'n

*Finne mann

Kor mange va' det egentlig på laget sa Di; sa Di ærverdige frøken???

og laget e' BRANN    BRANN       BRANN

Brann er Norges beste lag
FÅ SCORER vakrere mål enn Brann, klubben har Norges beste spiller som kaptein, en spillerstall som ikke forsvinner med sommersalget og en trener som er smart nok til stå støtt mens resten av byen fyker til værs bare på stemningen av tabelledelse, godspill og RBK-fiasko.

Slik ligger det meste til rette for Bergen for første gang siden 1963
Finnemann
*Finnemann, løpergutten i Mathismarkens Husholdningshandel i Geble Pedersensgate,  han var en mann som hadde Finn Olafsen som sitt egentlige navn. Finnemann var det som kan kalles en byoriginal, en del av bergenskoløren.

Han var kjent for sin "merkelige" opptreden. Kunne gjerne løpe bortover Blomstertorget mens han fant på en rekke rare fakter, som kan sies å være publikumsvennlige og iøynefallende. Finnemann var harmløs, men kunne nok virke en smule skremmende på enkelte. Han døde 14. august 1968, og det har vært foreslått å reise en skulptur av ham. 1. juli 2002 ble en plass i Sandviken ved Krohnengensmuget oppkalt etter denne sandviksgutten og sønn av barbersvenn Olaf Kyrre Christensen og mor "pige" Gjertrud Larsen.. Finnemanns hjemstrøk var Hødden. Sine første leveår bodde han i en Sandviksbod.

Di voksne sa han va'kkje fali...

Men vi onger visste bedre! Vi løp ofte med Finneman i helene te' vi kjente blodsmak i kjeftamanget, farr.

 Akk, det va' den gangen så "snopet" fiskekakene hos O'en kostet 25 øre støkket, og va' du heldig så fikk du'an uten rasjoneringsmerke.

Jo Gjerstad vet alt om Finnemann, og mye finner du i boken "Kjusa oss" 1962 med skildringer av Bergen på 1950 - tallet av Åge Fermann.

Finnemann hadde sin misjon i samfunnet av i går, i morgen ville det ikke vært forståelse for ham.

Finnemannsplass, plass i Sandviken, ved Krohnengensmuget, oppkalt etter byoriginalen Finnemann. Navnet på plassen kom 1. juli 2002.
Har du en bergensvise på lur?
Nå har du sjansen til å tre inn i bergenshistorien, bokstavelig talt. Personene bak sangboken «Den Nystemte» er nemlig på jakt etter nye bergensviser.
Anne-Grethe Dahl
Publisert: 27. mai. 2006

Første opplag av den lille, himmelblå viseboken «Den Nystemte» kom ut i 1973 og inneholdt et vell av kjente og ukjente bergensviser. Boken ble redigert av NRK-veteran Jakob Skarstein, og var så populær at den på kort tid ble revet vekk fra bokhandlerhyllene og utsolgt fra forlaget. Neste opplag fulgte tyve år senere, med samme resultat; utsolgt fra bokhyllene og forlaget på null komma null.

Derfor har Jakob Skarstein, i samarbeid med dirigent og komponist Espen Selvik og økonomiprofessor Arnljot Strømme Svendsen, nå tatt initiativet til et tredje opplag - og til en bergensvisedikterkonkurranse, i samarbeid med Tett på-redaksjonen i Bergens Tidende. Det er her dere lesere kommer inn.

FØRSTEUTGAVEN: «Den Nystemte» anno 1973.

Å synge bydelenes pris
Vi ønsker oss først og fremst «hjemmelagede» bergensviser, både tekster og melodiforslag. Visene kan for eksempel deles inn i melankolske eller skrytende tekster om Bergen, eller de kan omhandle spesielle begivenheter, bestemte strøk - eller egentlig hva som helst, bare det er bergensk.

- Det hadde for eksempel vært festlig med en egen vise til syvfjellsturen. Syv vers, ett for hvert fjell. Eller hva med en vise til «Statsraad Lehmkuhl»? humrer Strømme Svendsen.

- Så hadde det vært veldig kjekt å få inn bydelsviser, for eksempel en vise for Fyllingsdalen, Laksevåg eller Arna. Eller for den saks skyld for et område eller nærmiljø; som Blomsterdalen, Hødden eller Bjørndalsskogen, sier Skarstein.

- Ja, emnene for bergensviser er faktisk uendelige, legger Selvik ivrig til.

Den lyriske bergenser
Bakgrunnen for «Den nystemte»s tilblivelse var at Brikt Jensen i Gyldendal Norsk Forlag ønsket å markere Bergens 900-årsjubileum i 1970 med en egen bergensvisesangbok. Og spurte Jakob Skarstein, som den gang var oldermann for Rimsmedlauget i Bergen, om han kunne ta oppgaven.

- Det kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til. Mange av visene ble tatt direkte fra sangboken «Gamle Bergensviser», som journalist Johan Rasmussen ga ut på J. W. Eides Forlag i 1949. Likevel tok det tre-fire år å samle inn de i alt 200 visene som ble trykket i førsteutgaven av «Den Nystemte». Det er nemlig alt det som ikke kommer med i en slik bok som tar tid, forklarer Skarstein.

JEG TOK MI-HIN NYSTEMTE: Det velkjente notegjerdet med første linjen av «Nystemten» er riktignok plassert ved utsiktspunktet på Fløyen, men alle bergenseres nasjonalsang heter faktisk «Udsigter fra Ulriken». Nå har du anledning til å følge i «Nystemten»-dikter Johan Nordahl Bruns fotspor.

Denne gang har han altså alliert seg med Espen Selvik, Arnljot Strømme Svendsen og Tett på-redaksjonen i Bergens Tidende, der journalistene Anne-Grethe Dahl og Silje Vestvik er satt på saken.

- Jeg er spent på hvor mange bidrag vi får inn. Det er jo gått en hel generasjon siden forrige visebok kom ut. Mange nye skribenter og artister er kommet til, smiler en spent Skarstein.

- Ja, dette blir spennende. Det er uhyre viktig at bergensvisetradisjonen ikke går tapt, men lever videre gjennom nye generasjoner, istemmer Selvik.

Slik går du frem
For å være med i konkurransen, må du sende tekst og noter/melodiforslag enten til e-postadressen bergensviser@bt.no eller i vanlig post til Bergens Tidende v/journalist Anne-Grethe Dahl, Tett på-redaksjonen, postboks 7240, 5020 Bergen, merket «bergensviser».

Og skulle du ha komponert en egen melodi til bergensvisen din uten å kunne noter - fortvil ikke: Da ringer du til Espen Selvik på mobil 91612444 og synger inn bidraget ditt. Han kan nemlig skrive noter etter lyttemetoden.

Samtlige konkurransebidrag skal saumfares av en kompetent jury (som vi vil avsløre om ikke så lenge). Og de beste bidragene får altså æren av å dele plass med de gode, gamle og allerede veletablerte bergensvisene i tredje opplag av «Den Nystemte».

Tett på-redaksjonen har satt siste frist for innsending til mandag 16. oktober. Dere har altså hele sommeren og halve høsten på å finslipe bergensblyanten.

Lykke til! Vi venter i citersk spenning ...

Brann-supportere i masseslagsmål
Puben Two Dogs ble i kveld fullstendig rasert i et slagsmål mellom Brannsupportere og svartkledde hooligans. En Brann-supporter er kjørt til Ullevaal universitetssykehus med øyeskader.

Vi vil ha Wegner
Tidligere politimester i Bergen Rolf  Wegner.

To av tre bergensere vil ha Rolf B. Wegner (63) tilbake som politimester i Bergen.

- Ubeskjedent tar jeg dette som en tillitserklæring, sier den tidligere politimesteren til BA. En undersøkelse i BA-parlamentet viser at Rolf B Wegner fortsatt er høyt aktet hos  bergenserne.

Foto: Morten Wanvik 

Vemodig å slutte

To av tre velger ham foran to andre aktuelle kandidater. En av de to danser med Wegner på fotoet

Politimester Wegner var den rake motsetningen til sin etterfølger når det gjaldt popularitet og synlighet i Bergen by.

Da han gikk av i 2001 og holdt sin avskjedstale til folket på Torgallmenningen, sto bergenserne tett for å gi ham sin støtte.

