BERGENSIANA
Kjusa oss!

 Bergen 4 All   
 Bergen     
 WW2        
 Politiet    
 Ord        
 Kuriosa    
 Helse      
 Bekkalokket 
 Universitas 
 Huset      
 EgoJournalen 

"

 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf 

"

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

" 

 Marinen     
 Mariminehollet 
 Olinemor  
 Søthollet  
 Tehollet   
 Pillehytten 
 På Leven    
 Kor Tidi'  
 Ittemitt   
 Kutenner 


 theBergenPost1

 
Festival
 
Angels
 
Amalie

 
Philante
 
8. Mars
 Kompasset
 Nathalie Nordnes
 
Helsesak

 
Politiplukk
 
UiB
 
Edvard Grieg
 
Expo
 
Subbesi
 
Presten
 
Frimurer
 
Blog

 
BHG

 
HANSA
 
Rekord
 
MarkedsPlassen

 
Gal(l)eriet 
 
Meteor

 

 Utvandring
 
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler

 
BRANN 
 Stortinget
 
Botanik6

 
Jakt
 
Havelle
 
Haggis
 
Trommis
 
Hei(s)
 
Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 Nattergalen
 
Broder
 Skarr-Ring
 Stamps

 Torget

 Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis 

 
Oppsop

"

  

Nils Krantz

Den flotte kunstneren Nils Krantz sto en dag og skisserte et bitte lite bergenshus da han fikk lyst å hilse på eieren for å se hvem som bodde der.... - som tenkt så gjort, og han banket på den maleriske grønne døren. "Ka' e' tiss, kem e' det og ka' ve,du!" lød stemmen til en bergenssmåtøs innenfor i det lille hvite huset.. Åh, det er bare Krantz, svarte Krantz. Da lød det kontant innenfor døren:

"Ja, då får du bare se te' å heng'an på dorren!"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skur 8!

7.oktober 2003 kom LN-SUC, ”Olav Kyrre”, hjem til Norge igjen. 17år er gått siden det forlot Norge og Braathens med Fokker-fabrikken i Amsterdam som mål. I Amsterdam ble flyet plukket fra hverandre, ”nullstilt”, og sendt ut på nye oppdrag for flyselskaper i Italia, USA og Peru. Når ”Olav Kyrre” nå er heist på land i Bodø er ringen sluttet.

 

 

  

   

Der seer jeg Skoven af Masterne høie, handlende Stuers bredvaiende Flag; Vippebom seer jeg sig flittig at bøie, flittig at hæve. – Tagenternes Slag paa dette Handels-Claveer gav Musik, og Vare af Skuderne dandsende gik.
 

Skur og vippebom.
På kaien litt nord for Det  Hanseatiske
Museum står en kopi av Dramshusens skur og Engelgårdens vippebom.

  Disse ble reist i 1990. Opprinnelig hadde hver gård sitt skur og vippebom. Skuret ble brukt til oppbevaring av varer under arbeidet, særlig i dårlig vær. Den lille tømrede kjernen i skuret var gårdens utedo. Med vippebommen kunne man heise opp lettere varer fra båtene, som trantønner og lignende.

"Skur og vippebom. På kaien litt nordenfor Det Hanseatiske Museum står det en kopi av Dramshusens skur og Engelgårdens vippebom."
Her startet Norges første Børs!
Foto:
Jiri Havran

Af H. Meltzers efterladte Papirer. I
Paa hver eneste Vippebom langs hele Tyskebryggen var hisset Flag paa halv Stang...klikk på solsikken

I begge ender av bommen er et styretau. Selve heiskjettingen er plassert lenger inne på stangen for at ikke presset på stangen skulle bli for stort.
S
ankta Sunniva
Bergen og vestlandets vernehelgen

Så tok da hun og de som delte hennes skjebne, sjøveien nordover i tre små skip. Det var en hel flokk, menn, kvinner og barn, som gav seg havets bølger i vold for å unnslippe det verdslige livets brottsjøer. Hun gav seg frimodig ut på havet og i landflyktighet uten årer eller annet båtutstyr - hun la alt i Guds hånd. Og Gud, den herlige som hersker i det høye, han som rår over vinden og bølgene, reddet dem som stolte på ham; han førte dem uskadd over dypets farer og havets veldige brenninger.

Russisk stolthet i Vågen
Et av verdens største seilskip ankom Tollbodkaien i ettermiddag. Frem til søndag kan bergenserne gå om bord i Russlands stolthet "Sedov".
Publisert: 25. aug. 2004 Pål Andreas Mæland

FINT BESØK: "Sedov" på vei inn i Byfjorden og møte med Bergen og byens skythelgen St. Sunniva. FOTO: ROBERT GRYGIER.

- Alle nysgjerrige er velkommen om bord mellom klokken 10.00 og 18.00 fra torsdag til søndag. Mannskapet har gledet seg til å besøke Bergen, og slår gjerne av en prat. De fleste snakker litt engelsk, forteller en entusiastisk skipsagent, Robert Grygier, til bt.no.

"Sedov" er skoleskip for den russiske marine, og mannskapet om bord er hovedsaklig unge kadetter. Men det er også noen få sivile passasjerer om bord. Den firmastede barken har besøkt Bergen to ganger før, i forbindelse med Cutty Sark, og da strømmet nysgjerrige bergenserne til i tusentall.

"Sedov" ble bygget i Kiel i 1921, og var lenge verdens største seilskip. Det er 117,5 meter langt og den høyeste masten er på 58 meter. Hjemmehavnen har siden 1948 vært Murmansk. Da ble det tyske skipet gitt til Sovjetunionen som krigserstatning og oppkalt etter polarforskeren Gregorij Sedov.

- Skipet kommer fra Cuxhaven i Tyskland og skal mandag gå til Bremerhaven. Det er invitert til Bergen av Havnevesenet og Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Meningen er at kadettene om bord skal få en etterlengtet frihelg i Bergen. Vi håper å få i gang en fotballkamp eller lignende arrangement for mannskapet, forteller skipsagenten.

Dersom noen har forslag til aktiviteter for mannskapet, er Grygier takknemlig for tips og hjelp. Mailadressen er mail.bergen@scannautic.no

Den siste dampen har gått
For vestlandstrubaduren Ivar Medaas. I en alder av bare 66 år har han kastet loss for siste gang.

Foto: av Ivar
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

 

 

GIKK BORT 7.1.2005:
Strilekongen og trubaduren Ivar Medaas.
Det stilna i Medaashagen
mot vest sokk sola i hav
Så fόr han, den siste dagen
i tida Vårherre gav
Ivar; vår sorgglade trubadur;
farvel, i tårer og smil
Far vel på din store,
tidlause tur
Der sigla vår største stril
Vidar Lehmann



INGOLFUR
Forfatter:

Eit sjøfarande folk fram om noko anna  i Nord- og Midthordland, vi ser då bort frå Fedje, har gått i land. Båtfløytene har tagna, og snart vil det gro villgras og tistel på dei slitne dampskipkaiane som har vore blanktrakka av kloggar og besteskor gjennom generasjonar.

Over 90 år er gått sidan den første øygardsbåten tok til å gå mellom øyane ute mot havet og Bergen. Rutene før den tid hadde vore dårlege og lite tenlege, så det var ei storhending då A/S Hjelme & Herlø Dampskibsselskab vart skipa den 21. september 1911, og kunne setja den 25 år gamle båten "Valestrand" - som no fekk namnet "Hjelma" - inn i rute mellom Bergen og bygdene ute i Øygarden.

Føremålet til det nyskipa selskapet var "å underholde en tidsmessig dampskibsforbindelse mellem Hjelme, ytre Herlø og Bergen".

No vart ikkje "Hjelma" særleg gamal.

"Øygar" slik båten såg ut fram til krigen

  Alt i 1917 vart han skifta ut med den islandske båten "Ingolfur", som elles var bygd ved Mjellem & Karlsen i Bergen i 1908 for Faxabugtens Damskipsselskab i Reykjarvik.

Her fekk båten nytt namn, og det vart "Øygar". Namnet har ein god klang og ein fin dåm over seg, sjølv om øygardsfolket på den tid var ukjende med at det skulle ha stått ein d i enden. Eller var det gjort med vitande vilje ? Kven veit.

Dei hadde gjerne lese Olav Duun, og han var så suveren som forfattar at han skreiv alltid gar og garen, utan å bruka d i orda.

Kor som er eller ikkje har dette selskapet halde seg til tradisjonen, og alle dei seinare båtane som kom har alltid vanta d-en i enden.

"Øygar" var ein tru slepar, og då krigen tok til ute i verda hausten 1939 rekvirerte den Norske Marine båten til nøytralitetsvakt. Han fekk kanon om bord, og då krigen kom her til landet i 1940 kom han til trefning med tyskarane, og vart nær på senka av ein torpedo som berre gjekk få fot unna.

Tyskarane kversette "Øygar", og selskapet som i 1944 hadde skift namn til Øygardsbåtane L/L, fekk han ikkje att før i 1945, sterkt nedsliten. Båten vart vølt og ombygd etter krigen, og tente trufast distriktet til ut i 70-åra.

I mellomtida kom det nye båtar til i selskapet. Dampskipet "Odin" vart kjøpt inn frå Trondheim i 1923 og fekk namnet "Skjergar", men vart alt seld to-tre år seinare.

