Om disse sidene

Denne hjemmesiden ble opprinnelig skrevet på engelsk, i 1996. Den gang var nettet i all  hovedsak engelsk, og dersom jeg ønsket å publisere noen velvalgte ord på internett, var hovedtyngden av lesere engelskspråklige, i større eller mindre grad. Nå, i 2003, ser jeg at behovet er vel så stort for norske sider. Derfor har jeg bestemt meg for å legge om hele sulamitten til norsk. Det er tross alt det språket jeg behersker best. En del av sidene vil derimot bli spart, slik at noe av hjemmesiden vil foreligge på en ikke-oppdatert engelsk versjon, og en oppdatert norsk versjon.

Hjemmesiden vil i første rekke omhandle temaene jakt, fangst, landbruk, naturforvaltning, og en mengde underliggende temaer som hører inn under dette. Et visst overblikk over hva som står mitt hjerte nærmest (selvsagt med visse intim-sosiale unntak) er tatt med i den stripa jeg har lagt øverst på denne siden.

Jeg har en rimelig klar ideologi når det gjelder hjemmesider, og informasjonsflyt. Jeg synes nettet blir oversvømt av personlige hjemmesider som kopierer stoff fra andre kilder, eller som bare rett og slett linker opp til andre sider direkte. For at det skal ha noen hensikt for meg å legge ut disse sidene, må det være mine tanker og ideer, og min kunnskap som legges til grunn. Jeg mener også at alt for mange legger mye unødvendig arbeid i layout og tunge applikasjoner. Greit nok, det begynner å bli relativt vanlig med bredbånd - men der jeg kommer fra, opprinnelig, er det fortsatt modemet som hersker. Og i modemets verden betyr tunge applikasjoner det samme som at du klikker på "back" knappen, for dette gidder du rett og slett ikke å vente på. Så her satses det på enkle sider med bakgrunnsbilde og illustrasjonsbilder, og sikkert alt for masse tekst.

Om denne skapningen, Jon Inge Bragstad

Jeg ble født tredje dagen i elgjakta i det herrens år 1978, og gråt da jeg ble født. Det var det forøvrig flere som hadde god grunn til. Jeg er eneste barn av Sivert og Bergit Bragstad, og har vært bosatt på heimgården Øvre Vist i hele min oppvekst. Kamerater var det ikke alt for mange av i bygda, men kvaliteten har det aldri vært noe å si på. Som regel var det aktiviteter knyttet til gårdsdrift eller natur, med feltekskursjoner etter frosk og insekter i lokale dammer, overnattinger i dype skoger og på kalde svaberg, og til og med en og annen husokkupasjon av gamle uteløer eller skogbrakker i bygda.

Skolegangen begynte på den lokale barneskolen, med blant annet min mor som musikklærer. Fra der gikk det videre til ungdomsskole på Steinkjer, sammen med en utrolig flott gjeng samla sammen fra bygdene rundt Steinkjer. Sparbu, Henning og Ogndal samla i ett klasserom, med 20 gutter og 9 jenter. Vi satte varige spor etter oss, og saneringen av skolen tok flere uker. Fra hølet nede ved Ogna ble det opprykk til høyere divisjoner da jeg tok steget opp på Steinkjer videregående (som ligger et trappetrinn opp i terrenget) og gjennomførte tre år der med noe blass glans, men dog. Så fulgte et år i Kongens Klær, i Sanitetsbataljonen ved Setermoen Garnison i Indre Troms. Der fikk jeg den noe tvilsomme æren av å være kompanisjefens sjåfør. Det gikk forsåvidt greit, uten større matrielle skader. Om jeg har så mye igjen fra det året er heller tvilsomt.

Da jeg kom tilbake til Steinkjer, gikk jeg tilbake til videregående skole, denne gangen på et ettårig agronomkurs ved Mære Landbruksskole - og fikk min far som økonomilærer. Dersom det sitter noen stakkars 15-16 åringer rundt omkring i Trøndelag som leser dette, så vil jeg bare anbefale å søke på Mære dersom dere er i tvil om hvor dere skal gjøre av dere i årene som kommer. For meg var dette et år med fantastisk flott stemning og miljø i klassen, og samtidig et læringsmiljø som førte til økte kunnskaper og meget solide karakterer for de fleste i klassen.

Derfra gikk veien videre tilbake inn til byen, der jeg meldte meg på det treårige kurset i naturforvaltning ved Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT). Fagplanen inneholder blant annet mye økologi, biologi, forvaltningsfag og planleggingsfag. Klassen var ikke stor, ved uteksaminering var vi bare seks stykker igjen - men samholdet i klassen ble etterhvert meget bra. Dessverre ble jeg forhindret fra å delta på den store ekskursjonen i tredjeklasse, som gikk til Nederland, men man kan dessverre ikke ha styring på alt slikt.

Høsten 2002 flyttet jeg fra Trøndelag for for å ta mitt siste utdanningsår i Telemark. En mulighet til å komme seg litt bort fra Trøndelag - muligens den siste sjansen jeg har, over lengre tidsperioder. Der tok jeg et ettårig videreutdanningskurs i Geografiske Informasjonssystemer (GIS) ved HiT/Bø. Kurset omhandler fagfelter innen digital kartbehandling og -analyse. Fra våren 2003 ble jeg igjen trønder på heltid.

For tiden bor jeg hjemme i eget hus på heimgården, og har samboer i helgene. Samboeren heter Morten, og er som navnet tilsier - en gutt. Eller ung mann, alt ettersom. Han jakter ikke, men er flink til å bære... over med at jeg gjør det. Jeg har i skrivende stund ikke funnet fast arbeid, men har mye rart på gang. Jeg nekter å kalle meg arbeidsledig - for det er jeg _ikke_. Jeg jobber blant annet en del på HiNT som studieassistent i Zoologi (pluss, pluss), tar på meg avløserjobber, jobber en del hjemme, og har tonnevis av prosjekter på gang. Jeg er dessuten freelance skribent for bladet "Jakt", og holder akkurat på med de første artiklene dit.