Hva er dette?

Click haifoto

BERGEN: Dette bildet av fisketorget i Bergen tok den svenske fotografen Axel Lindahl (1841-1906) i 1880. Bildet ble nylig funnet i et innbundet album i England. Og selges nå i Oslo.

"So long - and thanks for all the fish"
Tittel på bok av Douglas Adams fra serien Hitchikers guide to the Galaxy. Delfinene sier dette idet de forlater oss. Her overført til hovedaktørene på torget som forlot oss, fiskerne og fisken. Det Torget egentlig dreier seg om...

Da Torget var butikken på hjørnet
Det er ikke så lenge siden Torget var førstevalget for fiskesultne bergensere. Det bare føles slik.

Silje Vestvik Marie Hauge
Publisert: 30. mar. 2006
- Et uhorvelig liv, sier Anders Haaland om den travle torghandelen i mellomkrigstiden. Aldri har det sydet mer på Torget. Med sydlandsk lynne ble det kjøpslått, prutet og handlet i all salgs vær. Bergen ble regnet som det livligste og mest intense handelssentrum i Norge. Så kom frysedisken, kjøleskapet og bilen ...

Torget var nærbutikken
Anders Haaland kan til nød strekke Torgets gullalder frem til tidlig etterkrigstid. Så lenge det var begrensede muligheter for matoppbevaring, og bilen ikke var blitt allemannseie, var en daglig tur innom Torget en selvfølge.

Det gikk med noen kilo torsk og pale per familie, den gangen. Fisk sto gjerne på menyen tre ganger i uken. Vakuumpakkede, marinerte laksefileter var det ingen som hadde hørt om.

Da Bergen fremdeles var en fotgjenger-, buss- og trikkeby handlet innbyggerne i bykjernen. Da bilen kom, mistet Torget rollen som bergensernes nærbutikk.

Tallet på fiskere gikk dramatisk ned utover på 1960- og 1970-tallet. Tidene da fiskeskøytene lå to og tre i bredden i Vågen, var ugjenkallelig forbi.

Utendørs torghandel
Torghandelen har alltid vært en naturlig del av bymiljøet i Bergen, ikke gjemt bort i torghaller slik tradisjonen har vært nedover i Europa.

- I 1912 forelå det faktisk tegninger og kommunale bevilgninger til en torghall i jugendstil. Den var først tenkt plassert på Zachariasbryggen, forteller Haaland.

Selv om behovet for en torghall var omdiskutert, ble grunnarbeidet gjort for byrådets regning. Kaien ble hetende Torvhallkaien. Selve torvhallen ble aldri bygget. Kaien ga i stedet plass til Blomstertorget.

Planer for Torget manglet heller ikke den gangen, altså. Det gjenstår å se om dagens planer blir minnet som kuriositeter om nye 100 år.
Kilder:

Erling T. Gjelsvik: «Fisketorget anbefaler»

Torget:Viser bilder fra 'Fisketorget'
Tekst og melodi: Johannes Kleppevik)
Torget, Torget, du er vel Bergens profil
Torget, Torget, elsket av bymann og stril
Torget, Torget, det er jo du som er best
Torget, Torget, du er vårt hjerte her vest
Torget, Torget, du er en sang om vår by
Torget, Torget, du har i verden et ry
Torget, Torget, du vår historie kan
Torget, Torget, du adlet kvinne og mann
Torget, Torget, vi hilser deg med salutt
Torget, Torget, du er en sann kjuagutt
Torget, Torget, du gav oss helter en gang
Torget, Torget, du er vår tone og klang
Torget, Torget, her er vi samlet på ny
Torget, Torget, arbeider fra land og by
Torget, Torget, her er et sentrum av liv
Torget, Torget, hedret av hver ekte stril

Rotte skapte furore på Torget
Torget i Bergen har mer enn fisk å by på. Turistene flokket seg sammen med kameraer da denne sultne, lille rotten dukket opp i folkemengden.

Jon Tufto
Publisert: 10. aug. 2006
- Jeg satt og spiste reker med ungene like bak bodene på Torget. Plutselig snur ungene seg og peker på en rotte, sier bt.no-journalist Gordon Andersen.

Nysgjerrige turister og fastboende kom raskt til for å ta bilder av den lille gnageren. Rotten pilte rundt og forsynte seg av matrestene på bakken, og så ikke ut til å frykte folk.

- Det er veldig spesielt at en ser rotter på dagtid, sier herr Boch fra Tyskland.

Veldig opprørt er han likevel ikke.

- Rotteproblemet er nok stort ved alle havner, sier han.

Unge rotter tøffere
Vanligvis holder rottene seg godt skjult, særlig på dagtid. Stort sett er det bare unge rotter som våger seg ut i folkemengder i dagslys.

- Ungene er tøffere og mer urutinerte enn de gamle traverne, sier Svein Svendsen i Actum, et av firmaene som bekjemper skadedyr i Bergen.

- Det hender også at eldre rotter går ut når de har fått i seg gift. Giften kan gjøre dem sløve, og fører til at de oppfører seg merkelig, sier han til bt.no.

Ingenting tyder på at det er flere rotter enn vanlig i Bergen denne sommeren, mener han.

FESTLIG: Turistene herr og fru Boch fra Tyskland moret seg kostelig over dyrelivet i Bergen sentrum.
Foto: Gordon Andersen (MMS)

- Generelt er det færre rotter i byen enn det var for ti-femten år siden. Bekjempelsen er blitt bedre, og det er også bosshåndteringen, sier han.

Flere rotter enn folk?
På folkemunne heter det at det bor flere rotter enn folk i Bergen.

- Jeg tror det er en myte, men helt sikker er det umulig å være. De har så mange steder de kan holde seg under bakken. Vi blir aldri helt kvitt rottene, men problemet er under kontroll, sier han.

Heller ikke Actums konkurrent Rentokil skadedyrkontroll har merket noen forverring av rotteproblemet i år.

- Hele sentrumskjernen er veldig belastet hele året gjennom, som den har vært i mange år, sier daglig leder Asle Nordås.

Hovedkilden til problemet er matrester og boss som ligger og slenger på gaten, mener han.

- Vågsbunnen er verst, ettersom rottene har ekstra mange gjemmesteder under bakken der, sier han.

Buddhisme på Torget toalett
Et offentlig toalett er et veldig spesielt sted å jobbe. Det er ikke et sted for mennesker uten indre integritet eller sans for humor.

Publisert: 26. sep. 2004
Ratka Jurkovic
Doktorgradsstipendiat i ledelse ved NHH
og vikar ved Torget toalett.

Selv om vi alle er lært til å respektere alt ærlig arbeid, så passer ikke offentlige toalett inn som et sted som får slik respekt. Her mer enn noen andre steder blir du vurdert i forhold til hva du gjør, istedenfor hvem du virkelig er.

Kanskje er det effekten av å gå under jorden som symbolsk representerer det å gå dypt ned i ens egen underbevissthet. Med 20 trappetrinn ned til toalettet, kommer våre demoner knyttet til fordommer og frykt til overflaten og påvirker vår atferd. Folk viser vanligvis sitt virkelige jeg i de små ting, og et offentlig toalett er virkelig stedet å se det til fulle. Her er det som at alle sosiale normer og regler for god atferd for en del mennesker blir spylt ned. Her blir folk virkelig tatt med buksene nede i forhold til hvordan de virkelig er. For skarve 5 kroner, prisen for å bruke toalettet, har folk en tendens til å: urinere på veggene i trappeoppgangen, på dørene, på gulvet, i vasken eller etterlate seg ekskrementer på toalettsetene eller på gulvet, ikke dra ned eller bruke dokosten etter bruk, gå to eller tre stykker på et toalett for å unngå å betale 5 kroner. Andre underviser også barna sine i denne på mangel på respekt; En liten jente spurte sin mamma «Mamma er dette det verste toalettet i verden?».

En avsky for vår arbeidsplass blir effektivt innlært de små med mors rynking på nesen og veldig synlige ubehag ved å måtte sette sine ben for ikke å si sin rumpe på et slikt sted. Noen mennesker tror også at toalettet er en avfallsstasjon for BIR, og kaster drikkebegre og emballasje fra fredags- og lørdagsnattmaten i trappeoppgangen. Slik oppførsel kunne man kanskje forvente seg fra enfoldige mennesker, som aldri har bekymret seg om dannet oppførsel, uansett, man ville slått hardt og urettferdig ned på slike mennesker, taperne. Men jeg har opplevd at unge fra den studentmessige elite i Norge nektet å betale 5 kroner og istedenfor spylte alle veggene i trappeoppgangen med de små hageslangene sine, og lo godt av det. Det er i slike øyeblikk det kreves stor indre styrke til ikke å tenke at det å pisse på den måten ikke er ensbetydende med at de pisser på meg som person. Til tross for at jeg fikk en offisiell unnskyldning i ettertid etterlot det en bitter ettersmak i meg. Hvorfor oppfører folk seg slik? Jeg tror svaret er ganske enkelt. Offentlige toaletter er forbundet med «de laveststående» i samfunnet- de narkomane, alkoholikerne og andre falne sjeler.

Det er med samfunnets ekskrementer som ens egne ekskrementer, det er noe vi ikke vil forbinde oss med. Vi er bedre enn det. I den hensikt å frikoble oss selv fra slike elementer, må vi tråkke på dem, ødelegge deres verdi og vise dem deres plass, spyle det ned, bli kvitt det. Vi kan imidlertid strekke oss til å føle en kristen medynk for folk som jobber på en slik plass, uheldige sjeler med lav utdannelse, ute av stand til å finne en respektabel jobb.

ET DUKKEHJEM? Denne versjonen (klikk foto) av Henrik Ibsens «Et dukkehjem» skapte reaksjoner i Oslo. I oktober skal den fremføres i Bergen. Meteor vil skape debatt i år. Og spesielt mange vil hate versjonen av «Et dukkehjem».

