Har du kommet hit via en direkte link? Se hele hjemmesiden vår!

KROPP OG UTSEENDE – Prosjektoppgave

for Marlen, Beate, Renate. 10C Tæruddalen skole

19.03.2002


 

 

 

 

 

 

LITT OM FORSIDEN:

 

Vi har lagt inn en del symboler, som gjenspeiles i hele oppgaven, i forsiden.

F. eks har vi brukt timeglasset som et symbol på tiden innen puberteten og mote gjennom tidene. Ei jente som klamrer seg fast inne i timeglasset som symbol på slankehysteriet, tiden som renner ut, de store brystene, og med sinnssyk lang kropp. Damen med blek hud og fryktelig høyt hår med blomster og frukt i symboliserer dette med skadelig mote. Kjolen har stramt korsett, som presset alt som var av midje og bryster oppover, og er klokkeformet. Hun har masse ringer rundt halsen og farlig spisse sko. Alt dette ser vi igjen i oppgaven.

 

 

 

 


INNHOLDSFORTEGNELSE:
 

 

 

 

 

 

 

 


LITT OM FORSIDEN:  2

KROPP OG UTSEENDE    5

HOVEDPROBLEMSTILLINGER.. 5

PUBERTET OG UTVIKLING     6

PSYKISK FORANDRING.. 7

KVISER (ACNE VULGARIS) 8

HVORDAN OPPSTÅR KVISER?. 8

GUTTER.. 9

PENIS. 9

ULIKE PENISER.. 9

SÆD.. 10

JENTER.. 10

ULIKE PUPPER.. 10

PUPPENES INNHOLD.. 11

KJØNNSORGANET. 11

MENSTRUASJON.. 11

MENSTRUASJONSSYKLUS. 12

PÅ HVILKEN MÅTE SPILLER MEDIA EN ROLLE FOR UTVIKLINGEN?   14

HVA DEFINERER VI SOM MEDIA?. 14

MEDIA SOM BUDBRINGER.. 14

HVORDAN FÅR MEDIA NOE Å SKRIVE OM?. 15

HVORDAN PÅVIRKER MEDIA OSS?. 15

ANNONSER / REKLAME. 16

REDAKSJONELT STOFF. 16

SEX SELGER! 16

NEGATIV MARKEDSFØRING.. 17

SKADELIG MOTE OPP GJENNOM TIDENE    18

KORSETT. 18

MOTEN HOS INDIANERE, INNFØDTE OG HOS ANDRE STAMMEFOLK.. 19

FRISYRER.. 19

FOTBINDINGSBØLGEN I JAPAN.. 20

1900- TALLETS MOTER.. 20

TWIGGY.. 21

ÅLETRANGE BUKSER.. 21

HØYE OG SPISSE SKO.. 21

NYLONSTRØMPER.. 21

PIERCERINGER.. 22

TATOVERINGER.. 22

SMINKE, KREMER OG HÅRFARGER.. 23

SILIKON.. 23

FETTSUGING.. 24

KROPPSFIKSERINGSPROBLEMET TATT OPP I ”Sone 2”. 24

TANKER OM MOTER.. 24

SPISEFORSTYRRELSER     25

HISTORIEN.. 25

ÅRSAKER.. 26

HVEM FÅR SPISEFORSTYRRELSER?. 26

TEGN PÅ SPISEFORSTYRRELSE. 27

ANOREKSI 27

BULIMI 28

Et sommerlig bilde. 30

SKADEVIRKNINGER.. 30

TVANGSSPISING.. 30

Avslutning:   32

KILDER     33

FRAMDRIFTSPLAN     34

 

 

 

 

 


KROPP OG UTSEENDE
 

 

 

 

 

 

 

 

Innledning 

 


