|
    


Skur 8!
 
7.oktober 2003
kom LN-SUC, ”Olav
Kyrre”, hjem til
Norge igjen. 17år er gått
siden det forlot Norge og Braathens med Fokker-fabrikken i
Amsterdam som mål. I Amsterdam ble flyet plukket fra hverandre,
”nullstilt”, og sendt ut på nye oppdrag for flyselskaper i
Italia, USA og Peru. Når ”Olav Kyrre” nå er heist på land i Bodø
er ringen sluttet.

Der seer jeg Skoven af Masterne høie,
handlende Stuers bredvaiende Flag; Vippebom seer jeg sig flittig
at bøie, flittig at hæve. – Tagenternes Slag paa dette
Handels-Claveer gav Musik, og Vare af Skuderne dandsende gik.
Skur og vippebom.
På kaien litt nord for Det Hanseatiske
Museum står en kopi av
Dramshusens skur og Engelgårdens vippebom.
 
Disse ble reist i 1990. Opprinnelig hadde hver gård sitt
skur og vippebom. Skuret ble brukt til oppbevaring av varer
under arbeidet, særlig i
dårlig vær.
Den lille tømrede kjernen i skuret var gårdens utedo. Med
vippebommen kunne
man heise
opp
lettere varer fra båtene, som trantønner og
lignende.
"Skur og vippebom. På
kaien litt nordenfor Det Hanseatiske Museum står det en kopi
av Dramshusens skur og Engelgårdens vippebom."
Her startet Norges
første Børs!
Foto:
Jiri Havran
Af H. Meltzers efterladte Papirer. I
Paa hver eneste
Vippebom
langs
hele Tyskebryggen var hisset Flag paa halv Stang...klikk på solsikken
I
begge ender av bommen er et styretau. Selve heiskjettingen
er plassert lenger inne på stangen for at ikke presset på
stangen skulle bli for stort.
Sankta
Sunniva
Bergen og vestlandets vernehelgen Så tok da hun og
de som delte hennes skjebne, sjøveien nordover i tre små
skip. Det var en hel flokk, menn, kvinner og barn, som gav
seg havets bølger i vold for å unnslippe det verdslige
livets brottsjøer. Hun gav seg frimodig ut på havet og i
landflyktighet uten årer eller annet båtutstyr - hun la alt
i Guds hånd. Og Gud, den herlige som hersker i det høye, han
som rår over vinden og bølgene, reddet dem som stolte på
ham; han førte dem uskadd over dypets farer og havets
veldige brenninger.
Russisk
stolthet i
Vågen
Et av verdens største seilskip ankom Tollbodkaien i
ettermiddag. Frem til søndag kan bergenserne gå om bord i
Russlands stolthet "Sedov".
Publisert: 25. aug. 2004
Pål Andreas Mæland
 
FINT BESØK: "Sedov"
på vei inn i Byfjorden og møte med Bergen og byens
skythelgen St. Sunniva. FOTO: ROBERT GRYGIER.
- Alle
nysgjerrige er velkommen om bord mellom klokken 10.00 og
18.00 fra torsdag til søndag. Mannskapet har gledet seg til
å besøke Bergen, og slår gjerne av en prat. De fleste
snakker litt engelsk, forteller en entusiastisk skipsagent,
Robert Grygier, til bt.no.
"Sedov" er skoleskip for den russiske marine, og
mannskapet om bord er hovedsaklig unge kadetter. Men det er
også noen få sivile passasjerer om bord. Den firmastede
barken har besøkt Bergen to ganger før, i forbindelse med
Cutty Sark, og da strømmet nysgjerrige bergenserne til i
tusentall.
"Sedov" ble
bygget i Kiel i 1921, og var lenge verdens største seilskip.
Det er 117,5 meter langt og den høyeste masten er på 58
meter. Hjemmehavnen har siden 1948 vært Murmansk. Da ble det
tyske skipet gitt til Sovjetunionen som krigserstatning og
oppkalt etter polarforskeren Gregorij Sedov.
- Skipet kommer fra Cuxhaven i Tyskland og skal mandag gå
til Bremerhaven. Det
er invitert til Bergen av Havnevesenet og Stiftelsen
Statsraad Lehmkuhl. Meningen er at kadettene om bord
skal få en etterlengtet frihelg i Bergen. Vi håper å få i
gang en fotballkamp eller lignende arrangement for
mannskapet, forteller skipsagenten.
Dersom noen har forslag til aktiviteter for mannskapet,
er Grygier takknemlig for tips og hjelp. Mailadressen er
mail.bergen@scannautic.no

Den siste dampen har gått
For vestlandstrubaduren Ivar Medaas. I en alder av bare 66
år har han kastet loss for siste gang.
Foto: av Ivar
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
GIKK BORT 7.1.2005:
Strilekongen
og trubaduren
Ivar Medaas.
Det stilna i
Medaashagen
mot vest sokk sola i hav
Så fόr han, den
siste dagen
i tida Vårherre gav
Ivar; vår sorgglade trubadur;
farvel, i tårer og smil
Far vel på din store,
tidlause tur
Der sigla vår største stril
Vidar Lehmann

INGOLFUR
Forfatter:
Leidulv Hundvin
Eit sjøfarande folk fram om noko anna i Nord- og
Midthordland, vi ser då bort frå Fedje, har gått i land.
Båtfløytene har tagna, og snart vil det gro villgras og
tistel på dei slitne dampskipkaiane som har vore blanktrakka
av kloggar og besteskor gjennom generasjonar.
Over 90 år er gått sidan den første øygardsbåten tok til å
gå mellom øyane ute mot havet og Bergen. Rutene før den tid
hadde vore dårlege og lite tenlege, så det var ei
storhending då A/S Hjelme & Herlø Dampskibsselskab vart
skipa den 21. september 1911, og kunne setja den 25 år gamle
båten "Valestrand" - som no fekk namnet "Hjelma" - inn i
rute mellom Bergen og bygdene ute i Øygarden.
Føremålet til det nyskipa selskapet var "å underholde en
tidsmessig dampskibsforbindelse mellem Hjelme, ytre Herlø og
Bergen".
No vart ikkje "Hjelma" særleg gamal.
"Øygar"
slik båten såg ut fram til krigen
Alt i 1917 vart han
skifta ut med den islandske båten "Ingolfur", som elles var
bygd ved Mjellem & Karlsen i Bergen i 1908 for Faxabugtens
Damskipsselskab i Reykjarvik.
Her fekk båten nytt namn, og det vart "Øygar". Namnet har
ein god klang og ein fin dåm over seg, sjølv om
øygardsfolket på den tid var ukjende med at det skulle ha
stått ein d i enden. Eller var det gjort med vitande
vilje ? Kven veit.
Dei hadde gjerne lese Olav Duun, og han var så suveren som
forfattar at han skreiv alltid gar og garen, utan å bruka
d i orda.
Kor som er eller ikkje har dette selskapet halde seg til
tradisjonen, og alle dei seinare båtane som kom har alltid
vanta d-en i enden.
"Øygar" var ein tru slepar, og då krigen tok til ute i verda
hausten 1939 rekvirerte den Norske Marine båten til
nøytralitetsvakt. Han fekk kanon om bord, og då krigen kom
her til landet i 1940 kom han til trefning med tyskarane, og
vart nær på senka av ein torpedo som berre gjekk få fot
unna.
Tyskarane kversette "Øygar", og selskapet som i 1944 hadde
skift namn til Øygardsbåtane L/L, fekk han ikkje att før i
1945, sterkt nedsliten. Båten vart vølt og ombygd etter
krigen, og tente trufast distriktet til ut i 70-åra.
I mellomtida kom det nye båtar til i selskapet. Dampskipet
"Odin" vart kjøpt inn frå Trondheim i 1923 og fekk namnet "Skjergar",
men vart alt seld to-tre år seinare.
I 1930 kom så "Tellevaag I", bygd i Sagvåg på Stord same
året, og i 1934 vart "Eira" - bygd i 1891 - kjøpt inn, og
han gjekk i fart like til i 1950.
Rett før krigen braut ut - i februar 1940 - kom så den
nybygde båten "Blomvaag". Han hadde motor, og var såleis eit
tidskifte med gamletida og dampbåtane.
Saman med "Tellevaag I" og "Eira" tok "Blomvaag" harde tak i
krigsåra. I myrker og stummer - medan havburden song og
sjøen mang ein gong synte berre tanngarden - utførde båtane
den verharde ruta frå Telavåg i sør, Nautnes i vest og
Nordøyane i nord, gjennom fem lange og vonde krigsår.
Mange englandsfararar som reiste til øyane der ute for å
berga seg over til fridomen og ny innsats for folk og
fedreland, ber takk i hjarta for den hjelpa dei fekk av
offiserane og mannskapet på desse båtane under flukta si.
Då frigjeringa så kom måtte dei gamle båtane litt etter
kvart vika plassen for nye og meir tidshøvelege, slike som
"Hernar" og "Vestgar". Sjølv dei - så gode dei enn munde
vera - måtte smått om senn leggjast opp og seljast, etter
som veg og bruer vart bygde, og nye krav og reisevanar melde
seg.
I 1975 fekk selskapet snøggbåten "Øygar", som gjorde turen
mellom Bergen og Rong på knappe tre kvarter. I 11 år frakta
han pendlarar og andre reisande mellom byen og Øygarden, og
var vel omtykt. I 1986 var også hans tid i dette verharde,
men vakre distriktet omme.
Bildet: Bergenskes Vulcanus og fylkesbaatanes Fanaraaken og
Kommandøren
Den nye brua over Rongesundet som vart opna våren 1986,
knytte heile Øygarden til fastlandet og gjorde den siste
båten uturvande. Vågen i Bergen vart atter ein båt fattigare.
«Time» skryter av Bergen
Bergen er
havguden Neptuns gave til menneskene, skal man
tro siste utgave av det amerikanske ukemagasinet «Time».
Bergen er en av 14 «hemmelige hovedsteder» i Europa som
har vist evne til å overleve og gjenoppstå, og
Norges nest
største by kan takke
fiskeriene for at den både har en lang historie og et blikk
framover.
Mens Nantes i Frankrike kan skilte med livskvalitet og
Tallinn i Estland kan rose seg av nattelivet, er det
akvakulturen som gir Bergen en plass på den fornemme listen
i Time. Gjennom 900
år har fiskere fisket fra kaiene i Bergen, og byens havn er
fortsatt så ren at du kan spise det du får på
kroken, skriver tidsskriftet, som har et opplag på
5,4 millioner.
Andre byer som er kommet med på listen er Bad Wörishofen i
Tyskland, Basel i Sveits, Dubrovnik i Kroatia, Glasgow i
Skottland, Grenoble i Frankrike og Trieste i Italia.