I 1930 kom så "Tellevaag I", bygd i Sagvåg på Stord same året, og i 1934 vart "Eira" - bygd i 1891 - kjøpt inn, og han gjekk i fart like til i 1950.

Rett før krigen braut ut - i februar 1940 - kom så den nybygde båten "Blomvaag". Han hadde motor, og var såleis eit tidskifte med gamletida og dampbåtane.

Saman med "Tellevaag I" og "Eira" tok "Blomvaag" harde tak i krigsåra. I myrker og stummer - medan havburden song og sjøen mang ein gong synte berre tanngarden - utførde båtane den verharde ruta frå Telavåg i sør, Nautnes i vest og Nordøyane i nord, gjennom fem lange og vonde krigsår.

Mange englandsfararar som reiste til øyane der ute for å berga seg over til fridomen og ny innsats for folk og fedreland, ber takk i hjarta for den hjelpa dei fekk av offiserane og mannskapet på desse båtane under flukta si.

Då frigjeringa så kom måtte dei gamle båtane litt etter kvart vika plassen for nye og meir tidshøvelege, slike som "Hernar" og "Vestgar". Sjølv dei - så gode dei enn munde vera - måtte smått om senn leggjast opp og seljast, etter som veg og bruer vart bygde, og nye krav og reisevanar melde seg.

I 1975 fekk selskapet snøggbåten "Øygar", som gjorde turen mellom Bergen og Rong på knappe tre kvarter. I 11 år frakta han pendlarar og andre reisande mellom byen og Øygarden, og var vel omtykt. I 1986 var også hans tid i dette verharde, men vakre distriktet omme.

Bildet: Bergenskes Vulcanus og fylkesbaatanes Fanaraaken og Kommandøren

Den nye brua over Rongesundet som vart opna våren 1986, knytte heile Øygarden til fastlandet og gjorde den siste båten uturvande. Vågen i Bergen vart atter ein båt fattigare.

«Time» skryter av Bergen
Bergen er havguden Neptuns gave til menneskene, skal man tro siste utgave av det amerikanske ukemagasinet «Time».

Bergen er en av 14 «hemmelige hovedsteder» i Europa som har vist evne til å overleve og gjenoppstå, og Norges nest største by kan takke fiskeriene for at den både har en lang historie og et blikk framover.

Mens Nantes i Frankrike kan skilte med livskvalitet og Tallinn i Estland kan rose seg av nattelivet, er det akvakulturen som gir Bergen en plass på den fornemme listen i Time. Gjennom 900 år har fiskere fisket fra kaiene i Bergen, og byens havn er fortsatt så ren at du kan spise det du får på kroken, skriver tidsskriftet, som har et opplag på 5,4 millioner. 

Andre byer som er kommet med på listen er Bad Wörishofen i Tyskland, Basel i Sveits, Dubrovnik i Kroatia, Glasgow i Skottland, Grenoble i Frankrike og Trieste i Italia.

20. april 1944 lå D/S "Rogaland" på sin vante plass i Bradbenkhopen i Bergen mot Festningskaien. Den var kommet til byen kvelden før og holdt på å losse da nabobåten "Voorbode" eksploderte. "Rogaland" ble stygt maltraktert i eksplosjonen.

                                                       dette sier mer enn ord ...


"Hosanger I" skapte diskusjon da den kom inn på Vågen i juni 1939.

Skur 8 og M/S Bruvik
 - og Bergen Havnevesens  staselige,  og markante bygg i Dreggen.

Hele huset kunne være en reportasje verd.Det var opprinnelig skipsreder Thorvald Halvorsens fasade, for å si det slik.

Han eide allerede Dreggs- allmenningen 6 og 8 da han i 1915 kjøpte eiendommene Slottsgaten 1 og Dreggs- allmenning 2 og 4 og meddelte myndighetene at han aktet å oppføre en moderne forretningsgård på eiendommene. Arkitekt var Eystein Michalsen som senere ble byarkitekt i Bergen, bygningen sto ferdig i 1920, og prisen var 3,2 millioner kroner.

På folkemunne ble huset hetende Nordenfjeldske, som sto med elegant skrift på tårnveggen mot sentrum. Det fordi Halvorsen var agent for Det Nordenfjeldskes Dampskibsselskab, men skriften på veggen forsvant selvfølgelig da Bergen Havnevesen kjøpte bygningen i 1979. Imidlertid kan man fremdeles se det hugget over døren mot Dreggsallmenning.

En nybarokk bygning fra 1920 med et gedigent inngangsparti inn til hallen der det henger spesiallagede lamper fra et frodig dekorert tak.Solgt for 66 mill. kroner 2004.Eiendomskonge Arne Veidung har kjøpt praktbygget på Bradbenken. Clarion Collection Hotel Havnekontoret heter bygget idag
Luksus på kontoret
- Her, sier Hilde Berentsen og slår begeistret ut med armen, - her skal det komme glassvegger. Og der skal vi ha gasspeis, og ut mot kaien salong med moderne prismekrone ...

Lotte Schønfelder
Publisert: 31. mar. 2006

Vi er i resepsjonen til Clarion Collection Hotel Havnekontoret (moderne hoteller har snart like mange navn som moderne barn). Eller rettere sagt det som skal bli resepsjonen.

- Om en måned, sier fotograf Arne brutalt.

MUNTERT VED MARMORPEISEN: Hvem som skal holde hvem i ørene er ikke godt å si, men om en måned skal byggeleder Kårleiv Bratli fra Obas være ferdig og hotelldirektør Hilde Berentsen ønske de første gjestene velkommen. FOTO: ARNE NILSEN

- Nei? Jo! Hilde Berentsen ler nesten overgitt før hun trekker oss oppglødd med rundt på det som ennå er en byggeplass. Det nye hotellets direktør har en smittende entusiasme for prosjektet som nå tar form på innsiden av Havnevesenets kjente fasade i Slottsgaten 1.

VELKOMMEN INN: Her kommer resepsjon og bar med salong ved de store vinduene ut mot Vågen. FOTO: ARNE NILSEN

Skriften på veggen
Det var opprinnelig skipsreder Thorvald Halvorsens fasade, for å si det slik. Han eide allerede Dreggsallmenningen 6 og 8 da han i 1915 kjøpte eiendommene Slottsgaten 1 og Dreggsallmenning 2 og 4 og meddelte myndighetene at han aktet å oppføre en moderne forretningsgård på eiendommene. Arkitekt var Eystein Michalsen som senere ble byarkitekt i Bergen, bygningen sto ferdig i 1920, og prisen var 3,2 millioner kroner.

På folkemunne ble huset hetende Nordenfjeldske, som sto med elegant skrift på tårnveggen mot sentrum. Det fordi Halvorsen var agent for Det Nordenfjeldskes Dampskibsselskab, men skriften på veggen forsvant selvfølgelig da Bergen Havnevesen kjøpte bygningen i 1979. Imidlertid kan man fremdeles se det hugget over døren mot Dreggsallmenning, den som skal bli hotellets hovedinngang med utsikt til konkurrenten på andre siden av allmenningen.

OPP I TÅRNET: Tårnværelset skal svartmales, vindeltrappen opp til utsiktstårnet blir mønjerød. FOTO: ARNE NILSEN

Rederens marmorpeis
Den gamle hovedinngangen med svungne smijernsgelendre utenfor og blomsterdekorert tak innenfor blir beholdt. Fasaden er fredet, det er også tårnet og trappeoppgangen - og så selvfølgelig Thorvald Halvorsens gedigne kontor med paneler og treskjæringer og keramiske fliser bak den italienske peisen av marmor. Halvorsen var en stor Italia-venn, ble også italiensk konsul, og så peisen en gang han var i Milano. Passende kontorutstyr, syntes rederen.

HOTEL HAVNEKONTORET: Havnevesenet er flyttet, men navnet blir igjen. FOTO: ARNE NILSEN

Nå blir den passende i den største suiten. Hotel Havnekontoret blir ikke akkurat noe bed& breakfast-hotell - eller så kan vi si det blir et bed& breakfast-hotell i luksusklassen.

- Av hotellets 116 rom er det bare 32 som blir standard. Alle de andre er enten Superior, de Luxe eller minisuiter - det har med størrelse, utstyr og også utsikt å gjøre, forteller hotelldirektøren. Og to av rommene får de utskårne karnappene mot allmenningen. Med unntak av de fredede arealene er bygningen totalrenovert og har fått et tilbygg inne i kvartalet.

KOMMENDE SUITE: Det gamle rederkontoret blir en del av hotellets største suite. Foreløpig fungerer det fortsatt som kontor. FOTO: ARNE NILSEN

Fortid med gjester
Hotellet blir ikke minimalistisk. Her skal komme kunst og dype stoler, silkegardiner med perlekanter, puter brodert etter en fasadedekorasjon, velværeavdeling i underetasjen og svartmalt tårnværelse med opplyst urverk for klokken ut mot Vågen. Signert interiørarkitektene Nina og Kåre Tønnesson.

Ut mot Vågen ligger også baren og salongen som er døpt Den Gylne Vintønne. Det er ikke den første på stedet - fra ca. 1880 lå vertshuset Den Gyldne Vintønne i Dreggsallmenning 4. Det er heller ikke det første hotellet på stedet. Det var Hotel Nordkap som rundt 1900 fikk ny eier og nytt navn: Hotel Royal. Dagens hotell har et litt lengre navn, men gjør sitt beste for å leve opp til det gamle.

