|
Bergen 4 All "
Skur 8 "
Index "
Marinen
TOLL TIL VENSTRE
|
  Hier finden Sie Links und Informationen  zum Thema Norwegen 14 Languages Om sommeren kan du å høre den charmante summingen av
forskjellige tungemål ombord både Enniken, Fenniken, Finken – Filmen fekk fantastisk respons då han vart vist. Det var både tårer og latter, og trampeklapp då han var ferdig, seier informasjonsansvarleg ved festivalen, Geir Holen til bt.no. Og dei 2000 publikummarane med festivalpass var ikkje i tvil, Kabal i hjerter fortente prisen. Filmen var kåra som best i kvass konkurranse med 60 dokumentarfilmar frå inn og utland. Avgjørelse hos Fylkesmannen i Hordaland Det hele har vakt harme og undring hos bergensere flest, hos byrådsmedlemmer, samt NFU lokalt og sentralt. Klage er sendt, og hos Fylkesmannen lover man å se på avgjørelsen med nye øyne. Vant filmpris Filmstjernene Per Erling Grindstein, Kåre Morten Watne og Maybritt Stusdal har også tidligere blitt belønnet med flere priser. - Kjempegøy, sier regissøren Øyvind Sandberg, som i juryen uttalelse fikk ros <<for å ha trodd på hverdagsheltene, bryte ned stereotypene, og røre våre hjerter>>. 45 filmer fra hele verden deltok i konkurransen. Den internasjonale juryen var ledet av Paul Watson, som regnes som en legende innen dokumentarfilm. - Det var ekstra hyggelig, sier Sandberg, som i går kveld var på vei til fest, og ennå ikke hadde fått snakket med hovedpersonene i filmen. Kjærleik og byråkrati Publisert: 26. apr. 2007 Det er nok mange av oss som dagleg går gjennom byen, som tykkjer vi har eit kjennskap til paret, og avgjerda set i sving alle slags kjensler. Eit ekteskap er den kontrakten samfunnet opprettar mellom to menneske som elskar kvarandre. I dette tilfelle er det to som har fortalt heile verda at dei gjer nettopp det - elskar kvarandre - men med lova i hand seier styresmaktene nei. Litteraturhistoria er full av slike skjebner. Djupast sett er denne saka likevel annleis. Ho blottlegg nokre dilemma som handlar om korleis samfunnet ønskjer eller legg til rette for at to psykisk utviklingshemma skal få lov til å leve det livet dei fleste av oss lever. Kva er meir normalt enn å gifte seg? For å setje det på spissen: Kor normal får ein lov til å vere når utgangspunktet i livet sette ein på sida av samfunnet? I ÅR ER DET NØYAKTIG tjue år sidan Stortingsmeldinga som bana veg for HVPU-reforma. Det var ei rekkje skrekkeksempel frå institusjonane som sette fart i politikarane. Reforma, som blei realisert i 1991, vedtok ei rekkje grunnleggjande rettar for gruppa. Det handla om retten til arbeid, retten til bustad, retten til inntil fem år vidaregåande skulegang. Ambisjonane var veldige. Det var mest ikkje grenser for kor langt psykisk utviklingshemma kunne nå. Gong på gong i meldinga blei det slått fast at psykisk utviklingshemma skulle ha full integrasjon i samfunnet. Normalisering var eit av dei viktigaste honnørorda. I debatten frå byrjinga på nittitalet var det likevel ei frykt som gjekk igjen: Ville ikkje dette sørgje for at den psykisk utviklingshemma blei for isolert? HISTORIA OM MAYBRITT og Kåre Morten handlar om det stikk motsette: Å finne saman. Det er også difor den rører og engasjerer, og ein får lyst til å stille spørsmål til kva slags institusjon ekteskapet er. Kor mange andre ekteskap burde ikkje styresmaktene ha stoppa? Folk som aldri burde ha vore saman, gifter seg kvar dag, dei får ungar dei aldri burde hatt og etterlater rekninga til samfunnet. Det er det normale. No får paret flytte saman, men utan prest eller sorenskrivar til å vie dei. For det finst det ingen regel mot.
Can you read this? Pål Engesæter cdnuolt blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The phaonmneal pweor of the hmuan mnid, aoccdrnig to a rscheearch at Cmabrigde Uinervtisy, it deosn't mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, the olny iprmoatnt tihng is taht the frist and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a taotl mses and you can sitll raed it wouthit a porbelm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe. Amzanig huh? yaeh and I awlyas tghuhot slpeling was ipmorantt! if you can raed tihs psas it on !! Her er den norske versjonen: Heidi Torkildsen Ryste Hun er på vei inn på 80-bussen fra Flaktveit natt til søndag. I likhet med flere av de andre ungdommene på bussen kommer hun lett sjanglende og høylytt.
- Ikke noe fristed Lørdag kveld var det heller ikke mye til fristed. Politiet i Åsane var med på to av bussene som gikk fra Flaktveit og inn til sentrum.
VOKTERE I NATTEN: Vi er her som en reaksjon på at det har vært så mye fyll og bråk på bussen, sier politibetjent Anita Dahl. Lørdag var hun og politibetjent Raymond Skjervheim med nattbussen fra Åsane til sentrum. Utover sommeren blir det flere aksjoner. (FOTO: ØRJAN DEISZ) Klokken er kvart på tolv, og fire politibetjenter står klare til å være med to busser med avgang fra Flaktveit klokken 24.00. Reglene for hva de skal slå ned på er klare: - Vi skal sørge for at det ikke er drikking om bord og at de ikke får ta med seg åpnede flasker inn på bussen, sier Nygård. I tillegg skal de sørge for at lydnivået ikke plager passasjerene som ikke vil ha vorspiel på bussen. Alle passasjerer skal varsles om at det er politi på bussen. Derfor kjører en politibil foran bussen og sier fra på alle busstoppene.
Klirr, klirr Den unge gutten med den avslørende klirrende posen svarer bekreftende. Fordi han ikke har noen åpne flasker, får han ta dem med inn. I takt med at bussen svinger nedover fra Flaktveit mot Åsane terminal, stiger lydnivået tilsvarende i bussen. Bussen fylles sakte opp med et par-tre passasjerer på hvert stopp. De eneste som kan kalles noe i nærheten av et vorspiel, er en gjeng på fem stykker, men de snakker ikke høyere enn en gjennomsnittlig skoleklasse på tur. Flørtingen ligger også på skoleklasse på tur-nivå. Jenten hviner litt «nei, gi deg da» når guttene gjør sine fremstøt. De mest fremtredende lydene er dansebandmusikken på radioen og sms-ene som stadig tikker inn. Femmerbanden bak i bussen diskuterer hvorvidt en alkoholiker faktisk kan drikke åtte helflasker sprit. - De leker ikke fulle, de fyllikene, argumenterer den ene.
