 |
Home |
|
 |
|||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
 |
 |
Antall besøk på sida
Sist oppdatert 27.Oktober 2009
Welcome to Sindre Riise's homepage:)
Husk Gjesteboka!!!!
Etter et munntlig sagn som kan være en historisk sannhet, uten at en har skriftlige opplysninger og holde seg til,
kom det i 1600 - åra tre menn med hustruer og barn på reise sørover og stanset ved Storhagebekken
eller elva Tolga. Der fødte den ene hustruen et barn, og under nødvendig opphold her, ga mennene seg
til å fiske i elva og fulgte denne helt opp til Tallsjøen.
Etter sikre opplysninger hadde vingelsmennene et lite sagbruk ved fossen ut mot Glåma, og de tre Oppdølene fant
ut at denne kunne gi drivkraft til foredling av malm. En skulle da anta at de før hadde vært bergverksarbeidere
ved Kvikne gruver og at de tenkte seg til Røros for og fortsette i det samme yrket.
Sagnet sier at de reiste dit og underrettet direktøren for det nye kobberverket om denne fossen,
og det ble da bygd smeltehytte på Tolga.
Sitat: Tolgaboka fra 1968
Og en av etterkommerne av de folka her er meg.
Vi er så heldige at vi har en seter, den ligger i Buhaugen, helt på grensa mellom Tolga og Os.
Setra ble kjøpt på auksjon i Simasgarden 1855. Med setra fulgte havnerettigheter og utmarksslåtter, blandt annet en engslette i Langsfjellet med påstående høyløe, senere kalt Stenombua. Til og beynne med hadde gården seter i Hørtdalen. Etter at setra i Buhaugen vart kjøpt ble Fabrovollen i Hørtdalen brukt som vårseter og Stenomvollen i Buhaugen som høstseter da de ikke kunne benytte seg av havna der før etter 22. juli, de som forbrøt seg mot det måtte betale bøter til Tolga Kirkekasse. Mor mi, Kirsti Riise, var den siste budeia på Stenomvollen og hun sitter nok tilbake med mange gode minner i fra tiden på setra, selv om det til tider må ha vært mange tunge tak. I tillegg til det daglige arbeide hadde hun også en "skåk" men unger og holde styr på, der i blandt meg, men for oss ungan har vi nok de beste minnene fra barndommen nettopp i fra tiden på setra.
Siste året som Stenomvollen ble brukt som aktiv seter var i 1972, da hadde vi dyrket nok jord - slik at vi kunne ha dyrene hjemme om sommeren, noe som gjorde livet lettere den gangen. Siden den gang har husene på Stenomvollen stått ubrukt. Far la nye tak tidlig på 80 tallet og hindret med det forfall. I 2003 begynte vi og restaurere setra, noe har vi gjort og det står fortsatt igjen noe. I framtiden vil nok Stenomvollen bli brukt som ferie og fritidssted, en plass vi kan "lade batteriene" samtidig vil vi føle at vi er en del av lenken som binder fortid sammen med framtid.
Hver dag - er en hemmelig usett glede
en skinnende mulighet.
La oss bruke den - som den var den ene.
Hvor mange vi får
er det ingen som vet.
La oss fylle hver dag - med lys og varme.
La oss slåss mot det mørke.....grå.
Hver dag - er en hemmelig utsett glede
Dagen er livet - Livet er nå....