GLAD I BERGEN

– Jeg har lært å bli glad i Bergen, bergensere og alt som er bergensk. Ved nyttår reiser jeg tilbake til Oslo. Men en ting er sikkert: En liten del av meg vil alltid bli igjen i Bergen, sa Wegner til bergenserne i sin avskjedstale.

I dag mener han det samme.

– Den entusiasmen som bergenserne viste for meg, gjorde et sterkt inntrykk som sitter der ennå, sier Wegner til BA i dag.

Men han tåkelegger sine egne muligheter til å komme tilbake til Bergen som politimester, selv om det kanskje ikke er lysten det står på.

Når vi spør om den ledige stillingen er fristende, får vi følgende svar:

– Jeg vil sitere en av mine forgjengere, jeg tror det var Sigurd Müller, som sa at embetet i Bergen ikke er det største i landet, men det morsomste.

IKKE FOR GAMMEL

Wegner innrømmer også at han savner Bergen, selv om han understreker at han har det bra i sin nåværende stilling. Han er politimester som står til disposisjon for politidirektoratet.

Nå spørs det om den 63 år gamle politimesteren kan stå til disposisjon for Bergen og Hordaland politidistrikt.

– Eller er du kanskje for gammel for jobben?

– Jeg hadde nok vært for gammel dersom det var snakk om å bli politimester for første gang. For andre gang derimot, da blir alderen litt annerledes. Jeg er ikke for gammel for jobben, sier Wegner. Og sier med det ganske mye.
Wegner skal granske oljeulykke
15.03.07
Av Roy Hilmar Svendsen

Overlevende og pårørende føler seg dårlig behandlet etter «Deep Sea Driller»-forliset i 1976.

Stortinget besluttet i 2004 å se en gang til på hva som skjedde da boreriggen forliste utenfor Fedje i Hordaland 1. mars 1976. Nå skal politimester Rolf B. Wegner granske ulykken på nytt. Det bekreftet justisminister Knut Storberget overfor NRK i går kveld.

– Jeg skal gå gjennom kommisjonsrapporten og annen dokumentasjon, for å se om det er noen indikasjoner på at noe er mangelfullt eller gjort feil i forbindelse med den opprinnelige granskningen i 1976. I utgangspunktet er jeg alene om dette arbeidet, men jeg står fritt til å engasjere den ekspertise jeg finner nødvendig underveis, sier Wegner.

Skal gi råd
Den tidligere politimesteren i Bergen går i gang med sine undersøkelser allerede nå, og skal levere sin innstilling til Justisdepartementet innen 1. november 2007.

– Dersom jeg finner indikasjoner på mangler eller feil, skal jeg komme med forslag til departementet om hva som bør gjøres videre for å avdekke hva som har skjedd, sier Wegner.

Granskningen skal også se på myndighetenes oppfølging av de overlevende og pårørende etter forliset. Den opprinnelige granskningsrapporten konkluderte med at kapteinen, som omkom i ulykken, var den eneste som kunne klandres.

Store reaksjoner
En gruppe bestående av etterlatte og overlevende reagerer blant annet sterkt på at ingen av de overlevende ble intervjuet av granskningskommisjonen.

Wegner sier at han ikke har fått noen føringer på arbeidet sitt, og heller ikke noen antydninger fra Justisdepartementet om hvilket utfall man der ser for seg.

– Tvert imot har jeg fått vite at jeg står helt fritt og utelukkende kan konsentrere meg om forhold jeg måtte finne interessante underveis, sier Wegner.

Rederiet gikk klar
Stavanger Aftenblad har i en serie artikler avslørt at det var alvorlige sikkerhetsmangler på riggen, samt at det verserer en rekke motstridende forklaringer om hendelsesforløpet forut for forliset utenfor Fedje. Blant annet skal det ikke ha vært los om bord.

«Deep Sea Driller» var eid av Odfjell Drilling, og selskapet slapp helt fri for både kritikk økonomisk ansvar i etterkant av ulykken
 

Han  har vært ansatt på kammeret tidligere:
Vil ikke spille munnspill på Torgallmenningen
Ragnar Line Auglend, (55).  Utnevnt av Kongen i Statsråd 26.11.2004. Åremål seks- 6  år har han fått  på kammeret...
Raser mot politimesteren.
Forsvarsadvokater i Bergen reagerer sterkt på Ragnar Auglends uttalelser om lekkasjer til pressen.

Skuffet over jobb-nekt
20 politimenn i Bergen mister jobben som sjenkekontrollører. - Vi oppfatter det som mistillit, sier Gunnar Wespestad

Politimester Ragnar Auglend mener det blir en rolleblanding at politifolk driver med skjenkekontroll. Dermed opphører den 13 år gamle ordningen med denne bijobben for ansatte i politiet, som to tidligere politimestre har godkjent.
Tjente 358 000 kroner på bijobb
Politidirektoratet er enig med politimesteren som har satt foten ned for ansatte som har ekstrajobb som skjenkekontrollører. Men politimesteren har bijobb på universitetet.

Samtidig som politibetjentene får nei på søknaden, har direktoratet gitt grønt lys for at politimester Ragnar Auglend kan fortsette som sensor og foreleser ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Da BA tidligere i vår satte søkelyset på politimesterens ekstrajobb, ga han uttrykk for at omfanget av bijobben var svært beskjedent.

Opplysninger fra Universitetet viser imidlertid at Auglend de siste fem årene har mottatt 358 000 kroner i lønn og godtgjørelser. Det er nesten tre ganger så mye som en gjennomsnittlig skjenkekontrollør har fått.

bt.no
©Bergens Tidende
Politiet valgte å legge ned på Landås
- Det er sært av politiet å skyve ansvaret over på kulturtilbudet i kommunen, når de selv la ned nærpolitistasjonen på Landås.
Publisert: 01. okt. 2004
JØRN-ARNE TOMASGARD
jorn.tomasgard@bt.no
Det er Lars-Petter Smidt på Slettebakken som kommer med denne uttalelsen. Han lar seg provosere av politioverbetjent Svein Bjørn Losnegårds uttalelser i BT

Losnegård undret seg over om kommunen hadde spurt ungdommene på Landås hva de ønsket seg av kulturaktiviteter. Bakgrunnen er en utvikling med bråk og kriminalitet i området det siste halvåret.

- Nærpolitiet på Landås ble lagt ned i 1998-99, da jeg satt som nestleder i foreldrearbeidsutvalget på Slettebakken skole. Sammen med foreldrerepresentanter fra Gimle skole skrev vi to brev om saken til daværende politimester Rolf B. Wegner. Vi fikk aldri svar tilbake, forteller Smidt.

- Det er litt sært av Losnegård å skyve ansvaret over på kommunen, når politiet selv har valgt å trekke seg vekk, sier Smidt. Han bor i Adolph Bergs vei og han har barn på Slettebakken skole og Gimle skole.

Det bor veldig mange ålreite mennesker her, men også noen utskudd. Vi føler ikke at de største problemene er i Adolph Bergs vei, og vi ser helst at navnet Chicago street går i glemmeboken, sier han om gatens tilnavn fra 1950-tallet

 Da var gaten beryktet for sine ungdomsproblemer.

Kultursjef Berit Tande i Bergenhus og Årstad erkjenner at de ikke treffer alle ungdommene. Hun sier at de jobber med å forbedre seg. Men hun mener det ikke er riktig at ungdommen ikke er tatt med på råd.

- Vi går inn og spør ungdommene på skolene, i ungdomsklubbene og ungdomsrådet i bydelen. Ungdommene har stor mulighet til å påvirke tilbudet, sier Tande. Hun sier det er tilbud hver eneste dag.

- Vi har ulike ungdomsklubber, og et eget ungdomsprosjekt som kalles ProWox, der vi har aktiviteter som musikk, streetdance, make up og styling, paintball og klatring.

Aktivitetstilbudet endrer seg, nettopp på grunn av medvirkning fra ungdommen selv, sier kultursjefen.

Hedret for sin innsats i politiet
De fikk hver et Hederskors å bære
Politidirektør Ingelin Killengreen har dekorert 28 tidligere politimestere med Politidirektørens hederskors. Hederskorset er norsk politis høyeste utmerkelse.

De 28 politimesterne er de første som mottar medaljen, som ifølge statuttene kan tildeles norsk politi og sivilt personell for hederlig innsats.