- Bare vann Et udramatisk «nå, må dere dempe dere» er alt som skal til. Like etter kommer en av jentene bort til politiet for å forsvare seg. - Det var ikke alkohol i den flasken, det var bare vann altså, sier hun. Og like etterpå: De to politibetjentene på bussen er det store samtaleemnet helt til bussen nærmer seg Bryggen. Da overtar de neonbelyste utestedene interessen, og ungdommene forsvinner fortløpende da bussen stopper. - Det var veldig rolig på bussen i dag. Mulig de har dratt tidligere ut på grunn av det fine været. Vanligvis er det stappfullt fra Åsane terminal, sier Skjervheim. Toktet på nattbussen er over, og dagens fangst ble dårlig. Det hele minnet mest om en ganske vanlig busstur. - Men han ene gutten, han med flaskene, han hadde drukket, om vi
ikke var der. Det er helt sikkert, sier politibetjent Anita
Dahl. - Denne gruppen jobber gjerne i offentlig sektor eller i «myke» deler av det private næringslivet. De har en ideologi som er positiv til kollektiv trafikk og støtter derfor valg av buss i stedet for privatbil til persontransport, sier samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen.
det var på denne bussen Rosa Parks i 1955 nektet å reise seg til fordel for en hvit passasjer, og dermed var med på å danne grunnlaget for motstand av rasediskriminering i USA. - Ved hjelp av sosiorasteret kan vi finne de mest forskjellsdannende faktorene i befolkningen, nemlig de sosiologiske bakgrunnsvariablene som er knyttet til økonomiske og kulturelle ressurser, sier Tangen til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Pressekontoret. Tangen sier at tallene i undersøkelsen blir noe blåst opp
siden de bygger på data fra hele landet under ett. – Det å bo og arbeide her er inspirerende, både profesjonelt og personlig. Livet i Brooklyn er en fargerik smeltedigel med mye god energi, sier Stray. Men røttene i Bergen og Norge er likevel sterke.
– Kunsten er internasjonal, men jeg tror likevel at vi alle tar med oss noe eget fra vår bakgrunn. Her i New York kommer det urnorske i meg frem på en ny måte, i en ny autentisk form, sier Torild Stray. Hun jobber i Norge om våren eller sommeren. Her føler hun at hun fornyer seg og henter blant annet materialet som hun bygger videre på i atelieret i Brooklyn. – Jeg kunne ikke vært den jeg er i dag uten Bergen og New York, billedkunstneren. – Bruke mulighetene – Det handler om å bruke de mulighetene som finnes, man må være åpen for nye løsninger til enhver tid. Her må du selv skape det du vil bygge opp; du får ikke noe gratis. Det er også skjedd en endring her borte, det er mer snakk om penger og det er dyrere å bo her. Som kunstner er det derfor viktig at du er deg selv, enten du er i New York eller i Bergen, sier Torild Stray. Den 20. mai åpner utstillingen «Transformasjoner» i Langegården, en utstilling som viser et utvalg malerier fra 1998–2006. I samarbeid med arkitekten Morten Ramm har hun også tatt tak i ute- og innearealene på Langegården. – Utearealet vil bli mer en kontrast til selve utstillingen, sier Stray som har fått tak i over 500 par sko til installasjonen. Hun planlegger også å la lydbilder fra New York smelte sammen med dem hun hører i Bergen. Men fokus blir på de rundt 30 bildene som skal stilles ut. – Det er alltid en utfordring og samtidig sterkt å se bildene på en ny måte i nye rom. Da kan det og vise seg om de «overlever». – Jeg er maler! – Noen vil hevde at maleriet er dødt. Det er bare tull. Maleriet gir rom for nye tolkninger. Se på alle mulighetene, sier Torild Stray og gestikulerer. – Du kan gjøre bildet så kompleks som du bare vil. Det er kunstneren som er medium. Bilder og maling er en urgammel måte å kommunisere på, og de har et utrolig potensial. Men vi har også nye teknologiske muligheter i dag. Kanskje kan man bruke foto om man vil dokumentere. Det er ikke sikkert at maleren bør gjøre nettopp det. For mange er kunstnerlivet selve drømmen. New York gjør det hele eksotisk og spennende. Men Torild Stray synes å ha blandet det kunstneriske kallet med en sunn dose realisme. Hun innrømmer at mange ganger er det tøft. – Det er mye som står på spill for å få ting til å fungere. Det er vanskelig å male. Det er lett å finne på unnskyldninger for ikke å male. Heldigvis har jeg en mann som tror på meg hundre prosent og støtter meg hele veien. Han ber meg om å fokusere på bildene når jeg har lyst til å legge dem fra meg, sier hun med et smil. I det siste har hun hatt flere interessante besøk i atelieret fra gallerier og kuratorer. – Det blir spennende se hvor det leder hen. Uansett har jeg fokus på arbeidet mitt og setter pris på dagliglivet i storbyen. Kanskje ser jeg annerledes på dette etter hvert og må vurdere om det er nødvendig å flytte basen, sier Torild Stray. Denne gangen blir det bare for en kort stund – til Bergen.
- Å Gud hvor jeg misunner dere
bergensere et ordentlig fisketorg! Da Bergen kom til
Oslo
Bergens verdensberømte Fisketorg - i miniatyr, for all del - er flyttet over til hovedstaden, sammen med den like berømte fiskesuppen fra Arna. Poenget er å gi oslofolk og andre østlendinger en smak av Bergen, både kulinarisk og musikalsk. Anledningen er tørrsuppens 40 årsjubileum. NY SKYLINE: I går nøt blant andre Ingvild Eide bergensk fiskesuppe på Stortorget i Oslo. Foran seg på bordet har hun den bergenske Bryggen i kartongvariant, en gave til alle som fyller 40 i år. Bak skimtes Oslo domkirke og Kristian kvart - ikke akkurat den «skyline» vi bergensere er vant til å se bak Bryggen ... Jan Eggum sang om «Mang slags kjærlighet». Det samme gjorde Karin Park og Spetakkel. Og så vi ikke at det rykket i dansefoten til Christian den fjerde, der han står på sin sokkel og peker at «her skal byen ligge»? Den som følger pekingen i dag havner rett i boden til Alf Husebø. Her har fem-seks bergenske fiskehandlere det så travelt at de ikke engang har tid til å være så frittalende som de er «heme», som det fremgår av forhåndsreklamen. Strykende salg - Tydelig at det er et stort behov for torghandel av fisk her i Oslo, legger han til. Å, JENTER FRA BÆÆÆRGEN: «Guttene» alias Tommy Sulen (stående) og Trond Jensen underholder oslofolket.- Mest av alt savner jeg Fisketorget! Noe tilsvarende skulle jeg gjerne sett det var her i Oslo. Størst oppmerksomhet får den store breiflabben som folk inviteres til å tippe vekten på. Den som kommer nærmest vinner en tur til Bergen. - 36 kilo, sier en eldre kar skråsikkert. - Er du riktig klok, faller en annen fyr, med kanslerhatt på sørlandsk. - 20 kilo, toppen! - Da skriver jeg det, svarer den andre. Du vet det vel, du som er fra Sørlandet. Selv er jeg bare en alminnelig bymann. Fra Oslo! En gruppe italienske turister som nettopp er kommet ut fra Domkirken, fotograferer ivrig. Antakelig tror de at det travle fiskemarkedet hører med til bylivet i Oslo. Vi lar dem være i troen. Jenter fra Bergen
- Men jeg flyttet hit til Oslo i 1943, altså, forklarer hun og legger til at hun av og til savner Bergen. Etter hvert dukker et team fra et herværende sladreblad opp i manesjen. De skal ha bilde av Jan Eggum og «nudelkongen» Mr. Lee, pluss en breiflabb. - I dag er vi alle breiflabber, sier Jan Eggum. KJEMPEPOPULÆRT: I boden til Alf Husebø er det så travelt at de ikke engang har tid til å være så frittalende som de er «heme», som det fremgår av forhåndsreklamen. PS: Hvis det blir noe til overs av ferskfisken som fiskehandler Husebø har tatt med til Oslo, er meningen at det i så fall skal gå til festmåltid ved noen av Oslos pleie- og sykehjem. Pluss noen suppeposer, formoder vi? FOTOS: HÅVARD BJELLAND
Hvordan Bergen ble by Avhandlingen tar for seg Bergen frem til omkring 1170. Studiet viser at utviklingen mot et levende bysamfunn var lang og treg og fant sted i et samspill mellom konger og aktører fra ulike samfunnslag. Det argumenteres for at Bergen ble grunnlagt som et handelsknutepunkt en gang på 1020 eller 1030 tallet enten av Olav Haraldsson (Den Hellige) eller av Knut den Mektige. Byen ble
ikke umiddelbart en suksess. Lokale stormenn som fikk tomter
i byen var nølende med å ta i bruk de tildelte plasser.