20. april 1944 lå D/S "Rogaland" på
sin vante plass i Bradbenkhopen i Bergen mot Festningskaien.
Den var kommet til byen kvelden før og holdt på å losse da
nabobåten "Voorbode" eksploderte. "Rogaland" ble stygt
maltraktert i eksplosjonen.

dette sier mer enn ord ...
 
"Hosanger I" skapte diskusjon da den kom inn på Vågen i
juni 1939.
Skur 8 og M/S Bruvik
- og Bergen Havnevesens
staselige, og markante bygg i Dreggen.
Hele huset kunne være en reportasje verd.Det var opprinnelig skipsreder Thorvald
Halvorsens fasade, for å si det slik.
Han eide allerede Dreggs- allmenningen 6 og 8 da han i 1915 kjøpte eiendommene
Slottsgaten 1 og Dreggs- allmenning 2 og 4 og meddelte
myndighetene at han aktet å oppføre en moderne
forretningsgård på eiendommene. Arkitekt var Eystein
Michalsen som senere ble byarkitekt i Bergen, bygningen sto
ferdig i 1920, og prisen var 3,2 millioner kroner.
På folkemunne ble huset hetende Nordenfjeldske, som sto med
elegant skrift på tårnveggen mot sentrum. Det fordi
Halvorsen var agent for Det Nordenfjeldskes Dampskibsselskab,
men skriften på veggen forsvant selvfølgelig da Bergen
Havnevesen kjøpte bygningen i 1979. Imidlertid kan man
fremdeles se det hugget over døren mot Dreggsallmenning.
En nybarokk bygning fra 1920 med et
gedigent inngangsparti inn til hallen der det henger
spesiallagede lamper fra et frodig dekorert tak.Solgt for 66 mill. kroner
2004.Eiendomskonge Arne Veidung har kjøpt
praktbygget på Bradbenken. Clarion Collection Hotel
Havnekontoret heter bygget idag
Luksus på kontoret
- Her, sier Hilde Berentsen og slår begeistret ut
med armen, - her skal det komme glassvegger. Og der skal vi
ha gasspeis, og ut mot kaien salong med moderne prismekrone
... 
Lotte Schønfelder
Publisert: 31. mar. 2006
Vi
er i resepsjonen til Clarion Collection Hotel Havnekontoret
(moderne hoteller har snart like mange navn som moderne barn).
Eller rettere sagt det som skal bli resepsjonen.
- Om en måned, sier fotograf Arne brutalt.
MUNTERT VED MARMORPEISEN: Hvem som
skal holde hvem i ørene er ikke godt å si, men om en måned skal
byggeleder Kårleiv Bratli fra Obas være ferdig og hotelldirektør
Hilde Berentsen ønske de første gjestene velkommen. FOTO:
ARNE NILSEN
-
Nei? Jo! Hilde Berentsen ler nesten overgitt før hun trekker oss
oppglødd med rundt på det som ennå er en byggeplass. Det nye
hotellets direktør har en smittende entusiasme for prosjektet
som nå tar form på innsiden av Havnevesenets kjente fasade i
Slottsgaten 1.
VELKOMMEN INN: Her kommer
resepsjon og bar med salong ved de store vinduene ut mot Vågen.
FOTO: ARNE NILSEN
Skriften på veggen
Det var opprinnelig skipsreder Thorvald Halvorsens fasade, for å
si det slik.
Han
eide allerede Dreggsallmenningen 6 og 8 da han i 1915 kjøpte
eiendommene Slottsgaten 1 og Dreggsallmenning 2 og 4 og meddelte
myndighetene at han aktet å oppføre en moderne forretningsgård
på eiendommene. Arkitekt var Eystein Michalsen som senere ble
byarkitekt i Bergen, bygningen sto ferdig i 1920, og prisen var
3,2 millioner kroner.
På folkemunne ble huset hetende Nordenfjeldske, som sto med
elegant skrift på tårnveggen mot sentrum. Det fordi Halvorsen
var agent for Det Nordenfjeldskes Dampskibsselskab, men skriften
på veggen forsvant selvfølgelig da Bergen Havnevesen kjøpte
bygningen i 1979. Imidlertid kan man fremdeles se det hugget
over døren mot Dreggsallmenning, den som skal bli hotellets
hovedinngang med utsikt til konkurrenten på andre siden av
allmenningen.
OPP I TÅRNET: Tårnværelset skal
svartmales, vindeltrappen opp til utsiktstårnet blir mønjerød.
FOTO: ARNE NILSEN
Rederens marmorpeis
Den gamle hovedinngangen med svungne smijernsgelendre utenfor og
blomsterdekorert
tak innenfor blir beholdt. Fasaden er fredet, det er også tårnet
og trappeoppgangen - og så selvfølgelig Thorvald Halvorsens
gedigne kontor med paneler og treskjæringer og keramiske fliser
bak den italienske peisen av marmor. Halvorsen var en stor
Italia-venn, ble også italiensk konsul, og så peisen en gang han
var i Milano. Passende kontorutstyr, syntes rederen.
HOTEL HAVNEKONTORET: Havnevesenet
er flyttet, men navnet blir igjen. FOTO: ARNE NILSEN
Nå blir den passende i den største suiten. Hotel
Havnekontoret blir ikke akkurat noe bed& breakfast-hotell -
eller så kan vi si det blir et bed& breakfast-hotell i
luksusklassen.
-
Av hotellets 116 rom er det bare 32 som blir standard. Alle de
andre er enten Superior, de Luxe eller minisuiter - det har med
størrelse, utstyr og også utsikt å gjøre, forteller
hotelldirektøren. Og to av rommene får de utskårne karnappene
mot allmenningen. Med unntak av de fredede arealene er bygningen
totalrenovert og har fått et tilbygg inne i kvartalet.
KOMMENDE SUITE: Det gamle
rederkontoret blir en del av hotellets største suite. Foreløpig
fungerer det fortsatt som kontor. FOTO: ARNE NILSEN
Fortid med gjester
Hotellet blir ikke minimalistisk. Her skal komme kunst og dype
stoler, silkegardiner med perlekanter, puter brodert etter en
fasadedekorasjon, velværeavdeling i underetasjen og svartmalt
tårnværelse med opplyst urverk for klokken ut mot Vågen. Signert
interiørarkitektene Nina og Kåre Tønnesson.
Ut mot Vågen ligger også baren og salongen som er døpt Den Gylne
Vintønne. Det er ikke den første på stedet - fra ca. 1880 lå
vertshuset Den Gyldne Vintønne i Dreggsallmenning 4. Det er
heller ikke det første hotellet på stedet. Det var Hotel Nordkap
som rundt 1900 fikk ny eier og nytt navn: Hotel Royal. Dagens
hotell har et litt lengre navn, men gjør sitt beste for å leve
opp til det gamle.

|
M/F Vågen, den som går fra Fisketorget til Tollbodkaien
om sommeren, har en seniorskipper om bord som heter Helge
Sandvik. Den gutten har 44 års fartstid, derav som skipper
fra 1976. Siste store skute han sto ombord var den svære
gasstankeren Nordanger
 