M/F Vågen, den som går fra Fisketorget til Tollbodkaien om sommeren, har en seniorskipper om bord som heter Helge Sandvik. Den gutten har 44 års fartstid, derav som skipper fra 1976. Siste store skute han sto ombord var den svære gasstankeren Nordanger


Bygninger: Flytting av hus
Fløttmenn fraktet mennesker og varer på Vågen i Bergen fra middelalderen til den siste sluttet i 1958. Det offentlige hadde tilsyn med bransjen og bygde blant annet 7 - sju fløttmannshus rundt Vågen, men også andre steder det var behov. Husene fungerte som skjul for fløttmenn i stille perioder. Fløttmannshuset som opprinnelig ble reist på Sukkerhusbryggen i 1881 ble på 1970-tallet solgt og flyttet til Askøy. Der ble det 1997 gjenoppdaget i dårlig forfatning av private ildsjeler. I samarbeid med Bergen kommune og havnevesenet ble huset kjøpt og midlertidig flyttet for restaurering. Senere er det satt opp i bunnen av Vågen som minne om den aktiviteten og det livet som opp gjennom historien har preget havnen i Bergen. Det vil bli brukt til billettsalg og til servicehus ved arrangementer.
Heller Vågen
enn Vidden
Dyveke Maiken Buanes
Alder: 31 år
Adresse: Fløen
Yrke: Programleder NRK/journalist

 

Dyveke Maiken Buanes oppvokst i Loddefjord om sitt Bergen. Niesen til Erling Buanes som var med og laget skulpturen "BUFU" - se forsiden.Då va' Dyveke'n  ikkje mer enn 3 år...Dyveke Buanes trives i nærkontakt med Vågen og vannet.

Ditt bergenske favorittuttrykk?
- «Luddig» og «sløkket» er ganske tidige ord.
Mest stolt over i Bergen?
- Byens historie og det historiske suset du fornemmer her. Det er en følelse jeg ikke får i andre norske byer.
FOTO: ARNE NILSEN
LES MER

 

 

:
M/F«Beffen» får storesøster

«Beffen» har fått en navnesøster etter at meklerfirmaet- og rederiet Bryggen Shipping & Trading AS i Bergen har økt flåten med nok et skip, det tredje i rederiets eie. Går fra Dreggen hele året.

- Hei, eg er en limerickdikter fra Bergen.
No sitter eg glad og dikter på fergen.
Men så fikk eg plunder
og laget en blunder, 
hon'en og, eg mener at fergen er det eneste ordet
'eg kommer på i farten  som rimer på Bergen.

Forresten, når tok du Beffen sist?
Beffen ble bygget 1977 ved Haugsberg Båtbyggeri, Steinsland på Sotra.

 Og inn i byens skipsregister samme år. Vitale mål er lengde syv meter, ganske bred, og hele 8,5 tons levende vekt!

I medstrøm er toppfarten 5,7 knop og 22 hk. Med baug i begge ender går akslingen gjennom hele båten og med propell i begge ender!

Mellom Bradbenken og Munkebryggen. En distanse på ca 6 kabellengder, eller ca 1000 meter. Tid 3,42 vestover til Manhatten eller Nordnes - 3,58 minutter østover/hemover te' Dreggen. Der ligger solsiden smiler Linda.  Avviket skyldes lokale strømforhold. Prisen er 15 kroner hver vei - barn halv pris. Maskinen er ensylindret evighetsmaskin og aldri sviktende SABBSABBSABB, så enkelt, så genialt.

Beffen har fått sin første kvinnelige  kaptein og billettør,  - Linda Holmedal (25) har tatt over vestlandets korteste fergerute. Etter farens ønske like før han døde sommeren 2006. Og hun vet hva hun har tatt på seg ved å føre hans livsverk videre, hun har tilbrakt noen 1000 timer med faren på jobb.

 Og dersom du lurer på hva som er foran og bak på Beffen, så sier Linda at "foran er alltid den veien vi kjører. Bak er bak eller akter som vi sier ombord".

Ombord er det ikke taxfree, ingen sjømannskatt, men Beffen flagger ikke ut av den grunn. Ingen fare for nepalsk mannskap og adresse på Maldivene. Ikke bekvemmelighetsflagg som fx. Vesterålen Dampskibsselskap sitt, engang. Lover eieren, kapteinen og billettøren Linda Holmedal i Bergen Feminine og Elektriske Fergeselskap til BTMAGASINET's utskremte Ketil Johnsen.
Blar opp for «Beffen»
Byrådet i Bergen vil sikre fortsatt drift av «Beffen» og gir 50.000 kroner i støtte.

Tor Kristiansen
Publisert: 19. apr. 2007

– «Beffen» er en viktig del av vår maritime tradisjon og historie. Vi støtter den derfor som en del av vår kulturpolitikk, sier Henning Warloe, byråd for finans, kultur og næring. Han tok selv båten over Vågen i dag og orienterte i bølgene om den kommunale støtten.

Næringsstøtte er ikke tillatt inne EU og EØS-området. Men kulturpolitikk kan byen fortsatt drive.

«Beffen» har vært en del av bybildet siden 1894. Daglig frakter båten bergensere og turister fra Dreggen og over til Nordnes.

– Jeg meget glad for denne støtten. Nå sikrer vi vedlikeholdet og kan ta vare på båten, sier Linda Holmedal, som i juni tar kystskippereksamen og har overtatt ansvaret for den tradisjonsrike båten.

– En tur innom Akvariet, en kjapp tur over Vågen med «Beffen» og en vandring langs Bryggen er genialt når turister skal vises rundt i Bergen. Flere bør ta ansvar for å sikre driften, sier Henning Warloe og byens små og store om å bruke båten.
Vågen full av miljøgifter, men arkeologer frykter mudring

BT: Bunnen av Vågen er full av kvikksølv, bly og den kreftfremkallende miljøgiften PCB. Nå foreslås en storstilt ryddesjau for å friskmelde Bergens maritime hjerte. Bergens Sjøfartsmuseum frykter oppryddingen vil ødelegge et marinhistorisk skattkammer.

Her har vi M/F Dokken uti Sandviken klar for sommerinnsats Torget- Sandviken - Laksevaag.

Motormuseet på Kystkultursenteret i Sandviken
Det må du besøke, her har du Sandvikens minste NesCafé med havsutsikt

 


 

Kopp over bord
Fjordabåten D/S «Oster» er restaurert til punkt og prikke, nesten. Ein unnseleg kaffikopp har gøymt seg veldig godt vekk.
Marie Hauge
Publisert: 07. apr. 2006
Nordhordland Veteranbåtlaget etterlyser den originale kaffikoppen og tilhøyrande tefat som vart nytta om bord. Serviset var merkt med Indre Nordhordland Dampbåtlag - INDL - sitt rederiflagg.

Sjølve koppen har laget skaffa seg nokre eksemplar av, men dei er utan logo.

- Vi treng ein autentisk kopp og fat for å finna nøyaktige korleis INDL-flagget var utforma og plassert, fortel Erik Småland frå dokumentasjonsgruppa i laget.

POPULÆR: Det er produsert på tusenvis av desse koppane, men å oppdriva ein med INDL-flagg har vist seg vanskeleg. FOTO: ERIK SMÅLAND

Mange, mange har slurpa kaffi frå Porsgrunn Porselen-serviset, som gjorde teneste både på bedehus og båtar. Serviset var i produksjon heilt fram til 1970-åra. Dei opphavlege formene er øydelagde. Det vil kosta 20.000 kroner å få laga ein ny prototype av INDL-koppen. Veteranbåtlaget satsar på å brenna den gamle logoen inn i det dei har av koppar og fat.

Autentisk følgje til INDL-kaffikoppen var, i følgje Erik Småland, rundstykke med gaudaost.

Havnekaptein Gunvald Isaksen med prisen for "Most Efficient Port Services in Northern Europe" har grunn til å være stolt over sin egen og sine medarbeideres innsats
Familien Petersen, f.v. Alexander (13), Simen André (8 1/2), mamma Siw Anita og far Per Olav (39) drar mot slutten av august nedover mot Portugal og Spania i helårsboligen «Dreggen». Foto: Magne Turøy

FOTO Thorolf "Totto" Førde UiB:
Lille julaften 2004 observeres M/B Dreggen, hun har visselig fått to master siden sist. Ready for sailing - ?

Seiler sin egen sjø

Familien Petersen har gjort det mange drømmer om, men svært få våger: Solgt huset og bosatt seg i båten.

– Man må være litt spesiell og virkelig ha lyst for å ta skrittet helt ut, sier ekteparet Siw Anita og Per Olav Petersen til BA.

For drøyt ett år siden solgte familien boligen på Fusa, og flyttet inn i den tidligere patruljebåten til Havnevesenet, «Dreggen».

Båten ble kjøpt nærmest som vrak for 150 000 kroner i 2000. Siden den gang har Per Olav brukt mange timer på å pusse den opp. Og fortsatt gjenstår det en del arbeid før familien kan sette kurs mot sørlige farvann om to-tre uker.

GUTTEDRØMMEN
– Allerede i arbeidsuken på ungdomsskolen var jeg om bord  "Dreggen", og fra 1976 til 1980 jobbet jeg tidvis som lettmatros, sier den 39 år gamle sandviksgutten.