Først et stykke inn i 1100 tallet - etter at Olav Kyrre,
Øystein Magnusson og kongene under borgerkrigstiden hadde
investert videre i byens kirker, klostre og kongsgård -
begynner aktiviteten å ta seg opp på Bergens tomter. Det
handles nå både nasjonalt og internasjonalt. Byen blir
besøkt av omreisende håndverkere som forsyner byfolkene med
bruks- og pyntesaker i takk, bein, lær, jern og bronse.
 Olav den hellige, treskulptur Enkelte byfolk leier etterhvert ut lokaler og verksted for tilreisende handelsfolk og håndverkere. Noen driver herberge, selger øl og noen selger mat. Bergen er i siste halvdel av 1100 tallet bosatt av både kvinner, menn og barn og har utviklet seg fra å være en plan om en by til å bli et levende bysamfunn med differensierte funksjoner. St. Olav (Olav den hellige), treskulptur fra Fresvik kirke, Sogn og Fjordane. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Den danske forskeren vil
Han hadde hår gult som silke, lys hud, vakre øyne og velskapte lemmer, beretter sagaen. Eneste tidligere norske dronning med navnet er Ingrid Svendsdatter (1069-1093) som var gift med kong Olav Kyrre. Navnet har et felles nordisk opphav som kommer av det norrøne Ingfridr, som kommer av gudenavnet Ing og frid som er vakker. Et Apropos til hennes Kongelige Høyhet, (hennar velvyrde), fagre prinsesse Ingrid Alexandra...  "Han var den beste mann å kjenne", sier Stuv Skald, og han fikk tilnavnet Kyrre, den rolige, fordi han var så fredselskende. Og det er klart at han ikke vil ese seg opp på grunn av at en danske forsøker seg med Knud den mæktige og Olav den hellige, ifølge Olav Kyrre selv så er han grunnleggeren av Bergen. Monumentet forestiller Kong Olav Kyrre til hest. Hesten steiler og står bare på bakbeina. Gitte Hansen kan være inne på noget som han sier, ellers vil han på nåværende tidspunkt ikke disputere saken videre..
30 års utskjelling Tre tiår med utskjelling, hissige avisinnlegg og et ukjent antall bystyremøter måtte til før Olav Kyrre kunne sitte sveiset i salen. Hesten så ikke uten videre ut som en hest - og som det står i et intervju med billedhoggeren: «Kongen liknet ikke særlig på ham som kom til Festspillåpningen». «At det skal være en konge som kommer til hest? Nei, jeg trodde det var noe skrammel de hadde glemt igjen fra 17.mai», sa søstrene Lillemor og Ingrid (da 73 og 78 år gamle) til Bergens Tidende da kong Harald hadde avduket stålskulpturen. Andre sammenliknet den med et jagerfly. Billedhoggeren selv skal ha beskrevet det 30 år lange monumentale spetakkelet som en prosess som «nesten tok livet av meg». - Å prøve å lage en syntese mellom det abstrakte og det naturalistiske er det samme som å stille nakken lagelig til for hogg, sa billedhoggeren i ettertid. Den som vil, kan lese sprengfulle arkivpermer med sakspapir og avisklipp fra flere tiår som dokumenterer oppstusset omkring det halvabstrakte monumentet i stål. I anledningen kunstnerens 75-årsdag, beskrev Reidar Storaas «hekseprosessen» mot billedhoggeren slik:
- Steen var slett ikke noe ubeskrevet
blad, men hadde begrenset erfaring med verdens ondskap før
han seiret i konkurransen om Kyrre-monumentet i 1969 ... Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen var: Viktige steiner - Steinproduksjonen på Vestlandet må ha vært omfattende, mener førsteamanuensis Gitte Hansen ved Middelaldersamlingen, De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum. Hun er glad for at museet har noen av disse flotte gamle steinene i sin samling. Mange av dem er funnet under utgravningen på Bryggen i middelalderens Bergen. Slipe selv Spinnesteinene er laget av serpentin. Gitte Hansen antar at de kan komme fra samme brudd. I et stålskap nede i kjelleren ved Bryggens Museum har hun noen flotte spinnesteiner som hun viser oss. De er svært forseggjort. Det viser at det vare et produkt folk gjerne ville kjøpe. Steinene har et ensartet design. Dermed må de være profesjonelt laget. Spinnesteinene som er funnet, er fra midten av 1100-tallet til godt ut på 1200-tallet. Det er og funnet noen i metall og keramikk. - Spinnesteinene er forbundet med kvinner og viser at også kvinnene har hatt en naturlig plass på Bryggen på 1100-tallet, mener Gitte Hansen. Fordelte varmen godt
Vill, vakker og giftig Trude Haug Publisert: 12. jun. 2006
MISJONÆR: Rhododendron souliei er oppkalt etter Fader J. A. Souliei, en fransk misjonær som samlet mange planter i Kina, men ble drept i tjeneste av lamaer. I bakgrunnen professor Per Magnus Jørgensen. (ALLE FOTO: BJØRN ERIK LARSEN)
KJENDIS: Denne bråvakre, imponerende blomsterknoppen tilhører Rhodondendrum yakushimanum, og er den mest berømt rododendron i vår tid.
De fire hundre ville artene i rododendronsamlingen er plantet ut over et areal på to-tre mål med gammel furuskog i Nore Korsdalen, som ligger på vei ut mot Brandaneset. Så mye som åtte hundre eksemplarer er plantet ut her. Buskene kommer fra frø og stiklinger, og er et skattkammer i Arboretet. Plantene er en levende genbank. DRONNINGEN: Rhododendron calophytum er dronningen blant rododendron, og er lett kjennelig på de lysegrønne, lange, smale bladene - Vi prøver å få dem til å se ut som de har stått her alltid, sier Jørgensen, og passerer i det samme en rododendron som tåler tretti kuldegrader.
Også alperoser og asalea tilhører rododendronene. Feller busken blader, er den en asalea. Jørgensen legger ut om den digre rododendronslekten til vi plutselig ser at det rødmer mellom trestammene. Det er Rododendron kaempferi som lyser tyttebærrødt, en japansk asalea. Tøff, hardfør og mor til diamantasaleaene. ROSASART KINESER: Klokkene ringer for alle skogvandrere. Meget lett gjenkjennelig på runde blad med hjerteformet basis. Den stammer fra Sichuan og har navnet Rhododendron orbiculare. - Rododendron liker skygge og ikke morgensol. Den skal ikke stå mot øst, men asalea skal ha sol og varme, drysser Jørgensen over oss.
Dagen er solskimrende og ikke like god for objektene våre som
for oss. VIDUNDERLIG DUFT: Rododendron luteum heter denne gule, velduftende skjønnheten, som er Arboretets eneste europeiske asalea. Den kan bli fire meter høy.
