HJERNENS OPPBYGNING OG VIRKEMÅTE

© Tekst og grafikk: Stein Tore Nybrodahl/ Hans Olav Håkonsen.

Hjernen.jpg (4015 bytes)Noen korte fakta om vår hjerne:

* Hjernen har ca. 1000 milliarder (en trillion) hjerneceller hvorav 100 milliarder er aktive nerveceller (neuroner) og 900 milliarder er andre celler (gliaceller) som "limer sammen", ernærer og isolerer de aktive cellene. Hver og en av disse cellene er på sin måte "mektigere og mer avansert" enn de fleste datamaskiner som finnes på markedet i dag.

* Hver aktive nervecelle kan utvikle opptil 20 000 forgreninger (dendritter) til de andre 100 milliarder aktive cellene. Forsøk å forestille deg hvor mange koblinger dette blir: Tenk på 10 arbeidsoppgaver du til daglig gjør på kontoret ditt. Kombinerer du dette på alle mulige måter får du tallet 3 628 800. Øker du tallet til 11 oppgaver blir tallet plutselig 39 916 800. Og her snakker vi om kombinasjoner av 100 milliarder!

I hvilken grad dette nettverket blir bygd opp avhenger av hvilken stimuli vi får og gir oss selv. En stor del av dette nettverket skapes før et barn er 4 år. (Tenk dermed på hvilket potensiale du kan gi ditt eget barn ved å stimulere det til læring på riktig måte).

* Hjernen har to halvdeler som arbeider i harmoni med hverandre gjennom corpus collosum (som består av 300 millioner aktive hjerneceller/ neuroner). Corpus colossum formidler millioner av beskjeder mellom høyre og venstre hjernehalvdel hvert sekund.

* Hjernen operer på 4 ulike bølgelengder hvorav spesielt en av disse (alfatilstand) er spesielt gunstig for læring. (I alfatilstand skjer en kraftig informasjonsflyt gjennom Corpus Colossum, og bidrar til bedre læring via en hel hjerne).

* Hjernen har minst syv forskjellige intelligenssentra, hvorav to tradisjonelt er overstimulert, og de fem andre hos mange mennesker er underutviklet. (Her ligger et stort potensiale for utvikling).

* Du har en aktiv bevisst hjerne, og en ubevisst hjerne. Den bevisste delen er bare toppen av isfjellet når det gjelder din egen hjernes kapasitet. Stort sett alt du har opplevd ligger lagret i underbevisstheten uten at vi enda har funnet noen entydig metode for å hente det frem.

 

VÅRE TO HJERNEHALVDELER

Hjernen består som sagt av to hoveddeler (hemisfærer); høyre og venstre. Hver for seg tar de "hovedansvaret" for ulike aktiviteter i hjernen. Nå er det ikke slik at en aktivitet kun skjer i den ene av de to halvdelene (de samarbeider), men hjernen har ulike sentra hvor de kjemiske prosessene som gir oss våre ulike ferdigheter befinner seg. Dermed kan vi si at ulike ferdigheter er lokalisering til bestemte deler av hjernen. Hjernehalvdelene forbindes som sagt via corpus colossum, et komplekst koblingssystem som utveksler informasjon mellom dem og får høyre og venstre hjernehalvdel til å samarbeide. En forenklet oversikt over funksjonsområdene i hjernehalvdelene er vist nedenfor:

Høyre hjernehalvdel   Venstre hjernehalvdel
Styrer venstre kroppshalvdel   
Styrer det artistiske  
Bilder     
Visualisering   
Farger  
Oversikt og helhet  
Intuitivitet og intuisjon
Følelse og emosjoner  
Musikk, rim og rytme   
Se mønster, tilfeldig rekkefølge  
Spatial evne (se rom og ha retningssans)
Dans, kunst- og musikknytelse
Fantasiorientert                                        
Å være (indre bane)
Tidløs  
Det kreative/ spontane
Styrer høyre kroppshalvdel
Styrer det akademiske
Språk, setninger, skriving og ord
Tale og opplesning
Lesing
Detaljer, fakta og analyse
Logikk
Følge instrukser og regler
Matematikk, tall og logikk
Tenker sekvensielt (rekkefølge)
Rasjonalitet

Virkelighetsorientert
Å gjøre (ytre bane)
Tid
Det kontrollerende/ dømmende


Hjernen får informasjon gjennom våre fem sanser: syn (visuell), hørsel (auditiv), berøring (kinestetisk), smak og lukt.

 
HJERNENS 3 DELER

Vår hjerne består av 3 "hoveddeler":

3delthjerne.gif (33275 bytes) 

Reptilhjernen ligger øverst i nakken, i overgangen mellom hals og hode. Den har fått navnet sitt fordi den ligner hjernen hos kaldblodige reptiler. Den innbefatter hjernestammen og lillehjernen. Reptilhjernen styrer våre instinktive funksjoner, de som skal til for at vi overlever. Eksempler på dette er pustemønsteret, hjerterytmen og andre deler at kroppens automatiske funksjoner. Denne hjernedelen styrer vår overlevelsesfunksjon, og den får oss til å reagere automatisk når vi føler oss truet, hjelpeløse, stresset, følelsesmessig "overkjørt", ved intellektuelle angrep, mangel på respekt, knappe tidsfrister osv. Reptilhjernen overtar da styringen og gjør vår adferd blir automatisk og forutsigbar ved at godt innøvde programmet og reflekser trer i funksjon (ofte som forsvarsreaksjoner).