Konstruktør: Bjørn Aarland, 1962 
Byggested: H&E Nordtveit skipsbyggeri i 1962/63 (Fusa i Hordaland)
Bygget for:  Bergen Havnevesen
Eier: Per Olav Petersen 
Beskrivelse
Type
Motorbåt, plattgatter
Farge
Skrog: blått, overbygg: hvitt
CMB-klasset
Båtens innredning
Mål
Lengde: 47’ 3”  (14,45 meter), bredde: 12’ 10” (3,90 meter), dypg.: Ca. 1,2m
Byggemateriale
Skrog: Furu på spant av eik og ribber av ask. Overbygg av  5mm sjøvannsbestandig aluminium. Dekk: Oregon pine og eik.
Deplacement
24,1 Bruttoregistertonn
Motor
Mercedes-Benz 1976 modell OM 403 V10 16 liters motor med en kontinuerlig ytelse på  275 HK ved 2 200 omdreininger.  Gear: TwinDisc MG-509 2:1 reduksjon
Propell
Propell: (27x21)"
Tanker
Bunkerskapasitet.: 2 x 600 liter Vannkapasitet.: 2 x 150 liter
Fart
Marsjfart er 10 knop ved 1 800 omdr
Kallesignal
LM 3120
Da Havnevesenets kvittet seg med den 48 fots patruljebåten fra 1963, slo familien Petersen til.

– Det var jeg som sa han måtte kjøpe den. Men da hadde han allerede mast om «Dreggen» i årevis, humrer konen Siw Anita.

De siste årene har småbarnsfamilien blitt enda mer knyttet til hverandre etter at Per Olav to ganger ble rammet av lymfekreft.

– Sykdommen og rekonvalesensen satte fortgang i planene. Men vi hadde nok uansett tatt valget før eller siden, sier det tidligere befalsmannen i Forsvaret.

Selv om familien ennå ikke har lagt ut på langfart har de trivdes om bord i «dreggen» det siste året. Familien har god kontakt med skolen, og sønnene følger læreplanen til punkt og prikke, og får undervisning av pappa.

– Kult, sier eldstesønnen Preben Alexander om livet om bord i en 48 fots skute.

IKKE GLAMORØST
Det er langt i fra et glamorøst liv småbarnsfamilien lever til sjøs. «Dreggen» er enkelt innredet, men sikkerheten er satt i høysetet.

– Vi er ikke så opptatt av det materielle. Båten går syv knop, men vi trives med det, sier den sjøvante kystskipperen.

– Hvor mange år blir dere værende på sjøen?

– Vi har ingen tidsperspektiver og tar det som det kommer. Vi må ingenting, sier far i båten. Han anbefaler gjerne andre om å skifte bostedsadresse til båten.

– Men man må virkelig være innstilt og ha lyst. Den 6. september 2004 vandret 'eg og madammen på Fisketorget om morgenen, der kom "Dreggen" sigende til kai, ny aktermast montert, ny leddet mast forut skulle monteres, for seil. Det er like før de drar ut i verden. Sier skipper Per Olav. Og hjemmesiden til "Dreggen" skal oppdateres ifølge sandviksgutten.

Et tysk 2 motors junkerfly kom 3. april 1940  ved 16.30 tiden inn på norsk territorium ved Fedje utenfor Bergen. Det ble møtt av et norsk marinefly. Det tyske fly meddelte at det hadde motorskade og spurte hvor det kunne lande. Det norske fly henviste til Sola og fulgte det tyske fly dit. Kl 17.30 landet det tyske fly ved Moseid, en halv mil fra Sola. Nyskjerrige jærbuer strømmet til, men det tyske besetning truet dem med revolvere - inntil de hadde greid å brenne flyet og ødelegge det inntil ugjenkjennelighet. Så ble tyskerne arresterte og internert.


 

 

 

 

 

 

 

 

JU 52 gikk i passasjer- og postrute fra Sandviken Bay før i tiden (før Bergen Lufthavn Flesland eksisterte) Flott 12 sylindret maskin! Tar med dette bildet fordi det er så blått (til lyst), og fordi min far og habile hobbyfotograf Bilde nr. UBB-KK-N-320_035Wilhelm Ingolf  i sin ungdom som flyvemekaniker i Sandviken Sjøflyhavn mekket denne flytypen nogle år -  klikk og kikk gjerne på siden WW2 og les videre om du vil. Velbekomme...

UBB-KK-N-320_035
01.01.1929 - 31.12.1930
Deltakere i Norvegia-ekspedisjonen til Antarktis 1929-30
TIDLIG NORSK DOKUMENTAR


Morgenavisen 31.7.1953: D/S Lofoten losset igår  ved Skolten. Bl.a. blev losset 3 kasser isbjørner som skulde sendes videre med D/S Neptun til Hamburg.(Dyrehaven der) Klikk bildet av D/S Lofoten og les om den gang da isbjørnen var løs på Vågen...
Nesten uknuselig kvalitet?
Tabbe-filmen til Bergen modellflyklybb
Se Cessna 177 Cardinal on floats
Se Ready on floats

Loening Air Yacht 1929 - "Leiv Eiriksson" første norske fly Amerika -  Norge (Sandviken)

SOM FUGLEN

Tidligere klasse kamerat og flyver Bjørn Bakke  hadde ambulanse flyging fra  Sandviken Sjøflyhavn.

(Deretter helikopter annet sted.)

Var med ham på ambulanse oppdrag med Cesnaen.

Bjørn Jæger kamerat fra gaten ble bitt av  basillen og fløy helikopter Nordsjøen, inntil han gikk av som pensjonist. En bussjåfør har vel så stort ansvar som en pilot, mener Bjørn Jæger. Han er blitt bussførervikar hos Tide. Han har prøvd begge deler. Noen dager underviser flygeren på Flesland hos Helikopterservice. Som Helikopterpilot tjente han 50.000 kroner mer pr. måned....
Søren
Norsk flyvning kjenner bare én Bernt, Viggo og Anon.

Og en eneste Søren! Søren Liby! Byen og omlandet trykket ham til sitt store hjerte. Han var Vestlandet personlig. Ambulanseflyvningen som begrep og realitet. Han ble, som far, tatt til fange av tyskerne på Voss den 6. juni 1940. Han kom  seg til Shetland. Mai 1941 fikk han vingen i Little Norway i Canada,  72. britiske jagerskvadron. Og - ikke minst -  en splitterny Spitfire i nevene!

 

I Sandviken begynte han med en Walrus, så ble det han og Seabee'en.

Legen Bjørn Ramsli må også nevnes...
Seabee'en th laget jeg på sløyden Sandviken skole i 1951


Da den norske jagerskadronen ble opprettet senere gikk han dit.

Vil tillate helikopterlanding i Sandviken
- Vi kan ikke ha vinduene åpne sommerstid, sier naboer. Likevel vil byråden la Fonnafly bruke Kristiansholm i Sandviken som landingsplass for helikoptre.
Pål Andreas Mæland
Publisert: 03. mai. 2006

Dermed tyder mye på at Fonnafly vil få konsesjon fra Luftfartstilsynet. Tidligere har Fylkesmannen støttet søknaden, og i dagens byrådsmøte innstiller finans- og næringsbyråd Henning Warloe på positiv behandling.

Daglig leder i Fonnafly, Jostein Nerhus, sier at planen er å fly cruiseturister fra Sandviken og over vestlandske fjorder. I dag gjøres dette hovedsakelig med sjøfly, men etterspørselen etter helikopterturer er også stor.

- Dette er et meget populært tilbud. Turistene betaler villig 5000 kroner for en sightseeingtur på en time. Da flyr vi inn til Folgefonna, over Hardangerfjorden og tilbake, sier Nerhus.

En som ikke er begeistret for helikoptersightseeingen, er Ketil Normann Sørensen. Han bor i Amalie Skrams vei like ovenfor Kristiansholm.

- Helikoptrene er så plagsomme at vi ikke kan ha vinduene åpne sommerstid. Det er umulig å føre en samtale utendørs. Jeg blir veldig skuffet hvis dette blir godkjent, sier Sørensen.

I dag har Fonnafly lov til å lande 12 ganger i uken med helikopter på Kristiansholm. Dersom det blir en helikopterplass vil firmaet kunne øke bruken betraktelig. Nerhus kan ikke si hvor mange ganger det vil bli aktuelt å lande der, men lover å ta hensyn til beboerne.

- Vi får nye helikoptre som bråker mindre, og vi vil legge inn- og utflyging over Byfjorden, sier Nerhus.

- Jeg skjønner ikke at en virksomhet skal kunne forpeste en hel bydel bare fordi de skal fly noen late turister, sier Sørensen.

Byråden skriver i sin innstilling at han legger vekt på næringsinteressene i denne saken. I tillegg vil det være vanskelig å finne en annen landingsplass sentralt i Bergen.

- Vi har jo en flyplass som er velegnet for formålet, mener Sørensen, som fortsatt vil kjempe mot at Fonnafly skal få landingstillatelse.

Det lyktes ikke BT å få tak i rette saksbehandler i Luftfartstilsynet i går.
«Arnafjord» skal seile igjen ...

Båten til høyre er  M/K "Arnefjord" som idag er fullrestaurert. Det var Markus Nese i Arnafjord i Vik i Sogn som fikk bygget også den båten. Barnebarnet Morten Nese eier båten. M/K "Arnefjord" har en 20 hesters og en-sylindret Wichmann. Båten dro til Shetland 1941 og kom hjem igjen etter krigen 1945.