SILKEAKTIG: Denne japanske asaleaen, som delvis er lauvfellende, kommer fra Japans nordlige øy Hokkaido, 400 meter over havet. Der er klimaet omtrent som vårt. Giftig honning Vi stiger over en bro, og professoren presenterer området for de
storvokste. Grandiene. Det er ikke bare blomstene som er verd å
studere, bladverket er også interessant, og så er det noen som
tar mål av seg til å bli trær. Foran oss står en calophytum, som
betyr «den vakre planten». Nå rager den godt over vårt lille
følge, men den kan bli 15 meter høy, forteller han. Bakerens barn På dette tidspunktet går det rundt for en bladfyk på oppdrag.
Elefantørebladet, pinnsvinrododendrdon, busker oppkalt etter
dronningen av Bhutan, blader med og uten skjell svirrer rundt i
et stakkars hode. Forbauset av planterøvere Midt på lyse dagen gikk en gruppe på fem personer rundt på Arboretet på Milde og forsynte seg med planter. – Jeg ble så forbauset at jeg måtte stoppe opp for å se på dem, sier Berit Livsrygg (75) til bt.no. Gordon Andersen Publisert: 12. jun. 2006
Søndag ettermiddag var Berit Livsrygg ute og gikk tur med en
venninne ved Arbortetet. Det var svært mange folk som gikk tur i
det vakre været, men ikke alle nøyde seg med å bare se på
buskene i parken.
Hun ble så forfjamset over freidigheten til disse turgåerne at hun ikke fikk frem et ord. – Jeg har aldri sett noe lignende, og dette skjedde midt på lyse dagen med masse andre turfolk i området, sukker Livsrrygg. Det frekkeste med det hele var kvinnen i gruppen som rykket opp en plante uten å få med seg roten. – Hun bare slengte fra seg planten, forteller Livsrygg. Per Salvesen, direktør for Arbortetet, er ikke overrasket over beskrivelsen av tyvene. Han er vel kjent med klåfingrede planterøvere. – Enkelte skyr ingen midler og man kan saktens lure på hvordan de er skrudd sammen, sier Salvesen til bt.no. Han oppfordrer turgåere til å melde fra om de ser tyver som graver opp planter. – Det er også helt greit å gi klar beskjed til dem det gjelder, sier Salvesen. Ikke kødd! Hva svarer man sin 85 år gamle mor når hun etter å ha hørt en stund på barnebarna, spør: Hva i all verden er «å kødde»? spør førsteamanuensis i spansk språk, dr.philos Annette Myre Jørgensen og stipendiat Eli-Marie Drange.
Publisert: 17. sep. 2004 Selvfølgelig svarer man at å kødde betyr det samme som «å fleipe», uten å gå inn på ordets opprinnelige betydning og dertil tilhørende biologiske detaljer.
Innimellom gestene og puffingen kan vi høre ord som kjerring, og det er ikke fordi de synger om «Kjerringa med staven», men rett og slett fordi de snakker om en venninne. Så hvis den håpefulle sier Ikke kødd, din jævla kjerring! så behøver vi ikke få frysninger, men snarere tenke at det de egentlig vil, er å ta saken alvorlig. Dette er jo helt fett! kan de kanskje utbryte i et av sine sjeldne tilløp til begeistring, og da klager de ikke på en eller annen fettkomponent, men sier at de liker noe. Vi behøver ikke stikke de unges trang til å provosere under stol. Hvis de skal ta oppvasken spør de ikke hvor oppvaskkosten er, men sier i stedet: Hvor er den helvetes oppvaskdritten?
En voksen trer over en farlig grense hvis hun/han forsøker å bruke ungdomsspråk i den tro at man på denne måten kan gjøre dem til lags. Forakten for en prest som i fullt alvor ønsket sine konfirmanter en fet forberedelsestid og lovet dem digge leire, lar seg nesten ikke beskrive. Fordi de har sitt eget språk som gir dem en identitetsfølelse, finnes det uskrevne regler for hvem som får lov til å snakke det. Alder, for eksempel. Brytes disse reglene, oppleves det som utidig smisk.  FORSKNING viser at det er når ungdommene skal gi uttrykk for begeistring, skjelle noen ut eller vise andre følelser at språket blir ekstra kraftfullt og kreativt.Ordet fett i eksemplet ovenfor har en helt annen betydning og konnotasjon i ungdomsspråket enn i voksenspråket. Ungdommer gir vanlige ord en ny betydning. Det er nettopp denne nye betydningen, i tillegg til alle andre nye ord som snappes opp og innlemmes i ungdomsspråket, som gjør at de har et eget språk og kan uttrykke seg som en egen gruppe i sin søken på egen identitet. I ungdomssjargongen er det om å gjøre å være nyskapende. De gir også ordene nye funksjoner, som i dig, hvor verbet digge, like noe er blitt til et adjektiv. Etter en stund blir disse ordene brukt av voksne og innført i det allmenne ordforrådet. Tenk bare på ord som hei, kul, jobbe og tøff som har erstattet morn, fint, arbeide og barsk for ikke så altfor lenge siden. Det tar vel ikke så mange år før vi begynner å si kødde, fett og dig, mens de unge da vil finne på nye ord. På denne måten sørger ungdomsspråket for å levere nye ord til standardspråket. I tillegg til å skape egne ord, snapper de opp ord fra andre språk og setter dem ut i bruk. Venner omtales som tjommy, pal, buddy, og ord som bøddi og party, nerd, in, happy er vel ikke uhørt for noen.Det er ingen tvil om at engelsken som kommer inn med tv-programmer, filmer og datateknologien, gjør seg gjeldende i det norske ungdomsspråket. Økt kontakt over landegrensen setter sitt preg på ungdomsspråket. Også andre språk enn engelsk påvirker formingen av ord, eksempelvis: bravo, puta, amigo, loco, jettebra, spa, kabe, schlafen, etc. Forskning på ungdomsspråk i Norge viser at det ikke bare er engelsk, men 20 andre språk som påvirker ungdomsspråket.
Det som da skjer er at de voksne bekrefter at de unge provoserer, hvilket er akkurat det de unge er ute etter. Samtidig bekrefter vi at det finnes forskjellige måter å snakke på, hvilket styrker de unge i sin egen språkfølelse. Derfor kan utidig mas om hvor stygt språket deres er virke mot sin hensikt og bare fremelske mer markante trekk. Kommunikativ kompetanse, hva man sier til hvem og på hvilken måte, er derimot noe annet. En liten pekepinn om språkets forskjellige registre hvis ungdommene selv ikke klarer det, kan være på sin plass, hvis de ikke selv klarer det, og det gjør de som oftest. De bytter fort og galant kode når det er voksne i nærheten. Da snakker de ikke om fitter og horer. De roter med hverandre, aldri med lærere eller foreldre. Ungdomsspråk er et internasjonalt fenomen. Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort undersøkelser på engelsk, norsk og spansk ungdomsspråk. Trekk ved ungdomsspråk, som å gi vanlige ord ny betydning, å bruke sterke ord, samt flittig bruk av tabuord og nedsettende termer i omtale av nærmeste familie, er tydelige fellestrekk for disse språkene. Sist, men ikke minst, er det særlig ett trekk ved ungdomsspråk som kanskje bør nevnes; deres lite stringente måte å uttrykke seg på. Ufullstendige ord og setninger med veldig vagt innhold forekommer for ofte: Den derre derre derre greia der liksom!! Han er liksom bare sånn, ja, jeg veit ikke bare sånn, sånn der, liksom. De benytter seg sjelden av velformulerte og fullendte syntakstiske setninger. Ungdommene bruker mange støtteord som liksom, og kan mene en masse bare ved å bruke dette ene ordet. Tilsvarende bruk av like er og spore på engelsk, det samme kan sies om como på spansk. Kan dette ha med deres generelle læresituasjon å gjøre, hvor kanskje bredden på kunnskapene går på stringensen løs? Ungdommenes evner skal man ikke kødde med. Kronikkserie i forbindelse med Forskningsdagene som
arrangeres av Norges forskningsråd den 17.-26. september.