Bygninger: Flytting av hus
Fløttmenn fraktet mennesker og varer på Vågen i Bergen fra
middelalderen til den siste sluttet i 1958. Det offentlige
hadde tilsyn med bransjen og bygde blant annet 7 - sju
fløttmannshus rundt Vågen, men også andre steder det var
behov. Husene fungerte som skjul for fløttmenn i stille
perioder. Fløttmannshuset som opprinnelig ble reist på
Sukkerhusbryggen i 1881 ble på 1970-tallet solgt og flyttet
til Askøy. Der ble det 1997 gjenoppdaget i dårlig forfatning
av private ildsjeler. I samarbeid med Bergen kommune og
havnevesenet ble huset kjøpt og midlertidig flyttet for
restaurering. Senere er det satt opp i bunnen av Vågen
som minne om den aktiviteten og det livet som opp gjennom
historien har preget havnen i Bergen. Det vil bli brukt til
billettsalg og til servicehus ved arrangementer.
Heller Vågen
enn Vidden
Dyveke Maiken Buanes
Alder: 31 år
Adresse: Fløen
Yrke: Programleder NRK/journalist
|

| Dyveke Maiken Buanes oppvokst
i Loddefjord om sitt Bergen. Niesen til Erling Buanes som
var med og laget skulpturen "BUFU" - se forsiden.Då va'
Dyveke'n ikkje mer enn 3 år...Dyveke
Buanes trives i nærkontakt med Vågen og vannet.
Ditt bergenske favorittuttrykk?
- «Luddig» og «sløkket» er ganske tidige ord.
Mest stolt over i Bergen?
- Byens historie og det historiske suset du fornemmer
her. Det er en følelse jeg ikke får i andre norske byer.
FOTO: ARNE NILSEN
LES MER |
|
:
M/F«Beffen» får storesøster«Beffen»
har fått en navnesøster etter at meklerfirmaet- og
rederiet Bryggen Shipping & Trading AS i Bergen har økt
flåten med nok et skip, det tredje i rederiets eie. Går
fra Dreggen hele året.
- Hei, eg er en limerickdikter fra Bergen.
No sitter eg glad og dikter på fergen.
Men så fikk eg plunder
og laget en blunder,
hon'en og, eg mener at fergen er
det eneste ordet
'eg kommer på i farten som rimer på Bergen.
Forresten, når tok du Beffen sist?
Beffen ble bygget 1977 ved Haugsberg Båtbyggeri,
Steinsland på Sotra.
Og
inn i byens skipsregister samme år. Vitale mål er lengde
syv meter, ganske bred, og hele 8,5 tons levende vekt!
I medstrøm er toppfarten
5,7 knop og 22 hk. Med baug i begge ender går akslingen
gjennom hele båten og med propell i begge ender!
Mellom Bradbenken og
Munkebryggen. En distanse på ca 6 kabellengder, eller ca
1000 meter. Tid 3,42 vestover til Manhatten eller
Nordnes - 3,58 minutter østover/hemover te'
Dreggen. Der ligger solsiden smiler Linda. Avviket
skyldes lokale strømforhold. Prisen er 15 kroner hver
vei - barn halv pris. Maskinen er ensylindret
evighetsmaskin og aldri sviktende SABBSABBSABB, så
enkelt, så genialt.
Beffen har fått sin
første kvinnelige kaptein og billettør, -
Linda Holmedal (25) har tatt over vestlandets korteste
fergerute. Etter farens ønske like før han døde sommeren
2006. Og hun vet hva hun har tatt på seg ved å føre hans
livsverk videre, hun har tilbrakt noen 1000 timer med
faren på jobb.
Og dersom du lurer
på hva som er foran og bak på Beffen, så sier Linda at
"foran er alltid den veien vi kjører. Bak er bak eller
akter som vi sier ombord".
Ombord er det ikke
taxfree, ingen sjømannskatt, men Beffen flagger ikke ut
av den grunn. Ingen fare for nepalsk mannskap og adresse
på Maldivene. Ikke bekvemmelighetsflagg som fx.
Vesterålen Dampskibsselskap sitt, engang. Lover eieren,
kapteinen og billettøren Linda Holmedal i Bergen
Feminine og Elektriske Fergeselskap til BTMAGASINET's
utskremte Ketil Johnsen.
Blar opp for «Beffen»
Byrådet i Bergen vil sikre fortsatt drift av «Beffen»
og gir 50.000 kroner i støtte.
Tor Kristiansen
Publisert: 19. apr. 2007
– «Beffen» er en viktig del av vår maritime tradisjon og
historie. Vi støtter den derfor som en del av vår
kulturpolitikk, sier Henning Warloe, byråd for finans, kultur og
næring. Han tok selv båten over Vågen i dag og orienterte i
bølgene om den kommunale støtten.
Næringsstøtte er ikke tillatt inne EU og EØS-området. Men
kulturpolitikk kan byen fortsatt drive.
«Beffen» har vært en del av bybildet siden 1894. Daglig
frakter båten bergensere og turister fra Dreggen og over til
Nordnes.
– Jeg meget glad for denne støtten. Nå sikrer vi
vedlikeholdet og kan ta vare på båten, sier Linda Holmedal, som
i juni tar kystskippereksamen og har overtatt ansvaret for den
tradisjonsrike båten.
– En tur innom Akvariet, en kjapp tur over Vågen med «Beffen»
og en vandring langs Bryggen er genialt når turister skal vises
rundt i Bergen. Flere bør ta ansvar for å sikre driften, sier
Henning Warloe og byens små og store om å bruke båten.
Vågen full av
miljøgifter, men arkeologer frykter mudring

BT: Bunnen av Vågen er full av kvikksølv,
bly og den kreftfremkallende miljøgiften PCB. Nå foreslås en
storstilt ryddesjau for å friskmelde Bergens maritime
hjerte. Bergens Sjøfartsmuseum frykter oppryddingen vil
ødelegge et marinhistorisk skattkammer.



Her har vi M/F Dokken uti Sandviken klar for
sommerinnsats Torget- Sandviken - Laksevaag.

Motormuseet på Kystkultursenteret i
Sandviken
Det må du besøke, her har du Sandvikens minste NesCafé
med havsutsikt


Kopp over bord
Fjordabåten D/S «Oster» er restaurert til punkt og prikke,
nesten. Ein unnseleg kaffikopp har gøymt seg veldig godt vekk.
Marie Hauge
Publisert: 07. apr. 2006
Nordhordland Veteranbåtlaget etterlyser den originale
kaffikoppen og tilhøyrande tefat som vart nytta om bord.
Serviset var merkt med Indre Nordhordland Dampbåtlag - INDL -
sitt rederiflagg.
Sjølve
koppen har laget skaffa seg nokre eksemplar av, men dei er utan
logo.
- Vi treng ein autentisk kopp og fat for å finna nøyaktige
korleis INDL-flagget var utforma og plassert, fortel Erik
Småland frå dokumentasjonsgruppa i laget.
POPULÆR: Det er produsert på
tusenvis av desse koppane, men å oppdriva ein med INDL-flagg har
vist seg vanskeleg. FOTO: ERIK SMÅLAND
Mange, mange har slurpa kaffi frå Porsgrunn Porselen-serviset,
som gjorde teneste både på bedehus og båtar. Serviset var i
produksjon heilt fram til 1970-åra. Dei opphavlege formene er
øydelagde. Det vil kosta 20.000 kroner å få laga ein ny
prototype av INDL-koppen. Veteranbåtlaget satsar på å brenna den
gamle logoen inn i det dei har av koppar og fat.
Autentisk følgje til INDL-kaffikoppen var, i følgje Erik
Småland, rundstykke med gaudaost.
|
Havnekaptein Gunvald Isaksen med prisen for "Most
Efficient Port Services in Northern Europe" har grunn
til å være stolt over sin egen og sine medarbeideres
innsats |
 |

Familien
Petersen, f.v. Alexander (13), Simen André (8 1/2),
mamma Siw Anita og far Per Olav (39) drar mot slutten av
august nedover mot Portugal og Spania i helårsboligen
«Dreggen». Foto: Magne Turøy |

FOTO Thorolf "Totto" Førde UiB:
Lille julaften 2004 observeres M/B Dreggen, hun
har visselig fått to master siden sist. Ready for sailing - ?
Seiler sin egen sjø
Familien Petersen har
gjort det mange drømmer om, men svært få våger: Solgt
huset og bosatt seg i båten.
– Man
må være litt spesiell og virkelig ha lyst for å ta
skrittet helt ut, sier ekteparet Siw Anita og Per Olav
Petersen til BA.
For
drøyt ett år siden solgte familien boligen på Fusa, og
flyttet inn i den tidligere patruljebåten til
Havnevesenet, «Dreggen».
Båten
ble kjøpt nærmest som vrak for 150 000 kroner i 2000.
Siden den gang har Per Olav brukt mange timer på å pusse
den opp. Og fortsatt gjenstår det en del arbeid før
familien kan sette kurs mot sørlige farvann om to-tre
uker.
GUTTEDRØMMEN
–
Allerede i arbeidsuken på ungdomsskolen var jeg om bord
"Dreggen", og fra 1976 til 1980 jobbet jeg tidvis som
lettmatros, sier den 39 år gamle sandviksgutten.
Konstruktør: Bjørn Aarland, 1962
Byggested:
H&E Nordtveit skipsbyggeri i 1962/63 (Fusa i Hordaland)
Bygget for:
Bergen Havnevesen
Eier:
Per Olav Petersen 
Beskrivelse
Type
Motorbåt, plattgatter
Farge
Skrog: blått, overbygg: hvitt
CMB-klasset
Båtens innredning
Mål
Lengde: 47’ 3” (14,45 meter), bredde: 12’ 10” (3,90 meter), dypg.:
Ca. 1,2m
Byggemateriale
Skrog: Furu på spant av eik og ribber av ask. Overbygg av 5mm
sjøvannsbestandig aluminium. Dekk: Oregon pine og eik.
Deplacement
24,1 Bruttoregistertonn
Motor
Mercedes-Benz 1976 modell OM 403 V10 16 liters motor med en
kontinuerlig ytelse på 275 HK ved 2 200 omdreininger.
Gear: TwinDisc MG-509 2:1 reduksjon
Propell
Propell: (27x21)"
Tanker
Bunkerskapasitet.: 2 x 600 liter Vannkapasitet.: 2 x 150 liter
Fart
Marsjfart er 10 knop ved 1 800 omdr
Kallesignal
LM 3120
Da
Havnevesenets kvittet seg med den 48 fots patruljebåten
fra 1963, slo familien Petersen til.
– Det
var jeg som sa han måtte kjøpe den. Men da hadde han
allerede mast om «Dreggen» i årevis, humrer konen Siw
Anita.
De siste årene
har småbarnsfamilien blitt enda mer knyttet til
hverandre etter at Per Olav to ganger ble rammet av
lymfekreft.
–
Sykdommen og rekonvalesensen satte fortgang i planene.
Men vi hadde nok uansett tatt valget før eller siden,
sier det tidligere befalsmannen i Forsvaret.
Selv om
familien ennå ikke har lagt ut på langfart har de
trivdes om bord i «dreggen» det siste året. Familien har
god kontakt med skolen, og sønnene følger læreplanen til
punkt og prikke, og får undervisning av pappa.
– Kult,
sier eldstesønnen Preben Alexander om livet om bord i en
48 fots skute.
IKKE
GLAMORØST
Det er
langt i fra et glamorøst liv småbarnsfamilien lever til
sjøs. «Dreggen» er enkelt innredet, men sikkerheten er
satt i høysetet.
– Vi er
ikke så opptatt av det materielle. Båten går syv knop,
men vi trives med det, sier den sjøvante kystskipperen.
– Hvor
mange år blir dere værende på sjøen?
– Vi
har ingen tidsperspektiver og tar det som det kommer. Vi må
ingenting, sier far i båten. Han anbefaler gjerne andre
om å skifte bostedsadresse til båten.
– Men
man må virkelig være innstilt og ha lyst. Den 6.
september 2004 vandret 'eg og madammen på Fisketorget om
morgenen, der kom "Dreggen" sigende til kai, ny
aktermast montert, ny leddet mast forut skulle monteres,
for seil. Det er like før de drar ut i verden. Sier
skipper Per Olav. Og hjemmesiden til "Dreggen" skal
oppdateres ifølge sandviksgutten.