Samtidsteaterfestivalen Meteor ble første gang arrangert i Bergen i 2001, og skal arrangeres annethvert år med samtidsdansfestivalen Oktoberdans.
Foto: BIT Teatergarasjen

På den annen side, det vil være feil å bare nevne dårlige eksempler fra en arbeidsplass jeg er så glad i. Det er mange gode og flotte mennesker som entrer vår doverden, med et smil, et hei og ha det. Noen ganger faller det ros for at det er rent og uttrykker at besøket var vel verdt en femmer. Det er de menneskene som, hvor enn de er, prøver å følge den gylne regel om å forlate toalettet slik de ønsker å finne det.

Jeg personlig er dypt inspirert av buddhistisk filosofi. Jeg kan ikke på noen måte kalle meg en praktiserende buddhist, mer som en observerende buddhist. For meg, har Torget toalett blitt et sted for å oppleve hva buddhisme er i praksis, noe også Buddha ønsket at hans disipler skulle gjøre - å erfare hans lærdom og ikke bare dogmatisk akseptere den. Erfaringen er det som får oss til å forstå lærdommen istedenfor å bare ha kunnskap om den. Ved å jobbe på toalettet, med alle sine gode og dårlige erfaringer, har jeg lært en viktig ting. Jeg er ikke bedre enn noen andre personer, enn hvor lite utdannet og uheldig de er. Alle er i besittelse av den ultimate Buddha natur, en renhet som gir oss mulighet til å utvikle oss til et bedre og mer forståelsesfullt menneske. Når jeg jobber på toalettet, er jeg strippet for min fancy CV som forteller hvor velutdannet og erfaren jeg er, og det som er igjen, er kun det jeg er - et menneske som strever etter å ha det godt og ikke lide.
Som buddhistene sier, uansett om du spiller rollen som konge eller idiot i dette livet, skal du verken være skamfull eller stolt, siden når dette spillet som kalles livet er over, er alle masker og kostymer tatt av uansett.
Også som student med utdannelse i ledelsesfag har jeg lært mye av min jobb på Torget toalett. Av min sjef Tone har jeg også erfart basisen i såkalt empatisk lederskap, noe som er fullstendig motsatsen til en aggressiv lederstil som skaper et sterkt konkurranseklima mellom ansatte. En empatisk leder har en dyp forståelse for de ansattes behov og en sensitivitet til å kunne tenke seg hvordan det er å være i deres sko. Det er den enkleste ting i verden å være en autoritær leder, som lever sitt beskyttete liv på toppen omgitt av ja-mennesker distansert fra de ansattes gleder og sorger formidlet i korridorene der organisasjonens virkelige jeg utspiller seg.

Empatisk lederskap stammer fra en dyp indre integritet som gjør en person åpen for både konstruktiv kritikk og ros, men som kjenner grensene for hvor anstendig atferd går. Det handler ikke om å være godhjertet, men klokhjertet. Det handler om å tenne ilden i de ansattes hjerter og ikke få det til å brenne under føttene deres. Det handler om dyrking av verdier som; samarbeid, hjelpsomhet, å dele, tillit og respekt. Tone har vist meg i praksis hvordan teoriene om empatisk lederskap som det undervises i moderne ledelsesfag faktisk kan bli virkelighet. Så ironisk som det enn kan lyde, er dette den eneste arbeidsplassen i løpet av min korte karriere som jeg besøker selv på fridagene mine, siden jeg vet at det alltid venter et smil, en god liten prat og en kopp kaffe eller te. Generelt har jeg aldri hatt problemer med å gjøre en jobb uansett innhold, problemet er dårlig jobbatmosfærer. Så når jobbatmosfæren er god, slik som på Torget toalett, så våkner jeg opp med et smil og gleder meg til å gå på jobb fordi jeg vet at mine kollegaer er flotte mennesker, som uansett sol eller regn, vil stå sammen og hjelpe hverandre.

Jeg er veldig glad i Bergen. Dette er mitt andre hjem, og folk er ganske lik menneskene i min egen hjemby Zagreb i Croatia, smilende, åpne og godhjertete. Derfor sårer det meg slik å se hvor lite respekt som utvises for et slikt viktig monument for en by som et offentlig toalett er. En diskusjon med en kollega endte i følgende drømmetanker:

«Et offentlig toalett er virkelig et monument, et levende monument. Tenk på alle turistene som er innom dette stedet for å gjøre sitt fornødne, sikkert mange flere enn de som besøker tradisjonelle monumenter. Tenk hvilken effekt det ville ha om turistene kunne oppleve et offentlig toalett i Bergen som var annerledes enn det som møter dem i andre verdensbyer. Kanskje Bergen kunne settes på kartet ikke bare for Bryggen, Fløibanen etc., men at de også hadde et unikt og sjeldent offentlig toalett når det gjaldt renhet, imøtekommenhet, estetikk, kunst, visdomsord på veggene, tavle hvor en kan skrive det hjertet begjærer etc. Ja, det ser nedslitt og gammelt ut i dag, men forslaget til bergenserne, turistsjef og politikere er: Istedenfor å la det forfalle og degraderes enda mer, løft det offentlige toalettet og gjør det til et nytt og annerledes monument Bergen kan være stolt av. Jeg har meldt meg som den første frivillige i dette prosjektet».

Artikkelen er dedikert vår altfor tidlig avdøde kollega, Jorunn. Keep them smiling in heaven as well! Love from «Damene på do».

Arenaen Torget i Bergen består av oss bergensere og eierne av Torget AS: Bergen kommune eier 51% av Torget AS.

Øvrige eiere er: Reiselivslaget, Torghandlerforeningen, Bergen Næringsråd o g Sentrumsforeningen.

Med denne rollelisten/eierkonstellasjonen er det ufattelig at forslummingen/ forsøplingen av Torget skjer så åpent og bevisst!
webm@ster
La fiskerne komme til kai
Det kan da ikke være problematisk å slippe til noen få fiskebåter langs kaikanten på Torget, og la fiskerne selge fangsten direkte fra båten, slik det ble gjort i tidligere tider, mener ERLING GJELSVIK. Det vil bare berike Torget som kulturbærer.

Det er synd at både Torgets etablerte fiskehandlere og andre aktører innen den bergenske fiskeomsetningen stiller seg så negative til å åpne for direktesalg ved kaikanten. Skjønner de ikke at et slikt grep vil kunne være et løft i riktig retning som Torget sårt trenger?

Ingen er vel i tvil om at salg av fisk og annen sjømat fra båter vil være i pakt med de eldste tradisjonene for hvordan det har vært handlet med disse varene i Bergen. I middelalderen var det påbudt, av hygieniske årsaker, at fisken skulle falbys rett fra båtene og ikke i salgsboder på land. Slik var det helt frem til slutten av 1800-tallet, da nok en gang sanitære forhold drev frem en forandring. Vågen var så forurenset av kloakk at det ikke lenger var tilrådelig å la middagsmaten plaske omkring i kistene som fiskehandlerne pleide å tjoret til båtripen. I 1889 vedtok bystyret å forsyne Zachariasbryggen med seksti kummer for omsetning av levende fisk. Grunnen var lagt for det landfaste fiskemarkedet som siden har betydd så mye for byens sjel.

Da jeg vokste opp, var fisk fremdeles selve husmannskosten. Vi unger priste oss lykkelige dersom vi slapp unna med fisk på middagsbordet mindre enn tre ganger i uken. I dag er kiloprisen på Fisketorgets fersk torsk og Rema 1000s indrefilet mer eller mindre den samme. Med et slikt prisnivå er det liten tvil om at Fisketorget ville ha vært en saga blott for lenge siden, om ikke turismen hadde holdt liv i omsetningen. Og vel så det. Å stå på Fisketorget er utvilsomt både anstrengende og hektisk, fremfor alt i sommersesongen. Men vil noen nekte for at det er rimelig god butikk?

Slik Fisketorget fungerer i dag, med turistene som den økonomiske bærebjelken, har jeg ingen som helst tro på at salg fra noen få fiskeskuter langs kaikanten vil representere en reell konkurranseutfordring for de etablerte salgsbodene på land. At konkurranse er hva kjøp og salg skal handle om, er nå én ting. Men i tillegg kommer at en positiv fornyelse til fiskeomsetningen ved Vågen, med salg fra båter som en pittoresk tilvekst, vil bidra til å øke attraktiviteten til markedsplassen som helhet. Ikke minst vil en utvidelse av tilbudet kunne trekke flere bergensere, en kundegruppe som har sviktet i årevis, tilbake til Fisketorget. Muligens må torghandlerne finne seg i å konkurrere på pris med fiskere som ligger utenfor bryggekanten. Men dersom markedets totale omsetning øker, bør vel det være til å leve med?

Egentlig burde torghandlerne begjærlig omfavne ethvert utspill som er egnet til å styrke Torget som ferskvaremarked. I dag har Torget noen grunnleggende problemer som langt overskygger «faren» som en og annen fiskesjark synes å representere for enkelte. Ille er det at ferskvarehandelen, med den naturlige trivselen som slik næringsvirksomhet representerer, er i ferd med å drukne i suvenirselgernes frastøtende, glorete, vulgære krimskrams. Sommers dag fremstår det legendariske Torget i Bergen mer og mer som et blodharry kjøpsstevne på Dokka.

Men enda verre – om enn i samme gate – er den visuelle kakofonien av fullstendig malplasserte elementer som preger bybildet ved Torget. Eksempler: Sett fra Harbitzhjørnet raserer et ruvende treskur hele harmonien i dette en gang så klassiske prospektet. Og utover Strandkaien ligger altså disse groteske plasthangarene, som havarerte sperreballonger midt i Norges potensielt sett flotteste turistløype. På ubestemt tid?

Det er ganske sjokkerende at ingen med ansvar for utseendet til en av Bergens fire fremste turistmagneter later til å ha et minimum av estetisk finfølelse. Like deprimerende er det at Bergen kommune, som i pur egeninteresse burde bidra til utviklingen av et vitalt og tiltrekkende friluftsmarked for enden av Vågen, ikke stiller de nødvendige midlene til disposisjon for å rydde opp i Torgets åpenbare identitetsproblemer.

Et sted å begynne er å legge til rette for at fiskere kan komme til kai i Bergen og selge fangsten sin.

Merk deg datoen, det e r fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!