Et klenodium ligger i elendig forfatning under bølgeblikk i Norheimsund, men entusiastiske eiere håper at reisendebåten fra 1937 skal seile igjen.

Øivind Ask
Publisert: 15. jun. 2006
Den gamle båten ble funnet helt tilfeldig i Lübeck i Tyskland for fem-seks år siden og hentet hjem i fjor. Nå ligger M/S «Arnafjord» ved Fartøyvernsenteret i Norheimsund. Det er Stiftelsen M/S Arnafjord i Vik i Sogn som eier skuten. «Arnafjord» er eneste igjen av sin generasjon, og tidligere i år godkjente Riksantikvaren båten som verneverdig.

Før og like etter krigen var det helt vanlig med reisendebåter. Veinettet var dårlig utbygd, og sjøen var raskeste motorvei. Agenter for de store handelshusene reiste derfor med båt rundt i distriktene og oppsøkte kundene sine.

Det var Markus Nese i Arnafjord i Vik i Sogn som fikk bygget båten. Han leide den ut med mannskap til varehusene i Bergen. I årene før krigen var Bjarne Nese, sønn av Markus, skipper en tid, men flere andre også. Hvem de var vet vi imidlertid ikke. Johannes Røyrvik var en tid kokekyndig maskinist.

Original stand
Selv om skuten ser forferdelig ut i dag, flyter den og er god under vannlinjen. Resten av skroget og overbygget er i elendig forfatning. Men alt det opprinnelige er tatt vare på. Maskinen er en to-sylindret Wichmann fra Rubbestadneset, satt inn da båten var ny. Den starter og går, men i øyeblikket holder Stiftelsen på å demontere den enorme motoren slik at den enkelt kan heises ut når restaureringsarbeidet begynner.

Når det skjer er ikke så godt å si, for arbeidet blir kostbart. Åsmund Kristiansen ved Fartøyvernsenteret opplyser at de regner med ca. 13.000 timer pluss en million i materialbruk. Et løst anslag antyder dermed 6 millioner kroner for prosjektet. Da er det bare snakk om skrog og dekk. Motoren kommer eventuelt til som ekstrautgift, men den tar Stiftelsens egne maskinister seg av, det samme med innredningen, forteller Olav Røyrvik.

Stiftelsen har ennå ikke avgjort om de også skal ta overbygget på dugnad, sier Røyrvik. Han legger til at de har med seg mange dugandes folk, og håper også på en dugnad når det gjelder finansieringen.

I denne omgangen fikk entusiastene nei fra Riksantikvaren, men de håper på neste tildelingsrunde. Vik Sparebank er positiv til å støtte prosjektet.

Elegant i 1937
Det var stil over båten. Agenten hadde egen lugar helt fremme. Under skylightet, i «rommet», var utstillingslugaren der agenten tok ned kundene sine for å vise vareutvalget. Her ble trolig handelen avsluttet med en dram. Det var ikke leider ned, derimot en stilig trapp lett å gå i.

Bak styrehuset er en stor lugar med u-formet sofa og bord. Dette var mannskapets messe, mens byssen under dekk var knøttliten. Et innfelt glassprisme i dekket over gav dagslys.

Maskinen er unik, og eneste eksemplar som fortsatt står i båt. Om det fortsatt fins slike på museum, kan ikke Åsmund Kristiansen svare på.

Helt akter er inngangen til mannskapets lugar. Kjølevannet fra maskinen ble ledet gjennom et rørsystem innom toalettet før det ble kastet ut. Det ga varme på kalde vinterdager.

Fem år som vaktbåt
Siden så godt som alt utstyret fortsatt eksisterer, er det mulig å sette båten tilbake til 1937-utgave. Skrog og overbygg ble laget i Arnafjord av Olav Vevik og Anders Vollevik, to båtbyggere fra Kvinnherad. Hvem som tok seg av innredningen vet vi ikke, men han må opplagt ha vært møbelsnekker, mener Åsmund Kristiansen.

Under krigen ble «Arnafjord» brukt av tyskerne og hadde base ved sjøflyhavnen i Sandviken. I 1950-årene var tiden som agentbåt slutt, og skuten ble leid av Fiskerioppsynet noen år. I 1979 ble den solgt til Tyskland. Her brukte eieren båten som hytte. Da Olav Røyrvik startet maskinen, hadde den ikke vært i gang de siste syv årene fortalte eieren.

I fjor hentet ble båten hentet hjem til Bergen som dekkslast på en lastebåt, og den ble slept til Norheimsund. Der ligger den foreløpig trygt under tak

SJØMANN

Kureren med fiskeribølge og melding om fiske1952

SEEMANN

M e l o d i e n  husker du, men her har du den berømte størjefiskeren i sin tid. I 1952 ble ”Sjømann” rigget om til størjefisket, med Karl Hellesøy som bas. Denne sesongen var ”Sjømann”  beste båt på størjefisket, og var blant de beste båtene i alle sesongene der han deltok i dette fisket. Innimellom gikk ”Sjømann” i  kassefart, og var "på hjelping".

En opplevelse for livet!”

”Hun er Norges vakreste!"

Størst, eldst, full av minner fra den gang…

Edeltre. Blankpusset messing.

Knirkende tauverk. Hengekøyer.

Tenk – deg selv til rors på en 258 fots bark anno 1914.

Nydelig restaurert.
En tanke modernisert.

Hun er en drøm under hvite seil – mot nye havner, nye eventyr…
Statsraaden vant pris
"Statsraad Lehmkuhl" er utpekt til verdens mest veldrevne seilskip.

Det er operatørene og eierne av de største seilskipene i verden som har utpekt "Statsraad Lehmkuhl" som vinner av "Bosman Sailors' Trophy 2004".
Denne prisen går til "The Sailing Operating Team of the Year". Direktør Per Langhelle mottok prisen i Szczecin lørdag.

FOTO: Roald Synnevåg

Det er rederne og operatørene av de store seilskipene, de såkalte klasse A-skipene, som holder en avstemning og tildeler prisen til skipenes driftsorganisasjon. Dette omfatter rederi, kaptein og mannskap og eventuelt operatør. Avstemningen er organisert av Polish Sailing Foundation.

Statsraad Lehmkuhl er bedømt etter følgende kriterier ved tildeling av prisen:

Den seilopplæring som finner sted om bord

Opprettholdelse av de maritime tradisjoner.

Variasjon i skipets seiltokt, bestemmelsessteder og seilingsområder.

Generell ledelseskompetanse.

Finansiell situasjon og evne til å reise midler.

Deltakelse i velgjørenhetsprogrammer.

Fremme av seilinteressen og seilopplæring

Deltakelse i seilskipsfestivaler og internasjonale regattaer.

VINNER: Statsraad Lehmkuhl

"Den anerkjennelse som ligger i denne tildeling blir satt meget stor pris på. Det er spesielt at Statsraad Lehmkuhls organisasjon på denne måte er blitt hedret av kolleger og konkurrenter," skriver direktør Per Langhelle i en pressemelding.

Helt Konge
Vi bergensere er verdenskjente for vår naturlige, lavmælte beskjedenhet, derfor snakker vi ikke høyt om at Bergen er en internasjonalt ledende havneby.

Nærmest hviskende bekjennes at Norges største cruisehavn er Bergen med 200 anløp i sesongen.

Også utgangspunkt og snupunkt for Hurtigruten. Fra havnen i hjertet av byens sentrum er det flere ganger i uken fergeavganger til Danmark og England, helårsforbindelse med broderfolkene på Færøene, og om sommeren ukentlige seilinger på Island.

Så har vi oljeterminalene på Mongstad og Kårstø, dette gjør at vår havn er Europas største havn målt i godsmengde.

Da etter Rottedam og Hamburg.

Eksport ca 100 millioner tonn.                

Politibåten ennå ikke sjøklar
Båt betegner i første rekke mindre, sjøgående farkoster med ett eller flere skrog som drives frem med årer, seil eller motor. Ordet «båt» kommer muligens fra det norrønne ordet bátr, som igjen er avledet fra gammelengelsk og betyr kløvd eller uthult trestamme. Ordets opphav er imidlertid fortsatt omstridt.

"Vekteren" - Draco Patrol - -hadde svart skrog -1ste plastbåten Bergen pk

Mens folk flest for lengst har fått båten på sjøen, ligger politibåten «Kjølen» fortsatt på slipp.
Rune Christophersen
Publisert: 03. mai. 2006
– Motoren er ødelagt, men en ny er bestilt og klar for montering, sier informasjonsleder Trygve Hillestad i Hordaland politidistrikt.

Ennå er det usikkert når den idag (!)trege politibåten «Kjølen» blir klar for patrulje i bergensområdet.

– Målet er å ha båttjeneste i den mest aktive småbåtsesongen, sier

 Hillestad.

Hordalandpolitiets nye (?)utopiske og imaginære politibåt kan hamle opp med de fleste råkjørere på sjøen om sommeren.

500 hestekrefter
Med 500 hestekrefter i hekken og en toppfart på over 55 knop er det bare de aller færreste fartsbøllene som skal komme seg unna denne spesielle  politibåten, som ble presentert ved Skur 8. 55 knop, omregnet til landkrabbekilometer, tilsvarer 101 kilometer i timen.

Fra New Zealand
Båten som Hordaland politidistrikt nå setter inn i båttjenesten, er bygget på New Zealand, der båttypen blir mye brukt av politiet, Tollvesenet og Kystvakten. Båten er en Rayglass Protector 28, en såkalt RIB-båt.