Forfatterne er forskere ved de største
forskningsinstitusjonene i Bergen.
Selvskading I
Selvskadingen startet for de flestes del i 12-13-årsalderen, mens ungdommene ikke ble gothere før et par år seinere. - Gir
støtte Han mener
resultatene kan tyde på at goth-miljøet ikke utgjør noen
risiko, men i stedet kan bidra til å gi sårbare unge
verdifull sosial og følelsesmessig støtte. Young
understreker imidlertid at relativt få av ungdommene i
studien var gothere, og at mer forskning er nødvendig for å
bekrefte resultatene. Bli med på eit lite eksperiment: Start veka med å sende følgjande e-post til ein kollega du veit har vore på fest i helga: Publisert: 07. mai. 2006 Siren Sundlander merkerådgiver i Orangeriet AS «HELE FLASKER lørdag. Knuste drømmer søndag. Våtrom kan fylle oss med bekymringer. Dagen derpå er det for sent å ta til tårene. Har du ditt på det tørre?» Etterpå køyrer du til skogbrynet ved Vågsbotn. Vent heilt til neste trailersjåfør stoppar for å tømme blæra. Rop til sjåføren: «Tilsynelatende fisefin. Driter i eget reir.» Om kvelden skriv du eit lesarbrev til BT: «Kjære Lisbeth Iversen: Kødder du med byen, kødder byen med deg.» Sannsynlegvis hadde eksperimentet gitt umiddelbare resultat: Du hadde fått store problem på jobb, du hadde fått store problem privat. Alle rundt deg ville ha reagert og gitt deg klar melding om at det er heilt uakseptabelt å snakke til folk på denne måten. Det får no vere grenser! Med mindre du heiter Bergen kommune/Bergen  Politikammer/Bergen
Forsikringsforening og Bergen Næringsråd og snakkar til
ungdom. I 15 år har desse aktørane stått bak
Hærverkskampanjen i Bergen, og dei frekke formuleringane i
eksperimentet ovanfor er henta frå kampanjemateriellet deira.Nyleg arrangerte fleire av dei same aktørane ein stor dugnad for å rydde byen for boss. Då vart skilnaden i takt og tone påfallande. Målet er det same: Å halde ro og orden i Bergen. Til vaksne seier dei «La Bergen skinne», til ungdommen heiter det «Full av dritt, ansvaret er ditt!» ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER Av: BIRGITTE IVERSEN, ANB Den formelig rrraser oppover Vestlandskysten, og spiser seg stadig innover Setesdalen, skarre-r-en.
S – For generasjonen som ble født rundt 1900 var skarring bare vanlig på Sørlandet og i byene på Sørvestlandet. 1950-generasjonen utbredte skarringen til et stort sammenhengende område på Sør- og Vestlandet, mens 1970-generasjonen førte skarringen enda lenger nord på Vestlandet, foreløpig helt opp til Førde, forteller Arne Torp, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitet i Oslo, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). STOPPER VED SKIEN Og det stopper ikke der. Generasjonene etter har skarret seg videre. Torp tror skarringen vil nå så langt nord som til Stad i Sogn og Fjordane og så langt øst som til Skien-vassdraget i Telemark. – Men herfra blir det trolig stopp. Lenger nord og øst vil skarringen blokkeres av en det jeg gjerne kaller en skarre-vaksine, forteller Torp. Vaksinen heter retroflekse konsonanter. Det vil si ordlyder som smelter sammen konsonantene som i barn, ferdig eller ert. De er utbredte både på Østlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. – Det finnes ikke noen områder i dag som både har retroflekser og skarre-r. Et unntak er på Oslos beste vestkant, hvor man i noen familier finner den såkalte Frogner-r-en. Dette er arv fra 1800-tallet, da finere familier gjerne brukte sørlandske barnepiker for å lære barna bløte konsonanter, og hvor mange norske menn fra borgerskapet giftet seg med danske koner. Bløte konsonanter fikk de imidlertid ikke, derimot ble skarre-r-en sittende, forteller Torp. Skarring kan
være dødelig
SYKELIG: Røntgenbilder fra ekstreme skarrere har avdekket en rekke sykelige tilstander.
Publisert: 01. apr. 2005 Jon Tufto Det er dårlige nyheter for bergensere som presenteres i dagens utgave av anerkjente Journal of Linguistic Medicine. Undersøkelsen er unik, i og med at sammenhengen mellom skarring og sykdom aldri tidligere er blitt undersøkt. Forskerne ved det berømte Canular-universitetet i Paris har gjennomgått data fra hele 40.000 franskmenn.
- Sjokkerende - Hypotesen var at skarring ville gi en viss slitasje på stemmebåndene, og at vi muligens ville finne en sammenheng med for eksempel kronisk heshet. At visse typer skarring kan utløse alvorlige sykdommer, kom som lyn fra klar himmel. Rett og slett et sjokk, sier hun. Skarring fører til økt risiko for følgende lidelser, ifølge forskerteamet: Pustebesvær
«Hard» skarring farlig Harde skarrere lever gjennomsnittlig tolv år kortere enn ikke-skarrere, ifølge den oppsiktsvekkende undersøkelsen. Myke skarrere lever like lenge som ikke-skarrere. - Tolv år kan virke mye, men vi må huske på at relativt få mennesker skarrer på den harde, belastende måten. I Frankrike skarrer folk flest mykt. Farlig skarring er nok mer utbredt i for eksempel Nederland, sier Avril Premier. Skarrelydene blant nordmenn er trolig middels farlige, mener hun. Her i landet finner vi både myke skarrere, som sangeren Herborg Kråkevik, og harde skarrere, som NRK-journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld.
Test deg selv! Hvis du har mikrofon på datamaskinen din, kan du ta testen her. Hvis du er usikker på om pc-en din har opptaksmuligheter, kan du ta testen på telefon 55 21 37 18. Der vil du bli bedt om å lese opp en enkel setning. For å få vite resultatet av testen, må du ringe telefon 55 21 37 21 minst tre minutter senere. Det er viktig at du ringer fra samme telefon begge ganger, og at du ikke har skjult telefonnummer.  Kunst anno 2006 Det er ikke tomemballasje som flyter rundt bossbøtten i Bergen Kunsthall. Det er kunst.