Torgforkjemper vil ha fiskerne til Bergen
En av Fisketorgets største forkjempere, Johan Fredrik Kroepelien, taler torghandlerne midt imot: Slipp fiskerne til kai i Bergen, krever Kroepelien.
OGNE ØYEHAUG
INGVILD RUGLAND

Kroepelien er dypt engasjert i Fisketorgets historie og fremtid, men å stenge fiskerne ute fra kaien i Bergen for å beskytte torghandlerne, har han ingen sans for.

- Vi er kort og godt av et ganske liberalt sinnelag, sier han.

Kroepelien uttaler seg på vegne av Det Nyttige Selskap når han går inn for at bergenserne på ny skal finne fiskere som selger sine varer i Vågen.

Å hindre fiskerne i å konkurrere om kundene hører ikke hjemme i våre dager. Dette burde være en sak for konkurransemyndighetene, mener Kroepelien.
Farvel til det gamle ambulansehelikopteret. Den gamle luftboblen er endelig skiftet ut.

Skuffet over Torget
Det var Det Nyttige Selskap som drev gjennom den omfattende oppussingen av fisketorget i 1997. Selskapet var også med og finansierte oppussingen som skulle redde Torget fra nedleggelse.

- Dette er en stor dag for Torget, Bergen, Norge og Verden. Endelig kan vi med stolthet vise frem vår gamle markedsplass, sa Kroepelien da Torget ble gjenåpnet 10. mai 1997.
Velkommen til det nye: onsdag 8. desember 2004 kunne Luftambulansen innvie sitt nye Eurocopter 135 til 33 millioner kroner

I dag er han skuffet over utviklingen og oppgitt over at det ikke er fremdrift i arbeidet med å få Torget under tak, etter fjorårets arkitektkonkurranse. Også arkitektkonkurransen var et initiativ fra Det Nyttig Selskap, og Kroepelien satt som formann i juryen.

De siste årene synes han både vareutvalget og utseendet på Torget - på grunn av de midlertidige teltbyggene - er blitt verre og verre.

- Det er en meget negativ utvikling, sier Kroepelien.

For mye industrivarer

Ftoo: BJØRN ERIK LARSENKroepelien rusler gjennom sitt kjære fisketorg, kikker i kummene som nå er fylt av krabber, hummer og skjell.

Kroepelien etterlyser mer levende fisk i kummene og beklager seg over vareutvalget.

- Vi ser jo det at kummene brukes nokså sporadisk. I stedet selger man nesten bare ferdigpakkede industrivarer. Det er ikke representativt for hva man skal tilby turistene, sier Kroepelien.

SLIPP DEM INN: Torgforkjemper Johan Fredrik Kroepelien i Det Nyttige Selskap vil ha direktesalg fra fiskere tilbake til kaien i Bergen, stikk i strid med torghandlerens ønsker.

Stavangerfisker synes synd på bergenserne

Han er også misfornøyd med renhold og ryddighet.

- Det ser meget stygt ut på torget, rusket og sjusket. Vasketjenesten begynner for sent og ikke er god nok, sier Kroepelien.

800 års historie
Allerede på 1200-tallet ble fiskemarkedet etablert på Bryggesiden i Vågen. I 1558 flyttet handelen til Vågsbunnen før det endte opp i «hjertet av byrommet» som daværende ordfører Ingmar Ljones sa i sin hilsningstale ved gjenåpningen av torget i 1997.

Fiskere kom til byen for å selge fangsten ved bryggekanten, men på grunn av tiltagende forurensing ble det i 1889 satt opp 60 kummer for oppbevaring av levende fisk, og handelen begynt å krype opp på land.

Handelen med fisk direkte fra fiskere døde langsomt ut i løpet av 60-tallet. I motsetning til resten av byene langs kysten er det ikke mulig å kjøpe fisk og reker på kaien i Bergen i dag.

Hos fiskerne murres det over at det skal være så vanskelig å få prøve seg i Bergen, og en av Bergens største fiskegrossister hilser fiskebåtene hjertelig velkommen tilbake.

Nå får de også støtte fra torgforkjemper Johan Fredrik Kroepelien.

Stopper fiskere, gir plass til lystbåtene
Havnevesenet nekter fiskehandel ved kaikanten i Bergen slik det gjøres i andre byer.
OGNE ØYEHAUG

Hensynet til lystbåtene, torghandlerne og fiskemottaket på Bontelabo kommer først.

Bergen og Omland Havnevesen har ingen planer om å endre dagens forbud mot direktesalg av fisk ved kaiene i Bergen. Det bekrefter markedskonsulent Helen Hovland i havnevesenet.

- Jeg tror vi skal ha det slik vi har det i dag, sier Hovland.

Det betyr at fiskebåter får ligge til kai ved Bontelabo om sommeren, og eventuelt ligge lenger inne i Vågen når høststormene velter inn over Vestlandet.

Frykter kritikk
Men selge fiske får fiskerne ikke på noen av stedene. Havnevesenet frykter protester fra torghandlerne og fiskemottaket på Bontelabo om de sier ja til fiskehandel.

- Jeg tror vi ville fått stor kritikk, sier Hovland.

Bergens Tidende skrev i går at det er interesse fra fiskere for å selge fangsten direkte ved kai, og at det pågår en diskusjon fiskerne mellom om deres eget salgslag burde tillate slikt salg i større grad enn i dag.

Men så lenge havnevesenet ikke vil slippe fiskerne til, hjelper det ikke hva fiskerne selv sier.

Fortrengt av lystbåter
Innerste i Vågen er det lystbåtene som skal råde grunnen ifølge havnevesenets reguleringer. I fjor var over 5000 båter innom, båtturister som la igjen over en halv million kroner i havneavgift.

I sommersesongen er det fullt, og presset har økt etter at terrortrusselen har ført til skjerpet sikkerhet rundt passasjer- og godstrafikken på havnen.

- Det er vanskelig å utvide for flere lystbåter nå på grunn av de nye sikkerhetsreglene, sier Hovland.

Skulle fiskebåtene fått plass helt innerst i Vågen, ville hver fiskebåt fortrenge mer enn én lystbåt, både fordi fiskebåtene er større, og fordi fiskebåtene trenger mer plass rundt seg enn lystbåtene.

Ønsker ikke handel
Hensynet til lystbåtene, torghandelen og fiskemottaket på Bontelabo er ikke de eneste grunnene til å si nei til fiskehandel fra båt.

- I tillegg ønsker Bergen og Omland Havnevesen ikke salg fra kaiområdet, sier Hovland.

Havnevesenet frykter at handel skal føre til bossproblemer og en opphopning av folk som kan være et sikkerhetsproblemer og til hinder for dem som vil spasere på kaien.

Prioriterer torget
- Jeg hadde håpet du ikke skulle ringe meg, sier leder for Bergens Reiselivslag, Tor Warberg.

Warberg frykter at han legger seg ut med noen uansett hva han sier om å tillate direkte salg ved kaiene. Fiskere ved kaien kan være et pluss for turister og fastboende, vedgår Warberg.

- Det er jo en opplevelsesfaktor i seg selv som er spennende, sier han.

Men når Warberg veier for og imot, kommer han likevel til at det ikke bør åpnes for direktesalg, fordi torghandlerne da kan bli truet av konkurransen og legge ned.

- Det som er viktig, er at vi har et levende torg, sier Warberg.

På bunnen er vi miljøsvin
Fire rustne sykler, ett sykkelhjul, to handlevogner og en sittebenk. Det var noe av det Leif Karlsen og Jørn Johannessen i Bergen og Omland Havnevesen dregget opp fra Vågen i går.

Publisert: 2005BT
ØIVIND ASK
Tre-fire ganger i uken kjører de rundt på havnen og fjerner flytende boss, planker og annet som kan være til skade for båttrafikken. Men i går var det noe av det skjemmende skrotet på bunnen som skulle vekk.

Ølbokser
Sjøbunnen innerst i Vågen er rett og slett en svinesti. Her ligger trolig tusenvis av tomme ølbokser, vinflasker, hermetikkbokser, plast, tau, gafler, oppvaskhansker, jernskrot, plastslanger, trafikkmarkører, veiskilt, bildekk, kjettinger, reklameskilt. Ja, det er nesten ingen grenser. Her finnes alt som kan synke.

Men vi så ikke svømmende fisk eller småkrabber. Innimellom alt skrotet var det faktisk også noen tomme blåskjell, noen små kråkeboller og sjøstjerner som forteller om livsmuligheter.

HVILEBENKEN har ligget på bunnen en stund, men nå er den igjen på den gamle plassen sin på Bryggen. Takket være Leif Karlsen og ryddeaksjonen i går.
Foto: CHRISTINE NÆSS

- Vi skulle hatt en krone for hver flaske! sukker Jørn Johannessen, skipper på ryddeskuten.

Handlevognene kom fra Safari og Rema 1000, så folk har trillet lange veier. Kanskje har noen handlet inn til båten, og så kvittet seg med vognen i det stille dypet?

Båtfolket
- Mange er noen store miljøsvin, sier Leif Karlsen. Han vet hva han snakker om, for han kjører også kostebilen som tar alt bosset oppe på kaiene.

- Jeg tipper på at mesteparten kommer fra båtfolket. Det er så lett å kaste dritten over bord, enda det står bosscontainere over alt. Det er trist det skal være slik, sier de to og rister på hodet.

Sykler og handlevogner er det mulig å hekte en krok i og dra opp, det lar seg ikke gjøre med småskrotet. Det må plukkes opp for hånd, og da må dykkere ned. Det er lenge siden det ble gjort sist gang, sannsynligvis flere år. Nå er det åpenbart på tide med en ny runde.

I fint vær og stille overflate lyser bosset mot oss nede i havet, et godt stykke utover langs kaiene. Og det er ikke noe vakkert syn.

Turistruten
Dette er hovedruten til turistene. Om sommeren kommer de i flokker fra Skolten inn til Fisketorget. Hvis de titter ned på sjøbunnen, og det gjør de helt sikkert, for nesten ingen andre byer har en så flott havn helt inn i hjerteroten, vil de ganske sikkert bli overbevist om at nordmenn er verdens største miljøsvin.

Like i nærheten ligger Bryggen, som er på Verdensarvlisten, vi har Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Det forplikter.

Ett lyspunkt er det likevel. Det er slutt på kloakkutslipp. Det gir egentlig store muligheter. Hva med å dekke bunnen med lys singel? Da kunne fisken kose seg der nede i nyoppusset stue, med rekeskall fra alle turistene. For en attraksjon!