Alene i Hordaland
I Oslofjorden har politiet tre patruljebåter, mens «Kjølen» alene skal dekke hele Hordaland og deler av Sogn og Fjordane. Men Hillestad tror båttjenesten på Vestlandet blir bedre i år enn tidligere.

Harbour Master i New Zeeland

– Oslofjord-området har et helt annet trafikkgrunnlag enn oss, blant annet på grunn av nærheten til Sverige og Danmark, og en mye jevnere småbåtsesong på grunn av det stabile været.

– I år blir det kontinuerlig beredskap på «Kjølen» i den mest hektiske perioden. I tillegg har vi formalisert samarbeidet med Kystvakten, sier Hillestad.

        

 

 

 

 

The Metropolitan Police Thames Division patrol the river in speedboats. They began about 200 years ago, the oldest uniformed police force in the world. Their floating police station is by Waterloo Bridge.

Samarbeidet betyr blant annet at politifolk vil være med Indre Kystvakt på patrulje.

Allerede til helgen kan det bli travelt for politiet på sjøen. Da er det meldt strålende sol og opp mot 20 grader, noe som garantert vil bety yrende båtliv.

     

 

Politibåten "Kjølen" er idag en Targa 30 med motorinstallasjon 2 x Volvo KAD 44 diesel 250 HK. Den første p/b "Kjølen "kom 16. mai 1992. Egentlig burde den siste politibåten vært navnet p/b " Kjølen ll "....
Endelig på sjøen igjen
Båtsesongen på Vestlandet starter ved påsketider. To måneder senere sjøsettes politibåten. Vi kommer sent, men godt, mener politimennene om bord.

Jan Andal
Publisert: 30. jun. 2006
Det er ikke amatører politiet sender ut i politibåten «Kjølen». Politibetjentene Morten Kronen og Frode Myklebust har begge over 10 års fartstid i polititjenesten på sjøen. Ikke bare det, begge har gått gradene som private sjøfolk fra snekke til moderne cabincruisere, med unntak av sistnevnte som sverger til seilerlivet. Så motivasjonen er høy. Det er begge enige om. Båt er selve livet, og når de i tillegg får betalt for det - så går det veldig godt an.

Kort politibåtsesong
Når politibåten kommer på sjøen, har båtfolket allerede nytt sjølivet i to måneder. De to politifolkene innrømmer at det kan være noe sent, men trøster seg med at det er nå den virkelige feriesesongen setter inn, også på sjøen.

Det er stille og idyllisk når vi tokker utover havnen på sakte fart. En og annen båt passerer og folkene om bord vinker vennlig til de to, som smiler tilbake.

- Hverdagene brukes mye til å gi båtfolket råd og vink.. Vi skal vise litt større grad av konduite på sjøen enn på land - sånn er det bare. Vi har hele tiden fokus på sikkerheten. En manglende lanterne på kvelds- og nattetid kan være fatalt. En båt i fart har ikke mulighet for å se deg, og det kan gå riktig galt, sier Kronen, som kan gi flere eksempler på uaktsomhet på sjøen.

Koselig å se politibåten
- Kjekt å se dokker på fjorden igjen, var det første båteier Magne Haugland sa da han kom oppunder politibåten like utenfor Nordnespynten.

- Det er betryggende for oss båtfolk at politiet er ute, men det er så altfor sjelden. Samfunnet burde brukt mye mer penger på overvåking på sjøen enn det som er tilfelle i dag, sier Haugland.

FARTSVIDUNDERET: Politibåten «Kjølen» går fort hvor fort er en godt bevart hemmelighet.FOTO: JAN EGIL ANDAL

- I natt var det noen som forsøkte å stjele den nye båten min fra Kirkebukten, men heldigvis klarte de ikke å få start på motoren. En kraftig lås hindret at de heller ikke klarte å få med seg påhengsmotoren, forteller Haugland.

Båteieren kunne ellers fortelle om mye råkjøring med stor fart på Byfjorden, og han var bekymret for den store økningen av fartsbåter med store motorer og altfor ungt mannskap. Haugland tok farvel med politimennene ved å tipse dem om å ta en titt innom Kirkebukten når de hadde tid. Det lovet de å gjøre.

- Det er alltid en hyggelig tone i dialogen med båtfolket, og denne båtføreren er egentlig et godt eksempel, smiler Kronen.

Mange båttyverier
- Historier som denne hører vi dessverre altfor ofte, sier Morten Kronen.

Stadig flere utsettes for tyverier. Bare noen få er så heldige som Haugland.

Men folk kan gjøre mye for å sikre båtene sine, mener Kronen.

:RAFoto

Om bord har de liste over stjålne båter, og det hender at de finner igjen tyvegods.

- En gang ble en båttyv tatt på fersken. Han prøvde å stikke av fra politifolkene. Vinden var sterk, og det bar i vei nordover Byfjorden. Det var kaldt og båttyven var i åpen båt. Etter hvert ble det for tøft. Høy sjø og kulde førte til at han ga opp og overga seg. Da var det godt å komme om bord i en varm og god politibåt, flirer de to.

Det går helst bra
Mest overrasket er politimennene over at det går så bra på sjøen. Flere ganger har de måttet slukke levende lys som har brent etter at båteieren er gått til køys for natten.

- Med parafinbrennere, gass og bensintanker om bord, er det utrolig at det går bra. Kronen tror det skyldes at en altoverveiende del av båtfolket er ansvarlige mennesker, som tar vare på tingene sine og som setter sikkerheten i høysetet. Båtene er ofte dyre investeringer, som de tar vare på.

Stort distrikt
Det er et stort distrikt de har ansvaret for. Fra Solund i nord til Hardangerfjorden i sør og Øygarden/Sotra i vest.

- Det er klart vi må foreta prioriteringer. Vi kan ikke være over alt, sier Kronen, som har vanskelig for å skjule en liten fortvilelse:

- Men vi prøver å få gjort det beste ut av de ressursene vi er gitt.

Båten har bl. a. følgende utstyr: 
GPS og PC basert kartsystemer fra C-map, ekkolodd m/sonar,radar, VHF radio, politisamband, redningsutstyr og gummibåt.

Bare ca 10-12 år etter at jeg i 1980/90 -årene skjønnsvurderte  o g  foreslo/ vedla brosjyremateriell med tester o.l. av Targa til overbetjenten (EK),  anskaffet politiet på sentralt - og landsdekkende hold finske Targa,  som i Bergen bærer det etter hvert tradisjonelle navnet og begrepet   "Kjølen".

Targa is well known throughout Europe, and further afield, for Light Duty Professional applications. Any role related to speed, fast response and year round use ensures that Targa is an immediate consideration. Police, rescue and patrol duties are particularly commensurate with Targa's unique concept.

Like etter krigen WW2 - i 1946,  ble havnepolitiet i Bergen opprettet. Den første politibåten var et slags "krigsbytte" etter tyskerne. Innkjøpt gjennom Direktoratet for fientlig eiendom. Den fikk navnet  "Vågsvekteren" og gikk for "Vekteren" til daglig.  (En  liten Draco  ble døpt "Vekteren" i 1981).

Snart ble "Vågsvekteren" supplert med en mindre båt, "Patruljen". En ny politibåt i juni 1992 fikk "Patruljen" navnet. Her følger litt om den første og gjeveste  "Vågsvekteren" ;

(I parantes; " Vågsvekteren ll " fikk kammeret bygget i Hyen 1960).

Den første politibåten i Bergen "Vågsvekteren" var en Fjordbåt (Fjordboot). Konstruert av Furuholmen, bygget i 84 eksemplarer for tyskerene som tvangsarbeid under 2. verdenskrig. Brukt som patruljebåt, og for diverse andre oppdrag.

Konstruksjonen er meget solid. Kraftige eikespant på 2 " furuplank. Etter krigen ble båtene brukt av Den Norske Marine til utpå 60' tallet.

"Tyskerbåtene" har vært uglesett.  Konstruksjonen av Fjordbåtene var et oppdrag Richard G. Furuholmen likte dårlig. Men behovet for brød og smør i effektiv kombinasjon med tvang fikk Furuholmen og båtbyggerne til å utføre oppdraget. Det ettertiden ikke har  fått vite er at Fjordbåtene ble bygget i stedet for andre og langt mer stridsdyktige  farkoster som MTB og minesveiper.

Uten å vite det ga dermed konstruktør og båtbyggere sitt bidrag i kampen mot okkupasjonsmakten.

 Alt organisert i dypeste hemmelighet via British Intelligence Service i England. Ser man dertil båtene i lys av den plass de fikk i norske kystsamfunn etter krigen, som eneste fastlandsforbindelse til langt ut på 70-tallet har de en rettmessig plass i vår historie. Båtenes linjer er grunn god nok til å ta vare på typen Fjordbåtene.

Når din båt
har ligget for lenge til ankers i havnen
og lar deg tro at den er et hus.
Når din båt
lar fortøyningen slå rot
i den urørlige kai.
Da er det tid
for å kaste anker!
Da haster det med å redde
din båts reiselystne hjerte
og din egen pilegrims sjel.