Dette er i mange tilfeller en meget nyttig hjernefunksjon som hjelper oss i en vanskelig hverdag. Derimot er ikke reptilhjernen gunstig for læring, ettersom den kobler ut de to andre hjernene og overtar styringen selv med sine automatiske reflekser og programmer. Dette gjør at hjernens totale evne til å ta imot informasjon, løse problemer, være kreativ og fantasirik, tenke logisk, rasjonelt og analytisk mv. reduseres sterkt. Med andre ord hindrer reptilhjernen de andre to hjernene å utføre andre avanserte oppgaver når den tar styringen. Kamp- og fluktresponser er reptilhjernens domene.

For deg som leder vil det være avgjørende for din egen og andres innlæring at du unngår å havne i situasjoner hvor reptilhjernen overtar styringen. På samme måte bør du unngå å sette andre mennesker i situasjoner hvor deres reptilhjerne overtar styringen. Dette blokkerer stort sett mulighetene for å lære både hos deg selv og andre.


Hjernen2.jpg (5345 bytes)Mellomhjernen ("Pattedyrshjernen")
ligger i midten av de tre hjernene, og består av flere sammenhengende områder som ligger som en krage omkring hjernestammen. Hjernen har fått sitt navn fordi den ligner hjernen til andre varmblodige pattedyr. Mellomhjernen styrer først og fremst våre sosiale relasjoner, hormoner og seksuelle følelser, positive og negative følelsesreaksjoner, bedømming av hva som er sant - verdifullt - det vi har følelser for (verdier), umiddelbar uttrykksevne og vår langtidshukommelse. Mellomhjernen regulerer dermed bl.a. vårt hormonsystem, søvnsykluser, appetitt, seksualitet, følelsesliv og andre lignende nøkkelfunksjoner. Den er som et lim som holder sammen hele kroppens livssystem.

Ved redsel og usikkerhet (jfr. hva reptilhjernen reagerer på) prioriterer hjernen følelsene fremfor all annen informasjon. Dette tilsier at følelsene er viktigere og mer overbevisende for hjernen enn tanker på et høyere nivå. All innlæring styres dermed av følelser. Dette gjør at samme hvor mye intellektet, vitenskapen, logikken og sunn fornuft forteller oss at noe er sant, blir ikke sannhet til sannhet for oss før mellomhjernen (våre følelser) har fortalt oss at dette er riktig. Dette medfører at mellomhjernen kan blokkere for innlæring så lenge vi føler at det som blir forsøkt innprentet i oss ikke er det riktige. Mellomhjernen styrer dermed vår oppfatning av hva som er virkelig, sant og betydningsfullt, og innlæringen påvirker av dette. Det er med andre ord vanskelig å lære seg noe en ikke tror på, og følelseslivet spiller en avgjørende rolle for våre tankeprosesser.


Storhjernen eller cortex
(av det latinske navnet som betyr bark) ligger øverst av de tre hjernene og utgjør 80% av vår hjerne. Storhjernen er delt i høyre og venstre hjernehalvdel, med hjernebarken (ca. 75 x 75 cm.) liggende omkring. Det er kort og godt storhjernen du benytter når du skal tenke, tale, se, høre og skape.

Storhjernen har fire dominerende områder:

* Pannebarken: Problemløsning, viljestyrke, planlegging (tankeevnen)
* Motoriske barken: Mottar sensoriske sanseinntrykk og kontrollerer aktiviteter
* Bakhodelappen: Synssentrum (visuelt senter)
* Isselappen: Hørsel, språksenter

Storhjernens viktigste oppgaver er:

* Tenkning, vurderinger, innsikt og erkjennelse
* Problemløsning og beregning
* Språk, skrift og tegning
* Lesing og oversettelse
* Langsiktig planlegging og fremtidstenking
* Visualisering og visjonstenking
* Kreativitet innenfor kunst, musikk og teater

Hjernen3.jpg (4013 bytes)Den kanskje viktigste oppgaven hjernen har er dens dyktighet på å oppdage og skape meningsfulle mønstre. Denne prosessen omfatter tolkning av signaler, gjenkjenning av relasjoner og sortering av informasjon. Hjernen arbeider med helheter, og fungerer ikke spesielt bra når den må arbeide med å tolke isolerte deler og fragmentert informasjon. For å skape god innlæring er det derfor viktig at vi gir hjernen mulighet for å skape eller avsløre meningsfulle mønstre og helheter.

Alle hjernens tre deler påvirker hverandre og er viktige. Tenk deg at noen kaster en murstein mot deg. Storhjernen "spør" på størrelse, farge og vekt, mellomhjernen gjør oss redd og sint, men det er reptilhjernen som tar styring over de to andre og sier "dukk!" slik at vi ikke blir truffet.

 

tilbake.gif (599 bytes)

opp.gif (1348 bytes)

nesteside.gif (616 bytes)

Tilbake til innledning

Toppen av siden

Intensjoner og rammer