|
Bergen 4 All "
Skur
8 "
Index " Marinen
|
En stille dans
Ta en stille
dans. Ikke så hurtig. Livet er kort.
Farer du gjennem dine dager svært så fort?
Ta en stille
dans. Ikke så hurtig. Livet er kort.
Har du noen gang sagt til ditt barn, vi gjør det i morgen?
Ta en stille
dans. Ikke så hurtigt. Livet er kort.
Når du farer slik avsted, mister du halvdelen av gleden ved å nå
det. Livet er ikke et veddeløp.
Ta det med
ro. Gi deg tid - "Take UR Time"
Odin, den mektigste av alle guder, rir på sin åttefotete
Sleipner, den raskeste hest i verden Frode Martin Nordvik
De to kategoriene bilselgerne blir målt på er kvantitet,
altså hvor mange biler de selger, og kvaliteten på servicen hos
bilforhandleren. Konkurransen kalles ”The Aftersales Cup”
HALVOR H. BYFUGLIEN RUNDREISE:
Mange stilte seg i kø for å teste det nye pariserhjulet i
Nanchang i Kina da det åpnet i forrige uke. Den nye
stoltheten i Nanchang i provinsen Jiangxi har 60 vogner som hver
tar åtte personer. En runde med hjulet tar omtrent 30 minutter..
Tørstige kameler går amok Det australske kontinent er hjemsted for verdens største populasjon av ville kameler. En hard tørkeperiode har gjort dem enda villere. Tørstige ville kameler driver herjende gjennom den tørkeramte
australske outback i søken etter mat og drikke, skriver
nyhetsbyrået Associated Press.
Kamelenes herjing går både ut over dyr og mennesker. Slik er flere aboriginal samfunn plaget av de store puklete dyr, som ødelegger aircondition anlegg og utendørs vannhaner og vannrør i deres forsøk på å få slukket tørsten. Det lever i Australia mer enn en million ville kameler. De ble opprinnelig ført til landet i det 18. århundre av oppdagelsesreisende, som ville kartlegge kontinentets indre - og særdeles tørre - landmasser. Kamelbestanden vokser eksplosivt og blir i øyeblikket fordoblet hvert åttende år. Derfor har den australske regjering iverksatt flere intiativer til å få kontroll over antallet. Stormflo vil lamme sentrum Torget og Festplassen oversvømmes. Et stort antall bygninger blir utilgjengelig. Det er fremtidens Bergen, rammet av stigende hav og stormflo. Tor Leif Pedersen Publisert: 25. jan. 2007 
Het-illMot slutten av vårt århundre blir dette noen av de dramatiske virkningene ved at havet stiger som følge av klimaendringene. Forskningsleder ved Nansen-senteret og professor ved Bjerknessenteret, Helge Drange, sier at de praktiske og økonomiske konsekvensene av høyere havnivå blir enorme. - Havet vil stige nærmere en meter på Vestlandet. Stormflo på toppen av dette, vil medføre at sjøen flommer inn over kaier, veier og underetasjene på bygninger, sier Drange.
Dystre prognoser
Sjøvannet vil helt eller delvis flomme over viktige veier, plasser og gaterom. Underetasjen av bygninger blir oversvømmet av sjøvann, tilstrekkelig til at det medfører store, til dels dramatiske konsekvenser for gater, kaier og kjente og kjære byrom. Slik vil vannet oversvømme og forandre byen: * Gater og andre trafikkårer: Torget, Vågsallmenning, Bryggen, veiene mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann, veiene rundt Bygarasjen, Nygårdstunnelen, og skinnegangen til jernbanen * Plasser og byrom: Disse plassene og byrommene vil bli liggende under vann: Torget, Festplassen, Kaigaten, deler av Ole Bulls Plass, Byparken, gangveiene rundt Smålungeren og Skuteviken * Sentrale strøk: Mange bygninger i sentrale strøk av byen blir liggende helt eller delvis utilgjengelige på grunn av sjøvann som stiger over inngangspartiene. Disse strøkene rammes: Bryggen, Torget, Vågsallmenningen, Damsgård, Laksevåg, Sandviken, Strandgaten, og C. Sundt gate. * Bading hele året: Vi har
Dette bildet ble tatt på Bryggen den
12 januar 2007
Christine Teigland, Anita
Teigland, Elisabeth Sundland, May-Britt Torkildsen og Helle
Sandanger bader ofte på Bryggen. Bente Brurås og Bente Tuft
kunne ikke være med i går. Det kaldeste de har opplevd er minus 13 i luften og 2 i sjøen. - Da får vi mange hvite blodlegemer, og det styrker immunforsvaret. Ja, ja, da så. - Det er en så god følelse. - Vi er så varme når vi kommer opp av vannet at vi egentlig kunne gått nakne hjem, men det er vi for pinglete til. * Viktige bygninger: Sjøvannet vil bli berørt på samme måte: Garasjen i den nye brannstasjonen, Hurtigruteterminalen, Arenum, Høyteknologisenteret, Nansensenteret. * Kaier: De viktige kaiene i Bergen blir liggende under vann: Hurtigrutekaien, Dokkeskjærskaien, Festningskaien, Skoltegrunnskaien, Bontelabo, Tollbodkaien, Strandkaien og Bryggen. - Samfunnet vil bli stilt overfor store og vanskelige avgjørelser som følge av at stormflo på toppen av et høyere havnivå vil skape problemer. Vi vil bli stilt overfor valg om hva vi skal skjerme for å holde sjøvannet ute og hva som må ofres og bli satt under vann. Bergen kan komme alvorlig ut. Men også andre deler av Vestlandet. Blant annet vil konsekvensene bli store i Odda. Store deler av Østlandet med Oslo vil slippe unna fordi der stiger landet, sier Helge Drange.
Vanskelig å bremse - Det blir vanskelig. Selv om vi i dag hadde stoppet alle utslipp av klimagasser, vil havet likevel stige i mange år. Og hvis vi ikke reduserer utslippet av klimagasser, vil isen på Grønland begynne å smelte. Da vil havnivået stige ytterligere en meter i neste århundre, sier Drange. - EU-kommisjonen mener den globale temperaturen ikke må stige mer enn 2 grader i inneværende århundre. For å oppnå et slikt mål, må vi halvere utslippet innen 2050, sier Drange. - Men utfordringene er ikke slutt med dette. Land som Kina, India, Brasil og Mexico øker sine utslipp av klimagasser i kjølvannet av sterk økonomisk vekst. For å oppveie veksten i utslippet dette medfører, må våre utslipp i Vesten mer enn halveres, sier han. Klimaforskeren mener likevel det er mulig å redusere utslippene gjennom utvikling av ny teknologi. - Husene på Bryggen står på grunn av gammel vane enn på
grunn av solid fundamentering, advarer arkitekt. Er det tørke i Bergen? De siste 30 dagene har det bare falt 13,3 millimeter nedbør her! Forrige gang vi hadde en 30-dagersperiode med  så lite nedbør var i 1996. Totalt
har det kommet 13,3 mm eller mindre i løpet av 30 dager kun 123
ganger siden 1956. Dette er med andre ord ekstremvær (eller
rettere sagt ekstrem mangel på vær).- Råtner på rot - Husene på Bryggen står mer av gammel vane enn på grunn av solid fundamentering, sier arkitekt Einar Mørk. Jan Stian Vold Arkitekten leder det tekniske arbeidet med å bevare Bryggen, og går i Teknisk Ukeblad ut med en kraftig advarsel om den skrøpelige forfatningen til byens stolthet.