KROPP OG UTSEENDE

Vi har valgt dette temaet fordi vi synes det er spennende å lære mer om hvordan utviklingen av kroppen kan bli påvirket av små detaljer! Vi har valgt å ta for oss det som har med utviklingen under puberteten, spiseforstyrrelser og kroppsfiksering å gjøre, og sammenhengen mellom disse tingene! Media har også innflytelse på emnet, og blir derfor også tatt opp i oppgaven. Vi har skrevet et par avsnitt om hvert emne og hatt med noen undertitler. vi har også skrevet om en undersøkelse fra nettet, en artikkel fra dagsavisen på nettet, et faktaskjema fra natur og miljøfag boka og et par bilder. Vi har valgt å skrive en skriftlig, helt enkel oppgave, med oversiktelige avsnitt og overskrifter. Vi fant ut at det blir lettere å besvare problemstillingene på denne måten enn f. Eks. via brosjyre (som vi har erfart før). Hvis dere synes at vi har et litt voksent valg av ord i sammenhenger er det fordi vi har jobbet en del med det, og det kan se ut som avskrift enkelte stedet, men det er det altså ikke! Vi prøver å ha variasjon i ordbruket.

 

 

hovedproblemstillinger 

 

 

 


HOVEDPROBLEMSTILLINGER

*******

 

·       HVORDAN UTVIKLER KROPPEN SEG UNDER PUBERTETEN?

 

·       HVORFOR FÅR NOEN SPISEFORSTYRRELSER?

 

·       PÅ HVILKEN MÅTE SPILLER MEDIA EN ROLLE FOR UTVIKLINGEN?

 

*******

PUBERTET OG UTVIKLING
 

 

 

 

 

 


PUBERTET OG UTVIKLING

 

Fra 11- 18års alderen utvikler kroppen seg fra å være barn til å bli voksen. kroppen forbereder seg på å kunne få barn. Den utfører mange ekstreme forandringer både fysisk (kroppslig) og psykisk (følelsesmessig), og mange synes dette er vanskelig. Noen begynner å fundere på hvem de er, og famle etter seg selv. Puberteten kan være en veldig vanskelig og lang periode. Det varierer veldig fra person til person når puberteten starter og når de forskjellige tingene settes i sving.

 

Her har vi hentet et diagram fra natur og miljø boka, som viser når de vanlige tidsrammene for kroppslige forandringer i puberteten( det vanligste er innenfor de sterkt fargede feltene) :

 

 

J

E

N

T

E

R

Utvikling av bryster

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hår på kjønnsorgan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Max lengdeøkning

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Max vektøkning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Første menstruasjon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

G

U

T

T

E

R

Utvikling av testikler

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hår på kjønnsorgan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Max lengdeøkning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Max vekstøkning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utvikling av penis

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alder:

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

 

 

 

 

 

 

 

PSYKISK FORANDRING

Mange forandringer skjer med oss under puberteten, kroppen skal utvikle seg både fysisk og psykisk. Så det er ikke bare utseende som forandres. Vi må lære oss og bli et selvstendig menneske, og det er det mange forskjellige reaksjoner til. Alle hormonene slippes rundt i kroppen og gjør puberteten til en forvirrende periode. Noen blir usosiale og trenger mye tid for seg selv til å finne ut av hvem de er. Mange krangler mye hjemme og borte i denne perioden, og det kan skyldes høyt temperament og humørsvingninger. Det er vanlig  å gjøre opprør mot foreldrene og deres holdninger. Det er en viktig periode hvor man skal finne ut av hvem man er, få sin egen identitet og etter hvert utvikle sin seksuelle identitet.


 

KVISER (ACNE VULGARIS)

KVISER (ACNE VULGARIS)Kviser


Hva er kviser (acne vulgaris)?

Kviser dammer de aller fleste tidlig i puberteten . Kviser kommer av at det blir betennelse i små talgkjertler som finnes rundt de fine hårene i ansiktet og på kroppen. Det varierer fra person til person når de får kviser og når det stopper. Noen får ikke kviser i det hele tatt, mens andre igjen har store problemer med det. Ofte kan kviser forårsake arr som man sliter med resten av livet. Hos de fleste er kvisene på sitt maksimum i 17-19års alderen. Deretter avtar det gradvis og slutter som oftest i 25års alderen. Enkelte har problemet helt opp til 50-års alderen. Det er også vanlig at kviser kommer under menstruasjon og graviditet hos jenter/kvinner. Personer som utsetter huden sin for kraftige forandringer som f. Eks. kulde, varme eller sol har også lett for at det kan utbryte kviser.

 

 

HVORDAN OPPSTÅR KVISER?