Hederskorset er utført i gylt og emalje. Korsarmene er i hvit emalje. I sentrum av korsvingene sitter politiets etatsemblem i rød emalje. Bak sentrum av korsvingene er det en krans av gylt eikeløv. Opphenget er i eikeløv med en eikenøtt. Baksiden har påskriften "HONOR ET MERITUM" , som betyr "Ære og innsats". Hederskorset bæres i et 33 mm bredt bånd i sort.

Æren av å få de første medaljene gikk til politimesterne: Terje Hals, Moss, Anders Nerli, Kongsvinger, Bernt Fr. Moe, Hamar, Magnar O. Lynum, Østerdal, Geir Krogen, Kongsberg, Per Kleverud, Nord-Jarlsberg, Svein Urdal, Tønsberg, Sveinung Stangeland, Sandefjord, Svein W. Løsnæs, Larvik, Arve Schelver, Skien, Kjell G. Eskilt, Rjukan, Ole Petter Parnemann, Arendal, Ansten Klev, Kristiansand, Tor Backe-Hansen, Vest- Agder, Kjell Eide, Rogaland, Finn T. Rud, Hardanger, Rolf B. Wegner, Bergen, Bjørn Valvik, Fjordane, Per Bygland, Romsdal, Sverre Kirksæther, Uttrøndelag, Andreas Haugen, Inntrøndelag, Knut Jensen, Helgeland, Ernst I. Høier, Narvik, Gunnar T. Gya, Lofoten og Vesterålen, Odd Jørgensen, Senja, Arnstein Øverkil, Asker og Bærum, Gisle E. Johnson, Kragerø og Ragnar Line Auglend, Sarpsborg. ( Nå politimester i Bergen, utnevnt fredag 26. november 2004 for 6-seks år....)

Sandviksgutten Finn Torgeir Rud (som forøvrig  8.desember 2006 fylte 60 år!) og Rolf  Benjamin Wegner dekoreres med Hederskorset av Sandviksjenten, politidirektøren.
Politireform etter hensikten?
En rekke oppslag den siste tiden i Aftenposten og andre medier etterlater dessverre et inntrykk av det er vanskeligere å få hjelp fra politiet nå enn det var tidligere. Jeg tillater meg imidlertid å ha et annet syn på utviklingen enn hva noen ordførere og medier har gitt uttrykk for i det siste, skriver politimester Vidar Refvik, Hordaland politidistrikt.
Publisert: 22. jul. 2004
Vidar Refvik
Før politireformen var politiet organisert i 54 politidistrikt. I enkelte fylker kunne det være både 4 og 5 politidistrikt, uten at dagens samfunnsforhold eller andre forhold nødvendiggjorde en slik organisering. De administrative utgiftene til politiet var altfor høye og med strammere budsjettrammer, flere oppgaver og stadig større krav til effektivitet var det en uomgjengelig nødvendighet å redusere antall politidistrikt av ressursmessige årsaker. Det er min klare oppfatning at med dagens ressurssituasjon ville norsk politi i sin alminnelighet ha vært vesentlig dårligere stilt om vi ikke hadde foretatt endringen av politidistriktsstrukturen.

Fortjener litt av æren
Spør du kjennere om hvem som laget de fire kardinaldydene foran Tinghuset, får du til svar billedhuggerne Stinius Fredriksen og Nic. Schiøll. Men vent litt

Publisert: 28. sep. 2004
ANNE-GRETHE DAHL

Tinghusets inngangsparti er, som bergensere flest vet, flankert av fire gedigne steinskulpturer - kardinaldydene Visdom, Rettferdighet, Måtehold og Styrke.

De tre meter høye steinfigurene er ganske riktig kreert av billedhuggerne Stinius Fredriksen (1902-1977) og Nic. Schiøll (1901-1984). Men etter at vi forleden skrev om dydene i spalten «BT hjelper deg», fikk vi telefon fra Erling Johnsen i Godvik:

- Hvorfor skriver dere aldri om dem som hugget skulpturene? spør han.

LIVAKTIG:
Her legger Erling Skilbred Johnsen siste hånd på en av Sofus Madsens flotte skulpturer.
FOTO: PRIVAT

Ukjent for mange
Vi blir svar skyldig. For har vi ikke i alle år tatt det som en selvfølge at det var billedhuggerne selv som i sitt ansikts sved hadde stått der og hugget og hakket og filt og pusset på skulpturene sine?

Men det er ikke alltid tilfellet, nei ...

- Det var min far Erling Skilbred Johnsen og hans far, min bestefar, Johannes Johnsen som hugget de fire kardinaldydene. Men det er det jo ikke så mange som vet, sier Johnsen.

Vi spør om han kan fortelle mer, og noen dager senere kommer han innom med flere gamle bilder og historien om et yrke vi aldri har tenkt over eksisterte.

- Tror du for eksempel Vigelands-anlegget ble hugget av Gustav Vigeland? Nei, da hadde han nok stått der og hugget fremdeles. Vigeland modellerte riktignok egenhendig alle arbeidene sine i full størrelse i leire. Men selve huggingen i granitt og støpingen i bronse overlot han til en rekke dyktige håndverkere, forklarer Johnsen.

STAUTE KARER:
Bas Johannes Johnsen (med dress) omkranset av gode arbeidskolleger i Vestlandske Stenhuggeri på Koengen.
FOTO: PRIVAT

 Det ligger i fingertuppene
Fra begynnelsen av forrige århundre arbeidet Erlings bestefar Johannes Johnsen ved Vestlandske Stenhuggeri. De hadde uteverksted på Koengen og inneverksted og kontorer i Kong Oscars gate, ved Domkirken. På slutten av 1950-tallet flyttet uteverkstedet opp til Mindemyren.

- Bestefar var født i 1883. Som ung gutt gikk han i lære, det var vanlig den gangen. Far gikk også i lære, men i tillegg tok han videreutdanning ved Kunsthåndverkskolen. Og så spilte han fiolin, blant annet som reserve for «Harmonien». For å beskrive kombinasjonen steinhugging og fiolinspill, sa han alltid: - Det ligger i fingertuppene, minnes Erling.

Selv fikk han ikke lov til å gå i farens fotspor: - Nei, det var altfor dårlig betalt. Jeg ble heismontør i stedet, sier han.

Rullet gjennom byen
Far og sønn Johnsen har hatt en hånd med i både hugging og ferdiggjøring av mange av byens kjente skulpturer. Johannes Johnsen var for eksempel bas for reisingen av Christian Michelsen-statuen på Festplassen. Mens Erling Skilbred Johnsen hadde basansvar for Sjømannsmonumentet.

- Min far hadde også et godt og nært samarbeid med Landås' store sønn Sofus Madsen, forteller junior.

Vi kan jo nevne den vakre, vene kvinneskulpturen (se det lille bildet).

Far og sønn Johnsen har vært med på restaurering av både Mariakirken og Nidarosdomen. Faren var dessuten ansvarlig for flere av steinhodene på Håkonshallen. Som en kuriositet kan vi nevne at han har risset inn initialene sine i hodene, slik at eventuelle fremtidige restauratører kan få noe å gruble på.

Og fra steinhuggerienes barndom kommer historien om Nygårdsparkens minnebauta fra 1905:

- Bestefar har fortalt at den store bautasteinen ble fraktet fra et eller annet steinhuggeri - jeg vet ikke om det var Vestlandske eller et annet - i sentrum til Nygårdsparken ved hjelp av flere hester og tømmerstokker. Hestene dro den tunge steinen etter seg ved hjelp av tømmerstokker, som ble lagt under og som steinen rullet på bortover veien. De hadde visstnok et svare strev med å få den tunge steinen opp bakkene frem til Nygårdsparken, ler Erling.

Utsatt tå
Under arbeidet med kardinaldydene, røper Erling at faren hadde et aldri så lite arbeidsuhell:

- Far hadde nesten hugget ferdig den ene kardinaldyden, og tåen til akkurat denne dyden sto litt utenfor sokkelen. Da skjedde det utenkelige: Tåen knakk av! Men min far visste gode råd. Han reparerte skaden på et blunk. Den dag i dag vet jeg ikke hvilken kardinaldyd det var som mistet tåen, sier han.

DYDENE:
de fire kardinaldydene tar seg fint ut foran Tinghuset i dag. Her va' det 'eg og madammen giftet oss i 1962 - og datteren vår og høddegutten i 1983 - kor dydig kor dydig...
webm@ster

Erling Johnsen har mange ganger i årenes løp tatt turen oppom Tinghuset for å studere dydenes tær.