"PROSPEKTKORTET FRA BERGEN"
Fra Egil Kristoffer Gjertsens samling.

Helt hallatt i smitt og smau
Kjuagutten Bjørn Willberg Andersen er på hjemmebane når han crooner Svend Svendsens «Requiem te Møhlenpristrikken,».
«No ve eg besønge min Møhlenpristrikk, så gikk så en klokke når han ikkje sto.»
Mange blant bergenserne husker tydeligvis den samme trikken. Med vognfører Olsen, «som sjerte seg en skrå».
Men no e'an jo «loggen ner», Møhlenpristrikken.
BTfoto i Kaigaten: "Tider skal komme, og tider skal hen'rulle"

Vil selge torsk for 30 kr kiloet
Kystfisker Harald Seilfaldet vil gjerne selge fersk torsk rett til forbrukerne for 30 kroner. Men det får han ikke lov til.
Publisert: 2004,Rune Valderhaug
I stedet for å få solgt deler av fangsten sin til kunder som ønsker å kjøpe fisk rett fra båten, må kystfiskeren fra Manger på Radøy fryse ned store mengder fisk han ikke får levert til mottaket i Bergen, og bruke det til krabbeagn og kattemat. Selger han fisken privat, gjør han seg til kjeltring.

Seilfaldet synes det er grovt urettferdig at kystfiskerne i Hordaland og Sogn og Fjordane er fratatt muligheten til å selge fisk rett fra båt.

Han følger nå debatten om hvorvidt Fisketorget i Bergen skal åpnes for kystfiskerne med stor interesse, og synes det er bra at

Konkurransetilsynet vil se på det han oppfatter som et urimelig forbud mot fiskeomsetning.

Stor etterspørsel
Han har flere ganger tatt opp saken gjennom fiskarlaget. Men Vestnorsk Fiskesalslag vil ikke lempe på de strenge reglene for fiskesalg. Hadde Seilfaldet fått lov, ville han med jevne mellomrom gått til kai ved Manger og solgt billig fisk til sambygdingene sine. Levende torsk for 30 kroner kiloet, sei og lyr til 20 kroner. I går kostet til sammenlikning et kilo lettsaltet torsk 98 kroner på Fisketorget.

- Jeg er ikke så opptatt av selge på Fisketorget. Der er det likevel vanskelig å komme til på grunn av alle lystbåtene. Men jeg kunne godt ha tenkt meg å sende fisk rett til torghandlerne, slik at de kunne selge den. Det ville gitt meg høyere pris. Men heller ikke det er lovlig. Mitt hovedpoeng er imidlertid at det er ubegripelig at jeg ikke har lov til å omsette fisk rett til kunde i hjembygden min, når alle mine kolleger i resten av landet fritt kan gjøre det samme - uten å bli stemplet som lovbrytere. Etterspørselen er stor her i bygden. Det er trist at vanlige mennesker på Vestlandet ikke kan kjøpe fersk fisk på skapelig vis uten å bli flådd. Fersk fisk har jo vært en tradisjon i Norge i århundrer, sier han oppgitt.

KRABBE JA, FISK NEI: Kystfisker Harald Seilfaldet (t.v) gjør seg til lovbryter om han selger fersk fisk rett til forbruker. Men blodferske og billige krabber kunne han i går levere rett fra kaien sin til sambygdingen Svein Ove Øvrevik. RUNE VALDERHAUG (foto)
Blir kattemat
Seilfaldet har vært yrkesfisker siden 1988. Han fisker torsk og breiflabb fra en 25 fots enmanns sjark langs kysten mellom Hjeltefjorden og Gulen. Også krabbe blitt en viktig del av levebrødet hans. Det merkelige er at han har lov å selge krabbe rett til forbrukerne, mens tilsvarende fiskesalg altså er ulovlig.

To ganger i uken leverer Seilfaldet fangsten sin til et fiskemottak i Bergen.

- Mottaket vil vanligvis kun ta imot torsk og breiflabb. Men det er jo slik at vi noen ganger får små fangster, som det ikke svarer seg å levere til mottaket. Dessuten får jeg jo en del bifangst, som sei og lyr. Det er denne fisken jeg gjerne vil selge rett fra båten. Men det går ikke. I stedet har jeg fryseren full av slik fisk og bruker den til krabbeagn, eller gir den til katten. Dette er i virkeligheten matfisk av høy kvalitet, som kunne ha vært solgt til forbruker mens den var blodfersk.

Rosenkrantztårnet blir hotell
Slik forestiller arkitektene seg at Rosenkrantztårnet blir seende ut. Byggingen av det nye hotellet begynner straks.

AV: Geir Kvile
Byrådet har godkjent planene under forutsetning at omvisninger i det historiske bygget fremdeles kan utføres.

Dessuten må alt av større antikvarisk verdi tas vare på og beskyttes i henhold til gjeldende forskrifter.

Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen synes hotellprosjektet er spennende og visjonært.

- Det er en flott samhandling mellom moderne og historisk arkitektur. For vår egen del ser vi for oss at toppsuiten brukes til våre offisielle gjester. Vi er ubetinget positive, sier hun.

MIDLER TIL VERN
Saken er ikke fremmet for Riksantikvaren ennå. Men en godt informert Iversen er sikker på at myndighetene vil forstå at «vern gjennom bruk» er veien å gå.

- Det er også slik at midlene til vern er knappe. Omvisninger og hotelldrift vil sammen generere økte inntekter til nettopp vern og vedlikehold av denne flotte bygningen, sier byråden.

Hun ønsker også at omvisningene innbefatter servering av ulikt slag på toppen av tårnet.

Utbyggeren er den samme som har bygge hotell i Havnevesenets gamle vernede bygg på Bradbenken.

Foto: Opus HOTELLET: Slik blir det nye Rosenkrantz hotell.-
NISJEEKSPERTER
Clarion Collection Hotels har nemlig de siste årene spesialisert seg på å lage hoteller i verneverdige bygninger, ettersom tomtetilgangen sentralt i byene er liten.

- For oss er dette en unik sjanse. Men vi har svært høy ekspertise innen både antikvarisk vern og hotelldrift. Derfor gikk det greit å få dette gjennom hos politikerne i Bergen.

- Jeg vil bruke anledningen til å få skryte av dem. De er uredde, sier direktør Svein Arild Mevold til BA.

Bygningen ble opprinnelig reist til skrekk og advarsel for fiender som anløp havnen.

Nå viser det seg at antikvariske rockere som ikke skremmer noen, blir de første som skal få bruke toppsuitene!

- Jeg kan bekrefte at Rolling Stones blir de første som skal få bo hos oss i anledning konserten deres i Bergen, sier Mevold.

Hyggelig med byråd-skryt
Planlegger Taral Jensen i Opus er glad for Lisbeth Iversens velvilje, og hennes skryt for spennende design.

- Det har vært svært spennende og utfordrende å jobbe med dette prosjektet, sier planlegger i Opus Taral Jensen til BA.

Han setter pris på rosen han selv og utbygger får for driftig design og nyskapende løsninger. Jensen understreker at dialogen opp mot byrådet hele tiden har vært ypperlig. Saksbehandlingstiden hos planavdelingen har også vært innenfor rammene av det akseptable, mener han.

- Det er alltid hyggelig å få skryt. Men så har da byråd Iversen etter min oppfatning vært en dynamisk pådriver for nyskapning siden hun inntro, sier Jensen og smiler.

Ledige rom til konserten!
* Du kan også få sjansen til å bo på det nye hotellet . Prinsippet «første mann til møllen» gjelder, og booking foretas på telefonnummer 55 94 84 00. kan også si din mening om det nye hotellet på BA.no, eller på e-post: rosenkrantz@ba.no

BT:Torget i Bergen
Politikerne hopper bukk over alt ansvar, og bukken blir høyere og høyere.

Hvordan skal dette ende når grensene for Torget flyter mer og mer utover? Hvor mye skal vi prostituere Torget for at vi skal få penger til å dekke driften? Holder det med et pariserhjul og noen Cola-automater? Hvor går grensen for galskapen?

Hvordan kan politikerne få respekt når de ikke følger opp sin egen intensjon med omorganiseringen av Torget, noe de selv har lest opp og vedtatt, blant annet ved at selskapet skal gå i null?

Torget er et byrom som til enhver tid skal vernes. Beklageligvis har Bergen Torghandlerforening sluttet seg til galskapen. Desto viktigere er det at politikerne griper inn.

Jeg vil at politikerne skal svare på noen konkrete spørsmål:

Vil dere fraskrive dere ethvert ansvar når det gjelder Torget?

Skal det som er igjen av tradisjonell torghandel sikres og ivaretas?

Ser dere på Torget som et torg eller et senter?

Har selskapet Torget A/S fått for stor makt?

Den største trusselen Torget står ovenfor er likegyldighet fra egne rekker.
Personlig tror jeg at intensjonen med Torget var god fra deres side, men dere har ikke fulgt opp.
Undertegnede deltar gjerne på et møte med politikerne og Torget A/S, samt i videre debatter.

SØSTRENE KARI OG KJERSTI ved KJERSTI ÅKESSON

Til bords med prinsefisk
I dag bør alle bergensere spise prinsefisk til middag. Ikke bare fordi det er sunn og god mat, men også fordi en av de mest kjente torskerettene i dag kan feire sin 150 årsdag! Dette til tross for at juli jo ikke er kjent som noen god torskemåned, snarere tvert imot!
Publisert: 24. jul. 2006

Tryggve Fett
seniorrådgiver ved Bymuseet i Bergen og borgermester i Gamle Bergen

Bakgrunnen var følgende: Oscar I var konge i Sverige og Norge. I 1856 utnevnte han sin 30 år gamle sønn, kronprins Carl, til visekonge i Norge. Kronprinsen flyttet derfor med gemalinne og datter til Christiania, og gjennomførte samme sommer – uten gemalinne og datter – en slags «gjøre seg kjent i Norge»-tur. Den foregikk for det meste med dampskipet «Vidar» rundt kysten til Trondheim, og derfra over land tilbake til Christiania. Turen startet i slutten av juni og varte til månedsskiftet august/september.