Under puberteten oker produksjonen i kroppen av det mannlige kjønnshormonet androgener hos begge kjønn. Talgkjertlene i huden blir derfor stimulert til å produsere mer talg enn vanlig (altså hudfett). Det varierer fra person til person hvor følsomme disse talgkjertlene er, og noen er mer utsatt for såkalte kviser enn andre. Noen av disse utsatte personene som er svært utsatt, særlig gutter/menn, får så store problemer at det i visse tilfeller blir nødt for å få hjelp av lege. Samtidig vil det bli vanskelig for talgen å komme ut ettersom talgkjertlenes utforselsganger mer eller mindre tettes igjen, når talgproduksjonen økes. Siden talgproduksjonen ikke reduseres av den grunn, samler det seg opp under huden og danner kviser. Kvisene kan bli såre og irriterte dersom du ikke gir en riktig behandling. Det finnes visse ansiktsvann/rensemidler/kremer som man kan behandle denne "pubertetssykdommen" med, og kanskje unngå å irritere huden. Kviser kan også oppstå om man spiser sjokolade og andre søtsaker, særlig i puberteten. Sigarettrøking er også en årsak til at kviser oppstår.

 


 

GUTTER

Guttene kommer i puberteten senere enn jentene. Helst mellom 13-15års alderen starter ting å skje med kroppene dems. Et av mange kjennetegn er at de kommer i stemmeskiftet. Da vokser adamseplet (strupehodet) og blir synlig på forsiden av halsen. Der ligger stemmebåndene, og når adamseplet vokser blir de lengre. Dermed blir stemmen dypere. Andre kjennetegn kan være at noen gutter får skjeggvekster på overleppa og på haka. Noen får også kraftig hårvekst på overkroppen, under armene og rundt kjønnsorganene. Kjønnsorganet vokser og testiklene begynner å produsere sæd. Noen starter lettere å svette ,huden blir fetere og de får lettere kviser.

 

PENIS

I tidlig alder, nesten helt fra de blir født, finner guttene ut hvordan penis virker når de tisser. De oppdager også tidlig at området er godt å ta på. Penis har to deler; hode og skaft. Huden på skaftet er som på resten av kroppen. På hodet er det slimhud som i munnen og i jentas skjede. En del av huden på skaftet fortsetter fremover penishodet og kalles forhud. Ved omskjæring fjærnes denne forhuden. Mellom hodet og skaftet finnes en liten dump hvor det ofte samler seg talgrester, som kalles smergel eller "kuk-ost". For at det ikke skal lukte vondt må det vaskes der daglig.

 

ULIKE PENISER

Ulike peniser

 


 

SÆD

I pungen ligger guttenes testikler (også kalt steiner/baller). Bi-testikklen kjennes på baksiden av hver testikkel som en myk, avlang pute. Ellers er overflaten på testiklene både glatt og hard. Hvis det dukker opp ujevnheter eller ømhet i testiklene, bør man kontakte lege. Det er inne i testiklene sæden produseres. De er veldig følsomme, og det er viktig at de har riktig temperatur. Pungen er slapp når den er varm, og liten og stram når den er kald. Det er heller ikke bra for testiklene hvis du går i stamme bukser. Sædcellene er guttens arvemateriale, og cellen som skal befrukte jentas eggcelle slik at det blir barn.

Testikkel

 

JENTER

Hos jenter starter puberteten rundt 12-13 års alderen, og et av tegnene på at jentene kommer i puberteten er menstruasjon. Det er vel det mest synlige tegnet. Gjennomsnittlig får jenter mensen når de er rundt 12-13 år, men det er store variasjoner. Noen får den så tidlig som 9-10 år, mens andre ikke får den før de er 17-18 år gamle. jentene 

I hypofysen (som er en kjertel i hjernen som styrer produksjonen av hormonene) sendes det ut noen hormoner som gjør at eggstokkene, egglederne og livmoren vokser. Det er vanlig at dette fører til at det kommer en melkeaktig væske, eller utflod, fra skjeden. Utfloden kommer fra skjedeveggen , og er viktig for at skjeden ikke skal bli angrepet av bakterier. Så lenge utfloden er hvit eller blank og ikke lukter annerledes enn den pleier er det ikke noe farlig. (Endrer den farge eller lukt er det lurt å gå til lege å sjekke om du har en betennelse.)