Et tysk 2 motors junkerfly kom 3. april 1940
ved 16.30 tiden inn på norsk territorium ved Fedje
utenfor Bergen. Det ble møtt av et norsk marinefly. Det
tyske fly meddelte at det hadde motorskade og spurte
hvor det kunne lande. Det norske fly henviste til Sola
og fulgte det tyske fly dit. Kl 17.30 landet det tyske
fly ved Moseid, en halv mil fra Sola. Nyskjerrige
jærbuer strømmet til, men det tyske besetning truet dem
med revolvere - inntil de hadde greid å brenne flyet og
ødelegge det inntil ugjenkjennelighet. Så ble tyskerne
arresterte og internert.
  

JU 52 gikk i passasjer- og postrute fra Sandviken Bay
før i tiden (før Bergen Lufthavn Flesland eksisterte)
Flott 12 sylindret maskin! Tar med dette bildet fordi
det er så blått (til lyst), og fordi min far og habile
hobbyfotograf
Wilhelm Ingolf i sin ungdom som
flyvemekaniker i Sandviken Sjøflyhavn mekket denne
flytypen nogle år - klikk og kikk gjerne på siden
WW2og
les videre om du vil. Velbekomme...
UBB-KK-N-320_035
01.01.1929 - 31.12.1930
Deltakere i Norvegia-ekspedisjonen til Antarktis
1929-30
TIDLIG NORSK DOKUMENTAR


Morgenavisen 31.7.1953:
D/S Lofoten losset igår ved Skolten. Bl.a. blev losset 3
kasser isbjørner som skulde sendes videre med D/S Neptun til
Hamburg.(Dyrehaven der) Klikk bildet av D/S Lofoten og les om
den gang da isbjørnen var løs på Vågen...

SOM FUGLEN
Tidligere klasse kamerat og flyver Bjørn Bakke
hadde ambulanse flyging fra Sandviken
Sjøflyhavn.
(Deretter helikopter annet sted.)
Var med ham på ambulanse oppdrag med Cesnaen.
Bjørn Jæger kamerat fra gaten ble bitt av
basillen og fløy helikopter Nordsjøen, inntil han
gikk av som pensjonist. En
bussjåfør har vel så stort ansvar som en pilot,
mener Bjørn Jæger. Han er blitt bussførervikar hos
Tide. Han har prøvd begge deler. Noen dager
underviser flygeren på Flesland hos
Helikopterservice. Som Helikopterpilot tjente han
50.000 kroner mer pr. måned....
Søren
Norsk flyvning kjenner bare
én Bernt, Viggo og Anon.
Og en eneste
Søren! Søren Liby! Byen og omlandet
trykket ham til sitt store hjerte. Han var
Vestlandet personlig. Ambulanseflyvningen som begrep
og realitet. Han ble, som far,
tatt til fange av tyskerne på Voss den 6. juni 1940.
Han kom seg til Shetland. Mai 1941 fikk han vingen i
Little Norway i Canada, 72. britiske jagerskvadron.
Og - ikke minst -
en splitterny Spitfire i nevene!


I Sandviken
begynte han med en Walrus, så ble det han og
Seabee'en. Legen Bjørn Ramsli må også nevnes...
Seabee'en th laget jeg på sløyden Sandviken skole i 1951
|

Da den norske jagerskadronen ble opprettet senere gikk han dit.
 |
Vil tillate helikopterlanding i Sandviken
- Vi kan ikke ha vinduene åpne sommerstid, sier
naboer. Likevel vil byråden la Fonnafly bruke Kristiansholm
i Sandviken som landingsplass for helikoptre.
Pål
Andreas Mæland
Publisert: 03. mai. 2006
Dermed tyder mye på at Fonnafly vil få konsesjon fra
Luftfartstilsynet. Tidligere har Fylkesmannen støttet
søknaden, og i dagens byrådsmøte innstiller finans- og
næringsbyråd Henning Warloe på positiv behandling.
Daglig leder i Fonnafly, Jostein Nerhus, sier at planen er å
fly cruiseturister fra Sandviken og over vestlandske
fjorder. I dag gjøres dette hovedsakelig med sjøfly, men
etterspørselen etter helikopterturer er også stor.
- Dette er et meget populært tilbud. Turistene betaler
villig 5000 kroner for en sightseeingtur på en time. Da flyr
vi inn til Folgefonna, over Hardangerfjorden og tilbake,
sier Nerhus.
En som ikke er begeistret for helikoptersightseeingen, er
Ketil Normann Sørensen. Han bor i Amalie Skrams vei like
ovenfor Kristiansholm.
- Helikoptrene er så plagsomme at vi ikke kan ha vinduene
åpne sommerstid. Det er umulig å føre en samtale utendørs.
Jeg blir veldig skuffet hvis dette blir godkjent, sier
Sørensen.
I dag har Fonnafly lov til å lande 12 ganger i uken med
helikopter på Kristiansholm. Dersom det blir en
helikopterplass vil firmaet kunne øke bruken betraktelig.
Nerhus kan ikke si hvor mange ganger det vil bli aktuelt å
lande der, men lover å ta hensyn til beboerne.
- Vi får nye helikoptre som bråker mindre, og vi vil legge
inn- og utflyging over Byfjorden, sier Nerhus.
- Jeg skjønner ikke at en virksomhet skal kunne forpeste en
hel bydel bare fordi de skal fly noen late turister, sier
Sørensen.
Byråden skriver i sin innstilling at han legger vekt på
næringsinteressene i denne saken. I tillegg vil det være
vanskelig å finne en annen landingsplass sentralt i Bergen.
- Vi har jo en flyplass som er velegnet for formålet, mener
Sørensen, som fortsatt vil kjempe mot at Fonnafly skal få
landingstillatelse.
Det lyktes ikke BT å få tak i rette saksbehandler i
Luftfartstilsynet i går.
«Arnafjord» skal
seile igjen ...
Båten til høyre er M/K
"Arnefjord" som idag er fullrestaurert.
Det var Markus Nese i Arnafjord i Vik
i Sogn som fikk bygget også den båten. Barnebarnet
Morten Nese eier båten. M/K
"Arnefjord" har en
20
hesters og en-sylindret Wichmann. Båten dro til Shetland
1941 og kom hjem igjen etter krigen 1945.
Et klenodium ligger i elendig forfatning under bølgeblikk i
Norheimsund, men entusiastiske eiere håper at reisendebåten fra
1937 skal seile igjen.
Øivind Ask
Publisert: 15. jun. 2006
Den
gamle båten ble funnet helt tilfeldig i Lübeck i Tyskland for
fem-seks år siden og hentet hjem i fjor. Nå ligger M/S
«Arnafjord» ved Fartøyvernsenteret i Norheimsund. Det er
Stiftelsen M/S Arnafjord i Vik i Sogn som eier skuten.
«Arnafjord» er eneste igjen av sin generasjon, og tidligere i år
godkjente Riksantikvaren båten som verneverdig.
Før
og like etter krigen var det helt vanlig med reisendebåter.
Veinettet var dårlig utbygd, og sjøen var raskeste motorvei.
Agenter for de store handelshusene reiste derfor med båt rundt i
distriktene og oppsøkte kundene sine.
Det var Markus Nese i Arnafjord i Vik i Sogn som fikk bygget
båten. Han leide den ut med mannskap til varehusene i Bergen. I
årene før krigen var Bjarne Nese, sønn av Markus, skipper en
tid, men flere andre også. Hvem de var vet vi imidlertid ikke.
Johannes Røyrvik var en tid kokekyndig maskinist.
Original
stand
Selv om skuten ser forferdelig ut i dag, flyter den og er god
under vannlinjen. Resten av skroget og overbygget er i elendig
forfatning. Men alt det opprinnelige er tatt vare på. Maskinen
er en to-sylindret Wichmann fra
Rubbestadneset, satt inn da båten var ny. Den starter og går,
men i øyeblikket holder Stiftelsen på å demontere den enorme
motoren slik at den enkelt kan heises ut når
restaureringsarbeidet begynner.
Når det skjer er ikke så godt å si, for
arbeidet
blir kostbart. Åsmund Kristiansen ved Fartøyvernsenteret
opplyser at de regner med ca. 13.000 timer pluss en million i
materialbruk. Et løst anslag antyder dermed 6 millioner kroner
for prosjektet. Da er det bare snakk om skrog og dekk. Motoren
kommer eventuelt til som ekstrautgift, men den tar Stiftelsens
egne maskinister seg av, det samme med innredningen, forteller
Olav Røyrvik.
Stiftelsen har ennå ikke avgjort om de også skal ta
overbygget på dugnad, sier Røyrvik. Han legger til at de har med
seg mange dugandes folk, og håper også på en dugnad når det
gjelder finansieringen.
I denne omgangen fikk entusiastene nei fra Riksantikvaren,
men de håper på neste tildelingsrunde. Vik Sparebank er positiv
til å støtte prosjektet.
Elegant
i 1937
Det var stil over båten. Agenten hadde egen lugar helt fremme.
Under skylightet, i «rommet», var utstillingslugaren der agenten
tok ned kundene sine for å vise vareutvalget. Her ble trolig
handelen avsluttet med en dram. Det var ikke leider ned, derimot
en stilig trapp lett å gå i.
Bak
styrehuset
er en stor lugar med u-formet sofa og bord. Dette var
mannskapets messe, mens byssen under dekk var knøttliten. Et
innfelt glassprisme i dekket over gav dagslys.
Maskinen er unik, og eneste eksemplar som fortsatt står i
båt. Om det fortsatt fins slike på museum, kan ikke Åsmund
Kristiansen svare på.
Helt akter er inngangen til mannskapets lugar. Kjølevannet
fra maskinen ble ledet gjennom et rørsystem innom toalettet før
det ble kastet ut. Det ga varme på kalde vinterdager.
Fem år som vaktbåt
Siden så godt som alt utstyret fortsatt eksisterer, er det mulig
å sette båten tilbake til 1937-utgave. Skrog og overbygg ble
laget i Arnafjord av Olav Vevik og Anders Vollevik, to
båtbyggere fra Kvinnherad. Hvem som tok seg av innredningen vet
vi ikke, men han må opplagt ha vært møbelsnekker, mener Åsmund
Kristiansen.
Under krigen ble «Arnafjord» brukt av tyskerne og hadde base ved
sjøflyhavnen i Sandviken. I 1950-årene var tiden som agentbåt
slutt, og skuten ble leid av Fiskerioppsynet noen år. I 1979 ble
den solgt til Tyskland. Her brukte eieren båten som hytte. Da
Olav Røyrvik startet maskinen, hadde den ikke vært i gang de
siste syv årene fortalte eieren.
I fjor hentet ble båten hentet hjem til Bergen som dekkslast
på en lastebåt, og den ble slept til Norheimsund. Der ligger den
foreløpig trygt under tak