På deler av turen hadde de også følge med den hollandske kronprinsen, Wilhelm av Oranien, 18 år gammel, som i eget dampskip var på Norgestur. Der det passet, var de to kronprinsene sammen, men Carl ble tydeligvis oppfattet som hovedpersonen, hans reise var av mer offisiell karakter.

KRONPRINS WILHELM kom først til Bergen om kvelden den 21. juli, men gikk først på land dagen etter. Egentlig skulle kronprins Carl ha kommet først, men programmet i Hardanger dagen før hadde tatt mye lengre tid enn beregnet. Blant annet. hadde kronprinsen invitert store deler av befolkningen i Sørfjorden om bord i «Vidar» til en dampbåttur med fest.

Resultatet var at store deler av Bergens befolkning dagen etter sto stivpyntet langs Vågen fra tretiden av om ettermiddagen og ventet på kanonsalutten som skulle varsle kronprinsens komme. Men det varte og det rakk, og folk måtte søke mat og drikke på vinstuene. Da så endelig «Vidar» stevnet innover Byfjorden rundt midnattstider, og sjaluppen med den offisielle mottakelseskomiteen skulle ut og hente det kongelige følget, gikk det ikke bedre enn at hele sjaluppen kantret, og defleste om bord falt i sjøen.

Alle ble plukket opp i god behold, en ny sjalupp ble rekvirert, og Carl kom seg endelig i land på Triangelen, for anledningen pyntet med blomster og løv og flagg og faner og for øvrig alt som tilkommer ved en slik anledning. Mottakelseskomiteen der var også noe redusert på grunn av forsinkelsen, og prinsen gikk på sine bein (som det heter i kildene) over Bryggen og ut til sitt kvarter i kommandantboligen på Bergenhus.

HVILKET BERGEN var det så de kongelige var kommet til? Jo, en by akkurat på skillet mellom en langvarig stillstandsperiode og en begynnende og akselererende ekspansjon. Folketallet hadde bare vokst svakt det siste halve århundret, opp til vel 25.000 innbyggere. Men veksten var nå kommet i gang, og byen mer enn tredoblet sitt innbyggertall før århundret var omme. Til sammenlikning hadde Christiania bare hatt halve Bergens befolkning omkring år 1800, men hadde begynt veksten tidligere og tatt igjen Bergen allerede for et par tiår siden. Den hadde nå ca. 40.000 innbyggere, og fortsatte med enda mye kraftigere vekst enn Bergen, og endte opp mot slutten av 1800-tallet med 25 ganger så mange innbyggere som det byen hadde hatt ved inngangen til 1800-tallet!

I 1856 var Bergen fortsatt så godt som utelukkende en treby. Vel et år før prinsebesøket var byen igjen blitt hjemsøkt av en ny stor bybrann i områdene sør for Torgallmenningen, så disse må enten ha ligget som brannruin eller vært byggeplasser. Her fikk en ny regulerings- og bygningslov med murtvang for første gang sin anvendelse.

Det samme gjaldt de ubebygde områdene vest for Engen og dagens Vaskerelven, inn mot dagens Håkons gate og Nygårds gate, som akkurat i disse årene ble regulert og bebygget. Senere begynte man også å skifte ut ett og ett av de gamle toetasjes trehusene på nordsiden av Torgallmenningen med murhus på fire og fem etasjer. Også i byens utkanter var der mange og store byggeprosjekter i gang. Dessuten var to nye kommunale «vesener» etablert, nemlig et vannverk og et gassverk. Vannverket kom etter mange års diskusjoner rundt de sanitære og helsemessige forhold i byen, og særlig på bakgrunn av en stor koleraepidemi i 1848. I 1850 vedtok bystyret utbygging med vannlevering fra Svartediket, og i februar 1855 sto anlegget fullført med bl.a. 30 vannposter fordelt over hele byen, og – ikke minst – et lukket avløpssystem til sjø.

GASSVERKET BLE ETABLERT der jernbanestasjonen er nå, og bygget ut samtidig med vannverket, med ledningsnett for en stor del i de samme grøfter. Dagens bergensere har små forutsetninger for å forstå hvilken revolusjon gatebelysning med gass innebar i forhold til de gamle tranog oljelampene. Gassverket sto ferdig leveringsklart i juni 1856.

Også Bergens næringsliv var i 1856 midt i en ekspansjonsfase. En rekke nye industribedrifter ble etablert i byen og dens nære omgivelser, skipsbygging, jernstøping og ikke minst tekstilindustri. Til dette trengtes kapital. Bergens Sparebank var etablert allerede i 1823, nå kom Bergens Privatbank (1855), Bergens Skillingsbank (1857) og Bergens Kreditbank (1876) etter. Videre var kommunikasjonene under sterk utvikling, den første Nygårdsbro var på plass, og på sjøen var damp i ferd med å overta for seil.

Kort sagt: Bergen sto midt i spranget fra en litt avslappet småby i stagnasjon, men med hele småbyens bedagelige sjarm i behold, til en moderne internasjonal handelsby preget av fremmede impulser, overbefolkning, stress og urban vitalitet. Et slikt sprang er vel dessuten verd et jubileum i seg selv.

LA OSS SÅ gå tilbake til kronprinsenes program denne første morgenen i en ny by. Det er en herlig morgen tirsdag 22. juli 1856, og det aller første de kongelige og deres følger gjør, er å besøke byens eneste museum, Bergens Museum. Det holdt til i en ny murbygning ned mot Lille Lungegårdsvann, omtrent der rådhuset står i dag, og i en gammel trevilla fra 1700-tallet i tilknytning til den.

Derfra gikk følget opp til St. Jørgens hospital, som da ikke var museum, men et leprasykehus i full drift. Kl. 13 startet de mer offisielle møter og mottakelser, og kl. 16.30 bar det til kommunal middag. Den ble holdt i en paviljong bygget for anledningen mellom Logen (som lå der Logen ligger i dag), og det som ble kalt Pelloths store sal, som siden gikk over til å bli Holdts Hotell på nåværende Ole Bulls plass. Og her var det da, i en engere forsamling på 150 mennesker, at retten «prinsefisk» for første gang ble servert. Det skal ha vært mange andre retter også, og prinsenes reaksjon fremgår ikke av annalene. Derimot fremgår det at det ble holdt en mengde taler, og «Vicekongen udbragte en skaal for Bergens by og takkede i en særskilt tale paa egne og paa prinsen av Oraniens vegne for den opmerksomhed, der var vist ham. Skaalerne ledsagedes av kanonsalut.»

Om kvelden var det festforestilling i teateret (d.v.s. den gamle teaterbygningen som lå omtrent der Engen kino er i dag), med sang og prolog (skrevet av Henrik Ibsen og fremført av madam Brun) samt forestillingen «Nei». Langs hjemveien fra teateret var alle de nye gassblussene tatt i bruk, og på Engen var det stilt opp en flott fontene foran de kongelige gjesters (og kong Oscars) monogrammer fremstilt i lysende gassflammer. Et utvilsomt meget imponerende syn, som demonstrerte både vannverkets og gassverkets muligheter. Kronprinsene oppholdt seg i Bergen i ytterligere to dager, hvorav onsdagen gikk med til en militærparade på Årstadvollen, og med stort ball om kvelden i den samme paviljong som var blitt brukt til middagen dagen før. Torsdagen ble de fleste kirker besøkt, den helt nybygde Tanks Skole, de nyanlagte Bergens Mekaniske Verksteder i Solheimsviken og Rosenkrantztårnet m.m. Om kvelden tok de to kronprinser avskjed med hverandre, gikk om bord i hvert sitt dampskip, og for Carls vedkommende fortsatte turen til Sognefjorden.

TORSK HAR MEGET MULIG vært laget på akkurat denne måten også tidligere, men da klart under et annet navn. Det er derfor kanskje mer navnet enn retten vi kan feire i dag. Men navnet har gjort retten populær som bergensk festmat, og la oss bruke jubileet til ytterligere å trekke den frem. Og oppskriften? Den er enkel nok hva fisken angår, bare du har godt råstoff. Men her er det sosen som gjør susen, og viser mesterkokkens sanne ansikt! Start helst med den.

OPPSKRIFT PÅ PRINSEFISK

Smelt smør og ha i finhakket sjalottløk og en klunk sherry eller sitronsaft. Tilsett litt mel og spe med fiskekraft. Kok inn til det halve og ta bort evt. skum. Visp sammen et par eggeplommer og noe kremfløte i en skål, og ha det forsiktig i sausen. Obs, ingen koking etter at eggeplommene er kommet i. Smak til med salt og pepper.

Fisken må være sprellende ferske og renskårne torskefileter, som skjæres i serveringsstykker, saltes en liten smule og trekkes i 6-8 minutter. Legges på serveringsfat, med sosen helt over, garnert med en hummer eller noen pillede reker og noen ferske aspargestopper.

Pynt gjerne med litt persille. Som tilbehør er det bare lovlig med kokte poteter og noe godt i glassene.

Vel bekomme og gratulerer med dagen!

HISTORISK BERGENSMAT: 22. juli 1856 hadde Bergen storfint besøk av to kronprinser: Den svenske Carl Ludvig Eugène Bernadotte , og den nederlandske kronprinsen Willem Hendrik Nicolaas Alexander Carel van Oranje-Nassau. På Holdts Hotell fikk de servert prinsefisk, som fremdeles er en populær festrett i byen.

Spår hermetikk-torg om fiskerne slipper til
Fiskehandler Tom Rørnes spår at Fisketorget forvandles til et rent hermetikktorg om fiskerne slipper til med direktesalg innerst i Vågen.
Publisert: 28. aug. 2004
Ogne Øyehaug
Det høljer ned, og turistene flokker seg rundt salgsbodene til Tom Rørnes.

- Vi står nå på Norges desidert største turistattraksjon, sier Rørnes.
Rundt 70 prosent av salget på Fisketorget skjer i de tre
sommermånedene.

Det er sommerinntektene fra alle turistene som gjør det mulig for Rørnes og de tre andre helårsdrivende fiskehandlerne på torget å holde åpnet hele året.

Og turistene vil ha hermetikk.

