i austre Vikebygd, og måtte reisa over
fjorden til kyrkje. Dei sutte med å halda fram med dette,
og no kravde dei at det vart bygd kyrkje i Førde óg.
Slik vart det, men dette førte til at byggjeplanane var
forseinka så den nye kyrkja i Vikebygd ikkje stod ferdig
til vigsling før 23. september 1937. Denne kyrkja, som
vi har i dag, er bygd i mur, og er plassert på den
eldste kyrkjestaden. Ho har omlag 300 sitjeplassar og er
teikna av arkitekt Alvsaker i Bergen.
|
![]() |
Folket i Vikebygd er glade i den vakre kyrka, som kallar dei inn til helg og høgtid, glede og sorg. Her ber ein borna til dåpen, her står dei konfirmant. Her giftar dei seg og her samalst dei for å feira gudstenesta saman og for å ta med seg gudsordet i dei store høgtidene. Ja, og her ber dei sine vener og slektningar til den siste kvilestaden på den vakre og velstelde kyrkjegarden.
Tilreisande prestar og gjester til bygda slår hendene saman og rosar den vakre kvite kyrkja, som vert kalla "katedralen i kommunen."