  Fjordbåten "Mytilus"

" Fjalerbuen" lå til ankers på Hjellestad ved Bergen en sommerdag 1971, og var akkurat så råtten og begrodd som den ga inntrykk av. Hadde det ikke vært for det velkjente faktum at "Vågsvekteren" hadde vært politibåt i Bergen en mannsalder, og etter den tid både skule- og mjølkerute i buklet lei under navnet "Fjalerbuen", var det utenkelig at denne blåskjellfarmen noensinne hadde latt seg bevege ved egen maskinkraft, sier ålesunderen Egil Jensen.

"Vågsvekteren" var som nevnt politibåt i Bergen, før den ble solgt til Sogn hvor den ble satt inn i skole- og bygderute under navnet Fjalerbuen. På 1970-tallet overtok Egil Jensen båten og igangsatte store restaureringsarbeider.**

I denne perioden fikk Jensen også anledning til å kjøpe Bergen Undervannsklubbs båt, som etter hvert fikk navnet Mytilus. Jensen solgte derfor "Fjalerbuen" (ex "Vågsvekteren").

Etter en omflakkende tilværelse, forliste den utenfor Lindesnes på begynnelsen av 1990-tallet, og ble aldri gjenfunnet.

**Vi er på Florvåg Slipp, Askøy ved Bergen. "Mytilus" er en 52 fots ex. tysk Fjordbåt - eierens andre, en av de rundt 80 bygget ved en rekke norske båtbyggerier under krigen. Make til fjordbåten "Vågsvekteren" som han først hadde..

Etter decennier i Forsvaret, først som inspeksjonsbåt for kommandanten ved Bergen festning under navnet "Oberstkarten", senere som havnebåt. Og til sist som dykkerbåten "Tryggen", eid av Haakonsvern Undervannsklubb. Mytilus var altså lenge eid av en dykkerklubb i Bergen, og senere, i 1982 overtatt av et av klubbens medlemmer, ålesunderen Egil Jensen, som fortsatt eier båten.

Båten lå halvt nedsunket i Bergen Motorbåtforening.

Siden har Egil nedlagt utallige arbeidstimer i denne båten, som ved siden av turbruk i sommerhalvåret tjener som baseskip når dykketeknikeren Egil utøver hobbyen sin - vrakberging.

Mytilus er en av de siste, originale Fjordbåtene og ligger i Bergen Motorbåtforening på Strømme. Disse fjordbåtene har heldigvis (og takk for det),  sine tilhengere som ofte arrangerer fjordbåttreff.
Vågsvekteren II  tilsalgs
selger Siggen 16.10.2006

Florvåg
5300 Kleppestø

Beskrivelse
Unik trebåt selges til entusiast. Båt med mye historie, brukt som politibåt ved  Bergen politikammer, Havnepolitiet til 1980. Noe oppgradering må påregnes men det er et meget bra prosjekt.

Slippet i august og skiftet anoder. Turinnredet for 4 år siden der det også ble skiftet mye hud over vannlinje.
Utstyr
VHF,varmt/kaldt vann, gasskomfyr,EL toalett septikk, hydrolisk styring

Type Trebåt/foto
Merke Andre
Modell brødrene aa
Årsmodell 1960
Lengde (fot) 44
Lengde (cm) 1357
Bredde 320
Dybde 120
Motormerke GM detroit
Motortype Innenbords
Motorstr. (HK) 185
Drivstoff Diesel
Vekt 13
Materiale Tre
Farge grønn
Maks fart 12 knop

Småbåtregisteret så dagens lys etter tyskernes velbrukte og effektive  mal for kontroll av båter under okkupasjonen. Registeret funket godt helt til ansvar for båtregistrering forsvant fra landets politikamre. Misforstå meg rett...
webm@ster

Ble du født på Puddefjorden?
Mannen som stiller dette spørsmålet heter Normann Jondahl, og er pensjonert politimann fra Bergen med bosted på Tertnes. -Jeg var med på en fødsel som skjedde ombord i politibåten «Vågsvekteren» omtrent midt på Puddefjorden for 40 år siden  2006 45 år siden
Ingeborg Dirdal
Publisert: 09.aug 2001 
Jeg har alltid lurt på hvordan det gikk videre med mor og barn, sier han til avisa Askøyværingen.
Episoden, som endte med en lykkelig og smilende mor som ble hentet av ambulanse på Nøstet sammen med sitt nyfødte, mørkhårede pikebarn, samt en lettet mann og jordmor, har satt seg fast i minnet hos Normann Jondahl.

 -Jeg så dem aldri igjen, men jeg har tenkt på dem mange ganger siden, og undret på hvordan det har gått dem senere i livet, sier han.
Fylkesutvalet krev heilårsdrift
av politibåten i Hordaland
Fylkesutvalet i Hordaland har samrøystes vedteke følgjande fråsegn:

     «Etter den tragiske ulukka med MS Rocknes i Vatlestraumen er det på ny sett fokus på den generelle beredskapssituasjonen langs Vestlandskysten.

VIRTUELL PRESENTASJON AV ASKELADDEN 805 Commuter klick foto over th  (Minner litt om Targa, dog...)

      

 

 

 

 

"Aorta" -Livredderen fra Os
Første i landet:
Os Røde Korps Hjelpekorps med egen redningsbåt
Spesialbygd redningsbåt fra Henrik J. Askviks Sønner versjon Commuter med 6 syl. dieseldr. 320hk ca 35 knop.  Tank 1500 liter. Verdi ca 1.5 mill.

  Den tåler ekstreme forhold. Har hjerte- starter og oksygen ombord. Og er ellers topp utstyrt. Til disp for politi, brann - og ambulanse. Utbyttbare skilter for uniformering etter behov. Alle er storfornøyd! Egen redningsdykker er disponibel.
GRATULERER og takk til leverandør og produsent som stiller vidunderet til disp i 5 år fremover for oss!
 

     I tillegg til manglande oljevernberedskap og dårlig merking av farleiene, har ulukka avdekka at Hordaland Politidistrikt ikkje har tilgjengeleg  politibåt på sjøen i vinterhalvåret. Ved eventuelle ulukker og hendingar til sjøs som krev utrykking frå politiet, må politiet i dag rekvirere privat båtskyss då politibåten ligg i landopplag. Dette er ikkje tilfredstillande for kystfylket Hordaland.

     Fylkesutvalet i Hordaland krev difor at løyvande styresmakter og Hordaland Politidistrikt sikrar heilårs drift av politibåten i Hordaland. I periodar utan aktiv patruljering, må politibåten liggja i beredskap, klar for operativ teneste.»
Jakter på kystsmuglerne
Fritidsbåtflåten er doblet på få år, og mulighetene for å ta smuglervarer inn sjøveien er økt. Nå intensiverer Tollvesenet og Kystvakten jakten på båtsmuglere.
Krister Hoaas Berit Kvalheim Arne Colliander
Publisert: 04. mai. 2006
– Det er ingen tvil om at det foregår smugling med store fritidsbåter og sjarker. Kanskje avdekker vi bare fem prosent av smuglingen, anslår kommandørkaptein Edvard Winther Johansen, sjef for KV Sør.

Nå går kystens små og store smuglere usikre tider i møte.

– Når vi denne sommeren rutinemessig border sjarker og fritidsbåter, kommer vi til å holde et våkent øye til om det kan være smuglervarer om bord. Vi samarbeider tettere enn noen gang med Tollvesenet og politiet i dette arbeidet, understreker Winther Johansen.

Til nå har Tollvesenet stort sett aksjonert mot båtsmuglere etter tips og etterretning.

– Vi er glad dersom Kystvakten i samarbeid med oss har kapasitet til å gjennomføre flere kontroller langs kysten og i skjærgården, sier kontorsjef Arne B. Nilsen ved Bergen regiontollsted.

– Det er mer aktivitet på sjøen, fritidsbåtflåten vokser og folk reiser mer med båt. Vi har ikke tall på det, men alt tyder på at det blir tatt inn mer smuglervarer sjøveien, tilføyer Nilsen.

Mange skjulesteder
Hordaland er landets største båtfylke, og skjærgården er som skapt for innførsel av smuglervarer.

– Se bare på Øygarden og Sotra. Det er mange lure småhavner og kaier der, sier løytnant Gunnar Dyngeland, skipssjef på K/V «Garsøy», som patruljerer de indre kystområdene fra Egersund til Stadt.

– Alle kystvaktfartøyene kan bli brukt til å borde mulige smuglerfartøyer. Alt skjer i så fall etter tett kontakt med Tollvesenet, sier Dyngeland.

Trenden er at fritidsbåtene blir både raskere og større. Flere av dem er havgående, og utrustet for å krysse åpne havstrekninger. Smugling med fritidsbåter, sjarker og andre mindre fartøyer er først og fremst et problem i Sør-Norge. I Nord-Norge er det hovedsakelig gjort beslag om bord på lasteskip.

Arne B. Nilsen i Tollvesenet understreker at alle fartøyer som kommer fra en utenlandsk havn med tollpliktige varer om bord, må varsle nærmeste tollsted om dette i god tid.

– Vi skal vite hvor de kommer fra, og hvilke varer de har med seg, sier han.

Etterretningsfly står klart
Ingen av kystvaktfartøyene har muligheter for å følge med de største, hurtiggående fritidsbåtene. Når det foreligger konkret mistanke om at det kan være smuglervarer om bord på et slikt fartøy, har Kystvakten anledning til å rekvirere etterretningsfly. Dette flyet vil i sommer vekselvis være stasjonert på Flesland og Værnes. Flyet har avansert utstyr om bord, og vil selv i mørke være i stand til å spore fartøyets kurs.