Emballasjen er en del av Siri Berqvams
masteroppgave ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun og 16 andre
studenter uteksamineres med mastergrad i kunst i år, første
kullet etter at Kvalitetsreformen for høyere utdanning ble
innført for tre år siden. - Det har skapt en spesiell stemning i gruppen. Studentene har fått flere referansepunkter og en bredere kulturell bakgrunn takket være mangfoldet, mener han. Men han har ingen forklaring på hvorfor så mange utlendinger har søkt seg til Bergen.  Mastergradsstudiet legger stor vekt på selvstendighet og alle er tatt opp på bakgrunn av sitt eget spesielle prosjekt. Derfor er det 17 svært forskjellige kunstnere med 17 ulike kunstneriske strategier som presenterer seg på masterutstillingen. Arbeidene spenner fra fotografi og video til performance og installasjon. Fellesnevneren er at prosjektene er idébaserte, forklarer professoren. - En kombinasjon av flaks og stahet er det som skal til for å lykkes senere, tror han. Da Spanskesyken kom til Bergen Bergensere anno 1918 var vant med epidemiske sykdommer, men sommeren 1918 var det Den Store Krigen Bergens Tidendes lesere var opptatt av. Publisert: 30. apr. 2006 Cecilie Bredrup lege Norske skip gikk ned, og det var dyrtid og jobbetid i Norge, matrasjonering og forbudstid. I Russland hadde det vært revolusjon, og tsarens skjebne var godt stoff. I Bergen var man i gang med bygging av Brann Stadium, og snart skulle Fløibanen åpne. Den 26.6-1918 meldte BT at det var brutt ut influensa blant de tyske tropper på Vestfronten. Sykdommen spredte seg raskt til Norge og feide over landet i fire bølger. De første tilfellene kom til Bergen i begynnelsen av juli, og det store sykefraværet førte til problemer for mange bedrifter. I perioden som fulgte kom helsemyndighetene ofte med beroligende uttalelser, men avisen fortalte lite om sykdommens herjinger i Bergen.
I løpet av årsskiftet 1918-1919 grep sykdommen om seg igjen. I Bergensområdet var det Loddefjord som ble hardest rammet. Det var fortvilte sykehusforhold og avisen advarte om at man kunne «komme til at maatte negte at motta epidemisk syke ved sine Sykehus». Den siste og fjerde bølgen ble kjennetegnet av spredte tilfeller. Den ble aldri et samfunnsproblem, tross mange personlige tragedier: «Snil, vakker gut ønskes bortsatt grundet morens død». Helsevesenet sto overfor en sykdom man ikke helt visste hva var og ikke kunne verken forhindre eller behandle. Bergens Tidende kom med råd fra tidens ledende eksperter. De anbefalte god personlig hygiene, samt å unngå store menneskemengder. Melkekøene og køer foran rasjoneringskontorene ble regnet som «slemme smittesteder», biografteatre «hermetisk lukkede pesthuler». At telefonrøret kunne formidle smitte var også en teori. Det var Forbudstid, og alkoholdebatten kom raskt inn i bildet. Frontene sto sterkt mot hverandre. Enkelte hevdet at den høye dødeligheten delvis skyldtes «den overdrevne alkoholbehandlingen». Andre lurte på: «Skal all medisin minne om malurt og galle?» De understreket hvor viktig det var å gi pasientene et legemiddel de hadde tro på. Dr. Falkenberg skrev ut 8895 konjakkresepter og ble stilt for retten. Han ble frikjent etter «en munter vidneavhøring.» Mye ble prøvd, med varierende suksess og med ulik begrunnelse. Kvikksølvsalve innsmurt i neseborene skulle ha en desinfiserende effekt som hindret smitte og lungebetennelse. Andre anbefalte tjære: «Ta en kop tjære og stik en glødende gjenstand, en strikkepind eller noget lignende, ned i koppen. Der opstaar da en sterk røk, og denne skal man indaande.» Noen steder i Europa ble alle samlingsplasser stengt, til og med kirkene, mens helsemyndighetene i Bergen mente at Spanskesyken var umulig å forebygge. De fryktet at man med slike tiltak kunne forskyve sykdommen til en kaldere årstid med større risiko for komplikasjoner og død. Stengning ble også sett på som et farlig samfunnsmessig prinsipp. Man fryktet panikk og at folk «avstænger sig fra hverandre i brutal egoisme.» At skolene likevel ble lukket i perioder skyldtes høyt sykefravær blant lærerne.
De satset istedenfor på skjerpet renhold på skolene, i restauranter, skip og andre lokaler. Til kinematografen lagde man en film om personlig hygiene, og lysbilder om smittefaren. På trikken skulle egne kontrollører og plakater bekjempe spytting: «Den, som spytter overalt, staar paa samme stadium som hunden, som farer bortom hver væg.» I 1918 mente mange fagfolk at influensa ble forårsaket av Pfeiffers bakterie (i dag kalt Haemophilus influenzae). Det skapte stor forvirring da man ikke fant denne bakterien hos alle syke. Til slutt måtte man konkludere med at bakterien «maa ofres som en falsk profet». Årsaken til Spanskesyken forble ukjent. Edv. Munch selvportrett "Spanskesyken" Teoriene var mange. Dr. C. Engelbreth mente sykdommen smittet via insekter. «Og det er ikke vanskelig aa peke paa det insekt som det her kan være tale om - det kan bare være lopperne.» Loppestikk skulle føre smitten rett inn i blodbanen og slik forårsake det galopperende sykdomsbilde hos enkelte. Sykdommen ble av noen satt i forbindelse med Den Store Krigen, som den første av en rekke krigsepidemier. Andre hevdet at rester av krigsgasser nedsatte lungenes motstandsdyktighet. En liter krigsgass besto av «30.000.000.000.0000.000.000.000 molekyler - Er luften om os forgiftet av krigens gasarter?» Læge Birger Øverland mente det ikke kunne være tvil om at sykdommen skyldtes bakterier. Han fortvilte over hvordan folketro mange steder førte til en behandling av syke som stod i skarp kontrast til medisinske anbefalinger. Friske og syke delte både matkar og seng. Rystet fortalte han: «Selv i epidemiens sidste maaneder blev jeg ikke én gang men ret ofte spurt om denne sygdom egentlig var smitsom.» Men om folketroen ikke kom til målet, gjorde legevitenskapen det heller ikke. Pasteur-instituttet i Paris fremstilte en vaksine sammensatt av bakteriene man fant hos de syke. Resultatet var nedslående: «Mens dødsprosenten blandt de syke uvakcinerte er ca. 6 %, saa var den blandt de syke vakcinerte bare ca. 4 %.» Bergenserne anno 1918 var vant med smittsomme og dødelige sykdommer. Det er betegnende at Bergens Tidende ikke nevnte Spanskesyken i årskavalkadene verken for 1918 eller 1919.
I virkeligheten er infeksjonssykdommer fortsatt et problem, særlig i utviklingsland. Årlig dør 6 millioner mennesker bare av malaria, tuberkulose og AIDS. Men også vi i den rike del av verden må forberede oss på å igjen kunne bli rammet. Fra fugleinfluensa H5N1 første gang ble vist å kunne gi alvorlig sykdom hos mennesker (Hongkong 1997) har i overkant av 100 mennesker dødd etter å ha blitt smittet av nærkontakt med fjærkre. Trusselen om at viruset skal utvikle seg til å kunne smitte mellom mennesker, slik at vi får en ny pandemi, er reell. I påvente av at dette eventuelt skal skje fores vi om alder og bosted på dem som dør, smittestatus på døde fugler og vaksineringen av Pingrid Alexandra. Kontrasten til mediedekningen i 1918 er stor. For vi vet ikke når neste pandemi kommer, hvilket virus det blir, og hvilken sykelighet og dødelighet som blir resultatet. Vi vet kun at det ikke er mulig å beskytte seg helt. Kronikken er basert på en medisinsk særoppgave ved UiB. Takk til professor Lars R. Haaheim (Influensasenteret) for veiledning Spanskesyken
i Bergen Starter
økologisk frisørsalong fakta/frisører og helseplager
Kilder: Arbeidstilsynet, Arbetsmiljøverket, Dansk frisør- og kosmetikerforbund, Zenz økologisk velvære. Silje Vestvik
ØKOLOGISKE
FRISØRER: Lene Johnsen (t.v.) og Katrine Loose har
nettopp åpnet Huldra, Norges første økologiske frisørsalong.