- Hermetikken er dessverre en nødvendighet for at torget skal bestå, ellers kunne vi ikke leve her nede. Hermetikken er for turistene, det er ikke for den norske befolkningen, sier Rørnes.

Blir helt hermetisk
- For meg personlig trives jeg mye bedre her nede om vinteren. Jeg er fiskehandler og liker å bale med fersk fisk, sier Rørnes.

Men tanken på at fiskere skal få lov til å legge til i Vågen og selge fisk direkte fra båtene liker han ikke.

Fiskerne kommer til å komme innom bare mot helgen og i toppsesongen og selge et svært begrenset utvalg fisk.

- De vil kunne selge billigere og de ville tjene mer. Problemet er at de bare ville ligge de 50 beste dagene, sier Rørnes.

SKJEV KONKURRANSE: Tre av de fire helårsdrivende fiskehandlerne på torget, Øystein Fjellskål, Benedicte Sandtorv og Tom Rørnes, frykter at fiskere vil skumme fløten av markedet og presser dem til å gi oppå ferskfiskhandelen dersom fiskerne får lov til å selge direkte fra båten ved kaien i Bergen. TOR HØVIK (foto)

Han mener kostnadene ved å holde et bredt vareutvalg fersk fisk hele året er undervurdert. Det blir skjeve konkurransevilkår for toghandleren sammenliknet med fiskerne som kan nøye seg med å selge på de beste dagene.

Det vil presse torghandlerne så hardt at de må gi opp ferskfiskhandelen, frykter Rørnes og hans kollegaer.

- Da vil Bergen få et torg som består bare av hermetikk, sier Rørnes:
Reagerer på avtale med fiskehandler
Guider i Bergen blir bedt om å styre turister til en bestemt fiskehandler på Torget. - Slik vil vi ikke ha det, sier Bergen Guideforening.

Guider for passasjerer fra to av skipene til rederiet Mediterranean Shipping Company (MSC) har fått utdelt sightseeing-programmer der det står spesifisert at de skal følge gruppen sin til fiskehandler Tom Rørnes sin bod på Torget.

I tillegg har noen guider fått en lapp hvor det står at Rørnes har klaget på at guidene ikke har fulgt avtalen, og at:

«ALLE guidene MÅ passe på å begi seg til TOM RØRNES på Torget».

Tom Rørnes bekrefter at han har inngått en avtale med rederiet MSC.

– Avtalen går ut på at jeg betaler for å annonsere om bord i to av deres cruiseskip, og når passasjerene derfra skal på sightseeing skal guidene ta gruppene med på Fisketorget, vise dem min bod, og fortelle at dette er Toms anbefalte butikk, forteller han.

Guidene får ikke betaling for å lede turistene til Rørnes sin bod.

Leder i guidenes interesseorganisasjon, Bergen Guideforening, Beate Roscher Salen, reagerer på avtalen.

– Slik vil vi ikke ha det. Vi er opplært til å ikke favorisere noen fremfor andre. Det er ikke en guides oppgave å drive shopping med turistene, påpeker hun.

Hun mener guidene ikke bør gå med på slike opplegg.

– Dette er i grenseland for det akseptable. Jeg ville selv avstått fra å gjøre det, selv om jeg ble bedt om det, fastslår Salen.

Heller ikke reiselivssjef i Bergen, Ole Warberg, er begeistret for denne typen avtaler.

– Dette er ikke ulovlig, og en slik avtale er ikke nødvendigvis urenslig. Men vi er ikke så glade for slike avtaler, fordi det lett flyte ut og skape misforståelser mellom de ulike aktørene i turistnæringen, påpeker han.

– Hvis slike ting tar av, kommer det lett opp situasjoner det aktører begynner å kjøpe guidene i seg selv.

Rørnes mener selv avtalen er uproblematisk.

– Jeg betaler for at turistene skal komme hit, og det er jo positivt for hele Torget.

– Men hvorfor nøyer du deg ikke med å bare annonsere?

– Jeg er ikke interessert i å betale veldig mange tusen i året for andre.

– Men det er beklagelig dersom dette går på tvers av andre sine retningslinjer, tilføyer Rørnes.

Råtten fisk fra Fisketorget
På fisketorget selges bedervet fisk stappfull av bakterier. - Lureri, sier Mattilsynet om fisken som presenteres som ferskvare.
Publisert: 01. des. 2005

Fisketorget er en av Bergens største turistattraksjoner, men det er slett ikke ferske varer kundene blir bydd. TV 2 Nettavisen avslørte at det selges bedervet fisk på Fisketorget. Den bedervede fisken kommer fra en av veteranene på torget, og nå frykter de andre torghandlerne for sitt gode navn og rykte.

I løpet av to uker kjøpte TV 2 et tilfeldig utvalg av sjømat. Så ble vareprøvene testet på et laboratorium. Resultatet var skremmende. Fire av seks prøver var av en så dårlig kvalitet at man kan bli syk av å spise varene.

Tre av prøvene var bedervet. - Det er nesten så denne seifileten går av seg selv, så mye bakterier er det i den, seier Paal Fennell, distriktssjef i Mattilsynet Bergen, til TV 2.

Fennell mener fiskehandleren ikke har råd til å kaste fisken, men legger den ut i disken igjen også etter at den er blitt for gammel.

- Lureri, rett og slett, seier Fennell.

All den bedervede testfisken kommer fra en enkelt fiskehandler - Øystein Fjellskål. Han var svært ordknapp da TV 2 konfronterte ham

Vågen
- Bergens vugge, er en arm av Byfjorden fra Nordnespynten og Skoltegrunnskaien til Vågsbunnen med Fisketorget og Zachariasbryggen. Kong Olav Kyrre og hans menn benyttet den fine Vågen som landingsplass på sin veg til kongsgården på Alrekstad.

Ved denne havnen vokste det fram tettbebyggelse i et lite strandsted som fikk navnet Biorgvin som betyr "grasmarken ved fjellet".

Vågen er forutsetningen for Bergens grunnleggelse og vekst frem til å bli en viktig europeisk handelsplass.

Vågen lå strategisk til som et trafikk-knutepunkt for handelen med fisk fra Nord-Norge til kontinentet og England, var sjelden islagt og velegnet for håndtering av gods. Her møttes nordlandsjekter og hansa-kogger, og fisk ble byttet med korn.
Kjernen i den gamle bydannelsen var østbredden fra Holmen til Korskirken, der Bryggen med sine vel 30 sjøgårder ble anlagt. I prinsippet var Bryggen utformet da Byloven trådte i kraft i 1276. Vestbyen hadde ingen særlig utvikling før 1400-tallet.

Det ble til og med drevet fiske og fangst på Vågen i gamle dager. Rester av blant annet skjell, østers og ruser og annen fiskeredskap er funnet ved utgravinger. Det ble endatil registrert sildestimer i eldre dager, og i Absalon Beyers tid på 1500-tallet ble de gjort notkast ved Finnegården.

"Det var ikke Olav Kyrre som grunnla Bergen, men tørrfisken." Munnhellet er i dag anerkjent som læresetning. Det var her langs Vågen med Bryggen, sjøbodene og hanseatene at Bergen vokste frem som handelsby.

I dag står Vågen, Fisketorget, Vågsbunnen og det populære restaurantkomplekset Zachariasbryggen sentralt i det bergenske bybildet. Turistene har ikke vært i byen mellom de syv fjell hvis de ikke har lagt turen til disse deler av det historiske Bergen.

Bryggen er en av de viktigste turistattraksjonene i Bergen, og hedret som et av fire norske bidrag til UNESCOs liste over verdens fortidsminnearv. I 1982 sto SAS-hotellet ferdig. Middelalderens fasade mot Vågen ble fylt ut med "gamle" trehus på nordsiden og aritekten hadde de lange gårdsrekkene opp mot Øvregaten som modell for resten av hotellets bygninger.

Bergens betydning som gammel handelsby og moderne turistby ble understreket under Hansadagene i vår. Fra 1200-tallet var Bryggen et stykke Tyskland på Norges vestkyst. Hansakjøpmennenes "kolonisering" skapte navnet Tyskebryggen, men etter freden i 1945 kom middelalderens navn igjen til heder og verdighet.

Konkurransetilsynet kritisk til fiskerforbud
Konkurransetilsynet er kritisk til at Bergen og Omland Havnevesen nekter fiskere å selge fisk ved kaiene i Bergen.
Publisert: 2004 Ogne Øyehaug
Havnevesenet sier tvert nei til fiskesalg ved kaikanten i Bergen. Et av argumentene er hensynet til torghandlerne på Fisketorget og fiskemottaket på Bontelabo.

Det er et vedtak som kan hindre bergensere å få kjøpt fersk og billig fisk, og vri konkurransen på en urimelig måte, slik Konkurransetilsynet vurderer det.

- Dersom en offentlig regulering begrenser eller vrir konkurransen, kan tilsynet påpeke dette. Vi kan også be havnevesenet svare på hvordan de konkurransemessige hensynene er ivaretatt i saken, sier rådgiver Erlend Smedsdal i Konkurransetilsynet.

Tilsynet har vurdert striden rundt fiskehandelen i Bergen for Bergens Tidende.

Uholdbar begrunnelse
Tilsynet skriver at det er:
«av den oppfatning at å gi fiskerne mulighet til å selge ferske fiskeprodukter direkte til forbruker fra havna både kan gi forbrukerne lavere priser, et bedre utvalg og ferskere produkter.

Å gi en ny gruppe næringsdrivende tilgang til markedet kan være ekstra positivt dersom markedet preges av høye priser og et begrenset utvalg.»

Konkurransetilsynet skriver i vurderingen at det også stiller spørsmål ved havnevesenets begrunnelse:

- «Ifølge Bergens Tidende (i artikkel torsdag 26. august, red. anmerkning) er et av Havnevesenets argumenter for å nekte fiskere adgang til havna å beskytte torghandleren og fiskemottaket på Bontelabo mot konkurranse.

Tilsynet stiller spørsmål ved om Havnevesenet kan ta slike hensyn, dersom konsekvensen blir at næringsdrivende beskyttes mot konkurranse.

Vi stiller også spørsmål ved at Havnevesenet ikke på noen steder av havna har funnet et sted der fiskere kan selge fisk direkte fra båtene».

