fiske.htm

De største vannene ved Storeslåtta er Store Olasvatn og Ørnelivatn.

Ørnelivatn og Store Olasvatn får nå tilført kalkningsmidler fra Aust-Agder fylke, miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen, initiert av webmaster i slutten av 1990 årene. Dette er ledd i det store kultiveringsarbeidet for å få laksen tilbake i Mandals - vassdraget og samtidig få tilbake fisken i vannene på heia. Nevnes må at Mandalselva engang var en av Norges beste lakseelver. Vi håper selvsagt at dette kan skje igjen etter noen år! Allerede nå er resultatene svært gode!

Vårt fiskelag fikk navnet Nordheia Fiskelag. Dette drives for øyeblikket med avgjørende hjelp av hytteeiere, som i 1986 dannet sitt eget fiskelag med navnet "Olaspretten", og som nå har inngått samarbeidsavtale med grunneierne i Nordheia Fiskelag.

Det overordnete forretningsmessige fiskelaget kalles Kosåna Fiskelag etter sidevassdraget Kosåna, som vi også tilhører. Fra høsten år 2000,fikk webmaster kalkningsmidler fra Fylkesmannen, til å kalke Store Olasvatn og Ørnelivatn. Dette var ett avgjørende vendepunkt i arbeidet med å få ørreten tilbake til hele vassdraget i Storslåtta Naturområde. Noe vi nå da også nå har fått.

Kalkning på isen med jordbrukskalk har visst seg å være effektivt, spesielt på dypere vatn, men også dersom vannene er relativt grunne. Det kalkes da gjerne på stranda i tillegg, og da helst på steder utenfor vannets hovedstrømmer. Ørreten får der ett sted å overleve under midlertidige store syresjokk, etter lengre tids surt regn. Kalkningsbehovene har mange ganger vist seg å være litt mindre enn på forhånd antatt, vel å merke under under "normale" forhold. Høsten 2000, med de store nedbørsmengder vi da fikk, kunne sette helefiskebestanden i fare, men det rettet seg.

Fiskebestanden i Store Olasvatn viser gledelig oppgang. En grunneier fikk sommeren 2001 nærmere 80 fisk av bra størrelse og kvalitet. Den største veide ca 750 gram. I 2002, fikk han mange kilofisk, da begynner det å bli noe! Vi kan nå opplyse at ørreten gyter ivrig i sidebekkene. Forholdene virker svært gode. Faren er at vi ikke fisker nok, slik at fiskebestanden derfor blir for stor, med for lite tilgjengelig mat. Dette vil gå ut over størrelsen. Som nestoren i ørretoppdrett i distriktet, sier: "det må fiskes, hardt og kontinuerlig, da blir fisken fin!"

Du kan fiske med spinner eller flue.
Jeg liker fluefiske best , se nedenfor.

En lite test for junior i familien: Fluene ovenfor heter March Brown, Olsen, Heggeli, Peter Ross og Butcher i uordnet rekkefølge. Prøv å fastsette riktig navn for hver enkelt flue.
Dersom du kan velge ut en riktig flue til de riktige forhold får du garantert mer fisk. En kilos fisk, tatt på f.eks. Heggeli der og da, det gir litt mer sus til fotografi albumene!

Ørreten spretter nå livlig, bruk sjansen!

Det blir regelmessig foretatt prøvefiske for bestandskontroll. Fiskekort selges bl.a. på Esso-stasjonen i Hornnes, hos "Boa", og hos Ola O. på Abusland, for en rimelig penge. Barn under 16 år gratis.

Turområdene stekker seg nordover fra riksvei 42 (indre stamveg) og sydover til Bjelland med flere mils avstand. Sammen med den korte bilturen fra Kristiansand, gjør at disse naturstrekningene er svært så ettertraktete. Garvede heietravere har i årrekker funnet glede i en mangfold av disse natur - biotopene.

Kosåna - vassdraget inkluderer også vannene syd for Kalland. Disse har fra før av vært kjent som gode fiskevatn og vil med riktig pleie igjen komme til heder og verdighet!

De naturmessige forhold ved Storslåtta er interessante.