- Men far må ha gjort en svært god jobb. For jammen om jeg er kar for å se hvilken tå det var som knakk, smiler han stolt.

bt.noBergens Tidende
Knut Knutsen hogget to av dydene!

For en tid tilbake skrev vi at far og sønn Johannes Johnsen og Erling Skilbred Johnsen hadde hogget de fire kardinaldydene utenfor Tinghuset. Da Einar Knutsen i Fyllingsdalen leste dette, ble han så forskrekket at han måtte legge seg nedpå sofaen litt. For dette stemte jo slett ikke!
Publisert: 07. nov. 2004
Anne-Grethe Dahl
De siste 60 årene hadde familien Knutsen vært innforstått med at det var deres egen Knut Knutsen som hadde hogget to av dydene, nemlig «Styrken» og «Nøisomheden». Selv nøyde en irritert Einar Knutsen seg med å konstatere at BTs kilde Erling Johnsen (Erling Skilbred Johnsens sønn) hadde blingset. Men hans to nevøer Gunnar M. Knutsen og Trond Knutsen slo seg ikke til ro med det, og uavhengig av hverandre kontaktet de begge avisen. Her sto familiens ære på spill!

Stolt av bestefar

- Onkel Einar er eneste gjenlevende og yngst av Knut Knutsens fire sønner.
 Bestefar arbeidet ved Vestlandske Steinhuggeri på Bontelabo, etter det jeg forstår sammen med Erling Skilbred Johnsen - som dere skrev om. Sistnevnte hogget trolig to av dydene, mens bestefar var ansvarlig for de to andre. Dermed basta, forklarer Trond Knutsen.

Mens Gunnar M. Knutsen skriver i et brev til oss: «Jeg driver litt med slektsforskning, blant annet har jeg samlet en del stoff om min bestefar, steinhogger Knut Knutsen. Han har laget to av Kardinaldydene.

FOTO: PRIVAT Da artikkelen sto i BT, begynte telefonen å ringe hos meg; dette måtte vi få dementert! Min bestefar gikk på jobb, kom hjem, slappet av. At han ville lyve på seg to statuer er helt bort i natten. Hvorfor skulle han det?», skriver han.

Dyktig håndverker
Vi ringte Einar Knutsen, og fikk fortalt historien:

- Min far var en dreven steinhogger. Bortsett fra to av dydene, har han blant annet også laget de fine, små løvene på gesimsen over Tinghusets inngangsparti.

EN MANN OG HANS VERK:
Erling Skilbred Johnsen blir liten ved siden av kardinaldyden «Visdommen», som han  har hugget . - Far hugget to og en halv dyd, mens bestefar hugget en og en halv, forklarer Erling Johnsen.

STOLT AV ARBEIDET SITT:
Knut Knutsen ved siden av én av de to kardinaldydene som han egenhendig hogget ut fra ni tonns labrador steinblokker.

Videre har han for eksempel hogget den store, flotte steinrosetten og søylene over og ved inngangsdøren til Storetveit kirke. Han var med og restaurerte Håkonshallen og Rosenkrantztårnet etter at de ble ødelagt under eksplosjonsulykken i 1944. Og han hogget deler av fundamentet til Christian Michelsen-statuen på Festplassen. Jeg var selv til stede da kong Haakon avduket den høye statuen. Det var svart av folk der, minnes Einar Knutsen.

Moren døde da Einar bare var tre år, og som yngstemann i en gutteflokk på fire og den eneste under skolealder måtte han ofte være med faren på jobb.

- Jeg har mange gode minner fra den tiden. Far var flink, sier Einar ettertenksomt.

I god tro
Vi ringte også tilbake til førstnevnte kilde, Erling Johnsen - som var i god tro da han fortalte oss at det var faren og bestefaren som hadde hogget alle de fire kardinaldydene:

- Det er den historien som har versert i vår familie. Og den har jeg selvfølgelig trodd på. Jeg har ingen interesse av å lyge på meg noe som ikke stemmer, og er glad for at sannheten er kommet for en dag, forklarer han.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå kan to familier istedenfor en skryte av å ha familiemedlemmer som har hogget de flotte steinskulpturene i Tinghusets inngangsparti.

Rett skal være rett! Tingrett...
Arresterte politiets bruk av glattceller

I går kom kjennelsen som kan bety slutten for politiets bruk av glattceller for varetektsfanger.
Publisert: . 2003BT
Gard Steiro
Ingvild Tennfjord
Tingrettsdommer Gunnar Torkildsen  GT gjorde det alle varetektsfanger hadde ventet på. Han satte foten ned da politiet forsøkte å putte nok en kriminell i den allerede overfylte politiarresten.

- Særdeles gledelig. Endelig har vi å gjøre med en dommer som viser det nødvendige mot. Denne kjennelsen vil definitivt få følger for politiets bruk av glattceller, sier forsvarsadvokat Kaj Wigum.

Tortur
Reglene er klare. Ingen fanger skal sitte lenger enn 24 timer i politiarresten. Da har de krav på å bli overført til en ordinær varetektscelle.

Likevel har politiet i flere år brukt glattcellene flittig. Enkelte varetektsfanger har sittet sammenhengende i arresten i over en uke, før de er blitt overført til fengselet. Årsaken er akutt mangel på varetektsceller i Norge.

- Vi kan ikke løslate personer som er siktet for alvorlig kriminalitet, selv om det betyr flere døgn i politiarresten, mener politimester Vidar Refvik.

Byens forsvarsadvokater er hylende uenige. De betegner bruken av glattcellene som tortur, og viser blant annet til at politiet så sent som i år 2000, fikk skarp kritikk fra Europarådets torturkomité.

Tidsfrist
Dommer Torkildsen kan med et pennestrøk ha satt en stopper for politiets regeltolkning.

I går forsøkte politiadvokat Berit Salbu å varetektsfengsle Wigums klient, en 42 år gammel vinningskriminell.

Torkildsen godtok begjæringen, men stilte som forutsetning at 42-åringen innen klokken 16.15 i går, var overført til en egnet celle. Ellers skulle han løslates.

I kjennelsen heter det blant annet:

«Retten legger til grunn at departementet, som har satt en tidsgrense på 1 døgn, kjenner forholdene i arresten ved Bergen politikammer, og at det er på grunn av den kjennskap departementet har satt tidsbegrensningen for varetektsopphold der. Dette må bety at departementet selv anser lenger opphold i arresten som å være et uforholdsmessig inngrep (...). Av dette følger at hvis siktede innen 1 døgn fra innsettingsordre i arresten overføres til ordinært fengsel, blir han løslate.»

Dommeren mener det i fengselsloven ikke finnes hjemmel for å bruke av politiarresten for varetektsfanger, og presiserer at det må være bevilgende myndigheters oppgave at det finnes nok celler.

Ble ikke løslatt
- Jeg står for det jeg har skrevet, for øvrig har jeg ingen kommentar til kjennelsen, sier Gunnar Torkildsen til Bergens Tidende.

Den 42 år gamle fangen ble ikke løslatt. Politiet fant nemlig en ledig varetektscelle, og overførte ham til fengselet innen klokken 16.15.

Da fikk det ikke hjelpe at 42-åringen måtte snike litt i køen. Fire andre fanger måtte pent finne seg i å bli sittende, selv om det egentlig var deres tur til å slippe ut av glattcellene. Alle fire hadde ventet lenger enn 42-åringen, tre av dem sitter i dag på fjerde døgnet.

- Utrolig urettferdig og feigt av politiet. Det eneste riktige ville vært å løslate alle sammen, mener Wigum.  

Han mener Torkildsens kjennelse vil bli brukt flittig av alle forsvarsadvokater.

- Selvfølgelig vil den bli brukt for det den er verd. Den viser at det ikke nytter å si en ting, og gjøre det stikk motsatte, selv ikke for politiet.

Sorenskriver Erik Eldstad utelukker heller ikke at andre dommere vil gjøre som Torkildsen.

- Vi vil i alle fall utvilsomt diskutere dette mandag. Torkildsen vil utvilsomt få tilslutning til at vi dommere skal være restriktive og stille krav til politiet. Det er det enighet om, sier Eldstad.

- Ulovlig inngrep av politiet
Kvinnen er siktet for småtyverier. Likevel ville politiet la henne sitte i politiarresten langt over de lovlige 24 timene. «Ulovlig inngrep», mener Bergen tingrett og slapp henne ut lørdag.
Publisert: 07. nov. 2004
Trond Nygard-Sture
07. nov, 06:00
Kvinnen (33) ble varetektsfengslet torsdag. Hun ble plassert i en av betongcellene i kjelleren hos Hordaland politidistrikt. Hun beskriver oppholdet der som grusomt.