1702 SYNKER OG HELLER: Setninger i
grunnen mellom Bredsgården og SAS-hotellet på Bryggen er store,
og undersøkes ved at et hull er åpnet i grunnen og prøver tas
opp med riggen bak Bugården. Forklaringen på elendingheten ligger tilbake i tid. Langt tilbake. Etter bybrannen i 1702 fikk driftige handelsmenn fart på seg med å gjenreise Bryggen. Alt tilgjengelig byggemateriale ble brukt. Av høyst ulik karakter. - Det er brukt usortert tømmer av svært varierende kvalitet. Dimensjonene varierer kraftig, forteller Mørk til TU. Grunnen består av flere lag med organisk materiale fra tidligere bosettinger og bebyggelse. Grunnen har klart seg forholdvis bra, helt frem til slutten 1970-tallet. Da ble det bygget et nytt SAS-hotell rett nord for Bryggen. Stormflo - Dette har medført at det organiske materialet i kulturlagene som tidligere har vært mettet med vann, har begynt å synke sammen. Denne innsykingen er en av årsaken til de store setningskadne vi nå ser, forteller Mørk til TU. Også arkeologiske utgravingene på Bryggen på 60- og 70-tallet har bidratt til problemet, mener Mørk. Men hva skal man så gjøre? En ny spuntvegg fra SAS-hotellet er en løsning. Den må bygges så høy at ikke en strormflo vil skade bygningsmassen. - Vi kan heller ikke løfte hele bygningsmasssen opp til
opprinnlig nivå. Da vi vi ødelegge den naturlige utviklingen som
har vært på Bryggen. For vi skal vise det historiske
hendelsesforløpet, sier Mørk. Publisert: 14. mar. 2007 HENNING SEVERUD Skal man tro profetiene fra den nye vannstandsmåleren på
Bryggen vil fremtidige kortvokste bergensere trolig trenge
gummibåt for å holde hodet over vannet. Måleren viser antatte vannstandsberegninger for de neste hundre årene. Bak måleren finner vi den tyske kunstneren Reinhard Haverkamp. Til vanlig er han billedhogger og jobber med skulptur og ikke-politisk kunst, men når en idé likevel melder seg, synes han det er vanskelig å la den ligge. HØYVANN: Skulle de foreslåtte
beregningene fra Reinhard Haverkamps måler slå til er vi alle på
dypt vann. Stemning for forandring Midt på Bryggen fant Haverkamp en skillevegg som ikke var en historisk del av Bryggen, og bestemte seg for å henge opp måleren der. Alle BT har vært i kontakt med stiller seg positiv til måleren. - Vi har ikke hørt noe om dette før vi så den her forleden. Det er jo en fin påminnelse om et problem av langt større omfang enn bare for Bryggen og bergensere, sier Lasse Bjørkhaug, direktør i Stiftelsen Bryggen. Mye har forandret seg i klimadebatten de siste årene, og at vannmålerstuntet kommer midt i en bølge av klimasaker har ikke vært bevisst fra kunstnerens side. - Samtidig er det viktig å ta tak i den stemningen som er blant folk, det er nå vi har mulighet til å gjøre noe, sier kunstneren. Dårlig samvittighet - Ifølge våre beregninger vil en stormflo i år 2100 rekke 1,45 meter opp på veggen ved Svensgården på Bryggen. Selve måleren er litt over to meter høy og Haverkamp håper at den kan gi folk en mer personlig opplevelse av hvordan fremtiden kan bli. Kunstneren vokste opp nær byen Ruhr ved Mosel, en elv som ofte gikk over sine bredder. Som resultat av dette plasserte myndighetene vannmålere rundt om i gatene. Det var herfra han fikk ideen. I likhet med mange synes Haverkamp det er vanskelig å forholde seg til klimaendringer og fremtiden. - Jeg spør meg ofte selv om dette, skyver det bort og håper på en teknologisk løsning. Det er jo så masse som skader miljøet. Noen ganger får man dårlig samvittighet for at man i det hele tatt lever, sier han. Klima i stedet for krig - Jeg kom på at de kunne spille på datoer for tidligere menneskeskapte katastrofer. En dato henviser til utbruddet av første verdenskrig, en annen til Hiroshima-bomben. Kunstnerens håp er at samarbeidsklimaet i den vestlige verden etter 11. september kan brukes annerledes. - Vi trenger tydeligvis en felles fiende, og jeg skulle ønske man kunne bruke den energien og det samarbeidet man nå ser på klima i stedet for krigføring, sier kunstneren. Klimarapporten fra FN er basert på arbeidet til 2500 forskere fra mer enn 130 land. Det blir konstatert at den globale oppvarmingen vil føre til mer bresmelting, endringer i nedbørsmengde, kraftigere stormer, mer tørke og flom: Ny forskning:
Den voksende tundra med dens lavstammede, men viktige planteliv kommer oss til unnsetting ved å oppta langt mer av de frigitte kullstoffer enn forventet. Det er konklusjonen i de nye forskningsresultater fra DMU's Afdeling for Arktisk Miljø. - Tundraen er en betydningsfull joker for hele regnskapet med drivhusgasser i Arktis, og det er sannsynlig, at resultatene er de samme i andre arktiske områder, sier professor Mads C. Forchhammer DMU til universitetsavisen Campus. Grønlandske målinger Det betyr på den ene siden, at det blir lett flere drivhusgasser ut i atmosfæren. Men på den andre siden viser DMU's målinger nå også, at det gjenoppvåknete liv suger opp langt flere drivhusgasser, enn forskerne regnet med. I løpet av de seneste seks år er den mengden drivhusgasser, som tundraens planter så som mose, lav og dvergbusker som arktisk pil suger ut av atmosfæren, steget med over 50 prosent. - Det betyr faktisk, at tundraen populært sagt suger opp mer drivhusgass enn det avgis, når den dype permafrost og isen smelter. Det er stikk imot forventningene og godt nytt i klimadebatten, sier Mads C. Forchhammer til Ritzau. Varme gir øket vekst - Det er en markant utvidelse av sesongen med cirka tre dager per år, og det gir altså plantene lengre tid til å oppta CO2. En oppblomstring på omkring 20 prosent i bestanden av moskusokser, som muffer rundt i tundraen og eter og skiter, er også med til å skape mer liv og påvirke CO2-balansen positivt. Alle disse forskjellige biologiske påvirkningene har man hittil ikke helt tatt med i betraktning, sier Mads C. Forchhammer. DMU-forskerne vil nå følge opp på resultatene med et større prosjekt, som skal kaste mer lys over de kompliserte biologiske sammenhengene.