De samlete myr - arealer i Storslåtta - området, er på rundt 400 daa. De har en gjennomsnittsdybde på ca. 180 cm med 40 cm sand underst. Myrene var derfor ideelle for oppdyrking, noe som også var planlagt. Staten valgte imidlertid å frede størsteparten. Norges beste eksperter på oppdyrking av myrer ble engasjert for utredninger, men uten å få oppslutning i retten. På den tid hadde myrene, ifølge ekspertisen, stor verdi. Statens dommer mente noe ganske annet. Skjønnsretten fra Agder Skogeierlag var enig med dommeren. Slik blir den fremtidige verdien av denne dyrkbare jorden lik null.

Kanskje må store internasjonale kriser til for å hindre nedprioritering av jord. Eller store epidemier fra Asia til Europa som i tidligere tider. Med sentralistisk landbrukspolitikk som nå bedrives innenfor EU, vil det også alltid være fare for epidemier og sykdomssmitte, med katastrofale følger for den samlede matvaresituasjon . Det gjelder nå "å stikke fingeren i jorden", i vår egen jord vel å merke. Og skjønne hvor det bærer hen. Vi kan i fremtiden få bruk for hver kvadratmeter jord, til eget bruk.

[ Startside ] [ fiske.htm ] [ jakt.htm ] [ hytter.htm ] [ garden.htm ] [ otra.htm ] [ folk.htm ]

For de spesielt natur- og fiskeinteresserte:

Innholdet av kalk nedover i myr sjiktene er forholdsvis høye, derfra også det gode næringsgrunnlaget. Kalkinnholdet gir gunstige betingelser for kultivering av fiskevannene, idet uheldige Ph - svingninger (surhetsgraden) dempes. Myrmarker kan holde tilbake mer vann og dempe flomvirkningene. Dette gir ørreten bedre muligheter til å overleve ett syresjokk.

Ifølge en fylkesagronom, er vannkildene såkalt artesiske ,dvs. de trykkes opp i dagen fra dypere vannførende lag i fjellet. I ett jord - ras rundt selve oppkomme, på en høyereliggende myr kalt "Sjøen", sees ett 2 meter loddrett utsnitt av myrens historie gjennom de siste ca. 4000 år! Ca. 1 meter ned i myrlaget sees ett kullag fra en storbrann fra omtrent år 0, igjen i henhold til Fylkesagronomen. De avsatte jordlag indikerer værets påvirkning på vegetasjonen til forskjellige tider. Ved pollenanalyse kan en finne ut hva som grodde her i forskjellige tidsepoker i henhold til klimaforhold og klimaendring.

Det er å anta at også Ørnelivatn, nordøst for Olasvatn, også får tilsig fra denne "Sjøen". Mineralsaltene fra dypere lag i fjellgrunnen inneholder relativt mye oppløselig kalk og næringsstoffer og reproduksjonen av fisk er høy.

Igjen, velkommen til en fisketur vekk fra eksos og larm!

Selv har jeg i alle år likt fluestanga best. Etter min erfaring fisker den også best. En lett 3-delt stang med synkesnøre er greitt. Utstyret behøver ikke å være dyrt. Sportshandleren hjelper til med riktig valg.

I utløpet til Mandalselva kan det også fiskes laks. Kanskje burde valg av utstyr reflektere også reflektere det? Men da er det vel riktigere å velge utstyr mer spesifikt tilpasset sjøørretfiske. For kr.2000,00 kommer man langt for kjøp av anvendelig utstyr. Fiske i fjellvann trenger lettere stenger og snøre.

Når det gjelder fluevalg, holder jeg meg til de gode gamle veteranfluene som ovenfor ( fluestørrelse 10 til 12).

Med 1,5 m senelengde og tykkelse 0,25 mm (0,35 mm for laks) diameter, "skulle fangsten være sikret."

Settefisken fåes fra Finså klekkeri i Marnardal, og da etter pålegg fra Fylkes Miljøvernavdeling. Fisken blir kontrollert og godkjent uten smitte og skal som sportsfisk være i god kondisjon. Levende agn medbrakt fra utlandet er forbudt. Ørekyten er blitt en forbannelse i mange norske vassdrag. Lakselusa er også en plage som det settes mye inn på å bekjempe. Så pass på! - så vi kan beholde våre elver og vatn rene for uønskelige påvirkninger.