Brystene vokser i denne perioden, men ikke alltid i samme takt, så det er normalt at de ikke er helt like. De kan være ømme i perioder. Samtidig vokser det ut hår under armene og rundt kjønnsorganet, og huden blir fetere slik at man lett får kviser.

 

ULIKE PUPPER

Når puppene begynner å vokse i puberteten, blir de ømme, men dette går over etter en tid. 

Pupper oppfattes av mange som et av kvinnens viktigste attributter. Det betyr at puppene er viktige for hvordan jenter oppfatter seg selv som kvinne og hvordan andre oppfatter dem som kvinne.

Disse er ekte!

Disse er falske!

 

De fleste jenter har sin egen spesielle form og størrelse på brystene. Derfor er mange jenter opptatt av om akkurat hennes egne pupper er slik de skal være. Kunsten og etter hvert pornografien kan vise oss idealbilder av pupper.

For mange jenter, særlig i puberteten er man veldig opptatt av størrelse og form, og er redd for å være unormal. De fleste tror gutter er fryktelig opptatt av dette og at form og størrelse spiller stor rolle. Det er ingen fasit på hvordan de skal se ut, og man skal være fornøyd med akkurat de puppene man har. De fleste gutter bryr seg egentlig ikke noe om hvordan de ser ut, de blir bare sjeleglade hvis de er så heldig å få se en.

 

PUPPENES INNHOLD

Puppene er bygget opp av fettvev og kjertler. puppenes funksjon er å gi melk til barnet, og når jenta blir gravid, starter forberedelsene til dette. Derfor får gravide jenter større og ømme pupper.

Det er lurt å av og til kjenne etter kuler eller ujevnheter på puppene. Da kan du få undersøkt nærmere om du eventuelt har noe uønsket som du kan få legene til å se på. Kuler kan komme når som helst både godartede og ondartede. Derfor er det lurt at man oppsøker lege så fort som mulig, sånn at de kan få gjort noe med det mens det er mulig. 

 

Animasjon - indre kjønnsorganerKJØNNSORGANET

De indre kjønnsorganene utgjør et system som gjør at kvinnen kan føde barn. Det kan oppfattes som en kanal som starter lengst inne i kroppen med eggstokker og eggledere. Så fortsetter den over i livmoren for å gå over i skjeden og ut av skjedeåpningen.

 

 

 

MENSTRUASJON

 

Det som skjer når en jente får menstruasjon er at slimhinnen inni livmoren blir blodfylt og gjør seg klar til å ta imot et befruktet egg. blodet renner ut fra kjeden hvis ikke egget er befruktet.

Man har mange kallenavn på menstruasjon, som f. eks mensen, vondt i magen, perioden, det vanlige, tante rød og mye annet. Det er signalstoffer, hormonene i kroppen, som styrer menstruasjonen. Både jentas første mens og den månedlige mens blir styrt av disse hormonene.

Hvis disse hormonene forstyrres av f. eks stress, overanstrengelse, sykdom, slanking, medisiner, rusmidler og ikke minst graviditet, kan det føre til at mensen forsvinner eller blir forsinket. mensen er derfor et tegn på at du er frisk og at kroppen din fungerer som den skal. 

 

 

MENSTRUASJONSSYKLUS

Menstruasjonssyklusen er perioden fra en blødning til den neste. Ved 1. dag begynner menstruasjonsblødningen. Den 14. dagen er det eggløsning. Det er på denne tiden at du blir lettest gravid. Da tar det  14 dager til mensen starter igjen. Dette kan variere fra kvinne til kvinne, når mensen starter og slutter, og kommer igjen. I starten av puberteten er det vanlig med uregelmessig mens. Det kan variere fra store sprang mellom hver mens, til veldig korte mellomrom. Dette jevner seg som regel til utover i puberteten.

 

 

*******

 



 

HVORDAN SPILLER MEDIA 
EN ROLLE FOR UTVIKLINGEN?
PÅ HVILKEN MÅTE SPILLER MEDIA EN ROLLE FOR UTVIKLINGEN?   

 

 

 

HVA DEFINERER VI SOM MEDIA?