Eystein W. Thue
Jan I. Eliassen
Lørdag døpes hun MS «Star Java» hele 46.500 dødvekttonn. Fakta: MS «Star Java»
Video: Her kommer giganten * 198 meter lang og 31 meter bred og tar mesteparten av Bryggens lengde. I løpet av et par år får hun selskap med fire tilsvarende skip som rederiet nå bygger i Japan. * Beregnet på å frakte skogsprodukter som pakket trelast, cellulose og avispapir, samt containere og store konstruksjoner. Hun kan for øvrig ta alle slags bulklaster. * Seiler fra Bergen til Porsgrunn søndag hvor hun ved Yaras (tidligere Norsk Hydro) anlegg på Herøya skal laste gjødsel til vestkysten av USA og Canada. *I retur til Europa tar hun skogsprodukter, men blir for det meste å finne i Star Shippings seilingsmønster på Stillehavet, mellom vestkysten av USA/Canada og Sørøst-Asia. - Det har aldri vært et så stort skip på Vågen før, sier havnedirektør Gunnvald ISaksen til bt.no. «Star Java» er i Bergen for første og høyst sannsynlig siste gang. I forbindelse med morgendagens dåp er et stort område er nå sperret av for vanlige skuelystne. - Grunnen til dette er at «Star Java» er et såkalt ISPS-skip. Om vi ikke hadde iverksatt tiltak, ville ikke fartøyet kunne ha lagt til kai, sier Isaksen. På grunn av dårlig værmelding har han beordret en av taubåtene til å ligge stand-by ved det nye bergensskipet døgnet rundt. MS «Star Java» er ifølge administrerende direktør Camilla Grieg i eierrederiet Grieg Shipping Group AS i Bergen på hele 46.500 dødvekttonn. Hun er bygget i Japan og er skip nummer 23 i Grieg Shipping Groups flåte. I tillegg kommer nybyggene. Forrige rekordholder langs Bryggen var Bergenstankeren MT «Vaagen» som ble døpt i fjor. Det 16.500 dødvekttonn store kjemikalietankskipet tilhører rederiet Bryggen Shipping & Trading AS. Dagens rekordskip er nesten tre ganger større og trolig det største som får plass i denne delen av Bergen havn. Hun rager høyere enn noen av bygningene i området. Som
bulkskip på havene er hun middels stor, men i omgivelsene på
Vågen er hun en flytende gigant. Støv og høg luftforureining ligg som eit lok mellom dei sju fjella. Mange med astma og allergi må halda seg
heima - dei får nemleg ikkje pusta. Kollen var den best besøkte attraksjonen i Norge med 686 857 besøkende i år (06), en oppgang på ni prosent fra fjoråret. Nykommer på listen, Verdenskulturminnet Bryggen i Bergen med 583 510 besøkende, kaprer andreplassen foran Kristiansand Dyrepark som hadde en økning på syv prosent med totalt 532 044 besøkende, ifølge Innovasjon Norge. Tallene er basert på besøk og billettsalg fra 1. mai til 31. august, og siden Vigelandsparken i Oslo ikke selger billetter eller har muligheter til å foreta tellinger, er den ikke med i oversikten. Hadde den gjort det, antar Innovasjon
Norge at parken ville toppe listen over de best besøkte
attraksjonene her i landet. Men bergensarane har ikkje hatt behov for paraplyar dei siste 35 dagane. Det har stort sett vore blå himmel, sol og vindstille. Det er ein bar og tørr vinter i Bergen. SUNSET AT THE
NORTH POLE This is the sunset at the North Pole with the moon at its closest point. And, you also see the sun below the moon. An amazing photo and not one easily duplicated. You may want to save this and pass on to others. (55.mill years ago you could take a bath at the North Pole - click photo and study - BBC: North Pole "was once subtropical")... FOTO: Crescent North Pole
Geologiske funn som er 45-55 millioner år gamle, som fossile skoger og krokodillefossiler fra Ellesmere Island i det kanadiske Arktis, har tidligere fortalt oss at området en gang var relativt varmt og fritt for is. A small puff-ball of cotton candy,
a few Det ser ut som hvit pels, «vokser» på grener og smelter ved den minste berøring. Hva i huleste er det?bt.no: Ole Petter Lien oppdaget fenomenet i Vaksdal kommune - nærmere bestemt brattlendet Kupena, ved Skyttarplassen i Dale. Løsningen fikk vi fra USA, av Trude Eidhammer ved Department of Atmospheric Science i University of Wyoming.
På 1950 tallet gikk det mange forsendelser sørover med isbjørner fanget på Svalbard. Disse dyrene gikk til dyrehager over hele verden. Tromsø var mellomstasjon for fangstskutene og videre frakt. Som fx. i kasser med Hurtigruten til Bergen. Hopen was once one of the best hunting grounds in Svalbard for polarbears. Well over 100 polar bears was hunted each year up to 1970. Because of extensive hunting the stock of polar bears was for a long time decreasing. In 1970 a quota arrangement was set up for hunting, and in
1976 an international agreement on total protection was adopted.
These steps have caused the stock to increase again and
The polar bear can attack humans, particulary if it is famished or feels itself threatened by people approaching too close.
Isbjørnjakt i Bergen Hurtigruteskipet D/S Lofoten har akkurat
lagt til kai ved Skolten og begynt lossingen.
Det er da det skjer: En isbjørn rømmer fra lasten
under omlasting til D/S Neptun som skal frakte dyrene videre til
Hagenbecks dyrepark i Hamburg. Sprengte seg ut fra kasse - Det kom altså en isbjørn, en voksen binne, fra Tromsø, sammen med to unger. Disse skulle fraktes fra Tromsø til Bergen, der de skulle lastes om for videre transport til en dyrepark i Tyskland som det endelige stoppestedet.. Under lossingen klarte binnen å sprenge seg ut av kassen. - Deretter tok hun seg en spasertur på kaien, der hun skremte vekk tollerne ved å titte inn vinduene til tollernes kontor, sier Lossius. Slo etter en mann og skremte vannet av flere på sin ferd.
La på svøm utover - Deretter snudde den og satte kursen innover mot Vågen. Noen seilte etter isbjørnen med motorbåt for å få fatt på henne igjen, forteller Lossius.
For de lokalkjente, er Vågen en arm av Byfjorden som går inn til Vågsbunnen der Fisketorget i Bergen befinner seg. Dagen etter kunne man lese om den "dramatiske isbjørnjakten" i Morgenavisen. Og den avisen er vel bevart i Byarkivet sammen med rapporten fra Havnevesenet. Her finnes ikke mindre enn 34 fotos som dokumenterer fakta. I avisartikkelen blir hendelsen beskrevet slik:
- Turister fikk bekreftet myte
Morgenavisen 31. juli 1953 beskriver på denne måten:
- Kunne blitt farlig - Det var jo svært heldig at isbjørnen ikke kom seg i land, for det kunne jo blitt ganske farlig med alle disse folkene som stod der og så på. Etter det jeg har hørt, var det flere steder der isbjørnen kunne kommet seg i land. Det ble jobbet hardt med å få isbjørnen opp igjen i kassen den hadde sprengt seg ut fra. Arbeidet skulle ta rundt to timer. "Jaktlaget" fikk en løkke rundt isbjørnens hals og den ene bakfoten og således tauet rømlingen inn i kassen igjen som nå lå i sjøen klar til videre transport med isbjørn. Deretter hev de et nett over kassen og spikret fast de løse bordene. Isbjørnen var krakilsk og slo etter arbeiderne under seansen. Politiet fra Bergen politikammer, ledet av stril og radværing, politifuldmektig Olav Kartvedt, sto hele tiden klar bevæpnet med en skyter, en pistol i sakens anledning... - To karer fra Havnevesenet og politiet, alle heltene, gjorde en veldig stor innsats for å få isbjørnen sikkert tilbake i kassen igjen, forteller Lossius. Spørs om de var klar over hvor særdeles farlig denne operasjonen egentlig var - også for publikum som sto vel tett ved indre havnebasseng den gang for ca 54 år siden....