 |
SJØMANN
Kureren med fiskeribølge og melding om
fiske1952 |
SEEMANN

M e l o d i e n husker du, men her har du den
berømte størjefiskeren i sin tid. I 1952 ble ”Sjømann”
rigget om til
størjefisket, med Karl Hellesøy som bas.
Denne sesongen var ”Sjømann” beste båt på
størjefisket, og var blant de
beste båtene i alle sesongene der han deltok i
dette fisket. Innimellom gikk ”Sjømann” i
kassefart, og var "på hjelping".

En
opplevelse for livet!”

”Hun er Norges
vakreste!"
Størst, eldst, full av minner fra den gang…
Edeltre. Blankpusset messing.
Knirkende tauverk. Hengekøyer.
Tenk – deg selv til rors på en
258 fots bark anno 1914.
Nydelig restaurert.
En tanke modernisert.
Hun er en drøm under hvite seil – mot nye havner, nye
eventyr…
Statsraaden vant pris
"Statsraad Lehmkuhl" er utpekt til verdens mest
veldrevne seilskip.
Det er operatørene og eierne av
de største seilskipene i verden som har utpekt "Statsraad
Lehmkuhl" som vinner av "Bosman Sailors' Trophy 2004".
Denne prisen går til "The
Sailing Operating Team of the Year". Direktør Per
Langhelle mottok prisen i Szczecin lørdag.
FOTO: Roald Synnevåg
 Det er rederne og operatørene av de
store seilskipene, de såkalte klasse A-skipene, som
holder en avstemning og tildeler prisen til skipenes
driftsorganisasjon. Dette omfatter rederi, kaptein og
mannskap og eventuelt operatør. Avstemningen er
organisert av Polish Sailing Foundation.
Statsraad Lehmkuhl er bedømt etter
følgende kriterier ved tildeling av prisen:
Den seilopplæring som finner sted om bord
Opprettholdelse av de maritime
tradisjoner.
Variasjon i skipets
seiltokt, bestemmelsessteder og seilingsområder.
Generell
ledelseskompetanse.
Finansiell situasjon og
evne til å reise midler.
Deltakelse i
velgjørenhetsprogrammer.
Fremme av seilinteressen og
seilopplæring
Deltakelse i
seilskipsfestivaler og internasjonale regattaer.
VINNER: Statsraad Lehmkuhl
"Den anerkjennelse
som ligger i denne tildeling blir satt meget stor
pris på. Det er spesielt at Statsraad Lehmkuhls
organisasjon på denne måte er blitt hedret av
kolleger og konkurrenter," skriver direktør Per
Langhelle i en pressemelding.
Helt Konge
Vi
bergensere er verdenskjente for vår naturlige,
lavmælte beskjedenhet, derfor snakker vi ikke høyt
om at Bergen er en internasjonalt ledende havneby.
Nærmest
hviskende bekjennes at Norges største
cruisehavn er Bergen med 200 anløp i sesongen.
Også utgangspunkt og
snupunkt for Hurtigruten. Fra havnen i hjertet av
byens sentrum er det flere ganger i uken
fergeavganger til Danmark og England,
helårsforbindelse med broderfolkene på Færøene, og
om sommeren ukentlige seilinger på Island.
Så har vi
oljeterminalene på Mongstad og Kårstø, dette gjør at vår havn er
Europas
største havn målt i godsmengde.
Da etter Rottedam og
Hamburg.
Eksport ca 100
millioner tonn.
Politibåten
ennå ikke sjøklar
Båt
betegner i første rekke mindre, sjøgående farkoster med ett
eller flere
skrog som
drives frem med
årer,
seil
eller
motor.
Ordet «båt» kommer muligens fra det norrønne ordet bátr,
som igjen er avledet fra gammelengelsk og betyr kløvd eller
uthult trestamme. Ordets opphav er imidlertid fortsatt omstridt.
"Vekteren" -
Draco Patrol - -hadde svart skrog -1ste plastbåten Bergen pk
Mens folk flest for
lengst har fått båten på sjøen, ligger politibåten «Kjølen»
fortsatt på slipp.
Rune Christophersen
Publisert: 03. mai. 2006
– Motoren er ødelagt, men en ny
er bestilt og klar for montering, sier
informasjonsleder Trygve
Hillestad i Hordaland politidistrikt.
Ennå er det usikkert når den idag (!)trege politibåten «Kjølen» blir klar for patrulje i
bergensområdet.
– Målet er å ha båttjeneste i den mest aktive småbåtsesongen,
sier
Hillestad.
Hordalandpolitiets nye (?)utopiske og imaginære politibåt kan hamle
opp med de fleste råkjørere på sjøen om sommeren.
500 hestekrefter
Med 500 hestekrefter i hekken og en toppfart på over 55 knop er
det bare de aller færreste fartsbøllene som skal komme seg unna
denne spesielle politibåten, som ble presentert ved Skur
8. 55 knop,
omregnet til landkrabbekilometer, tilsvarer 101 kilometer i
timen.
Fra New Zealand
Båten som Hordaland politidistrikt nå setter inn i
båttjenesten, er bygget på New Zealand, der båttypen blir mye
brukt av politiet, Tollvesenet og Kystvakten. Båten er en
Rayglass Protector 28, en såkalt RIB-båt.
Alene i Hordaland
I Oslofjorden har politiet tre patruljebåter, mens «Kjølen»
alene skal dekke hele Hordaland og deler av Sogn og Fjordane.
Men Hillestad tror båttjenesten på Vestlandet blir bedre i år
enn tidligere.
Harbour Master i New Zeeland
– Oslofjord-området har et helt annet trafikkgrunnlag enn
oss, blant annet på grunn av nærheten til Sverige og Danmark, og
en mye jevnere småbåtsesong på grunn av det stabile været.
– I år blir det kontinuerlig beredskap på «Kjølen» i den mest
hektiske perioden. I tillegg har vi formalisert samarbeidet med
Kystvakten, sier Hillestad.
The Metropolitan Police
Thames Division patrol the river in speedboats. They began
about 200 years ago, the oldest uniformed police force in the
world. Their floating police station is by Waterloo Bridge.
Samarbeidet betyr blant annet at politifolk vil være med
Indre Kystvakt på patrulje.
Allerede til helgen kan det bli travelt for politiet på
sjøen. Da er det meldt strålende sol og opp mot 20 grader, noe
som garantert vil bety yrende båtliv.
Politibåten "Kjølen" er idag en Targa
30 med motorinstallasjon 2 x Volvo KAD 44 diesel
250 HK. Den første p/b "Kjølen "kom 16. mai
1992. Egentlig burde den siste politibåten vært
navnet p/b " Kjølen ll "....
Endelig på sjøen igjen
Båtsesongen på Vestlandet starter ved
påsketider. To måneder senere sjøsettes
politibåten. Vi kommer sent, men godt, mener
politimennene om bord.
Jan Andal
Publisert: 30. jun. 2006
Det er ikke amatører politiet sender ut i politibåten
«Kjølen». Politibetjentene Morten Kronen og Frode Myklebust
har begge over 10 års fartstid i polititjenesten på sjøen.
Ikke bare det, begge har gått gradene som private sjøfolk
fra snekke til moderne cabincruisere, med unntak av
sistnevnte som sverger til seilerlivet. Så motivasjonen er
høy. Det er begge enige om. Båt er selve livet, og når de i