Fredag ble det klart at politiet ikke greide å finne plass i et vanlig fengsel for henne. Da begjærte forsvareren, advokat Kaj Wigum, kvinnen løslatt.

 Tingrettsdommer Gunnar Torkildsen ga ikke bare kvinnen medhold. I kjennelsen gir han klart uttrykk for at det er et «ulovlig inngrep mot den varetektsfengslete» å holde dem i politiarresten.

Torkildsen påpeker også at dette er en «triviell fengsling på grunnlag av gjentakelsesfare for småtyverier.»

24 TIMER, IKKE MER: Tingrettsdommer Gunnar Torkildsen mener at når vi først har lover og regler, så må også politiet følge dem. Å holde noen i politiarresten mer enn 24 timer er et «ulovlig inngrep mot den varetektsfengslete», skriver han i kjennelsen.
ARKIVFOTO: TOR HØVIK

- Skulle bare mangle
- Det er en riktig og bra kjennelse. Men egentlig er det en selvfølge at kjennelsen blir slik. Det er ikke hjemmel for å holde folk mer enn 24 timer i politiarresten. Når Justisdepartementet og Riksadvokaten først har gitt regler om dette, så skulle det bare mangle at de følges, sier forsvarer Kaj Wigum.

- Er det et paradoks at politiet som skal forfølge lovbrudd i samfunnet, stadig vekk lar folk sitte lenger i politiarresten enn det er lovhjemmel for?

- Jeg forstår at de fremstiller pågrepne for varetektsfengsling. Men hvis politiet skal følge loven, så burde de på eget initiativ slippe dem ut etter 24 timer i politiarresten. Eller finne plass i et vanlig fengsel for dem.

- Uærlig og hyklersk
Wigum retter imidlertid hovedskytset mot myndighetene; altså Justisdepartementet og politikerne.

- Norge som nasjon har akseptert internasjonale konvensjoner om human fangebehandling, og lagt dem inn i norsk lov. Når de så lar være å følge de samme lovene, er det uærlig og hyklersk. Det ville vært mye ærligere å si at vi ikke greier å følge konvensjonene, derfor tar vi de heller ikke inn i norsk lov, sier han.

Slik det fungerer i dag, så blir ansvaret for situasjonen dyttet rundt mellom politi, fengselsvesen, dommere, departement og politikere. Fengselsdirektørenes hodepine er å prioritere et begrenset antall ledige celler mellom soningskøen og varetektsplasser. Politiet krever flere varetektsplasser, men ønsker samtidig at domfelte skal raskt inn på soning.

Departementet prioriterer begge deler, mens Stortinget viser til begrensete midler til nye bygging av nye fengselsplasser. Resultatet er at varetektsfengslete må sitte i dagevis i små betongrom i kjelleren der det ikke er plass til mer enn en seng, en stol og et lite bord.

- Forsvareren må være rask
- Alle skylder på hverandre. Dermed blir ansvaret pulverisert, sier Wigum.

- Burde ikke også en del forsvarere ta et ansvar og tidligere begjære løslatelse av sine klienter når de har sittet i over 24 timer?

- Jeg vil ikke kritisere andre forsvarere. Men en forsvarer bør være meget rask med å begjære løslatelse når loven brytes på denne måten, sier Wigum.

BT greide ikke å få noen kommentar fra politiet i går.
Skyfri himmel i arresten
Varetektsfanger i Bergen kan nå våkne opp til blå himmel, snødekte fjell og hester i fri dressur.
Kristin Jansen
Publisert: 04. okt. 2005

Han understreker at bildene ikke har kostet en krone.

Bergen tingrett tregest i landet
Bergen tingrett bruker hele fem og en halv måned i snitt fra straffesaker kommer inn - til dom er avsagt. Kun én tingrett i Norge er tregere.

- Det er klart at vi må styrke de tingrettene som sliter med dette. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gir også mer penger til domstolene enn det opprinnelige forslaget til statsbudsjett. Derfor vil det bli lettere å opprette nye stillinger, sier han.
Fjernet etter dårlig spøk
Tingrettsdommer Gunnar Torkildsen får ikke lenger gjøre tjeneste i Gulating lagmannsrett. Årsaken er upassende oppførsel overfor dommerkolleger.
Publisert: 03. des. 2004BT
DAG IDAR TRYGGESTAD
- Det jeg gjorde var dumt og tåpelig, og jeg har lagt med flat, sier Torkildsen til Bergens Tidende.

Torkildsen har sitt embete ved Bergen tingrett, men som mange andre dommere har han i flere år også gjort tjeneste i Gulating lagmannsrett.

Morgenstunt
Det var i en sivil sak i Stavanger at Torkildsen gjorde noe han i ettertid angrer på.

Om morgenen, før retten var satt, var Torkildsen på bakrommet sammen med flere dommerkolleger. Torkildsen var i det spøkefulle hjørnet. Trodde han.

Fra domstolens telefon spilte han av en samtale kollegene fant svært upassende. Det førte til at han ble klaget inn for førstelagmannen i Gulating. Minst en dommer ville ikke lenger sitte i saker sammen med Torkildsen.

I Gulating fant man hendelsen så spesiell at Torkildsen ble orientert om at han ikke lenger ville få oppdrag for lagmannsretten.

- Jeg innser at det var upassende og at det var en dårlig spøk. Jeg er ferdig med saken og har ikke bemerkninger til førstelagmannens avgjørelse, sier dommeren, som har vanskelig for å se at saken har offentlig interesse.

Tillater humor i retten
Det er høyst spesielt at en dommer blir vraket til tjeneste for å ha oppført seg støtende overfor kolleger. Ved domstolsadministrasjonen i Trondheim får BT opplyst at de aldri har behandlet saker av denne karakter.

Gunnar Torkildsen er kanskje Bergens mest kjente dommer. Han har ledet flere store saker de senere år, og er blitt kritisert for å være en streng og krass administrator. Samtidig tillater han en humoristisk tone under rettsforhandlingene.

- Jeg synes det skal være rom for humor i retten, men jeg tillater ikke spøk på de involvertes bekostning, sier Torkildsen, som for øvrig ikke ser noen sammenheng med denne praksisen og episoden i Stavanger.

- Svært upassende
Det gjør heller ikke sorenskriver Erik Elstad i Bergen tingrett.

- Det som skjedde i denne aktuelle saken berører ikke hans tjeneste i Bergen tingrett, sier Elstad.
 - Når det er sagt synes jeg at episoden var svært upassende og det har jeg også sagt til ham. Det var en tåpelig opptreden som jeg forutsetter ikke gjentar seg i Bergen tingrett, legger sorenskriveren til.

Han er enig i at dommere må regne med at det stilles strenge etiske krav til dem. Også utenfor selve rettsforhandlingene.

- Jeg stiller strenge krav til mine kolleger. Jeg tror Torkildsen har skjønt at det han gjorde var dumt, og at saken nå er ute av verden, sier Elstad.

I Gulating lagmannsrett var det ingen som kunne kommentere saken i går.
- Useriøst show
Oslo-advokat Preben Kløvfjell fikk et rystende møte med dommer Gunnar Torkildsen i Bergen tingrett. – Jeg har aldri vært borti liknende, sier han til bt.no.

Gordon Andersen
Publisert: 24. jul. 2006
Preben Kløvfjell representerte de to rumenerne som bergenspolitiet pågrep og siktet forrige fredag. I dag møtte de opp i fengslingsmøte og ble begge fengslet for henholdsvis èn og fire uker. Les mer her.

De eldgamle dommene kan leses i sin helhet i  disse  tre  lenkene.
- Jeg elsker kammermusikk
Store musikere og kjente teaterfjes får ha oss unnskyldt: For folk flest kommer de alle i skyggen av ham som ankom Bergen og Festspillene i går: Roger Moore. Bedre kjent som Bond. James Bond.

Hatt familie i Bergen
Han har vært i Bergen flere ganger før.

- Sist var vel for 10 til 11 år siden. Jeg husker ikke helt, men jeg er sikker på at det var snø på gatene. En vidunderlig vakker by, sa alltid like høflige Sir Roger uoppfordret til BT.