Bestefaren fanget isbjørnen I lunsjpausen en dag på jobben hos Lossius ble det snakket om episoden av noen som holdt på med arkivarbeid for Havnevesenet, og da hadde kommet over denne flotte isbjørnhistorien i Bergen by. - Da kunne jeg bekrefte og fortelle at historien hadde vi hørt før,
smiler Lossius. Vi vet også at det skal ha stått mange folk og filmet denne hendelsen, så hvis d u har eller kan skaffe bjørnen på film, da er NRK Hordaland veldig interessert i å se denne. MORGENAVISEN 31. JULI 1953. 
RAPPORTEN FRA HAVNEVESENET
HM dronning Sonja åpnet utstillingen «Havlandet» i Vestlandske Kunstindustrimuseum medio september 2005. Dette var en av fire nasjonale utstillinger i regi av Hundreårsmarkeringen - Norge 2005. Temaet var Norge som kyst- og havnasjon, og utstillingen trakk linjene fra 1905 til i dag og samtidig så den fremover. Da kunne visjonen blitt isbjørn på Vågen eller hai i Hardangerfjorden. Utstillingen dro videre til Stavanger. Jon Tufto LAST BEAR STANDING: Ja,
klimatrusselen er menneskeskapt, konkluderer FN. - Helt unikt. Vi har aldri tidligere registrert isfjell av
denne størrelsen så langt sør. At det attpåtil kommer inn i en
tett befolket by, har aldri skjedd før, Han har satt seg på første fly til Bergen for å se verdenssensasjonen med egne øyne. Ragnhild Dalsgaard Pedersens henslængte frodige damer er formet som skrøbelige porcelænsfigurer. Inspirationen får hun bl.a. fra solbadende kroppe på stranden og fra det psykiske spil mellem mennesker i byens caféliv. Stikker ikke dypt - Dette er et høyst uvanlig isfjell. Vanligvis er bare en liten del av ismassene synlig over overflaten, men dette isfjellet er fifty-fifty over og under vannet, sier glaciolog Snefrid Jostedal til bt.no. Alt tyder på at isen under vannflaten har en annen tetthet og porøsitet enn isen over. - Vi ser ikke bort fra at klimaendringer og varme havstrømmer kan ha fått mesteparten av undersiden til å smelte, mens et ekstremt lavtrykk på Lopphavet har holdt toppen av isfjellet intakt, sier meteorolog Siri Gislefoss til bt.no. Skal bli drikkevann
Nå planlegger han å løfte isfjellet opp av Vågen og frakte giganten til det nesten tomme reservoaret på Gullfjellet. - Selvsagt er det begrensede mengder vann vi snakker om her, men alle monner drar. Vi tror også at bergenserne vil unngå sløsing når de får ekte isfjell-vann i springen, sier Kalland til bt.no. Og her skulle det passe legge inn følgende: FN-RAPPORTEN som ble lagt frem iår,
forteller at det går mot en katastrofe verden aldri har sett
maken til, dersom ikke utslippene av klimagass reduseres.
Balansen mellom de grønne plantenes fotosyntese, som bruker CO2,
og menneskelig aktivitet, som produserer CO2, er rett og slett i
kraftig og økende ubalanse. RAPPORTEN fra FNs
Den e' go du.... Hval på Vågen 1958 Den lot til å trives godt, viste seg gjerne frem under Puddefjordsbroen, ved Nordnes eller i Skuteviksbukten, i Fanafjorden og Korsfjorden. Det var snakk om at to hvalfangere var på
jakt etter den, men det var neppe riktig, og dessuten forbød
havnereglementet «all jakt og skyting med skarpt innen Bergen
havneområde.» Hval på Vågen 1944 En 15 meter lang hval som dukket opp på Vågen i aprildagene 1944 ble drept i eksplosjonen 20. april. Der kunne den ikke bli liggende, derfor ble den slept ut i Breiviken og parkert der inntil fullstendig destruksjon på behørig vis fant sted. Der var man fra før vant til stank fra kaggetømmingen som fant sted der... Einar Cook i Nyhavn og flytekranen Samson på bildet sørget for operasjonen Slik skal Vågen utvikles Øivind Ask Dette er noen av forslagene i reguleringsplanen for området rundt indre Vågen. I desember skal bystyret ta stilling til den omfattende planen. - Biltrafikk For å få det til er det nødvendig å redusere eller fjerne biltrafikken. Da kan det også lages trygge og gode gangsoner. Det vil også gi et bedre tilbud for busspassasjerene, med flere holdeplasser og overbygde venteskur. Det skal også tilrettelegges for bybane nordover. Men noen av disse tiltakene er ikke mulig å fullføre før Skansetunnelen er ferdig. Derfor er den en viktig forutsetning. - Havnen Småbåtene får området ved Zachariasbryggen og hopen ved Bryggen, som nå. Skur 11, som har vært lagerplass for torghandlerne, skal få ny funksjon i forbindelse med at kaiplassen skal prioriteres som fortøyningsplass for veteranskip. Vippebommen ved skur 11 bør flyttes slik at den står foran Finnegården. De hører naturlig sammen og representerer samme tidsperiode. Planen er også å opparbeide dette knutepunktet ved Kjøttbasaren som et naturlig treffpunkt. Dette er et lunt og solrikt område og godt egnet til uteaktiviteter. Her lå også i gamle dager et kjøtt-torg. Ved å rydde Holbergskaien kan denne bli en oppstillingsplass for turistbusser. - Kulturlag Reguleringsplanen tar for seg hvordan vi igjen kan knytte allmenningene til sjøkanten, og skape levende byrom med mulighet for aktivitet og tilgjengelighet for alle. Det betyr at det vil bli slutt med parkering på kaiene og allmenningene. Først da kan det igjen etableres naturlige og gode gangsoner mot sjøen. Dette er en alvorlig mangel i dag. Belegningen på gater og fortau skal legge vekt på å formidle byrommenes historiske særtrekk og være tilpasset bebyggelsen. Brostein og annen naturstein skal være hovedmateriale. - Visjon 2020 Men hun har også en bønn til huseiere i området: - Det er viktig at vi er bevisst på hva vi vil ha i næringslokalene i dette området. Jeg håper på variasjon som kan berike byen og området, men for å få til det trenger vi et samarbeid. Se
live-bilder av isfjellet via vårt webkamera i Vågen Undersøkelsen viser at det er all grunn til å være skeptisk når man er på utkikk etter en ny bruktbil. Svenskene fant feil av en slik art at det fort blir snakk om tusenlapper når de skal repareres.
Internett har for øvrig ført til at bruktbilprisene stort sett er de samme over hele landet, og at prisene er noenlunde stabile. For bare noen få år siden var bruktbilprisene lavere i Oslo-området enn i resten av landet på grunn av tøffere konkurranse. Utbudet av bruktbiler er fortsatt størst i og rundt hovedstaden, men prisene er stort de samme som andre steder.
Prisen påvirkes selvsagt også av etterspørselen. Også på bruktmarkedet må man betale ekstra for kvalitet. Det er lettere å selge en brukt Toyota fremfor en Fiat, og prisnivået blir der etter. Snart annenhver ny bil som selges i Norge har dieselmotor. Etterspørselen etter dieselbiler har også gjort sitt inntog på bruktmarkedet. Det betyr at de som ikke er så opptatt av om bilen går på diesel eller bensin, kan velge og vrake i bensinbiler. Prisforskjellen kan i mange tilfeller utgjøre en årsmodell. Et godt tips er å ikke kjøpe en gammel bil, selv om den er rimeligere enn en som er nyere. Reparasjonsutgiftene starter for alvor når bilen passerer seks år, og dermed kan prisforskjellen på en tre og en seks år gammel bil fort bli spist opp av verkstedregninger. Dessuten er en tre år gammel bil langt sikrere om uhellet er ut. På sikkerhetsfronten er det skjedd svært mye de siste fem årene.
