Hvasser


Hvasser og Brøtsø Historieforening

"Øyboere i krig"


Foreningen har i år (2007) gitt ut en bok på 160 sider.
Boken omfatter øyfolkets  gjøren og laden under den andre verdenskrig i ord og bilder.





Boken kan bestilles hos:
Tove Hansen
Telefon: 33391811 / 92059292


                

"Øyboere i krig"

Anmeldt av

Terje S. Knutsen

 

Øyboere i krig" er Hvasser og Brøtsø Historieforenings mest ambisiøse publikasjon noensinne.
I år (2007) er det ikke et av de tradisjonelle heftene, men en fullvoksen historisk bok som kommer fra den aktive foreningen.

Utgangspunktet for boka er at krigen grep direkte inn i livet til hver og en av de den gang 700 øyboerne, som i denne sammenheng betyr befolkningen på Hvasser og Brøtsø.

 

Fyrbøter ved Færder

Da vaktskipet "Pol III" kom i kamp med den tyske invasjonsflåten litt etter klokken 23 den 8. april 1940 var selvfølgelig en hvasserlending med. Torbjørn Rasmussen Storemyr var utskrevet til nøytralitetstjeneste som fyrbøter.
Hans opplevelser den dramatiske overfallsnatten innleder serien av personlige beretninger som gir boka varme og gjør historien levende og engasjerende.

 

Historisk journalistikk

"Øyboere i krig" er bevisst skrevet i reportasjeform, nærmest som en slags historisk lokaljournalistikk, med vår tids fokus på personene; menneskene i historien. Ikke minst er også barn og unges opplevelser med.
For eksempel:
Olaf Kristiansen fra Brøtsø var ni år gammel og på vei til skolen da han forsto at krigen var kommet til Norge.
Det var lærerinnen, frøken Kruge, som fortalte de dramatiske nyhetene.
Da frøken fortalte at Norge, vårt eget fedreland, nå var i ferd med å miste sin selvstendighet, brast hun i gråt.
Med ett forsto vi at dette var alvor. Jeg visste ikke engang at voksne kunne gråte,
men trodde at det var bare noe små barn gjorde.
Så da frøken, som i våre øyne var en god nummer to etter Vårherre,
tok til tårene fikk vi en slags forståelse for hva krig egentlig var for noe",
forteller Kristiansen i en av de første reportasjene i boken.            

I tråd med den journalistiske tilnærmingen til historien er stoffet er luftig og innbydende presentert, og ikke minst svært rikt illustrert. Mange av bildene er ikke tidligere publisert,
faktisk visste ikke engang ekspertene i historieforeningen at de fantes.

 

Tragedier og anekdoter

Beretningene i boka spenner fra dramatisk tragedie til pussige episoder som
gjerne oppstår i den uvanlige situasjon som krig og okkupasjon er.
Den kanskje verste historien handler om Roar Holm Olsen.
Hvasserlendingen var med på "kvarstadbåtenes" utbrudd fra Göteborg
senvinteren 1942, ble senket og sendt av gårde til tre års helvete
som "Nacht und Nebel-fange". Det var øyboere på alle fronter;
i marinen, flyvåpenet, hjemmefronten - og Østfronten.
For en gangs skyld er også de som kjempet "på den andre siden" tatt med.
Tre øyboere var såkalte frontkjempere, blant annet i Karelen og i felttoget mot Sovjet.

 

Hvalfangst med ljå

Folk hjemme på øyene hadde også sitt å stri med.
Selv om de stort sett ikke led noen direkte nød,
krevde dagliglivet utholdenhet og oppfinnsomhet.
Høsten 1940 gjorde for eksempel Sigurd Erlingsen et lykkefunn.
En seihval hadde satt seg fast på grunt vann i Kilen.
Den improviserte hvalfangsten med ljå (!) ga et velkomment tilskudd av kjøtt på
middagsbordene.

Høsten 1940 gjorde for eksempel Sigurd Erlingsen et lykkefunn.
En seihval hadde satt seg fast på grunt vann i Kilen.
Den improviserte hvalfangsten med ljå (!) ga et velkomment tilskudd av kjøtt på
middagsbordene.

 

Tysker i 17. mai-tog

Øyboerne fulgte stort sett parolen om å holde kjølig avstand til okkupantene og deres håndlangere.
Et av de lysende unntaket var kokken ved den tyske avdelingen ved Tjønneberget.
Kokken var en tvangsutskrevet, middelaldrende mann; ikke nazist
og svært lite krigersk av seg; først og fremst et vanlig medmenneske.
Hver ettermiddag gikk han til Sandøsund for å kjøpe fisk.
Han hadde lært seg norsk og slo gjerne av en prat. Spesielt populær var han
blant barna, fordi han ofte hadde med en godbit. Etter den tyske kapitulasjonen
ble kokken også internert i påvente av hjemsendelse. Det forteller en hel del om
hans spesielle status - og litt om hvasserlendingene - at de hentet ham ut av
fangeleiren for å ham med i 17. mai-toget 1945. Der ble han utstyrt med norsk
flagg og var med på feiringen av friheten og freden.
Erling Abrahamsen oppsummerer kort og greit: "Vi regnet ham nærmest som hvasserlending."

 

 

Publisert i Tønsbergs Blad 17. juli 2007.