Media defineres som et middel til massekommunikasjon.

Definisjonen på massekommunikasjon er:

”Den teknologiske og sosiale prosess hvorved et budskap spres fra en bestemt kilde til et geografisk spredt og sosialt sammensatt publikum på kort tid.”

(sitat fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon)

 

Vi tenker som ”media” først og fremst:

·        Aviser

·        TV

·        Radio

·        Internett

·        Ukeblader

·        Boards

·        Flygeblader

·        Det du får i postkassa…

·        Kinoreklame

·        Reklameplakater på busser, tog, trikker, flyplasser, taxi osv.

 

MEDIA SOM BUDBRINGER

Medias oppgave er å bringe informasjon videre. Men de må også sørge for at informasjonen de sender ut, er riktig. 

F.eks.: Drapene på Årvoll i Oslo 02.02.2002:

Media hadde da som oppgave å fortelle om hendelsen, og et ansvar var å sørge for at informasjonen de ga ut var riktig. Media er da en budbringer, en som gir ut informasjon til verden.

Mange mener at media burde holde igjen informasjon som påvirker ungdommen i negativ retning. De ser på media som ”den store stygge ulven”, den som påvirker og får folk til å gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort. Men media har ikke ansvar for moter og trender, de bare formidler informasjonen videre. Media kalles også ”den fjerde statsmakt” fordi den påvirker oss uansett om vi er klar over det eller ei.

 

Mange har i forskjellige sammenhenger ønsket å ”kneble” media. Det kan være ting noen ikke ønsker at skal komme ut i samfunnet og rekke fram til f.eks. ungdom som kan ta skade av det. Mest vanlig er det at det er politikere som ikke vil at noe skal komme fram.

Men å kneble media kan være farlig. Da kan vi ganske raskt bli en politistat.

Dersom man ønsker å stoppe eller endre skadelige moter og trender, må man gå til kildene og ikke til formidleren.

 

HVORDAN FÅR MEDIA NOE Å SKRIVE OM?

Hvem er kildene? Bl.a.

·        Moteskaperne

·        Popstjerner

·        Fabrikantene

·        Artister, idrettskjendiser, Tv-stjerner, programledere, politikere(!) osv.

 

Moteskapere bruker media for å fortelle om sine siste ideer. Ideene blir først mote når folk har begynt å bruke det. Derfor vil det ofte være fristende for moteskaperne å betale media for å skrive pent om dem. I deres annonser bruker de kun syltynne jenter, som faktisk kan føre til at unge jenter får spiseforstyrrelser på grunn av eksempelets makt. Det blir lagt et press på dem, for moten i dag er for det meste kun tilpasset slanke jenter, med smal midje og smale hofter. Det er så ille at noen moteskapere faktisk tilpasser og syr til klær på gutter fordi de har smalere hofter enn jenter. Det som er så synd er at noen moteskapere ikke ser at det faktisk finnes noe som heter ”normale mennesker”…

 

Når media skriver om popstjerner skriver de ikke bare om musikken deres, men også om ”stilen” deres. F.eks. har ungdomsbladet ”Topp” leserskåring om hvilken artist som kler seg best og verst. Og også om deres utseende… Det er sjeldent du ser popstjerner, spesielt kvinnelige, som faktisk er litt frodige.

 

Kosmetikkfabrikantene er en av fabrikantene som lever veldig godt på ungdommen. De er avhengig av å annonsere, og de bruker bare ”perfekte” modeller med et utrolig fint utseende, uten en eneste kvise, i sine annonser. De dekker alt mulig i ansiktene deres på data slik at de får så fin og ”myk” hud som mulig. Dette får unge jenter til å bl.a. kjøpe brunkremer.

 

Alle som folk av en eller annen grunn ser opp til, har en ”trendskapende” effekt både gjennom og ved siden av media. For eksempel Røkke og alle hans solbriller, idrettsstjerner som bruker det og det merket, TV- stjerner og programledere som ser sånn og sånn ut osv.

 

 

HVORDAN PÅVIRKER MEDIA OSS?

Media er rundt oss over alt. Vi kan ikke unngå å se hva media skriver eller sier noe om. Alle blir i større eller mindre grad påvirket av dette. Noen er moteslaver, andre gir mer blaffen.