Når man først bruker tid på å finne den rette bruktbilen, er
det selvsagt lurt å finne ut av hvorfor bilen du er interessert
i, er til salgs. Ingen selger vel en bil de er storfornøyd med?
Han kan notere seg et totalresultat på over 56 millioner kroner før skatt på konsernbasis. Det er en bedring på vel fem millioner fra rekordåret 2004. Inntektene fra shipping utgjør 52 millioner av dette, mot bortimot 41 millioner kroner i 2004.
Andeler i fem skip - Skal dere bli rederi når da? - Nei, vi har drevet som bilforhandler med egne verksteder siden 1923 og skal fortsette med det selv om vi har bak oss et par vanskelige år. Det går alltid opp og ned her i verden. Vi kommer helt sikkert til å tjene penger som bilforhandler. Vi har også et sosialt ansvar med 46 ansatte, mange av dem med over 30 år fartstid her på huset, så i bilbransjen skal vi være, fastslår Fredriksen.
Shipping er styreformann Thorrolf T. Fredriksen senior sin store lidenskap gjennom mange år. Ikke så rart når en tenker på familiens aner. Firmaet har trolig reelle verdier for bortimot en milliard kroner. De bokførte verdiene av bygg, skip og verdipapirer/kontanter ligger på godt over 300 millioner. Den bokførte egenkapitalandelen ligger på brukbare 30 prosent. Fredriksen junior er nøktern og tar ingen økonomiske sjanser. - Vi har drevet vår virksomhet gjennom 83 år og skal fortsatt drive, og må derfor oppføre oss deretter. Her i huset liker vi å tjene pengene før vi bruker dem. Skal vi overleve må vi ha ryggrad til å takle nedgangstider, sier Morten E. Fredriksen. - Ha du vært inne på tanken om å gjøre som Spar-Kjøp gründer Helge Eide Knudsen, å etablere eget fullintegrert rederi i stedet for å satse på å være deleier i skip?
Betjener heller lån Han legger til at selv om markedene for skip er gode i dag er det ingenting som vokser inn i himmelen, og vi akter ikke å investere store sommer i tro på at 2006 skal bli enda bedre enn 2004 og 2005, fastslår Auto 23-sjefen. Han peker på at firmaet heller vil betale ned lån enn å foreta usikre investeringer. - Da er det også lettere å låne oss opp igjen hvis skulle det bli nødvendig, sier Fredriksen. Han har heller ingen aktuelle planer om å delta i nye kjøp av Brann-spillere. - Vi løper ikke etter suksessen vi hadde med kjøp av spiller nr.
23, Seyi Olofinjana, men vi vil vurdere det i tilfelle det
skulle dukke opp noen muligheter, sier Fredriksen. SISTE REIS: Rute 159, «Routemaster», på vei over
Westminster Bridge for siste gang. Fredag ettermiddag ble bussen
satt i garasjen ved Brixton for godt. En æra er over. FOTO:
KIERAN DOHERTY, REUTERS Moderne rivaler
BARNDOMMENS GATE: Knut
Corneliussen har skrevet bok om oppveksten på Nordnes under
krigen. Lotte Schønfelder Knut Corneliussen ble født 4. januar 1939 og vokste opp på Nordnes, i Claus Ockens smug 1. I krigsårene. Likevel sier han: - Det var en fantastisk tid! Selv om det var mer enn nok av angst og lidelse rundt oss. Vi visste ikke av annet. Og til tross for flyalarm var vi alltid trygge. De voksne skapte trygghet rundt oss - og sånt skal man jo ikke si i dag, men det var veldig kjekt at mor var hjemme. Selv kjeftakjerringene var gode å ha; de utviste kontroll og omsorg. Da Corneliussen begynte å fortelle sine tre barn om oppvekstårene, trodde de at han fortalte eventyr. Den tilværelsen han skildret var så totalt forskjellig fra den de kjente. Derfor begynte han å skrive ned erindringer fra oppveksten, og det han kaller «et 20-årsprosjekt» er blitt til boken «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» med fine tegninger av datteren Elin Corneliussen. - Gaten var full av lekende unger, vi hadde «barnehage» like utenfor gatedøren, og noen av dem jeg lekte med, er fortsatt mine gode venner. Der var spennende brann- og andre tomter der vi kunne finne mye rart, der var fem-seks butikker bare i Ytre Markeveien, vi kjøpte melk i spann på Nykirkeallmenningen... Den melkebutikken husker intervjueren også, selv om hun er litt yngre og bodde litt lengre inn mot sentrum. Vi får en liten mimrestund om hva som var hvor og hvordan det er blitt, og der er ikke Corneliussen nådig. - De høyhusene som kom, er en sørgelig affære og stenger dessuten for utsikten fra Nordnes mot Vågen. Nei, Nordnes er ikke var det engang var. Og derfor treffer Corneliussens bok gamle nordnesboere (og andre voksne bergensere) «hjemme». - Jeg har hatt noen kåserier og opplesninger rundt omkring, og folk kjenner seg igjen, Nordnes eller ikke, har han erfart. Selv forlot Corneliussen bydelen da han var 14 år - men man glemmer ikke så lett sin barndoms gater. Der man hadde lykkelige år midt i en krig.
Pariserhjulet på Bryggen?
Pariserhjul
Pariserhjulet o.l.
Ikke på Bryggen eller Torget
Parisertull
Men faan!  Pariserhjulet God
ide.