tillegg får betalt for det - så går det veldig godt an.
Kort politibåtsesong
Når politibåten kommer på sjøen, har båtfolket allerede nytt
sjølivet i to måneder. De to politifolkene innrømmer at det
kan være noe sent, men trøster seg med at det er nå den
virkelige feriesesongen setter inn, også på sjøen.
Det er stille og idyllisk når vi tokker utover havnen på
sakte fart. En og annen båt passerer og folkene om bord
vinker vennlig til de to, som smiler tilbake.
- Hverdagene brukes mye til å gi båtfolket råd og vink.. Vi
skal vise litt større grad av konduite på sjøen enn på land
- sånn er det bare. Vi har hele tiden fokus på sikkerheten.
En manglende lanterne på kvelds- og nattetid kan være
fatalt. En båt i fart har ikke mulighet for å se deg, og det
kan gå riktig galt, sier Kronen, som kan gi flere eksempler
på uaktsomhet på sjøen.
Koselig å se politibåten
- Kjekt å se dokker på fjorden igjen, var det første båteier
Magne Haugland sa
da han kom oppunder politibåten like
utenfor Nordnespynten.
- Det er betryggende for oss båtfolk at politiet er ute, men
det er så altfor sjelden. Samfunnet burde brukt mye mer
penger på overvåking på sjøen enn det som er tilfelle i dag,
sier Haugland.
FARTSVIDUNDERET: Politibåten
«Kjølen» går fort hvor fort er en godt bevart hemmelighet.FOTO:
JAN EGIL ANDAL
- I natt var det noen som forsøkte å stjele den nye båten
min fra Kirkebukten, men heldigvis klarte de ikke å få start
på motoren. En kraftig lås hindret at de heller ikke klarte
å få med seg påhengsmotoren, forteller Haugland.
Båteieren kunne ellers fortelle om mye råkjøring med stor
fart på Byfjorden, og han var bekymret for den store
økningen av fartsbåter med store motorer og altfor ungt
mannskap. Haugland tok farvel med politimennene ved å tipse
dem om å ta en titt innom Kirkebukten når de hadde tid. Det
lovet de å gjøre.
- Det er alltid en hyggelig tone i dialogen med båtfolket,
og denne båtføreren er egentlig et godt eksempel, smiler
Kronen.
Mange båttyverier
- Historier som denne hører vi dessverre altfor ofte, sier
Morten Kronen.
Stadig flere utsettes for tyverier. Bare noen få er så
heldige som Haugland.
Men folk kan gjøre mye for å sikre båtene sine, mener
Kronen.
:RAFoto
Om bord har de liste over stjålne båter, og det
hender at de finner igjen tyvegods.
- En gang ble en båttyv tatt på fersken. Han prøvde å stikke
av fra politifolkene. Vinden var sterk, og det bar i vei
nordover Byfjorden. Det var kaldt og båttyven var i åpen
båt. Etter hvert ble det for tøft. Høy sjø og kulde førte
til at han ga opp og overga seg. Da var det godt å komme om
bord i en varm og god politibåt, flirer de to.
Det går helst bra
Mest overrasket er politimennene over at det går så bra på
sjøen. Flere ganger har de måttet slukke levende lys som har
brent etter at båteieren er gått til køys for natten.
- Med parafinbrennere, gass og bensintanker om bord, er det
utrolig at det går bra. Kronen tror det skyldes at en
altoverveiende del av båtfolket er ansvarlige mennesker, som
tar vare på tingene sine og som setter sikkerheten i
høysetet. Båtene er ofte dyre investeringer, som de tar vare
på.
Stort distrikt
Det er et stort distrikt de har ansvaret for. Fra Solund i
nord til Hardangerfjorden i sør og Øygarden/Sotra i vest.
- Det er klart vi må foreta prioriteringer. Vi kan ikke være
over alt, sier Kronen, som har vanskelig for å skjule en
liten fortvilelse:
- Men vi prøver å få gjort det beste ut av de ressursene vi
er gitt.
Båten har bl. a. følgende utstyr:
GPS og PC basert kartsystemer fra C-map, ekkolodd m/sonar,radar,
VHF radio, politisamband, redningsutstyr og gummibåt.
 Bare ca 10-12 år etter at jeg i 1980/90 -årene
skjønnsvurderte o g foreslo/ vedla
brosjyremateriell med tester o.l. av Targa til
overbetjenten (EK), anskaffet politiet på sentralt -
og landsdekkende hold finske Targa, som i
Bergen bærer det etter hvert tradisjonelle navnet og
begrepet "Kjølen".

Targa is
well known throughout Europe, and further afield, for
Light Duty Professional applications. Any role related
to speed, fast response and year round use ensures that
Targa is an immediate consideration. Police, rescue and
patrol duties are particularly commensurate with Targa's
unique concept.
Like etter krigen WW2 - i 1946, ble havnepolitiet
i Bergen opprettet. Den første politibåten var et slags
"krigsbytte" etter tyskerne. Innkjøpt gjennom
Direktoratet for fientlig eiendom. Den fikk navnet
"Vågsvekteren" og gikk for "Vekteren" til daglig.
(En liten Draco ble døpt "Vekteren" i 1981).
S nart ble "Vågsvekteren" supplert med en mindre båt,
"Patruljen".
En ny politibåt i juni 1992 fikk
"Patruljen" navnet. Her følger litt om den
første og gjeveste "Vågsvekteren" ;
(I parantes; " Vågsvekteren
ll " fikk kammeret bygget i Hyen 1960).
Den første politibåten i
Bergen "Vågsvekteren" var en Fjordbåt (Fjordboot).
Konstruert av Furuholmen, bygget i 84 eksemplarer for
tyskerene som tvangsarbeid under 2. verdenskrig. Brukt som
patruljebåt, og for diverse andre oppdrag.
Konstruksjonen er meget
solid. Kraftige eikespant på 2 " furuplank. Etter krigen ble
båtene brukt av Den Norske Marine til utpå 60' tallet.
"Tyskerbåtene" har vært uglesett. Konstruksjonen av
Fjordbåtene var et oppdrag Richard G. Furuholmen likte
dårlig. Men behovet for brød og smør i effektiv kombinasjon
med tvang fikk Furuholmen og båtbyggerne til å utføre
oppdraget. Det ettertiden ikke har fått vite er at
Fjordbåtene ble bygget i stedet for andre og langt mer
stridsdyktige farkoster som MTB og minesveiper.
Uten å
vite det ga dermed konstruktør og båtbyggere sitt bidrag i
kampen mot okkupasjonsmakten.
Alt
organisert i dypeste hemmelighet via British Intelligence
Service i England. Ser man dertil båtene i lys av den plass
de fikk i norske kystsamfunn etter krigen, som eneste
fastlandsforbindelse til langt ut på 70-tallet har de en
rettmessig plass i vår historie. Båtenes linjer er grunn god
nok til å ta vare på typen Fjordbåtene.
Når din båt
har ligget for lenge til ankers i havnen
og lar deg tro at den er et hus.
Når din båt
lar fortøyningen slå rot
i den urørlige kai.
Da er det tid
for å kaste anker!
Da haster det med å redde
din båts reiselystne hjerte
og din egen pilegrims sjel.