- Det hevdes at du til og med har familie i Bergen?

- Det var en av grunnene til mitt forrige besøk. Jeg hadde familie her. Sønnen til min kone bodde lenge i Bergen; han studerte her. Men skal jeg besøke Bergen nå, må jeg gjøre det i embets medfør. Da passer det godt at jeg har en baltisk musikervenn i Julian Rachlin. Dagene før skal vi nyte Bergen og Festspillene i Bergen. Jeg elsker musikk, sa Roger Moore.

I dag håper han på en tur i byens gater. Men nå er han ubevæpnet. «The Man with the Golden Gun».

Torget
webm@ster:
Dagen etter prominerte 'eg og madammen over Torget , og klokken 1250 traff vi Sir Roger og madammen prominerende over Torget, hånd i hånd. Di óg. Søtt...Festspilldirektøren med mottoet " la det briste og bære", Per Boye Hansen ledsaget og pekte begeistret og en smule patriotisk (?) utover Vågen.
Friele bladde opp for 007
Ordfører Herman Friele privat gikk regelrett i pengekamp mot Bergen Kino i går for å sikre seg en signert James Bond-plakat. - Du betalte jo mer enn jeg fikk for å spille inn filmen, sa Roger Moore da Friele fikk tilslaget.
Finn Bjørn Tønder
Publisert: 30. mai. 2006
Det var under en høytidelig lunsj i Galleri Nygaten, med innlagt auksjon til inntekt for UNICEF og NHH Aid, at kommunalt eide Bergen Kino måtte bite i gresset mot privatpersonen Herman Friele (riktig nok med ordførerkjede på) i kampen om en signert Moonraker-plakat fra 1979.

POMP OG BRAKT: Gallerieier Reidar Osen hadde helt varmt vann over den røde løperen, slik at Christina Tholstrup og Roger Moore ikke skulle stumpe på vei inn til en uvanlig seanse i Bergen sentrum.

- Vi skulle så gjerne hengt plakaten på en av veggene til Bergen Kino. Men jeg våget ikke å by mer enn 13.000 kroner av Bergen Kinos midler, sa markedssjef Elisabeth Halvorsen til Herman Friele, da han fikk tilslaget på 14.000 kroner. - Kanskje du kan donere den til kinoen? Spurte hun.

- Nei, den plakaten vil jeg ha hjemme. I hvert fall av og til. Dere kan kanskje få låne den, sa kaffekongen.

Fornøyd Roger Moore
Den lokale disputten om den gamle kinoplakaten brydde Roger Moore (78) og hans svenske kone Christina Tholstrup seg lite om.

- Kjekt for Unicef og driftige studenter på Norges Handelshøyskole at Bergen har en så rik ordfører. Og kjekt for barn i Eritrea, som pengene skal gå til, sa Roger Moore til Bergens Tidende. Og så innrømmet han at han nok tjente mer enn 14.000 kroner på «Moonraker», han som totalt spilte inn syv James Bond-filmer.

Remember the 2996!
Acquire this Tribute

- Jeg var svært opptatt av James Bond-filmene i sin tid. Og det var utrolig hyggelig å møte Sir Roger Moore og lady Tholstrup her i byen. Plakaten blir et fint minne om begge deler, sa Herman Friele til BT.

To grafiske blad kunstneren Ingri Egeberg hadde gitt til formålet ble solgt til representanter for det lokale næringsliv, for 3000 og 4500 kroner.

- Hvis du vil ha jobb som selger er det bare å ringe meg, sa Herman Friele til NHH-studenten Håkon Kalbakk, som ledet auksjonen, og fikk satt Friele og det kommunale kinoselskapet opp mot hverandre.

Liten respons i Bergen
Den spesielle seansen i Galleri Nygaten, i regi av UNICEF Norge og NHH Aid, var egentlig tenkt som en inntektsgivende happening for hjelpearbeidet for barn i Eritrea, der meningen var at næringslivet i Bergen skulle betale 1500 kroner pr. lunsjplass med Unicef-ambassadør Roger Moore. Og så skulle overskuddet gå til et skoleprosjekt i Eritrea. Bare 15 av 200 næringslivstopper i Bergen takket ja. Det bekrefter lederen for NHH Aid, Ingrid Maurstad, overfor Bergens Tidende. Dermed ble auksjonen langt mindre interessant enn planlagt. Og inntektene betydelig lavere.

- Da jeg hørte at opplegget skar seg litt, hadde jeg ikke hjerte til å ta betalt for lunsjserveringen av de 35 som kom. Det fikk bli mitt bidrag til UNICEF, sa innehaveren av Galleri Nygaten, Reidar Osen, da han rullet ut den røde løperen for «James Bond» og fruen fra Karlstad i Sverige.

Rørende fra 007
Men når det er fortalt, må det legges til at det ble en rørende seanse i de vakre Osen-lokalene i Nygaten. Som ordfører var Friele talefør og morsom da han ønsket «The Bonds» velkommen. Han fortalte blant annet at i Bergen bodde også kongen, så kort tilbake som i 1289.

- Jeg vet ikke hvorfor han flyttet. Men en dag gikk han på ski til Oslo, og så ble det uvær. Trolig fant han aldri tilbake, sa ordfører Friele, som også passet på å fortelle filmstjernen at Bergen nå har fått en Cannes-vinner. - Den første siden 1289.

Professor Victor D. Norman talte om bedrifters samfunnsansvar, og viste blant annet til at Bergen bare ville hatt en avis og slett ikke noe godt fotballag om ikke Trond Mohn hadde tatt ansvar. Men i UNICEF-sammenheng var den tidligere statsråden mest opptatt av at næringslivet også må vise ansvar for systemet som helhet, og også tenke på den tredje verden.

- Og da trenger vi sånne frontfigurer som både har vært Helgenen og James Bond, sa Norman, og så på ham som har spilt dem begge.

Mest rørende var likevel talen til Sir Roger George Moore.

- Var en rik egoist
- Jeg var vel egentlig bare en rik egoist; en ganske pen riktig nok - da skuespilleren Audrey Hepburn forandret livet mitt for 16 år siden, fortalte Roger Moore. - Hun fikk meg til å bli Unicef-ambassadør. Følge i hennes fotspor. Og hun fikk meg til å se bak dører jeg aldri hadde åpnet da jeg laget filmer, sa Moore, og gikk i detaljer om opplevelser han har hatt under besøk av rammede barn på alle kanter av verden.

- Man skulle kanskje tro at jeg møtte mange hardhudede mennesker som i årevis har jobbet med å hjelpe skadde og utsultede barn. Men det utrolige er at du aldri møter noen hardhudede mennesker i UNICEF. Det er derfor de jobber der, sa han.

- Nå kan jeg ikke høre vann renne fra en spring. Det gjør meg ondt fordi jeg vet hvor viktig og uoppnåelig vann er for mange barn i verden.

Tenk - det dør 40.000 barn hver dag, en hvert syvende sekund, sa Roger Moore, som viste til den siste tids hendelser i Indonesia og sa at det igjen viser hvor viktig det er med hjelpeorganisasjoner som UNICEF.

Nei dette er ikke en Helgenen-bil, men et vidunder av en trekk oppbil med ratt og gearspake forover og revers. Fikk den av onkel Werner i København - i år 1948. Men så var det dette med å utforske og skru/mekke vindunderet. Så var den ikke kjørbar lenger og måtte avskiltes. Denne Mercedesen var made in Germany.
Flørtet i kjent stil
Men etter alt alvoret dukket også den velkjente kvinnesjarmøren opp i blikket til han som alltid vil bli husket som agenten med lisens til å drepe. Da NHH-studenten Marta Nevøy Bjørkestrand ga Moore en solid klem og blomster, stoppet han omfavnelsen et øyeblikk, blunket og henvendte seg til sin frue.

- Jeg orker ikke krangel i kveld. Det var bare en klem i all vennskapelighet, humret «Mr. Bond», som også var meget tålmodig da bergenske kvinner ville bli avbildet ved siden av ham, som «Bond-kvinner».

- Han har virkelig kost seg her i Bergen. Og nytt flere konserter. Størst inntrykk tror jeg likevel Griegs hjem på Troldhaugen gjorde, sier «fru Bond», Christina Tholstrup, til BT. - Vet du hva han sa på Troldhaugen? Han sa at nærmere himmelen kommer du ikke. Jeg tror han mente det.