Sure bergensere! Jenter reddet i siste sekund ... Politiet berømmer brannvesenet for jobben de gjorde
GLADE: Birthe Hovland (19) og Sabine Uldal (17)takket i dag røykdykkerne for å ha reddet livet deres. FOTO: KNUT EGIL WANG Samtalen ord for
ord
Krever frifinnelse for solariumbrann
P: Hvor er du henne? J: Vi har prøvd, men får ikke fatt i brannvesenet. P: Hvor er dere? J: Det heter Sol & Bol. Vi er i tredje etasje, det er ingen vinduer her oppe og vi får nesten ikke puste. P:
J: Nå er vi to stykker oppe. P: Ikke gå noen vei. Vi holder kontakt. 00:55: J: OK. Men hva skal vi gjøre, vi får ikke puste. Det er mye røyk her. Hva sier du? Skal vi gå og holde døren da. Hallo, hallo? (En stemme utenfra). J: Sier jeg snakker med politiet nå. P: Vi har fått kontakt med brannvesenet. J: Ok, dere har gjort det. P: De er på vei, vi kommer til dere først. 01:31: J: Vi er høyt oppe, vi er to stykker, det er ingen vinduer der og det er to solarium der. 01:43: (Tung pusting). Samtale mellom jentene: Rolig, der kom politiet. De holder på å lete i alle fall. De skynder seg. De er utenfor her. 02:15: P: Hvor er dere? J: Vi er helt øverst i etasjen, det er ingen vinduer der, det er solarium nr. 9. Hvis noen vet hvor det er. P: Solarium nr. 9, og dette er altså i tredje etasje? 02:32: P: I tredje etasje. Er dette på fremsiden eller baksiden? J: Det er, nei forresten, jeg vet ikke helt. P: Kan du huske hvilket nummer det var? J: Nei. Jeg husker ikke hvilket nummer det var. Jeg vet ikke. Sol og bol heter det, jeg tror jeg hører folk nå (Birthe har senere forklart BA at Sol og bol var kallenavnet på stedet blant elever på Tanks videregående). 03:15: (Kraftige bankelyder samt tung pusting og hosting. Svak snakking mellom jentene. J: Får du puste? Hosting. 03:52: J: Jeg dør nå, jeg får ikke puste (med svak stemme). En av jentene: Ikke gjør det. P: Legg dere ned mot gulvet. J: Skal vi legge oss ned mot gulvet? Vi gjør det. 04:40: (Tung pusting og hosting. Politiet snakker i bakgrunnen, men ingen svar fra jentene). 05:29: P: Hvordan er det med dere? J: (Banking og hosting). P: J: Ja, men vi får ikke puste. P: Ok. J: Hallo, hallo. P: (Sannsynligvis til brannvesenet): Hvor langt er dere kommet? 06:37: (Kommunikasjon mellom politi og brannvesenet): Vi går inn der oppe. Vi går inn nå. 06:48: J: (Svak snakking, kraftig hosting og gråt). P: Vi er der snart, går det bra med dere? J: (Gråtkvalt tilbake): Ja. 08:28: P: Nå skal de være der snart. Hallo, hallo, kan du høre meg? 08:45: J: (Bare pusting og hosting og svak samtale mellom jentene). En av dem sier mellom hostebygene: Jeg får ikke puste, nå dør jeg. 11:11: P: Hvordan går det? De skynder seg, de er der snart, prøv å pust rolig. 11:30: (Høres bare pusting og stønning fra jentene, og kommunikasjon mellom politi og brannvesen om hvordan de skal finne frem til jentene. Jentenes stønning og hosting blir verre. De høres ut som de ligger og jamrer seg, og politiet holder kontakt, en hører banking og stadig ringemusikk fra Sabine Uldals mobiltelefon) 19:00: J: (Veldig tung pusting. Ingen kommunikasjon mellom jentene). 20:44: (Det ropes høyt hallo. Røykdykkere tar seg inn): Her ligger to, her ligger to. (En brannmann sier han trenger hjelp): Hva f... skal vi gjøre da? Du må hjelpe meg å bære. (Deretter bare svake lyder og ringing fra Sabines mobiltelefon. Moren og venninnen er blant dem som er informert om brannen, og fortvilet prøver å oppnå kontakt). Først på Haukeland blir det klart at de bevisstløse jentene kommer til å overleve, og slipper varige mén.
20.07.04 Ingolf Jarl
Grufullt
Katastrofe!
Pariserhjulet må
vekk!
BA kåret til Årets Avis
2004
malt av Gunnar Årvoll
2,3 millioner besøker
Bergen – Vi regner med at om lag 2,3 millioner
mennesker er tilreisende til Bergen i løpet av et år,
sier markedssjef Marianne Johnsen i Bergen Reiselivslag.
21.07.04 pariserfans Det styggeste bygget i Bergen er Rådhuset. Pariserhjulet er så malplassert som det går an. Plasser pariserhjulet på festplassen slik at våre kommunalt ansatte kan ha noe å gjøre på i arbeidstiden
Hjertesukk
over et hjertebarn [Lokalt]  Det er så sykt at jeg ikke klarer å snakke Ekebergsletta 2004 (BA): Sandvikens juniorer lot gledestårene og colaen flomme etter å ha tatt gull i Norway Cup for andre år på rad.
 BRANNSANGVIDEOS A. Stein på stein B. Stolt og kry C. Brann Bergens stolthet D: Så lenge hjerte står i brann E: Mesterlag F: På tide nå  Roald Kniksen Jensen 
Roald var to år gammel i 1945, og da krigen var over fikk han sine første ”fotballer” av miserabel krigskvalitet. Han bodde i huset vedsiden av mitt, og i hagen vår vokste det fotballer etter hvert… Ballene ble bedre og Roald utviklet seg til å bli den kjente ballkunstneren Kniksen. Brann (1960-1964; 70 lk/39 lm), Heart of Midlothian FC, 
Norge-Sverige 1960 illustrert ved bergensernes driblekonge Roald Kniksen Jensen Skottland (1964-1971), Brann (1971-1973; 40 lk/
9 lm). 244 kamper totalt for Brann i løpet av hans
to perioder 1960-64; 1971-73. Roald døde på Brann
Stadion under trening med «Tirsdagsgjengen» (old
boys) 6. oktober 1987.Cupmester med Brann 1972.
Kniksen :
fotball for alle penga?
er boken Roald'en utga i 1972 på Aschehoug.
     BA kårer jevnlig de 50 største bergenske kjendisene
"Digitellus gratulasjonsblomster" date of enrolment 13.06.1967 HONORARY MEMBER IPA of Connecticut USA 1998
Verner 100 røde telefonkiosker
Roll mener kioskene, som ble tegnet av arkitekt Georg Fasting i 1933 og produsert i rundt 9000 eksemplar fram til 1995, viser norsk design i verdensklasse. Helst skulle hun sett at hver eneste kommune tok vare på én av de røde telefonkioskene, men i stedet skal det nå velges ut 100 som er representative. Selv om kioskene bevares utvending tillater
Riksantikvaren at de oppgraderes innvending. Der vil det
komme moderne telefoner som også aksepterer kredittkort.
Et ledd i politireformens
effektivisering.
Demonstrant slapp billig
Eivind Pettersen Flere leteaksjoner ble iverksatt, men til ingen nytte. Foto: Espen Forsberg
GJEMT UNDER MOSE Eieren av hasjen krevde penger for stoffet, var utålmodig og sur. 37-åringen følte seg presset både av eieren og en tredjeperson. Hasjen var del av et 20 kilo stort parti som en nordhordlending hadde kjøpt i Amsterdam. Til slutt så den uheldige narko-kuréren ingen annen råd enn å ringe politiet. «Hjelp, jeg kan ikke finne hasjen min. Kan dere komme med en narkotikahund og spore den opp?»
Politihunden fant stoffet som mannen
hadde gravd ned, nærmere bestemt 2188 gram. Det lå ved
en sidevei, 40-50 meter inne i skogen under noe mose. Pål Engesæter Hunden skal ha løpt bort til fangen. Straks den var fremme begynte den å markere på lommene til den innsatte. I lommene fant betjentene to hasjklumper. - Tok kontakt med Roxy De to narkobetjentene var på vei til et annet oppdrag, da fangen tok kontakt med narkohunden. Ransaket cellen Etter det bt.no forstår, resulterte episoden i går i en
ransakelse på cellen til bergensfangen. Han ble også fratatt
jobben sin på kjøkkenet og flyttet til en strengere avdeling. We would appreciate your
comments on our site so that we can try and develop our
site even further for
both members and non-members of the International Police
Association.
Hadde 127 kilo hasj i fengselet
I NEVEN:
Danielle Politi: Big Brooklyn Bling
Lokalt samarbeid: FOTO: JAN M. LILLEBØ
Study
Norway - Technical Visits Internasjonalt samarbeid: Vennskapsbyer:
Et lærestykke Fløyen eller Fløyfjellet (399 m. o. h.) er kjent for sin glimrende utsikt over Bergen sentrum og er et tradisjonelt utgangspunkt for spaserturer om sommereren og skiturer om vinteren.