Fjordbåten "Mytilus"
"
Fjalerbuen"
lå til ankers på Hjellestad ved Bergen en sommerdag
1971, og var akkurat så råtten og begrodd som den ga
inntrykk av. Hadde det ikke vært for det velkjente
faktum at "Vågsvekteren" hadde vært politibåt i Bergen
en mannsalder, og etter den tid både skule- og
mjølkerute i buklet lei under
navnet
"Fjalerbuen", var det utenkelig at denne blåskjellfarmen
noensinne hadde latt seg bevege ved egen maskinkraft,
sier
ålesunderen Egil Jensen.
"Vågsvekteren"
var som nevnt politibåt i Bergen, før den ble solgt til
Sogn hvor den ble satt inn i skole- og bygderute under
navnet Fjalerbuen. På 1970-tallet overtok Egil Jensen
båten og igangsatte store restaureringsarbeider.**
I denne perioden fikk Jensen
også anledning til å kjøpe Bergen Undervannsklubbs båt,
som etter hvert fikk navnet
Mytilus. Jensen solgte
derfor "Fjalerbuen" (ex "Vågsvekteren").
Etter en
omflakkende tilværelse, forliste den utenfor Lindesnes
på begynnelsen av 1990-tallet, og ble aldri gjenfunnet.
**Vi
er på Florvåg Slipp, Askøy ved Bergen. "Mytilus" er en
52 fots ex. tysk Fjordbåt - eierens andre, en av de
rundt 80 bygget ved en rekke norske båtbyggerier under
krigen. Make til fjordbåten "Vågsvekteren" som han først
hadde..
Etter
decennier i Forsvaret, først som inspeksjonsbåt for
kommandanten ved Bergen festning under navnet
"Oberstkarten", senere som havnebåt. Og til sist som
dykkerbåten "Tryggen", eid av Haakonsvern
Undervannsklubb.
Mytilus
var altså lenge eid av en dykkerklubb i Bergen, og
senere, i
1982
overtatt av et av klubbens medlemmer,
ålesunderen
Egil Jensen, som fortsatt eier båten.
Båten
lå halvt nedsunket i Bergen Motorbåtforening.
Siden
har Egil nedlagt utallige arbeidstimer i denne båten,
som ved siden av turbruk i sommerhalvåret tjener som
baseskip når dykketeknikeren Egil utøver hobbyen sin -
vrakberging.
Mytilus er en av de siste, originale Fjordbåtene
og ligger i Bergen Motorbåtforening på Strømme.
Disse fjordbåtene har heldigvis (og takk for det),
sine tilhengere som ofte arrangerer fjordbåttreff.
Vågsvekteren II tilsalgs
selger Siggen 16.10.2006
Florvåg
5300 Kleppestø
Beskrivelse
Unik
trebåt selges til entusiast. Båt med mye historie, brukt som
politibåt ved Bergen politikammer, Havnepolitiet til 1980. Noe oppgradering må påregnes men
det er et meget bra prosjekt.
Slippet i august og skiftet
anoder. Turinnredet for 4 år siden der det også ble skiftet mye
hud over vannlinje.
Utstyr
VHF,varmt/kaldt
vann, gasskomfyr,EL toalett
septikk, hydrolisk styring

|
Type |
Trebåt/foto |
|
Merke |
Andre |
|
Modell |
brødrene aa |
|
Årsmodell |
1960 |
|
Lengde (fot) |
44 |
|
Lengde (cm) |
1357 |
|
Bredde |
320 |
|
Dybde |
120 |
|
Motormerke |
GM detroit |
|
Motortype |
Innenbords |
|
Motorstr. (HK) |
185 |
|
Drivstoff |
Diesel |
|
Vekt |
13 |
|
Materiale |
Tre |
|
Farge |
grønn |
|
Maks fart |
12 knop |
Småbåtregisteret så dagens lys etter tyskernes velbrukte
og effektive mal for kontroll av båter under
okkupasjonen. Registeret funket godt helt til ansvar for
båtregistrering forsvant fra landets politikamre.
Misforstå meg rett...
webm@ster
Ble du født på Puddefjorden?
Mannen som stiller dette spørsmålet heter Normann
Jondahl, og er pensjonert politimann fra Bergen med
bosted på Tertnes. -Jeg var med på en fødsel som skjedde
ombord i politibåten «Vågsvekteren» omtrent midt på
Puddefjorden for 40 år siden
2006 45 år siden
Ingeborg Dirdal
Publisert: 09.aug
2001
Jeg har alltid lurt på hvordan det gikk
videre med mor og barn, sier han til avisa Askøyværingen.
Episoden, som endte med en lykkelig og smilende mor som
ble hentet av ambulanse på Nøstet sammen med sitt
nyfødte, mørkhårede
pikebarn, samt en lettet mann og jordmor, har satt seg fast i
minnet hos Normann Jondahl.
-Jeg så dem aldri igjen, men jeg
har tenkt på dem mange ganger siden, og undret
på hvordan det har gått dem senere i livet, sier han.
Fylkesutvalet
krev heilårsdrift
av politibåten i
Hordaland
Fylkesutvalet i Hordaland har
samrøystes vedteke følgjande fråsegn:
«Etter den tragiske ulukka med MS Rocknes i Vatlestraumen er
det på ny sett fokus på den generelle beredskapssituasjonen
langs
Vestlandskysten.
VIRTUELL PRESENTASJON AV ASKELADDEN 805 Commuter klick
foto over th
(Minner litt om Targa, dog...)

|
"Aorta" -Livredderen
fra Os
Første i
landet:
Os
Røde Korps Hjelpekorps med
egen redningsbåt
Spesialbygd redningsbåt
fra Henrik J. Askviks Sønner versjon Commuter med
6 syl. dieseldr. 320hk ca 35 knop. Tank 1500
liter. Verdi ca 1.5 mill.
Den tåler ekstreme forhold. Har hjerte- starter og
oksygen ombord. Og er ellers topp utstyrt.
Til disp for politi, brann - og ambulanse.
Utbyttbare skilter for uniformering etter behov.
Alle er storfornøyd! Egen redningsdykker er
disponibel.
GRATULERER
og takk til leverandør og produsent som stiller
vidunderet til disp i 5 år fremover for oss!
|
I tillegg til
manglande oljevernberedskap og dårlig merking av farleiene,
har ulukka avdekka at Hordaland Politidistrikt ikkje har
tilgjengeleg politibåt på sjøen i vinterhalvåret. Ved
eventuelle ulukker og hendingar til sjøs som krev utrykking
frå politiet, må politiet i dag rekvirere privat båtskyss då
politibåten ligg i landopplag. Dette er ikkje
tilfredstillande for kystfylket Hordaland.
Fylkesutvalet i
Hordaland krev difor at løyvande styresmakter og Hordaland
Politidistrikt sikrar heilårs drift av politibåten i
Hordaland. I periodar utan aktiv patruljering, må
politibåten liggja i beredskap, klar for operativ teneste.»
Jakter på kystsmuglerne
Fritidsbåtflåten er doblet på få år, og
mulighetene for å ta smuglervarer inn sjøveien er økt. Nå
intensiverer Tollvesenet og Kystvakten jakten på
båtsmuglere.
Krister Hoaas Berit Kvalheim Arne Colliander
Publisert: 04. mai. 2006
– Det er ingen tvil om at det foregår smugling med store
fritidsbåter og sjarker. Kanskje avdekker vi bare fem
prosent av smuglingen, anslår kommandørkaptein Edvard
Winther Johansen, sjef for KV Sør.
Nå går kystens små og store smuglere usikre tider i møte.
– Når vi denne sommeren rutinemessig border sjarker og
fritidsbåter, kommer vi til å holde et våkent øye til om det kan
være smuglervarer om bord. Vi samarbeider tettere enn noen gang
med Tollvesenet og politiet i dette arbeidet, understreker
Winther Johansen.
Til
nå har Tollvesenet stort sett aksjonert mot båtsmuglere etter
tips og etterretning.
– Vi er glad dersom Kystvakten i samarbeid med oss har
kapasitet til å gjennomføre flere kontroller langs kysten og i
skjærgården, sier kontorsjef Arne B. Nilsen ved Bergen
regiontollsted.
– Det er mer aktivitet på sjøen, fritidsbåtflåten vokser og
folk reiser mer med båt. Vi har ikke tall på det, men alt tyder
på at det blir tatt inn mer smuglervarer sjøveien, tilføyer
Nilsen.
Mange skjulesteder
Hordaland er landets største båtfylke, og skjærgården er som
skapt for innførsel av smuglervarer.
– Se bare på Øygarden og Sotra. Det er mange lure småhavner
og kaier der, sier løytnant Gunnar Dyngeland, skipssjef på K/V «Garsøy»,
som patruljerer de indre kystområdene fra Egersund til Stadt.
– Alle kystvaktfartøyene kan bli brukt til å borde mulige
smuglerfartøyer. Alt skjer i så fall etter tett kontakt med
Tollvesenet, sier Dyngeland.
Trenden er at fritidsbåtene blir både raskere og større.
Flere av dem er havgående, og utrustet for å krysse åpne
havstrekninger. Smugling med fritidsbåter, sjarker og andre
mindre fartøyer er først og fremst et problem i Sør-Norge. I
Nord-Norge er det hovedsakelig gjort beslag om bord på
lasteskip.
Arne B. Nilsen i Tollvesenet understreker at alle fartøyer
som kommer fra en utenlandsk havn med tollpliktige varer om
bord, må varsle nærmeste tollsted om dette i god tid.
– Vi skal vite hvor de kommer fra, og hvilke varer de har med
seg, sier han.
Etterretningsfly står klart
Ingen av kystvaktfartøyene har muligheter for å følge med de
største, hurtiggående fritidsbåtene. Når det foreligger konkret
mistanke om at det kan være smuglervarer om bord på et slikt
fartøy, har Kystvakten anledning til å rekvirere
etterretningsfly. Dette flyet vil i sommer vekselvis være
stasjonert på Flesland og Værnes. Flyet har avansert utstyr om
bord, og vil selv i mørke være i stand til å spore fartøyets
kurs.
Som en prøveordning har ett av kystvaktfartøyene i nord i en
periode hatt en toller med som fast besetningsmedlem.
– Vi skal snart evaluere denne ordningen, men så langt er
tilbakemeldingene positive, sier sjefen for Kystvakten,
flaggkommandør Geir Osen.
I 2005 hadde Kystvakten rundt 1000 oppdrag i samarbeid med
politiet, og ca. 400 sammen med Tollvesenet.
– Vi bidrar mer enn gjerne til at kysten blir mindre preget
av ulovligheter, både i forhold til fiske, tollregler og andre
lover og regler. Det er derfor vi er der, poengterer
kystvaktsjefen.
Storfangst på Sandviksflaket
I en sjark midt ute på Sandviksflaket fant Tollvesenet
og Kystvakten nylig store mengder øl, brennevin og sigaretter.
Kari Austefjord
Publisert: 04. mai. 2006
– Vi hadde denne båten i kikkerten, og var ute sammen med
Kystvakten da vi bestemte oss for å kontrollere fartøyet, sier
kontorsjef Arne B. Nilsen ved Bergen regiontollsted.
Da tollerne gikk om bord, ble sjarken med en utenlandsk
statsborger som eneste besetningsmedlem, beordret til kai.
Deretter beslagla og bar tollerne i land de ulovlig innførte
varene. Opptellingen viste 12.000 sigaretter, ti liter
brennevin og 70 liter øl.
– Mannen kom fra Kontinentet, og hadde vært innom flere
norske havner før han kom til Bergen. Han hadde unnlatt å
opplyse til Tollvesenet om at han hadde med seg varer til
fortolling, sier Arne B. Nilsen.
Mannen fikk et forelegg på 30.000 kroner for forholdet.