Sitter med kontrollen
Fra fiskerhold murres det mot den strenge politikken fiskernes eget salgslag fører i forhold til fiskere som vil satse på direktesalg i Bergen.

Gjennom den såkalte råfiskloven har fiskerne enerett til å kontrollere førstehåndsomsetning av fisk gjennom sine egne salgslag.

Men selv om denne murringen skulle føre til at salgslaget legger om politikken, vil fiskerne fortsatt være avhengig av tillatelsen fra Bergen og Omland Havnevesen. Og der er svaret nei.

Havnevesenet sitter med kontrollen og varslet i et intervju med Bergens Tidende torsdag at det ikke er aktuelt å legge om politikken.

- Jeg tror vi skal ha det slik vi har det i dag, sa markedskonsulent Helen Hovland i Bergen og Omland Havnevesen.

Slipp fiskerne til
Torghandlerne og Bergen Havnevesen har dårlige argumenter for å holde fiskerne borte fra Torget. Konkurransetilsynets vurdering av situasjonen bør få Havnevesenet på nye tanker.
Publisert: 30. aug. 2004

BERGENS TIDENDE har siste uken rettet et kritisk søkelys på det mange oppfatter som urimelig proteksjonisme av en næring som ikke ønsker konkurranse i salget av fersk fisk på Torget. I en vurdering av situasjonen Konkurransetilsynet har gjort på oppdrag for Bergens Tidende, ble det lørdag kjent at Konkurransetilsynet er «av den oppfatning at fiskernes mulighet til å selge ferske fiskeprodukter til forbruker på havnen både kan gi forbrukerne lavere priser, et bedre utvalg og ferskere produkter. Å gi en ny gruppe næringsdrivende tilgang til markedet kan være ekstra positivt dersom markedet preges av høye priser og et begrenset utvalg.»
Konkurransetilsynet stiller også spørsmål ved om Havnevesenet kan nekte fiskere adgang til havnen for å beskytte torghandlerne og fiskemottaket på Bontelabo mot konkurranse, dersom konsekvensen blir at næringsdrivende beskyttes mot konkurranse.

Tilsynet er også kritisk til at Havnevesenet ikke på noen steder av havnen har funnet et sted der fiskerne kan selge fisk direkte fra båtene.

GÅRSDAGENS HISTORIE i avisen, om kystfiskeren som gjerne vil selge fersk, rimelig fisk direkte til forbrukerne, men tvinges til enten å fryse fisken ned, eller bruke den som agn eller kattemat, illustrerer på mange måter hvor urimelig regelverket til Vestnorsk Fiskesalgslag fungerer. Et regelverk som fiskesalgslaget ikke akter å lempe på, fordi det gjelder deres medlemmer. Denne formen for proteksjonisme burde vært en saga blott i 2004.

Kystfiskernes og forbrukernes interesser er her helt skjøvet i bakgrunnen for en næring som åpenbart ikke ønsker konkurranse verken på pris eller kvalitet. Urimelig høye priser og vekslende kvalitet på mye av det som er blitt solgt på Torget siste årene, gir ekstra god grunn til å se på saken på nytt.
EN ANNEN SIDE ved utviklingen på Torget siste årene er også blitt påpekt i de siste dagers debatt. Vi er enige med Johan Fr. Kroepelin i at utviklingen på Torget etter at det ble opprustet ikke akkurat har vært til byens forskjønnelse eller i kundenes - både fastboende og tilreisende - de siste årene.

Det er på høy tid at det ryddes opp, både når det gjelder kvalitet på varene og kvalitet på utseende av byens hjerte. Et første skritt kan være å gi fiskerne muligheter til direktesalg av ferskvare, som i beste fall kan få som konsekvens at dagens torghandlere må skjerpe seg på både pris og kvalitet. Det fortjener både bergensere og turister.(BT)
Regjeringen:
Liker ikke torgmonopol
La bergenserne kjøpe fisk rett fra fiskebåten, mener fiskeriminister Svein Ludvigsens høyre hånd, politisk rådgiver Jorhill Andreassen.

Hun refser torgmonopolet.
LES MER :
”Apropos, hvis vi skal kjempe for noget,
da må det være kampen verd ”
Ingolf Jarl
En av de tallrike, store bergensere, Arnulf Øverland, skrev Nøitralitet eller vestblokk, de små nasjoners fremtid, i 1948 - foredrag han holdt i de tre nordiske land oktober 1947 til mars 1948.

Etter talen ved Uppsalastudentenes vårfest 15. mai 1948 uttalte Dagens nyheter:

En mann som Øverland har sannolikt, i väsentlig mening och på lång sikt, betytt mer i nordisk politik under åren efter kriget än någon politiker eller officiell person.

Øverland er like aktuell idag som igår - i mange sammenhenger.
€UJeg har en drøm:
1ste mai 2004
455 millioner mennesker samlet i EU
Ingolf Jarl
Min €uropatanke er at vi europeere sveises sammen og slik forhindrer fremtidige kriger i Europa, uten hele tiden kaldt og kynisk kun å kalkulere med hva det koster og hva vi får igjen i penger. Den islamittiske terrorismens Al Caida angrep mot oss gjør selvsagt et samlet politisk, styrket Europa nødvendig!

Solgte drivstoff for 1,5 milliarder

Med utsikt til Fisketorget og Vågen sitter seks meklere hos Bergen Bunkers AS. De selger og megler drivstoff for milliardbeløp til skip over hele verden.

Jan I. Eliassen
Publisert: 14. jun. 2006, 06:00
I fjor solgte Bergen Bunkers AS drivstoff for rundt 1,5 milliarder kroner, og meklet bunkers for omtrent et tilsvarende beløp. De oppnådde sitt beste resultat siden etableringen i 1977. I kroner og øre vil det si at driftsresultatet ble vel ti millioner kroner, mot 2,4 millioner i 2005.

Det er administrerende direktør Sveinung Juvsett svært godt fornøyd med.

- Du vet, oljeprisen steg til store høyder, så tallene våre bærer jo preg av det. Men høye priser er faktisk ikke ensbetydende med bedre resultater hos oss, selv om det kan virke slik på 2005-tallene, sier Juvsett.

Egen mann i Russland
De seks meklerne i Bergen Bunkers AS har arbeidstid fra kl. 8 til kl. 17, og har vakter hjemme for å ta hånd om kunder fra land i andre tidssoner enn Europa.

Arbeidsredskapene er telefon, faks, e-post og annen elektronisk kommunikasjon.

I St. Petersburg i Russland har Bergen Bunkers egen representant. Russland er det største markedet utenom norske rederier. Ca. 25 prosent av omsetningen er knyttet til russiske rederier, ca. 65 prosent til norske (flest bergenske) og ti prosent til rederier i Sverige, Kypros, Tyskland og Nederland.

To av de seks bunkersmeklerne i Bergen er russere, en kom med familien fra Russland til Bergen i 1995 og en ble ansatt i 2000. Han bodde i Bergen fra før.

Det er i alt åtte ansatte i firmaet. To er regnskapsmedarbeidere.

De ansatte er medeiere
Juvsett forklarer at det maritime miljøet i Bergen er hovedårsaken til at et selskap som Bergen Bunkers i det hele tatt eksisterer.

Rederiet Harald Sætre AS eier to tredjedeler av Bergen Bunkers mens de ansatte sitter på en tredjedel.

- Hos oss er det hodene som er verdifulle, og de må vi ta vare på, sier Juvsett.

Folkene i Bergen Bunkers AS selger bunkers fra oljeselskaper til rederier og leverer i havner over hele verden. Dessuten megler de bunkers mellom leverandører og brukere. I tillegg til rederiene er det norske sjøforsvaret stor kunde.

- Det slumper til at vi også forsyner amerikanske marinefartøyer, f.eks. under øvelser på disse kanter av verden, forteller Juvsett.

Den morsomste episoden han har opplevd i sitt liv som bunkersmekler var da noen studenter skulle ha stor fest og ville leie en bunker.

- Jeg hadde problemer med å forklare den at vi solgte bunkers, altså drivstoff, til skip og at vi ikke drev med utleie av forsvarets bunkere, ler Sveinung Juvsett.

En million tonn bunkersolje
I fjor solgte Bergen Bunkers 600.000 tonn tungolje, gassolje, diesel og noe smøreolje, mens det meklet (altså var tredjemann) i formidling av 400.000 tilsvarende produkter.

Han titter ut vinduet og peker på Smyril Lines MS «Norrøna» ved Skoltegrunnskaien.

- Ser du den tankbåten som ligger inntil «Norrøna»? Den leverer bunkers fra oss.

I ett sett snur han seg mot en storskjerm i bakgrunnen.

- Vi må følge nøye med på valutakursen og endringer i oljeprisen. Det hører med. Vi selger ikke bare drivstoff, en like viktig salgsvare er vår fagkunnskap, slår Juvsett fast.

Det ble i fjor foretatt 6300 leveranser, 5200 knyttet til eget salg og 1100 i meklerrollen .

Det er knapt en havn i verden der Bergen Bunkers ikke har levert drivstoff til skip, men de har også hatt i oppdrag å levere drivstoff til fly.

Det er også etablert et datterselskap, Neptun Marine Oil AS, med formål å selge og levere bunkersolje til fiskeflåten i Barentshavet og i Atlanterhavet. Virksomheten drives ut fra kontor i Bergen. Bunkersoljen leveres med innleide tankskip.

"DU STRIL!
'Ka ska du ha for di dø livene"

"Ka' ska' du ha for kiloen farr!?" Petrine Jokkumsen og Abelone Johnsen, smaudamer som kunne kunsten å prute ned kiloprisen på pale hos strilene på Torget.

Visste du at matvareprisene i Kongeriket idag er 50% - femti prosent høyere enn i EU-landene - og at Mattilsynet lurer på og spørger hvorfor???

Fra barndommens rike
Som bergenser o g Sandviksgutt er det naturlig å vandre langs kaiene i Bergen vår by.

Før i tiden, da som nå. I dag ser du folk fra hele verden. Spesielt på Bontalabo og langs Vågen. Våre nye landsmenn som står og fisker der’an biter som den bet for femti år siden. De er flinkere de enn oss. Vi bare kjøper fisken vi. Idag. Og kjøper fiskekaker som vi bare må ha.