Christian den 4. red til Fløyfjellet i 1599, og Fredrik den 4. red over Kalfaret, Fløyfjellet og tilbake til byen gjennom Munkebotten i 1704. Men folk flest dro ikke på turer dit opp før mot slutten av 1800-tallet da det ble oppdaget at mosjon var helsefremmende. Ved anlegg av Fjellveien og Fløysvingene i 1891 ble det forholdsvis lett adkomst opp til Fløyen.
I 1918 åpnet Fløibanen, en elektrisk drevet kabelbane fra Vetrlidsallmenningen i sentrum til Fløyen. Skinnelengden er 850 m, sporvidden 1 meter. Stigningsforholdet på de ulike deler av banen varierer mellom 15 og 26 grader. Ved utskiftning av vognene i 1954 ble passasjerkapasiteten 75 pr vogn, totalt 800 passasjerer i timen. Vognene som brukes i dag har plass til 100 passasjerer. Kjøreturen tar vanligvis 5-6 minutter, og vognene holder vanligvis en fart på ca. 14. km/t, men på dager med stor utfart kanhastigheten økes til ca 20 km/t. Det nye vognsettet, som ble tatt i bruk 15. november 2002, er fjerde generasjon fløibanevogner. Selv om Fløibanen er gammel av år, holder den koken og er mer populær blant bergensere og turister enn noensinne. I turistsesongen 1995 var Fløibanen det mest besøkte reisemål på hele Vestlandet, med 380.889 besøkende. Ved Fløibanens øvre stasjon ligger Fløirestauranten, åpnet i 1925. Den ble tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou som også tegnet møbler og armatur. Lysskjæret fra restauranten om kvelden gir inntrykk av et eventyrslott. Fløystangen er en vindfløy 300 m.o.h. som opprinnelig ble reist ca. 500 m nord for øvre stasjon for å gi signal om vindretningen til gamle dagers skip som skulle legge ut fra Vågen. Den er nevnt i Absalon Pederssøn Beyers dagboknedtegnelser ca. 1560. Den har vært revet og gjenreist opp gjennom årene, brent ned og blåst ned, revet av tyskerne i 1940 men gjenreist i 1947. Den blåste ned under en storm i 1958, og samme høst ble den erstattet med en jernstang med vindpil av stål og med kulelager, som fortsatt fungerer.
SKRIK, 1893
I tillegg til ymse frukt og grønt som bryt litt med normalen og kanskje til og med minnar om kroppsdelar, er historier om dyr populært for tida. Gjerne dyr som eglar seg inn på andre dyr, eller aller helst menneske. Har du hjortekalv i hagen, alelam i løa eller trost i taklampa er du garantert dekning. VG hadde for ei tid tilbake eit oppslag om ein katt som var på veg heim frå ferie for eiga maskin. Katten var observert fleire stader, og VG hadde teikna inn observasjonane på kart og prikka inn reiseruta dei rekna med katten tok. Så får me berre håpa at katten les VG, for er det ein hannkatt stoppar han ikkje og spør etter vegen.
Det er ingenting som er så typisk norsk som å fundera på kva andre meinar om oss, så langvegsfarande er fritt vilt. Journalistane lurar på kva turistane synest om boss på Torgallmenningen, roten fisk på Fisketorget og dyr utepils på Zachen. Og turistane svarar at det har dei ikkje tenkt på før no, men når du seier det… Og så lurer avisene på om me badar. Har du bada i år, spør dei. Dette er eit djupt personleg spørsmål som eg veit mange kvir seg for å svara på. Særleg om svaret er nei. For då lurar folk på kvifor ikkje. Og det vert utøvd press. Gjerne utilbørleg. Og så må ein forklara seg. Det er det verste. For badar du ikkje må du ha ein grunn. Og det er ikkje heilt rettferdig. Dei som ikkje går på jazzfestival, rulleskøyter eller salsakurs, treng ikkje forklara seg. Dei som ikkje klatrar, syklar eller fiskar med floge får og gå i fred. Er det meining i slikt då? I ei tid der det er avgjerande med førebilete for å koma seg
heilskinna gjennom kvardagen, kan
Medprogramleiaren stussa, gjestane såg på kvarandre og publikum heldt pusten. Men Nils Gunnar stod på sitt. Ikkje noko forklaring, ikkje noko grunn. Berre den eine setninga. - Nei, eg badar ikkje i Noreg. Som førebilete er Nils Gunnar Lie overkvalifisert. Velfrisert
nynorskmann frå Hardanger. Karriere i storbyen, men heim kvar
frihelg. Vil eg tru. Så hugs det til neste gong dei andre peikar
og ler. - Eg badar ikkje i Noreg, og det gjer ikkje Nils Gunnar
Lie heller. Punktum.
Av: Eivind Pettersen og Linda Nilsen 10
januar 2007 – Vanligvis er dette en årstid med mye snø i Tryvannsanlegget. Men nå må turistene ta til takke med storbyferie og rulleski, sier Sannerud galgenhumoristisk til BA.
– Jeg opplever ingen krisestemning i reiselivsnæringen. Vi er ved godt mot. Det regner jo ikke hele året, og januar og desember er det laveste besøksmånedene for oss, minner Warberg om. Han legger til at omsetningen i turist-Bergen var upåklagelig i 2006: Fem milliarder og en økning på seks prosent fra året før.
– Bør vi legge om kursen, og reklamere for Bergen som regnbyen? – Noen glupinger har foreslått dette
tidligere. Vi mener en slik markedsføring er veldig feil. Alle
bedrifter prøver å fremheve det positive ved sine produkter, og
dårlig vær er ikke et pluss. Derfor prøver vi å dempe
væraspektet, og heller trekke frem alternative opplevelser som
shopping, gode restauranter og hoteller, teater og natur, sier
Warberg til BA
Magne Reigstad
Idealbuss - Har dere glemt hvor mange/få soldager det er i Bergen? - Turister drar ikke til Bergen for å nyte solen. De vet hva de kan ha i vente her vest og kler seg etter været. Det er byens og dens severdigheter de er ute etter, parerer Ingjald M. Hauge. Turistflommen til Bergen fra inn- og utland blir striere for hvert år som går. Gjester ankommer luftveien, pr. cruiseskip, i bobil, i småbåter, med tog eller i egne biler. Når megaskipene anløper Skolten og Dokken, venter innleide turbussene på dem som har bestilt ferdigpakkede turer i land.
Frittgående Cabriolt`ene skal kjøre en runde på 55 minutter fra Skolten via Akvariet, Bellevue, Skansen, Gamle Bergen og tilbake til Skolten. Buss nr. 2 kjører i motsatt retning og har Gamle Bergen som første stopp. Bussene svinger også innom litt av det moderne Bergen, og boligstrøkene langs Dokken.
GPS-stemme - Turistene kjøper en dagsbillett og kan stige av og på hvor det måtte passe. Det vil alltid komme en buss som tar dem videre til neste turmål. Enkelte av våre attraksjoner sliter med parkeringsforholdene og taper trafikk. Våre busser vil bringe flere besøkende rett til både Akvariet og Gamle Bergen, mener Hauge. - Men været? - Gratis regnkapper til utdeling hvis det kommer en skur,
forklarer Soltveit som utenom sesongen ser for seg blant annet
partyturer med kabriobussene. Ideen fikk han på et seminar i Nederland i 2002 da Stiftelsen diskuterte problemstillinger rundt bevaring av Bryggen med flere andre europeiske fagmiljøer. Grunnmassene under gårdene synker og gjør at bygninger og fortau stadig kommer lavere. Men de siste årene er det dukket opp enda en problemstilling. Havet stiger. Derfor vil vi oftere se at Bryggen blir oversvømt. Og det er ikke gunstig for husene. Fuktigheten gjør at de råtner. Restaureringen av gårdene som pågår, kan derfor delvis være bortkastet.
