Tollertull
| |
Om tollere er det sagt så mangt:
Intelligente, søte, slu, opportunister, lekne, vakre, kroppsspråksspesialister, kan overta styringen i familien, skeptiske, arbeidsvillige, utholdne, etc. etc.
En ting som er sikkert er at tollere krever mye mental og fysisk trening for å trives. Og skal man trives med en toller i huset, krever det mental og fysisk trening for tobente også.
Men med en toller i huset er det aldri en kjedelig dag!
Her er noen episoder vi husker bedre enn andre i vårt tollerliv.
|
 |
Er dette en mulighet som må vurderes av nye hundeeiere? Kan man se for seg at hunden ringer hjem og forteller hvor den er eller om den kan få være ute å leke lenger?
Nesten der så vi oss en sommerdag Frikk var liten. Som alle apportører liker han å hente ting og bære dem med seg. Også mobiler. Triumferende løp han rundt i hagen med mammas mobiltelefon i munnen. Det ble morsommere og morsommere ettersom både mamma og lillesøster også løp rundt i hagen og jaktet på tyven. Mamma fikk den gode idéen å ringe til telefonen. Kanskje ringingen og vibreringen ville distrahere såpass at gutten ville stoppe opp et øyeblikk? Som tenkt så gjort. Men den store streken i regningen kom da det viste seg at det var opptatt! Han var allerede i gang med en samtale!! Og stor var pappas forbauselse da han ble oppringt av sin firbente sønn! Han hørte pusting og pesing i røret akkompagnert av velkjente rop i bakgrunnen... Gutten ringte altså til pappa for å gi ham en liten stemningsrapport fra den morsomme leken i hagen! Snakk om familievennlig hund!
En stille kveld i valpeeierfamilien fant Frikk på en ny syssel. Han hadde tilbrakt mange stunder under sofaen som liten, men hadde måttet innse at dagene for hvile og gjemsel under sofaen var talte. Men nesten under sofaen kan man komme med hodet. Der er det mye interessant å sysle med. Lurer på hvordan de hvite lissene smaker. Som tenkt så gjort - og så sa det jammen PANG og deretter PIV. Det ble en skikkelig karamell, brannsår på tungen og en brun flekk på en tann. Heldigvis ikke verre! Plassen er fortsatt favorittplass så det ble nok ikke noen varige men av den farlige leken. Men gnage på ledninger gjør han aldri mer!
En toller som søker oppmerksomhet klarer alltid å få det som han vil! Blir livet for kjedelig er det praktisk å være apportør, tenker Frikk. Da finner han noe å bære på og tar det med seg ut i hagen eller inn i et annet rom eller bare rett og slett bærer det forbi der vi tobente oppholder oss... Man hører på skrittene og iveren at det er noe som foregår. Og så , ja, man må jo se hva som foregår - og da er målet for tolleren oppnådd: full oppmerksomhet. Og det er viktig å kjenne lyden av ivrige tollerpoter for det kan meget vel være en plutselig interesse for sofaputer eller besøkendes sko som er gjenstand for tollertullet!
|
| Hund med egne meninger II |
Når vi går våre runder i nabolaget skjer det ikke sjelden at Frikk setter seg rett ned midt i et kryss og protesterer på den retningen man har tenkt å gå! Han vil gå andre veier! Som regel er det ikke rom for diskusjoner og den tobente drar en litt motvillig hund med seg inntil han ser at det var nyttesløst å protestere. Andre ganger kan det hende den tobente har slikt slag å gjøre at det kan være moro å se hvor gutten egentlig har tenkt seg. Og da hender det ikke sjelden at det bli en fin runde omtrent på samme lengde som tenkt fra den tobentes side, men i andre retninger og andre veier enn de vanlige. Og hjem finner han alltid i rimelig tid og uten problemer! Interessant turfølge!
|
| Tollerhylet - hørt det noen gang? |
Tollerhyl hadde vi hørt snakk om, men hva var vel det?? Noe de kunne komme med i opphissede situasjoner over både glede og sorg? Pussige greier - alle hunder har vel omtrent samme lydspekter... Men tollere har et hyl som nok ikke er alle hunder forunt! Det høres ut som en gris som stikkes - ihvertfall det man tror er lyden til en stukken gris... Og har man stukket en toller? Nix, men det kan være at tolleren har vinket avgårde en venn i en bil, eller en loddselger eller kanskje den ikke fikk løpe bort og hilse på en godluktende tispe... Det kan være mange ting som setter hylet i gang. Omgivelsene trenger ikke engste seg for at hunden stryker med og heldigvis går det over nokså raskt!
Vi har lest om andelokking og blitt fasinert over at ender som svømmer kommer nærmere og er skikkelig nysgjerrige når en toller leker på stranden. Det er helt fakta! Men at den kunne snakke som en and visste vi ikke før vi så et program om ærfugl på tv. Emødrene snakket slik til ungene som Frikk snakker til meg om morgenen! Ikke noen høye lyder, men en slags snadring som forteller at det er på tide å stå opp... Lyden er ikke pip eller klynk eller bjeff men altså nærmest forklarlig: ærfuglsnadring!
|