Gode havneforhold skapte Bergen
Takket være den gode havnen da som i dag
vokser havnen som gjør oss store som havneby i
Europa.
Havnen er viktig inntektskilde for Bergen.
Havnefogdstillingen ble opprettet i 1560 for
bl.a. å effektivisere varetakstinnkrevingen som
var innført allerede i 1282.
Sjøen lå der med sine åpne linjer, fjellene i
øst sperret forbindelsen mot resten av Norge
inntil Bergensbanen gjorde sin entre i det
herrens år 1909, les om en tur med den på siden
Bergen. Veiforbindelsen kom etter WW2, (som du
uten sammenlikning for øvrig kan lese om på
nettop siden WW2)
Mens handelen har tradisjoner tilbake til 1100-tallet og
ikke minst hanseater-tiden, har industrien røtter
tilbake til tidlig på 1800-tallet.
Mange historiske bygninger:
Bryggen med handelsgårder av middelaldertype,
festningsanlegg etc.
Den Nationale Scene fra 1850
er landets eldste teater.
Universitetet ble opprettet 1948.
I Bergen ligger også Norges Handelshøyskole,
Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Akvariet,
Sjøkrigsskolen og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og
Norsk Undervannsteknologisk senter.
Internasjonal lufthavn (Flesland) er en
selvfølgelighet for Bergen.
Bergen er et naturlig utgangspunkt for Hurtigruten.
E 39 går gjennom byen, E 16 har utgangspunkt her og
den er endestasjon for Bergensbanen

På 1970-tallet begynte oljebransjen for alvor å
prege næringslivet, mens krisen i skipsfarten både
har redusert den tradisjonelle redernæringen og
skipsbyggingsindustrien i byen....
Hieronymus Scholeus
Dette håndkolorerte
kobberstikket av
Hieronymus Scholeus, utgitt i Köln ca 1580, er
det eldste
kjente bybildet ikke bare i Norge, men i hele Norden,
laget på en tid da
Bergen var
større enn både Oslo, København og Stockholm.
Bergen har alltid vært en
internasjonal by med blikket rettet mot det store
utland, og alt på 1100-tallet var Bergen Nordens største
by, en posisjon byen vår beholdt i 300 år før København
snek seg forbi.
Bildet representerer byen og er interessant av
mange grunner. Det finnes i en rekke ulike utgaver som
gjenspeiler skiftende holdninger og oppfatninger.Denne
førsteutgaven viser for eksempel en by med grønne tak,
noe som høyst sannsynlig er det historisk korrekte, for
på denne tiden var hustakene torvtekket.
Men i andre førstutgaver av stikket er takene
kolorert med en malerisk rødfarge
som gir inntrykk av pannestein
 
Visestattholder Frederik v. Gabells brev til
Kongen om brannen i Bergen
1702:
 
Stormægtigste Konge!
Allernaadigste Arvekonge og Herre.
Den store Importants af denne Byes Sikkerhed saa og
Underslæb af Tolden desbedre at forekomme, foraarsagede at
jeg den 18de hujus roede fra Bergen dens Avenuer udaf Søen,
som man holder for besværligt ved Fortification at stoppe,
endnu engang før min Bortreise nøie at undersøge. Om anden
Dagen den 19de ungefær Kl. 2, da jeg var 3 Mile fra Bergen,
saa jeg en temmelig stærk Røg, som jeg og Baadsfolkene i
Førstningen holdt for, at Bønderne stak nogensteds Ild i
Lyng, men som Røgen blev ganske sort og siden af andre for
svær (?), begyndte jeg at mistykke, og allerhelst blev
persvaderet, at der var Ulykke paa Færde, den Tid jeg saa
nogle Gange den hastige Krudrøg komme op, hvorover jeg
sluttede; at man sprængte Huse, og hastede til Bergen, hvor
jeg ankom Klokken imod 6, og fandt Ilden af en meget stor
Begreb og mit Logement alt afbrændt. Jeg løb strax omkring,
men fandt ingen Sted, hvor man Ilden kunde coupere, tilmed
Politimesteren og Brandmesteren ganske alene og af alle Folk
forladt, og Folket, som var af maadelige og slette Middel
samt den gemene Mand i mangfoldige Maader outreret,
generalement Alle imod Magistraten og de Rige, og en stor
Deel imod Politi‑ og Brandmesteren og Sprøiterne, med heel
perverse Raisonnements.
(Klick bildet
"Bergensbranden" for
videre læsning)

Frosken/ Kjølen/ Sprøyten
Dritings badenymfer på Vågen
To søstre på 18 og
19 år våknet fredag morgen fyllesyke og med våte klær.
Politiet måtte natt til fredag tilkalle dykkere for å få de
to opp fra Vågen hvor de badet i tretiden den 1ste oktober
2004. De to nektet å komme opp av vannet.
Av:
Bjørn Thomas Olsen
Jentene ble sett svømmende i Vågen i 0300-tiden ved
Zachariasbryggen. Da politiet kom til stedet lå de drivende
fulle jentene og fløt i Vågens skitne vann, glade og
fornøyde.
Idyllen tok slutt da politiet kom og beordret de to på land.
Begge to nektet å få fast grunn under føttene og politiet så
ingen annen utvei enn å tilkalle dykkere fra Bergen
Brannvesen.
-
Den ene jenten var særdeles lite klar for å komme på land.
Hun svømte et stykke utover Vågen og prøvde å svømme fra
dykkerne, forteller politioverbetjent Bjørn Johnsen
ved forseelsesavsnittet på Bergen sentrum politistasjon.
Dykkerne fra brannvesenet hadde få problemer
med å få slept den unge badenymfen på land.
De to ble kjørt til Allehelgens gate hvor
det ble besluttet å sende dem hjem via legevakten. De frøs
og hakket tenner. Ingen av de to kom til skade, men
slipper trolig ikke unna nattens badeeventyr med bare våte
klær.
- Juristene våre vil se på saken om det er
grunn til straffeansvar, i så fall bøtelegging. Det de to
jentene gjorde er absolutt farlig. Vi husker jo hva som
skjedde med de to mennene som ble funnet på Vågen tidligere
i år, sier Johnsen.
Reddet badenymfe i Vågen
Natten ble
uten tvil fuktig for den 27 år gamle kvinnen som utløste en
stor redningsaksjon ved Blomstertorget i natt. Kvinnen
hoppet i sjøen - og nektet å komme på land.
Publisert: 24. okt.
2004
Jan Stian Vold
Den kalde oktobernatten skremte ikke 27-åringen fra å ta seg
et
nattbad.
Men det var ikke bilen på foto under som rykket ut fra
kammeret
-da Politiets froskemannstjeneste er nedlagt for mange år
siden...Det var forresten Trygve Hillestad som samlet inn penger til
ekvipasjen den gang han selv var aktiv
blant froskene på
kammeret.Foto(G)RAF
Til slutt var det redningsdykkere fra Bergen brannvesen
som måtte i aksjon for å få nattesvømmeren opp i et
riktigere element. Politiet vil ikke uten videre betegne
kvinnen som edru.
Etter det bt.no forstår, skal 27-åringen ha ligget
fem-seks meter fra land og plasket. Eksakt temperatur i
havnebassenget nå om dagen, vites ikke. Uansett: Varmt er
det ikke.
- Avkjøling
Operasjonsleder Kjell-Tore Aarnæs ved Hordaland
politidistrikt forklarer:
- Kvinnen ble nå
omsider plukket opp og kjørt til legevakten. Det gikk bra
med henne, så hun er nå dimittert, som vi sier.
- Da gjenstår bare et spørsmål. Hvorfor?
- Det vet jeg
ikke. Hun trengte vel en liten avkjøling, da. Ifølge henne
selv og dypt angrende dagen derpå kom seansen istand også på
grunn av et veddemål med fire venninner. Ja, de jentene i
Bergen by....!


 |