Lang erfaring «Hvorfor ikke lage en sluse over her og stenge ute ekstremfloen.» I Nederland har de lang erfaring med diker og sluser. Over Rhinen er det konstruert en 350 meter bred sluse som holder Nordsjøen ute når den stormer og presser seg på. Da må det også være mulig å holde ute storfloen fra den indre Vågen. Klimaforskerne mener at høyvannet vi har opplevd de siste dagene vil bli normalen i fremtiden. Når lufttemperaturen stiger, blir havet varmere og vannet utvider seg. Da stiger det. I tillegg vil breene smelte. Hvis spådommene slår til, vil havet heve seg med 30-60 cm det neste hundreåret. Da vil det ikke vare lenge før også andre deler av området rundt Vågen vil stå under vann, som Torget og Vågsbunnen.
Usynlig Et alternativ er en oppblåsbar versjon som ligger skjult på bunnen. Den gir mulighet for båter å passere over. Et tredje mulighet er svingbare porter som felles inn i terrenget på begge sider. De kan gjøres helt usynlige, men portene kan bli vanskelig å tilpasse der det er store bygningsmasser.
Stor utfordring
Hun ser at et slusesystem kan bli et alternativ. Havnedirektør Gunvald Isaksen ser en del utfordringer: - En undersjøisk sluse må fundamenteres på fjell på sider, for steinkaiene lekker som siler. En annen sak er hvor mye den vil kreve på bunnen, for utenfor Festningskaien er seilingsdybden bare seks-syv meter. Statsraaden stikker for eksempel fem meter.
Mer enn Bryggen
|
Bilprodusenten BMW I Tyskland satte I gang en konkurranse om
hvem av forhandlerne deres som solgte flest biler. Den som
vinner, får en firedagers tur til Bergen i premie. 
25
meter høyere enn London Eye.
det veldig sosialt og
kjekt, sier May-Britt Torkildsen - 
Arkitekten
lister opp tre punkter som bør skremme vannet av alle dem som er
glade i Bryggen:
iddels
stort spesialbulkskip. På Vågen er hun en gigant. På Bryggen
skapte hun trafikkaos.
Tru det eller ei, men mange i Bergen har no fått nok av
finvêret, 35 dagar etter at det starta.
En internasjonal forskergruppe har
gjennomført et vanskelig tokt i Arktis, og vender nå tilbake med
viktige borekjerner fra havbunnen. De viser at Nordpolen ville
egnet seg for en badetur (+
for the
last two years (1995-96) staff on Hopen radio have observed well
over 400 polar bears passing the radio station each of these
years.
redningsdåden av
isbjørnen, sier barnebarnet Ellinor Hole 
Andre trodde at det var en stor sau som svømte uti Vågen...
Isfjellet har kjørt seg fast i mudderet rett utenfor Torget, og
der ser det ut til å bli stående en stund. Trolig er kolossen
blitt ført sørover med havstrømmene helt fra Nordishavet.
Forskere fra Universitetet i Bergen har allerede tatt seg opp på
isfjellet for å undersøke det nærmere.
Det fører til at jordkloden blir
varmere, med mange forutsigbare og trolig noen uforutsigbare
følger. Havet vil stige. Deler av kloden vil bli ubeboelig.
Tørke vil ødelegge for matproduksjon. Nedsmelting av isbreer vil
ta drikkevannet fra hundrevis av millioner. De globale
folkevandringene vil få et omfang vi aldri har sett. Det blir
slutt på hvite vintre, mer regn, flere og kraftigere stormer.
Sprengt
hval
Et
liv på skolehjul
- En dag
ringte de fra drosjebilsentralen og spurte om jeg kunne ta en
busstur til Brussel. Jeg skulle kjøre en gruppe med damer fra
Landås. Etter den turen kom jeg i menighetsbladet, ler han. -
Jeg likte å finne frem etter kart, og kjørte noen år på
Kontinentet på fritiden.
Herfra har han svart på hvitt
at Hæren rangerte han og kjøreferdighetene hans helt i
toppklasse, noe som førte til at han holdt på å havne på feil
hylle her i livet. Han ble nemlig lokket med gradsopprykk fra
løytnant til fenrik dersom han reiste til Trandum og tok en
stilling på avdelingen for tanks. 
* Artigst å kjøre: Subaru Impreza WRX/STi 
Når du handler må man også betale omregistreringsavgift. Glem
ikke at denne avgiften fort kommer opp i seks, syv tusen kroner.
Avgiften er som regel alltid tema når man diskturer pris. 
Skjermer
og dører må også sjekkes, og ta en ekstra titt under dørene. Om
man vipper opp gummilisten rundt vinduene er det også lett å se
om bilen er omlakkert. I så fall er det grunn til å spørre
nærmere hvorfor. En omlakkert bil kan selvsagt være helt ok om
fagfolk har utført jobben. Hvis ikke lakkeringen er gjort
fagmessig, kan bilen fort se ut som skrothaug etter bare noen
måneder.
også en ekstra titt på batteriet om det
finnes irr. Napp også opp oljepeileren (vanligvis gul) for å
sjekke oljen i motoren. Er motoroljen grå eller sort, er det
obs, obs igjen.
Senior og firma begge 83 år
fortsette på den veien vi har valgt. Vi ser det som
mindre risikofullt å eie andeler i 10 skip enn å eie tre 100
prosent, sier Fredriksen.
rullet siste arbeidende
eksemplar av Londons mest berømte kjennetegn av sted på sin
siste reis. Destinasjonen for linje 159 fra Marble Arch var en
lite glamorøs bussgarasje sør i London, ved 
I de senere år har Routemasteren fått nye moderne rivaler med
dører. Mer firkantede røde dobbeltdekkere, betjent av en enslig
sjåfør, og enkeltdekkere som lettere fikser byens mange
gatehjørner.
Det
va' sånn det va'
Hvor er de styrende organer henne ?
En stedsforvirret turist i Olav Kyrres gate spurte om veien
til Bryggen og Torget. Jo, den veien, rundt hjørnet til
venstre, litt bortover, så ville han se Torget.
1943—87, fotballspiller. 31
landskamper, 5 mål. Debuterte på landslaget i 1960.
Seriemester for Brann 1962 og 63. Profesjonell i den
skotske klubben Hearts.
det vera verd å nemna Nils
Gunnar Lie frå TV2. Han badar ikkje. I alle fall ikkje i Noreg.
Han sa det rett ut. På direktesendt fjernsyn, med publikum til
stades og gjestar i studio. - Nei, eg badar ikkje i Noreg, sa
Nils Gunnar. 
Høysesongen
for reiselivsnæringen i Bergen varer fra 1. mai til 31.
september, der bergensværet normalt er hyggelig i lange
perioder. 
Da
politiet kom skal Oslo-kvinnen ha nektet å roe seg og
gått til angrep på en politimann. Nå sitter kvinnen i arrest hos
politimyndighetene i Yaiza på Lanzarote, anmeldt for blotting og
angrep på offentlig tjenestemann. 