Vi var ofte i Flyhavnen i Sandviken der far jobbet i slutten av 1930 årene. Se på siden WW2.

Ytterst på piren ved vindpølsen sto vi og fisket hele året. Her er det både dypt og grunner utover. Og det var selvsagt artig å se flyene når de enten tok av eller landet. Vi var også på Heggen, Hæggerneset og i robåt ut fra Einar Cook sin skraphandel og fra Jæger sin slipp. Der jobbet far til Bjørn, og det var hans robåt vi fikk låne.

Han eiet slippen, far til Bjørn, og han tjæret alle prammene i Bergen. Di så' lå så pent fortøyd i sirkel rundt boyene på Sandviksflaket.

Seinere, då vi vokste te' hadde vi tilgang te' robåter hos roklubben Njørd i Elsero.

Stor og feit lyr var den hyppigste fangsten. Og ikkje bare lyr farr, men 10 kilos vintertorsk dro vi også. Pale fikk vi hver eneste gang, og om sommeren kom makrellstimene jagende innover.

Hadde vi robåt ble fangsten stor, vi rodde mot stimen, når den snudde, så snudde vi, og slik holdt vi på til vi stupte. Frem og tebake's.

Vi måtte se opp for flyene når de kom inn for landing. Du så gøy vi hadde det disse dagene.

Ofte var vi på "Bontlabo"-kaien, det store fiskemottaket. Her kom det mye fisk med fiskbåtene for levering, og fiskeavfall gikk den gang rett i sjøen, derfor ekstra mye fisk å få på snøret der.

I sesongene både sild og makrell. Og sogar størje. Men ikkje den på snøret. De ble levert av størjefiskerne. Så vi bar hem te’ mor sild og makrell på streng… Var vi heldige ble det litt ekstra både til kattene i gaten og i lommen nokken kroner hvis det ble salg te en utav madammene..

Før Bontelabo ble bygget gikk turen ofte til Stormøllen. *Her lå forøvrig en del hvalbåter i opplag.

Største delen av disse flotte fiskeplassene er avstengt i dag, som Skolten, se siden Skolten, her var det alltid action. Om sommeren den gang som nå var det mange turistskip. Derfor er kaien forresten stengt i dag, hele året. Turistene og faren for terror ser du. Da er høye spisse avvisende spydaktige gjerder tingen. For å holde oss bergensere og andre skumle typer ute på trygg avstand fra turistskipene.

Selvsagt fisket vi i Vågen langs kaiene, og her er det den dag i dag stor og fin ål. Og den gir seg ikke lett! Da havner gjerne gøtten i fortøyningstrossene eller annen fandenskap...Det er ålen sin skyld!
webm@ster

Fisk skal roe fangane
Blir fengselsfuglar mindre aggressive av å ete feit fisk? Femti fangar i Bergen fengsel deltek i eit nytt forskingsprosjekt for å finne svaret.
Publisert: 2005BT
Kjersti Mjør
Makrell, laks, sild og kveite. Snart kjem feit fisk til å stå på menyen i Bergen fengsel inntil fire dagar i vekar.

Forklaringa er at ei tverrfagleg forskargruppe vil undersøke om fangar i Bergen fengsel får betre impulskontroll, dersom dei et sjømat. Feite fiskeslag er nemleg proppfulle av Omega-3 feittsyrer, og forsking viser at fiskeolje kan redusere både aggressiv og valdeleg oppførsel, depresjonar og søvnproblem.

- Vi ventar å finne ein samanheng mellom kosthald og aggresjonsnivå. Personar med lite Omega-3 feittsyrer i blodet har gjerne dårlegare impulskontroll enn dei med mykje, seier forskingsleiar Livar Frøyland ved NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning).

Forskingsprosjektet er eit samarbeid mellom NIFES, Psykologisk fakultet og Bergen fengsel.

Fører dagbok
Mange som sit bak lås og slå har ADHD-diagnose, og 44-åringen John Arve Breivik har levd med tilstanden heile livet. Han er ein av dei som har sagt ja til å vere med i forskingsprosjektet.

- Eg synest det er bra at dei bryr seg. Kan eg hjelpe andre med ADHD, er ingenting betre enn det, seier han til BT.

- Sjølv var eg eit barn ingen ønskte seg, fordi eg var heilt umogleg. Handling og tanke gjekk i eitt, og eg var hyperkriminell frå 14-15-årsalderen. Men før var eg mykje meir aggressiv. No er eg blitt eldre, har brent ut litt.

Før sjømaten kjem på bordet, skal forskarane kartlegge det normale kosthaldet til fangane. I ein periode har Breivik derfor ført nøye dagbok over alt han et: Pålegg, brødsortar, majones, mjølkeglas og middagsmåltid.

Dessutan har han delteke i psykologiske og kognitive testar, og donert spytt- og blodprøvar til vitskapen, blant anna for at forskarane skal måle stresshormonnivået i kroppen hans.

- For dårleg fisk i fengselet
Breivik merkar på kroppen at det ikkje er eitt feitt kva han et. Sukker har han ikkje godt av.

- Det er som om det begynner å koke i kroppen. Eg blir heilt elektrisk. I ein periode kutta eg også ut meieriprodukt, men det vart for vanskeleg å gjennomføre i fengselet.

- Et du fisk i fengselet?

- Jo, men fisken vi får har generelt for dårleg kvalitet. Eg er vant til skikkeleg, fersk fisk, seier nordhordlendingen.

- Makrell i tomat er greitt. Men tunfisk et eg ikkje lenger, det er eg lei. Det luktar kattemat.

I dag får fangane fiskemiddag to gonger i veka. Det er ikkje alltid like populært. No er planen å servere to ekstra måltid med feit fisk i ein periode. Det kan bli ei utfordring.

- Blant anna er det mange utlendingar her, og dei er ikkje så glade i kokt fisk. Steikt fisk likar dei betre, seier mastergradstudent Lene Bakke ved den nyoppretta studieretninga human ernæring ved Universitetet i Bergen.

Tran ikkje nok
Lene Bakke er ansvarleg for kartleggingsarbeidet i første fase, og har jobba som kokk i Bergen fengsel tidlegare.

- Fisk er veldig godt, men vi kan bli flinkare til å tilberede fisken på ulike måtar, seier ho til BT.

- Kvifor ikkje berre gje tran?

- Nyare forsking viser at det ikkje berre er Omega-3 som er viktig. Også mineralar og sporstoff er viktig, og derfor er det viktig med fullverdige måltid, seier Frøyland.

- Kvifor er Omega-3 så viktig?

- Marine feittsyrer er svært viktige for sentralnervesystem og membranar. Det er utruleg mange som ikkje et fisk i det heile, og særleg hos desse vil helseeffekten vere stor, dersom dei går frå ingenting til bitte litt. Vi veit at mange som sit i fengsel har åtferdsproblem, og kanskje har dei også låg Omega-3 status. Nettopp dette skal forskingsprosjektet freiste å kartlegge.

Mistet kamera til 1,5 mill i vannet
Universitetet i Bergen sin undervisningsbåt «Håkon Mosby» mistet en kamerarigg til 1,5 millioner kroner på 260 meters dyp. Redningsselskapet fisket den uskadd opp igjen.

Rune Stølås
Publisert: 31. mai. 2006

Skipet var søndag på forskningstokt for å filme havbunnen på Tromsøflaket da det kostbare kamera forsvant i dypet.

- Det er en helt ny kamerarigg som er bygget av Havforskningsinstituttet. Den filmer i så høy oppløsning av bildene kan sammenliknes med avanserte fotoapparater. Det var en kobling på konstruksjonen som røk da den gikk til bunns, forteller toktansvarlig Lene Buhl Mortensen til bt.no.

REDDES: RS "Ada Waage" jobber med å redde kamerariggen oppfra dypet.
FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Redningsselskapets RS "Ada Waage" var i nærheten og sendte en ROV (mini-ubåt) for å finne den savnede konstruksjonen. Ved hjelp av en krok og et tau fisket de riggen uskadd opp igjen fra havbunnen.

Må repareres
En ekspert fra Bergen jobber nå med å reparere kabelforbindelsen mellom kamera og «Håkon Mosby».

- Jeg regner med at det vil være operativt igjen fra i morgen, sier Buhl Mortensen til bt.no

Studiebåt
«Håkon Mosby» er eid av Universitetet i Bergen og brukes til undervisning og forskning. Toktet i Barentshavet ble utført av Havforskningsinstituttet (Hi) med forskere og geologer om bord.

- Frem mot 2010 skal vi kartlegge havbunnen i Barentshavet. Da vil publikum kunne se i en database hvilke arter som befinner seg i ulike områder, hvilken type bunn det er. Vi kartlegger også miljøgifter, sier Buhl Mortensen.

- Så da vil det være mulig å finne seg gode fiskeplasser?

- Kartene vil ikke være så detaljert at en kan finne en fiskebank, men heller områder for fangst.

REDDET: - Dette utstyret er veldig viktig for oss, sier toktansvarlig, Lene Buhl Mortensen. Riggen har fått navnet Campod.
FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Forskningsprosjektet har fått navnet MAREANO.

Hva Djævelen nøler i efter?
Flytting av monumenter har skapt debatt, og ikke minst vært tidkrevende papirarbeid.

Krigsseilermonumentet Minebøssen sto først på Fisketorget. Krigsveteran Ragnvald Hommen arbeidet med saken i seks år før avklaringen kom fra kommunen og andre involverte instanser for bare en måned siden. Han syntes bøssen hadde fått en upassende lokalisering midt i travle torgaktiviteter.

Siden 1921 hadde Minebøssen hatt sin plassering midt på Fisketorget. Mange røster kjempet for å få den flyttet til Shetlands-Larsens brygge, i naturlig tilknytning til annenverdenskrig-monumentet «Nordstjernen»og statuen av Shetlands-Larsen.

«Hva Djævelen nøler i efter», skrev en avisleser, og siterte altså sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold for å kritisere den kommunale tregheten han mente karakteriserte saksgangen.

10. mai fikk «Minebøssen», som ble funnet av en lettmatros i farvannet utenfor Bergen, ny plassering på Bryggen.