Dette reklameskiltet betegnes av samlere som et av de mest dekorative av alle norske reklameskilter. Skiltet er laget i utlandet en gang på slutten av 1920-tallet eller på begynnelsen av 1930-tallet. H:49. B: 32. Merket "C. Robert Dold Offenburg B. Ferroemalje"

- Jeg liker ikke å bli utlevert. Men det er sant. Troldhaugen hadde sjel, sier Roger Moore, som etter opptredenen i Grieghallen i går kveld, pakket for å dra til Stockholm i morges. - Bare for noen dager. Vi bor i Monaco i sommerhalvåret og i Sveits vinterstid. Men jeg vil reise mye for UNICEF også. Jeg er ikke lenger en egoist. Heller ikke rik og pen, sier Roger Moore til Bergens Tidende.

Rich's der driks...
1940 - 1945 i Danmark var det smått med kaffe, der drakk man Rich's kaffetilsetning - også etter krigen - eller Danmark's for den del

Inni pakkene til Rich's lå det samlebilder, og etter som årene gikk ble det en nett samling av albums med bilder. Pinocchio; Peter Pan, Ud i vort skønne land, Fra naturens hverdag osv osv. først kom bildene, så album. Vi limte bildene inn selv.

Tilsammen 16 -seksten albums.

Hun hadde mange barnebarn. Alle fikk.

Kjærkomne bilder og albums kom fra København og mormor som bodde der. Hun byttet til seg bilder i lange baner, skaffet dubletter når det trengtes. Nei, hun satt ikke uvirksom med hendene i fanget den damen!

God hjelp fikk hun av kusine Birgit.

Anders And - Donald Duck, ( som forøvrig fylte 72 år 9. juni 2006), kom like regelmessig som avisene Politiken, Aftenbladet og Extrabladet.

Beskrivelse : 
Tekno Falck blikbiler: Ambulance med båre, dyreambulance, kranvogn, stigevogn og øksevogn.
Kranvognen:Ladbil, hvor ladet er påmonteret en kran, hvor en krog kan hejses op og ned i en snor v.h.a. et svinghjul. Bilens hjul er af gummi. Frontrude foran førersædet. Hjulene kan drejes med rattet. Anhængerkrog bagpå bilen. På bilens ladside står: ´Falcks Redningskorps´. En sort nummerplade er påsat bagpå med nummeret: K673 i hvitt. Legetøjsfabrikatet: ´Tekno´ samt ´Made in Denmark´ er indpresset ind i bilens bund.
Mormor og mostre i København sendte nå og da flotte lekebiler til oss i Bergen.

 Idag samleobjekter.
 

 


Har en av dem, kranvognen, og denne klassikeren er til alt overmål avbildet på dette danske frimerket

*
Disse* frimerkene er laget av webmaster just for "Paintbrushfun..."

Tekno blikbil i original æske - solgt for kr. 7.200,-
Fikk den til 10 årsdagen av moster Ruth i 1950.
"Deres flotte Falck-bil er fremstillet mellem 1935 og 1955, og er højaktuel samlerlegetøj i den dyre ende.Handels priserne på gamle Tekno biler i perfekt stand opnår ofte tårnhøje niveauer, især hvis de forefindes med originale æsker.

Så vidt jeg forstår, er der ikke originale æsker til denne Falck bil, men derfor er den stadig i den attraktive del af samlerområde.

Estimeret pris:
Deres Falck-bil har en formodet handelspris på 2000-.kr ."
Husker du denne?

1946: "For første gang i Danmark gav man sig til at fremstille støbt legetøj." Disse bilene var  produsert mer solid enn de andre  blikkbilene, men likevel, de måtte gi tapt til slutt de også....

Tekno No.736 Chevrolet Truck "Tuborg" - white & red, complete with beer crates. Excellent in Good Plus box. Her har jeg kun the beer crates, ølkassene. Bilen led samme skjebne som de andre. På auksjon i år 2000 gikk denne bilen for ca kr. 2.000.-

Estimate: £150 - £200
On this item:
Price Realised: £150
Disse bilene kom ut i mange slags lastebilversjoner, seinere også i plast.

Verden går fremover, vi fikk lekesett der vi kunne lage biler, heisekraner og mye mer ved hjelp av fantasi, muttere, skruer, hjul etc.: Tekno/mekano.

Og som nevnt annet sted så fikk vi fødevarer der nede ifra kongens København. Alt dette som et apropos til Friele og hans kaffe, da rant dette med Rich's kaffetilsætning meg ihu. "Det  e r  deilig å være norsk i Danmark", både land og folk, og spesielt den danske gren av familierøttene,  har gitt meg tidvis  glede og inspirasjon.

Ali kurerer gruff:
Ny nedtur for Gulating
Nybygget for Gulating er ferdig, men bare på papiret. Pengene uteblir nemlig. - Vi er sinte, fortvilte og forbannet, sier førstelagmann Rune Fjeld
Kari Pedersen
Publisert: 12. mai. 2006
I dag legger regjeringen frem revidert budsjett. Fjeld frykter at heller ikke denne gang har de rød-grønne funnet penger til nybygg for Gulating lagmannsrett.

- Vi har grunn til å tro at nybygget heller ikke er inne i revidert budsjett, sier Fjeld til Bergens Tidende.

klikk foto:"The country that’s got it all..."

Nybygget får tre etasjer mot Christies gate pluss en inntrukket fjerde etasje. Mot Rådhuset blir det seks etasjer, pluss eventuelt en ekstra etasje med plass til vifterom, heishus og andre tekniske installasjoner. All inn- og utkjøring skal skje fra Rådhusgaten via Allehelgens gate, uten gjennomkjøring til Christies gate eller Kaigaten. Gående får derimot en ny forbindelse tvers gjennom Rådhuskvartalet fra Christies gate når det historiske Rådstusmuget gjenåpnes.

- Turistene blir skremt
Fuglelik, boss og stank er hverdagen på Cille Gads plass, bare et steinkast unna turistvrimmelen foran Fløibanen.
Av: Kathrine Hammerstad
 Nå er Antonio Stasi, som med sin fotoforretning i Lille Øvregate er nærmeste nabo til Cille Gads plass, lei av å purre på kommunale driftsenheter som ikke rydder opp.

- Det jeg vet er at vi står for vedlikeholdet på lekearealet på plassen. Det betyr at vi fører ukentlig tilsyn, og plukker det som måtte være av overflateboss. Hva som blir gjort med denne dammen, kjenner jeg ikke til, sier Hesjedal.

                                 
 Merk deg datoen, det  e r   fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!
Bartebyen mer pop enn Bergen
Så skjedde det som ikke skulle skje: Bergen er bare nest mest populær blant byene i Norge. Trondheim er på topp.

Hans K. Mjelva
Publisert: 27. mai. 2006

Det er ikke tull: En meningsmåling Opinion har gjort for Kommunal Rapport slår fast at Trondheim har best omdømme av byene her i landet.

Opinion har spurt 500 mennesker fra hele landet om hvilke inntrykk de har av landets ti største byer.

Trøsten får være at Bergen følger like etter bartebyen, og at Oslo her helt nede på 7. plass.

Bare fire prosent av de spurte har et dårlig totalinntrykk av Bergen. 53 prosent har et bra inntrykk, mens hele 22 prosent har et meget bra inntrykk av byen.

Patrioter og Friele
Opinion har ikke bare spurt om totalinntrykk. Av alle spørsmålene de stilte, skiller Bergen seg spesielt ut på ett: På spørsmålet om hva som «er en by med mange bypatrioter, dvs. som innbyggerne er særlig stolte av», scorer Bergen dobbelt så høyt som neste by, som er Trondheim.

Det er positivt, mener seniorkonsulent Hans Petter Skogstad i Opinion AS.

- Vi har gjort dette her i en setting som handler om omdømmebygging av byen. Hvis du sammenlikner det med et firma, er det klart at hvis de ansatte er fornøyd og stråler glede av å være ansatt i firmaet, er det klart det smitter utover. Det samme er det med byene, sier Skogstad.

Det andre spørsmålet Bergen skårer høyest er at byen har ledere som synes spesielt godt i mediene. Skogstad mener dette langt på vei skyldes ordfører Herman Friele.

Trondheim på sin side skårer høyest på historien, og er den byen de fleste mener folk ser opp til og respekterer.

På begge disse spørsmålene er Bergen nummer to.