- Helt fra
jeg var liten har jeg hatt lyst til å være frisør. Jeg
klippet Barbie-dukker og satte opp håret til alle venninnene
mine, forteller Lene. Legen advarte henne imidlertid mot
yrket. - Vi ble helt
giret, for dette visste vi ingenting om fra før, forteller
de to gründerne. Det viste seg at økologiske frisører var
relativt utbredt i land som Danmark, Sverige og
Storbritannia. Foreløpig har de ikke funnet en eneste
økologisk frisør i Norge. ØKOLOGISKE
PRODUKTER: De finnes, faktisk, produktene som verken gjør
frisør eller frisert syke. Men det var ikke lett å få tak i.
� Flere av produktene våre har vi måttet bestille selv fra
utlandet. De finnes foreløpig ikke i Norge, forklarer Lene
Johnsen. Det
eneste du ikke får hos «Huldra», er kjøpekrøller. De to
huldrene har foreløpig ikke oppdaget et produkt som er mildt
nok. Fysisk
farging Jeg er nettopp kommet hjem fra gamlekarfest for
feiring av mitt buekorps' 149. stiftelsesdag. Det er nesten
50 år siden jeg gikk i buekorpset og 20 år siden siste
gamlekarfest jeg deltok i, men der møtte jeg de samme
hyggelige guttene - og tonen var den samme gamle. Det trakk
tankene tilbake til det gamle spørsmålet: Hva er det
egentlig som er så spesielt ved buekorpsene? Hva er det som
gjør at denne gutteleken våkner til liv igjen hver vår? Det har noe å gjøre med demokrati og ansvar, det handler om toleranse og anerkjennelse, om trygghet og nettverk, om lederegenskaper og menneskesyn. Foto: Silje Katrine
Robinson Vi får utlevert forskjellig ballast i livet,
forskjellige talenter, men vi er alle avhengige av
anerkjennelse for å vokse og bli gode samfunnsborgere. I
buekorpsene er dette satt i system. Det konkurreres i
løping, hopping, tromming, fotball, skyting, tautrekking,
lederskap og fremmøte. Det utdeles pokaler og medaljer - og
den gjeveste pokalen er den til beste gutt i eksersis og
disiplin.- Pokalen til den som har gjort sitt ytterste for å
stå rett og gå rett. Slik får hver eneste gutt i buekorpset
sin sjanse til å bli best, til å få anerkjennelse, til å
vokse som menneske.
- Det er trafikkaos i byen på grunn av at det buekorpsenes dag, men det er vanskelig for oss å gjøre noe med det, innrømmer operasjonsleder Sven Johannessen i Hordaland politidistrikt. - På tide. Vi er litt konservative i denne byen. Men på en dag som denne skal jeg ikke utbrodere den debatten, sier stortingspolitiker og SVs debattkonge Heikki Holmås. For tolv år siden vant unge Holmås fanebærerkonkurransen på Buekorpsenes dag, da han gikk i Skutevikens. Foto: Olav Sundvor Lars Jakob (5) er maskot i Mathismarkens Bataljon. Han sjarmerte speaker Wilbourn da han fortalte at han hadde tenkt å gå helt til han ble sjef I går satt han i juryen da Nordnæs Bataillons Bjørn Inge Borge Aase gikk til topps i finalen. «FLAGGBÆRING» - Et stort øyeblikk. For et halvt hundre år siden var min morfar fanebærer i Nordnæs. At jeg vant på en dag som denne, er bare dritbra, strålte Borge Aase da han ble intervjuet av speaker Frithjof Wilborn på scenen. Den populære TV 2-kjendisen vakte imidlertid allmenn latter da han kalte fanebærerkonkurransen for «flaggbæring». Men på profesjonelt vis var han snar med å rette opp flausen. I slagerkonkurransen var det Sydnæs-tamburen Trond A. Størksen som trakk det lengste strået i konkurransen med rivalene fra Dræggens og Nordnæs. SØSKENPAR Buekorpsenes Dag holdes bare hvert fjerde år, og svært mange tilskuere i sentrum visste å sette pris på opptoget.
Foto: Espen Forsberg Marius Bexrud, Henrik Larsson, Andrea Bexrud og Ingveig Larsson opplevde sin første Buekorpsenes dag i går. Det gjorde også venninnen Elisabeth Duhram (t.h.). - Helt utmerket, kjempegøy, kommenterte
vennegjengen, etter at fellesparade og Bergenssangen
avsluttet arrangementet på Festplassen. Schadenburghagen Kompani. 1920-årene. Fotograf: UBB-BS-OK-06784 En mangfoldig, fotograferende herre Lotte Schønfelder - Det begynte med at vi fikk Gustav Brosings billedsamling. Da vi gikk gjennom den, fant Sus Bonge en bunke negativer med bergensmotiver, fint merket. De viste seg å være fra Wilson, forteller Solveig Greve, leder av Billedsamlingen. - I 1975 kom Wilsons to barn for å arbeide med identifiseringen; vi fikk ordnet bergenssamlingen, og siden har den vært tilgjengelig her hos oss. Tilgjengelig og brukt, ikke minst motivet med bergensbarn som leker i Wulfsgården. Men Wilson hadde en annen fotografisk side som Billedsamlingen ikke kjente. Inntil de fire arvingene ble enige om å overgi også den delen av hans arbeider i profesjonelle samlerhender. - Vi brukte en del tid på å bearbeide og diskutere beslutningen – tross alt ville en del av oss på denne måten gå ut i det offentlige rom, sier søstrene Grete Smedal og Berit Borgen, halvparten av de fire. - Men det er godt å vite at samlingen blir ordentlig tatt vare på. Nå kan den være noe mange kan ha glede av og forske på. Her skyter Solveig Greve inn at Wilson er med i Sigrid Liens kommende, norske fotohistorie, i forbindelse med de «ekte» amatørfotografene. - Vi ser hvordan Wilson prøver seg gjennom alle de fotografiske teknikkene som var moderne på den tiden. Han var delvis piktorialist, brukte fotografiet som et kunstnerisk medium – det skulle nærme seg det maleriske. Han levde delvis i en brytningstid da fotografene etter hvert orienterte seg i retning av «saklig fotografi», og også det er det mange eksempler på i samlingen. Wilson knipset ikke bilder, han arbeidet med dem billedmessig, hadde mørkerom der han kunne bearbeide motivene - og noen av dem er også forsiktig håndkolorert. Dessuten er Wilsons bilder og negativer eksemplarisk merket og arkivert. En mer prosaisk side av gaven, men avgjort en side mottakeren også setter pris på. PIKTORIALIST: Wilson prøvet alle fotografiske teknikker, blant annet piktorialismen der fotoet skulle nærme seg det maleriske. FOTO: BILLEDSAMLINGEN, UB |
Fenniken
E´du med, ellar?
-
Denne avgangen er særlig utrivelig,. Det er derfor vi er her,
sier politiførstebetjent Hogne Nygård.
Tangen har utviklet analysemetoden Sosioraster som er brukt
til å analysere undersøkelsen av busspassasjerene. Denne
analysemetoden legger vekt på de økonomiske og kulturelle
forskjellene mellom folk. 