Som en prøveordning har ett av kystvaktfartøyene i nord i en periode hatt en toller med som fast besetningsmedlem.

– Vi skal snart evaluere denne ordningen, men så langt er tilbakemeldingene positive, sier sjefen for Kystvakten, flaggkommandør Geir Osen.

I 2005 hadde Kystvakten rundt 1000 oppdrag i samarbeid med politiet, og ca. 400 sammen med Tollvesenet.

– Vi bidrar mer enn gjerne til at kysten blir mindre preget av ulovligheter, både i forhold til fiske, tollregler og andre lover og regler. Det er derfor vi er der, poengterer kystvaktsjefen.
Storfangst på Sandviksflaket
I en sjark midt ute på Sandviksflaket fant Tollvesenet og Kystvakten nylig store mengder øl, brennevin og sigaretter.
Kari Austefjord
Publisert: 04. mai. 2006
– Vi hadde denne båten i kikkerten, og var ute sammen med Kystvakten da vi bestemte oss for å kontrollere fartøyet, sier kontorsjef Arne B. Nilsen ved Bergen regiontollsted.

Da tollerne gikk om bord, ble sjarken med en utenlandsk statsborger som eneste besetningsmedlem, beordret til kai. Deretter beslagla og bar tollerne i land de ulovlig innførte varene. Opptellingen viste 12.000 sigaretter, ti liter brennevin og 70 liter øl.

– Mannen kom fra Kontinentet, og hadde vært innom flere norske havner før han kom til Bergen. Han hadde unnlatt å opplyse til Tollvesenet om at han hadde med seg varer til fortolling, sier Arne B. Nilsen.

Mannen fikk et forelegg på 30.000 kroner for forholdet.




Gode havneforhold skapte Bergen

Takket være den gode havnen da som i dag vokser havnen som gjør oss store som havneby i Europa.

Havnen er viktig inntektskilde for Bergen. Havnefogdstillingen ble opprettet i 1560 for bl.a. å effektivisere varetakstinnkrevingen som var innført allerede i 1282.

Sjøen lå der med sine åpne linjer, fjellene i øst sperret forbindelsen mot resten av Norge inntil Bergensbanen gjorde sin entre i det herrens år 1909, les om en tur med den på siden Bergen. Veiforbindelsen kom etter WW2, (som du uten sammenlikning for øvrig kan lese om på nettop siden WW2)

Mens handelen har tradisjoner tilbake til 1100-tallet og ikke minst hanseater-tiden, har industrien røtter tilbake til tidlig på 1800-tallet.

Mange historiske bygninger:
Bryggen med handelsgårder av middelaldertype, festningsanlegg etc.

Den Nationale Scene fra 1850 er landets eldste teater.

Universitetet ble opprettet 1948. I Bergen ligger også Norges Handelshøyskole, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Akvariet, Sjøkrigsskolen og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og Norsk Undervannsteknologisk senter.

Internasjonal lufthavn (Flesland) er en selvfølgelighet for Bergen.
Bergen er et naturlig utgangspunkt for Hurtigruten. E 39 går gjennom byen, E 16 har utgangspunkt her og den er endestasjon for Bergensbanen

På 1970-tallet begynte oljebransjen for alvor å prege næringslivet, mens krisen i skipsfarten både har redusert den tradisjonelle redernæringen og skipsbyggingsindustrien i byen....

Hieronymus Scholeus
Dette håndkolorerte kobberstikket av Hieronymus Scholeus, utgitt i Köln ca 1580, er det eldste kjente bybildet ikke bare i Norge, men i hele Norden, laget på en tid da Bergen var større enn både Oslo, København og Stockholm.

 

 

 

 

 

Bergen har alltid vært en internasjonal by med blikket rettet mot det store utland, og alt på 1100-tallet var Bergen Nordens største by, en posisjon byen vår beholdt i 300 år før København snek seg forbi.
Bildet representerer byen og  er interessant av mange grunner. Det finnes i en rekke ulike utgaver som gjenspeiler skiftende holdninger og oppfatninger.Denne førsteutgaven viser for eksempel en by med grønne tak, noe som høyst sannsynlig er det historisk korrekte, for på denne tiden var hustakene torvtekket. Men i andre førstutgaver av stikket er takene kolorert med en malerisk rødfarge som gir inntrykk av  pannestein

Visestattholder Frederik v. Gabells brev til Kongen om brannen i Bergen 1702:

Stormægtigste Konge!

Allernaadigste Arvekonge og Herre.
Den store Importants af denne Byes Sikkerhed saa og Underslæb af Tolden desbedre at forekomme, foraarsagede at jeg den 18de hujus roede fra Bergen dens Avenuer udaf Søen, som man holder for besværligt ved Fortification at stoppe, endnu engang før min Bortreise nøie at undersøge. Om anden Dagen den 19de ungefær Kl. 2, da jeg var 3 Mile fra Bergen, saa jeg en temmelig stærk Røg, som jeg og Baadsfolkene i Førstningen holdt for, at Bønderne stak nogensteds Ild i Lyng, men som Røgen blev ganske sort og siden af andre for svær (?), begyndte jeg at mistykke, og allerhelst blev persvaderet, at der var Ulykke paa Færde, den Tid jeg saa nogle Gange den hastige Krudrøg komme op, hvorover jeg sluttede; at man sprængte Huse, og hastede til Bergen, hvor jeg ankom Klokken imod 6, og fandt Ilden af en meget stor Begreb og mit Logement alt afbrændt. Jeg løb strax omkring, men fandt ingen Sted, hvor man Ilden kunde coupere, tilmed Politimesteren og Brandmesteren ganske alene og af alle Folk forladt, og Folket, som var af maadelige og slette Middel samt den gemene Mand i mangfoldige Maader outreret, generalement Alle imod Magistraten og de Rige, og en stor Deel imod Politi‑ og Brandmesteren og Sprøiterne, med heel perverse
Raisonnements. (Klick bildet "Bergensbranden" for videre læsning)


Frosken/ Kjølen/ Sprøyten

Dritings badenymfer på Vågen
To søstre på 18 og 19 år våknet fredag morgen fyllesyke og med våte klær. Politiet måtte natt til fredag tilkalle dykkere for å få de to opp fra Vågen hvor de badet i tretiden den 1ste oktober 2004. De to nektet å komme opp av vannet.
Av: Bjørn Thomas Olsen
Jentene ble sett svømmende i Vågen i 0300-tiden ved Zachariasbryggen. Da politiet kom til stedet lå de drivende fulle jentene og fløt i Vågens skitne vann, glade og fornøyde.

Idyllen tok slutt da politiet kom og beordret de to på land. Begge to nektet å få fast grunn under føttene og politiet så ingen annen utvei enn å tilkalle dykkere fra Bergen Brannvesen.

- Den ene jenten var særdeles lite klar for å komme på land. Hun svømte et stykke utover Vågen og prøvde å svømme fra dykkerne, forteller politioverbetjent Bjørn Johnsen ved forseelsesavsnittet på Bergen sentrum politistasjon.

Dykkerne fra brannvesenet hadde få problemer med å få slept den unge badenymfen på land.

De to ble kjørt til Allehelgens gate hvor det ble besluttet å sende dem hjem via legevakten. De frøs og hakket tenner.  Ingen av de to kom til skade, men slipper trolig ikke unna nattens badeeventyr med bare våte klær.

- Juristene våre vil se på saken om det er grunn til straffeansvar, i så fall bøtelegging. Det de to jentene gjorde er absolutt farlig. Vi husker jo hva som skjedde med de to mennene som ble funnet på Vågen tidligere i år, sier Johnsen.
Reddet badenymfe i Vågen
Natten ble uten tvil fuktig for den 27 år gamle kvinnen som utløste en stor redningsaksjon ved Blomstertorget i natt. Kvinnen hoppet i sjøen - og nektet å komme på land.
Publisert: 24. okt. 2004
Jan Stian Vold

 

 

 

                        

 

 

 

 

Den kalde oktobernatten skremte ikke 27-åringen fra å ta seg et
nattbad.

Men det var ikke  bilen på foto under som rykket ut fra kammeret -da Politiets froskemannstjeneste er nedlagt for mange år siden...Det var forresten Trygve Hillestad som samlet inn penger til ekvipasjen den gang han selv var aktiv blant froskene på kammeret.Foto(G)RAF

Til slutt var det redningsdykkere fra Bergen brannvesen som måtte i aksjon for å få nattesvømmeren opp i et riktigere element. Politiet vil ikke uten videre betegne kvinnen som edru.

Etter det bt.no forstår, skal 27-åringen ha ligget fem-seks meter fra land og plasket. Eksakt temperatur i havnebassenget nå om dagen, vites ikke. Uansett: Varmt er det ikke.

- Avkjøling
Operasjonsleder Kjell-Tore Aarnæs ved Hordaland politidistrikt forklarer:

- Kvinnen ble nå omsider plukket opp og kjørt til legevakten. Det gikk bra med henne, så hun er nå dimittert, som vi sier.

- Da gjenstår bare et spørsmål. Hvorfor?

- Det vet jeg ikke. Hun trengte vel en liten avkjøling, da. Ifølge henne selv og dypt angrende dagen derpå kom seansen istand også på grunn av et veddemål med fire venninner. Ja, de jentene i Bergen by....!

Rubriks kube på 15 sekunder
En mildt sagt imponerende video


Nedstat Basic - Free web site statistics