Triste byer på Østlandet
Et interessant trekk ved meningsmålingen er at de fem byene folk har dårligst inntrykk av, alle ligger på Østlandet.

Drammen, som bybarnet Herodes Falsk har karakterisert som «et høl på E18», er på jumboplass. Deretter følger Sarpsborg, Skien, Oslo og Fredrikstad.

Det dårlige totalinntrykket av hovedstaden, står likevel i kontrast til inntrykket på flere tunge felt.

- Bergen skårer høyt, i hvert fall på de myke tingene. På de harde tingene er Oslo byen. Med harde mener jeg mye opplevelser, mange jobbmuligheter, det beste utdanningstilbudet og beste infrastrukturen, sier Skogstad.

Et felt Oslo skårer langt høyere enn de andre byene er åpenhet og toleranse. Skogstad mener innvandrere og profilerte homser paradoksalt nok kan være en av grunnene til at folk har et dårlig inntrykk av byen.

- Det andre er hvem kommer fra Oslo? Finnes det noen? Det var Lillebjørn Nilsen og en del revygreier, men det er ikke noe schwong over det. Det er jo nesten bare første og andre generasjons innflyttere i Oslo, sier han.

Derimot mener Skogstad at forskjellen mellom Trondheim og Bergen ikke større enn at det er innenfor feilmarginen.

Dermed kan det likevel være at Bergen er best. Ikke sant, dere? Ikke sant?
Elsker Bergen og blomstene
Mona Sørseth fra Love Bugs og AKKS har aldri vurdert å flytte tilbake til barndomsbyen Trondheim. Til det elsker hun Bergen for høyt.
Publisert: 29. mai. 2006
MITT BERGEN

Navn: Mona Størseth
Alder: 31
Yrke: Daglig leder i AKKS Bergen, og vokalist, gitarist og låtskriver i Lovebugs
Bosted: Skuteviken
Hvor vokste du opp?
- I Trondheim, ved Sverresborg med Folkemuseet og gamle ruiner fra vikingtiden rett i nærheten, og store gressletter og blomsterenger kan minne litt om Sandviken - veldig kjekt for en jente som er glad i blomster.

Når flyttet du til Bergen og hvorfor?
- I 1995. Jeg ville reise vekk å studere, og valgte Bergen på slump fordi jeg aldri hadde vært her, samtidig som jeg hadde hørt mye fint om byen.

Hvordan trives du i Bergen?
- Jeg la min elsk på byen nesten med det samme, og har aldri vurdert å flytte tilbake. Bergensårene er de beste i mitt liv så langt. Her er man trygg og forsvinner aldri i mengden, samtidig som byen er stor nok til å gi mye variasjon.

Hva er spesielt ved Bergen?
- Byen er levende! Det er alltid folk i gatene. Mange frodige grønne lunger gir deilige pusterom. Musikk- og konserttilbud er stort, med et unikt samarbeid mellom musikerne. Bergenserne er oppriktig opptatt av og glad i byen sin. Som innflytter blir du fort bergenspatriot!

Hvor går søndagsturen?
- Jeg digger å gå rundt omkring i gatene og se på de fine husene, for eksempel i Skuteviken, Sandviken og på Nordnes. Mange er så flinke med hagene sine. På tur er det også viktig å ha god tid til å prate med alle de fine pusekattene.

Favoritt utested?
- På Garage er det som å komme hjem. Jeg kan like godt ta med mamma på en kopp kaffe der som å gå ut og drikke øl med venner om kvelden. De ansatte er så trivelige og avslappet, du føler deg trygg og treffer alltid noen du kjenner.

Hvor handler du klær?
- Mange bra folk i Bergen starter små designbutikker, og jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg handler der. Men det blir helst enkle, fine klær som passer min stil, som oftest fra en kombinasjon av Hennes & Mauritz og Fretex.

De beste skillingsbollene?
- Jeg liker skillingsboller, men min bolle er heller den med blåbær- og vaniljefyll fra Godt Brød. Helt vidunderlig!

Ditt beste skoleminne?
- Jeg gikk på Ringve Videregående Skole, som hadde både allmenne, form og farge og mediefag. Det var alltid noen som tørket garn i trærne, filmet, spilte musikk, fotograferte eller malte. Jeg tror man blir et bedre menneske av kreative omgivelser.

Din bergenske favorittrett?
- Eldhusrøykt pinnekjøtt. Nå har jeg til og med gitt opp svineribbe til jul!

Hvor er du medlem?
- AKKS, TONO, Lovebugs og Lydbokklubben.

Hva samler du på?
- Gode låtideer og tekster. Og på de spesielle småtingene i hverdagen, som den første løvetannen eller en søt pus.

Ditt bergenske favorittuttrykk?
- Grådig. På trøndersk betyr det kun det bergenserne kaller for gniten. Det var litt forvirring der i begynnelsen.

Hva er du mest stolt over?
- Bandet mitt, Lovebugs. Vi har fått til så mye på så kort tid, selv om ingen av oss har vært borti noe liknende før. Og jeg er stolt av at vi har klart å bygge opp AKKS Bergen fra omtrent fra omtrent ingenting i 1997 til å bli den største AKKS-avdelingen i Norge. Det er fantastisk å gi folk mulighet til å drive med musikk og se hvor mye glede det gir.

Hva ville du vist en turist?
- De monumentale og flotteste byggene, og så en tur der vi lette frem detaljene i Bergen, som dørhåndtak, små hager, kunstverk i gatene. Til slutt et koselig kafébesøk på for eksempel Colonialen, det beste tilskuddet til byen på lenge.

Hva er du minst stolt over?
- Folk har utrolig lav terskel for å kaste søppel. Fisketorget har også blitt uappetittlig, med altfor lave estetiske krav.

Hva mangler i Bergen
 - Skal jeg være litt trønder, må jeg si Nidarosdomen. Og en sakte høst med masse farger. Her blir alt så fort brunt.

Hva savner du når du er på reise?
- Frodigheten, folkelivet, avslappetheten i sentrum, og pusen min.

Det mest romantiske stedet?
- På en benk under et tre, eller på en øde gresslette på Sverresborg.

Ditt første kyss?
- Jeg ble lurt under trappen av min bror, og tvunget til å nusse kameraten hans. Det var ikke noe kjekt, for kameraten var veldig liten, men en tre år eldre storebror har alltid makten.

Favorittbergenser?
- Dennis Reksten fra Garage. Han er helt fantastisk. Jeg skjønner ikke hvordan han har plass til så mye kunnskap! I tillegg er han en kjempegod ambassadør for AKKS, behjelpelig med alt mulig og passer på at vi ikke blir for lut i ryggen når vi henger over barkrakkene.

Hva synes du om buekorps?
- Jeg er ikke så glad i dem, beklager! Hvorfor må de begynne å tromme så tidlig? Men det får vel gå, så lenge de fortsetter og blir gode trommiser i band. De må også slutte med det der gutte- og jentetullet og la folk få tromme der de vil.

Når var du på Stadion sist?
- Aldri. Jeg har vært på Lerkendal, mest for å være med en venninne som satt og kikket på en av ballguttene med kikkert. Jeg bryr meg ikke om RBK heller, selv om bergensere alltid kommenterer det når det går dårlig med dem.

Det flotteste byfjellet?
- Fjellene lager en vakker ramme rundt byen, men jeg er en asfaltcowboy. Det blir nok noen år før jeg går sjufjellsturen. Jeg velger... Fløyen, fordi solen skinner så fint på fjellet akkurat nå.

En god dag i Bergen?
- Sol, litt vind, folk, fugler, gatemusikk, is på Bryggen, og fredag. Da blir alle så mye lettere til sinns.

Ordfører for en dag?
- Siden jeg har mitt virke i kulturen, må jeg øke bevilgningene der med mange nuller. En del skulle være øremerket rocken, slik at næringen kan fortsette å utvikle seg. Kultur og musikk er også god helse, fremmer integrering og fordomsfritt samarbeid, samtidig som det gir mye tilbake til byen. Og jeg ville laget et vedtak på at en avtale med Clear Channel eller et liknende selskap aldri kan inngås i Bergen. Vi kan ikke ødelegge bybildet og fremtiden til barna våre.

Bergen om 50 år?
- Jeg håper Bergen har beholdt essensen fra i dag. Og jeg ønsker meg et rock'n'roll-aldershjem med bane for rullestolkappkjøring, konsert hver lørdag, alkoholservering og mat fra Colonialen.

AV SILJE VESTVIK