-
Aktivitetsnivået ligger atskillige hakk over det vi er vant med
fra Bergen en fredag formiddag på denne tiden av året, forklarer
Husebø mellom slagene. Vi burde vært enda flere folk. Salget går
strykende! 
Tommy Sulen tar gitaren fatt og synger om jentene fra Bergen
som er «nokke for seg». Og det er kanskje en påstand som passer
på 85 år gamle Gudrun Grimsvang fra Oslo. Hun synger med så godt
hun kan der hun har satt seg ytterst på en benk. Og selvfølgelig
kommer hun opprinnelig fra byen mellom de syv fjell. 
gjerne lage en
populærvitenskapelig versjon av doktoravhandlingen sin, men
når dette blir er avhengig av finansiering.LES mer om dette
interessante emnet på siden Universitas
Olav Haraldsson Kyrre
- Vi har Vår Herre, og vi har gartnerne. Vår Herre har skapt
villrododendronen, og de er foreldre til alle de flotte
rododendronene som gartnerne har fått til her på Milde, sier Per
Magnus Jørgensen.
Tåler tretti kuldegrader
- Sa han tretti?
Egentlig er Bergens Tidende litt sent ute for et besøk hos de
ville. Mye for sent, for villrododendronen begynner å blomstre
allerede i februar-mars, og har hovedblomstring i april. Men det
er mye fint å se på fremdeles.
Busker med vakre bjeller i rødt og hvitt står og viser seg frem
langs stien. Med usvikelig gartnerteft finner Terhi et stygt
ugress som hun stille og rolig river opp. Det hører ikke til på
skogstjerneteppet under trærne.
Til uminnelige tider har ungdommen villet bryte med den
etablerte normen. Ungdommene har en egen kleskodeks; like så
side er buksene på guttene som de er kroppsnære på jentene.
På samme måte har de sin egen språkkodeks. Det hersker ingen
tvil om at ungdommene har sine egne ord og sin egen måte å
uttrykke seg på. Til de voksnes fortvilelse, kan denne
uttrykksmåten spenne over alt fra dørgende stillhet til
nokså uartikulerte brøl, men hvor gjerne stønning, rare
lyder, gester og puffing forekommer hyppig. 
Som bekjent kan ungdomsårene være ganske intense
på mange måter. Ingenting er grått, alt er svart eller
hvitt. Dette gjenspeiler seg i deres kraftfulle
uttrykksmåte. Forskning viser at det er når de skal gi
uttrykk for begeistring, skjelle noen ut eller vise andre
følelser, blir språket ekstra kraftfullt og kreativt. 
Vi skal ikke regne med at de unge er seg ordenes
opprinnelige betydning bevisst. De tenker sjelden på at
jævlig bra har noe med djevelen å gjøre. Allikevel rystes
voksne over ungdomsspråket og maner til penere snakk. 
oth-kulturen
har et solid fotfeste i Norge, med Lise Myhres
tegneseriefigur Nemi som den fremste fanebæreren. Bevegelsen
vokste ut av musikksjangeren på 80-tallet, og gotherne
gjenkjennes på sine «gotiske» gevanter og svartfargede hår.
Når nybakte foreldre kjem heim frå klinikken, står
helsesøster på trappa med gode råd om den viktige
kommunikasjonen mellom foreldre og barn. I barnehagane
surrar Jesper Juul - videoane om konstruktiv kommunikasjon
utan stans, og skulane arbeider systematisk med
antimobbeprogram. Gjennom heile oppveksten vert det fokusert
på korleis vaksne bør kommunisere med ungane for å gjere dei
sterke og trygge. Heilt til ungane blir ungdom. Då er det
tydelegvis heilt andre teoriar som gjeld. 
EG SKJØNTE EG VAR blitt ungdom den våren
oransjerussen på Garnes Ungdomsskule ikkje fekk sjå filmen
om Marita, ho som døyr av ein overdose. Dei vaksne meinte
det ville bli for sterk kost. Vi tok det med fatning og
arrangerte elevkveld med videodisko. Vi dansa og såg
musikkvideoen til Michael Jacksons Thriller på
storskjerm. Det var sterk kost, det! Vi var så
vettskremte at vi måtte køyrast til og frå skulen i vekevis
etterpå. (Dei ungdommane som ikkje fekk gå på videodisko,
gjekk i bedehuset. Dei var også vettskremte, for på
bedehuset viste dei abortfilmen «Det tause skriket», med
blodige scener og knuste fostre i bøtter og spann.) 
pråkforskere
har i en årrekke observert fenomenet og kan fastslå at det
har skjedd en dramatisk utvidelse av skarreområdet de siste
tiårene.
Kari
Fauskanger 
Høsten
1918 fulgte BT sykdommens herjinger da den nærmet seg byen
for annen gang: i Trondhjem var det mangel på likkister, i
Kristiansund slapp butikkene opp for liksvøp. Mot slutten av
september kom den hit. Tross rask spredning og mange
dødsfall var det sjelden førstesidestoff. Ikke fikk det
krigsoverskrifter heller, tross 59 døde bergensere på én uke
(20.-27. oktober) og spaltevis med dødsannonser. Innimellom
kan man likevel ane at stemningen blant folk her i byen ikke
var like rolig. Sundhetsvesenenet så det som nødvendig å
anmode folk om ikke å få panikk. 
«Den alvorlig tid vi nu har gjennemgaat burde lære os at
vi er slet rustet til at møte epidemier av enhver art», kan
vi lese i avisen fra 1918. I midten av forrige århundre
trodde man likevel at man var på vei til å vinne kampen mot
infeksjonssykdommer. Oppdagelsene sto i kø: antibiotika,
gode vaksiner og ny kunnskap, som erkjennelsen av at
influensa skyldes virus, ikke en bakterie. 
«Huldra»
likner for øvrig svært på en ordinær salong for klipp, farge
og legg. Frisørstolene står foran høye, blanke speil,
børstene, saksene og forklærne er på plass, de dype
hårvaskvaskene er innhult på midten som vanlig. Det eneste
som ikke stemmer helt, er lukten. Eller mangelen på den. De
sterke, kjemiske duftene fra bleking og striping og
permanentering er rett og slett ikke der. 
Løsningen
kom med et tv-program. NRK-serien «Puls» presenterte en
økologisk frisør i København. 
Er
det eksersisen? Er det uniformene? Er det trommene? Nei, vi
må nok lete bak de ytre tegnene. Det kan vel passe å gjøre
det i år når det første av de store korpsene feirer sitt
150-årsjubileum og en ny Buekorpsenes dag står for døren?
Det er ikke lenger slik at buekorpsene kun samler
gutter (og jenter) fra eget strøk. De kommer fra
forskjellige miljøer, strøk, omgivelser og muligheter.
Buekorpset er en smeltedigel der svært forskjellige barn og
unge lærer å kjenne hverandre og lærer å respektere og
forstå de som er annerledes enn en selv. Der læres gatens
språk og der lærer man den kvikke replikk. Man lærer å omgås
mennesker.
Trafikkaos
etter buekorpsene
Buekorpsenes dag i går var historisk: For første gang deltok
også jentene i det som blir kalt buekorps-
Politiet hadde ikke så mye de skulle ha sagt da rævediltere
tok seg til rette i bilveiene, det er tross alt buekorps.
Blant
buekorpsentusiastene var det minst to søskenpar av hvert
kjønn. Ingveig Larsson (9) og Henrik Larsson (10) marsjerte
med henholdsvis Fjeldets og Lungegaarden. Det samme gjorde
Marius Bexrud og Andrea Bexrud. 