Mange ganger påvirker media oss uten at vi merker det. F.eks. hvordan folk går kledd i filmer. Vi reagerer på denne ubevisste påvirkningen når vi ser en gammel film, leser et gammelt ukeblad e.l. ”Tenk at folk kunne gå sånn da…”  Når vi ser nye filmer reagerer vi ikke slik fordi det vi ser, ser vi på som normalt.

 

Når det kommer en ny trend reagerer mange med skepsis. ”Slik vil jeg aldri gå kledd!” Men etter at media har påvirket flere og flere og du legger merke til at noen begynner å bruke det, er man selv ute og kjøper akkurat det moteplagget. Slik er det bare. Helt automatisk glemmer man hva man tenkte en stund tilbake i tid, fordi det har blitt normalt.

 

ANNONSER / REKLAME

Annonser og reklame betales av den som ønsker å selge varene. Media har et begrenset ansvar for hva som skal stå i annonsen. F.eks. kan ikke media sende ut reklame for røyk, sprit, øl og andre rusmidler i Norge, kun for lettøl. (Media kan reklamere for røyk og sprit i utlandet.)

Dessverre kan de sende ut reklame for mote som er skadelig for kroppen, f.eks. tatoveringer, sminke, kremer, hårfarge, ekstreme slankemidler osv., og det påvirker alle. Uansett om man vil eller ikke så ligger det der i underbevisstheten.

 

REDAKSJONELT STOFF

Redaksjonelt stoff er det stoff redaksjonen i mediet selv produserer. Det kan for eksempel være på grunnlag av oppsøkende journalistikk og/eller pressemeldinger etc. Journalisten kan dra på et moteshow og deretter skrive sin mening om hva han/hun så. Her har media et stort ansvar for at det de skriver er objektivt. Stoffet skal ikke være ensidig. Både positive og negative ting må beskrives.

 

SEX SELGER!

Sex brukes i nesten alle reklamer. For eksempel en sexy dame som ligger på en bil i en bilreklame. Det er til og med sexye damer i bleiereklamer! Dette ble tatt opp på Dagsrevyen på NRK i uke 9. Det er sexye damer i den ene reklamen og sexye menn i den andre. Dette er trikset de som reklamerer for sitt produkt nå bruker. Det er en måte å vekke folks oppmerksomhet på.

 

Men etter hvert som alle bruker det samme virkemiddelet, vil effekten avta.

Slik som før i tiden da det kom fargebilder i noen aviser. Da solgte avisene med fargebilder mye mer enn avisene som fortsatt var i svart/hvitt. Men så kom det visst også farger i svart/hvitt avisene og det jevnet seg ut igjen. Dette kommer sikkert også til å skje med sex som virkemidler i annonser.


 

NEGATIV MARKEDSFØRING 

Firmaer som er konkurrenter vil gjøre nesten hva som helst for å selge mer enn sine konkurrenter. Et eksempel er en hendelse en stund tilbake i tid. Norsk Kildevann svertet vannverkene ved å sende ut falsk informasjon om at vannverk og andre vannkilder rundt om i landet hadde dårlig kvalitet. Da folk hadde fått med seg nyheten, reklamerte Norsk Kildevann for sitt sunne, friske og rene kildevann. Planting av falsk informasjon skjer ganske ofte.

 

Firmaer som lager antivirus programmer finner også på dette. Men de gjør det gjerne på en annen måte. Det har hendt flere ganger at et firma har laget et virus og deretter laget et antivirus program mot akkurat dette viruset. De sender ut viruset sitt på markedet og kanskje bare et par timer etterpå når en del folk antakeligvis har fått viruset, sender de ut hauger med reklame om antivirus programmet som de hadde laget for anledningen. Konkurrentene deres bruker da kanskje to tre dager på å lage et antivirusprogram mot viruset, mens de har den type programvare med en gang. Ganske smart, men ganske sleipt…

 

 

*******

 


 

SKADELIG MOTE OPP GJENNOM TIDENE
 


SKADELIG MOTE OPP GJENNOM TIDENE

 

1500-tallet startet med et frodig skjønnhetsideal hos kvinner. Å være frodig var et tegn på velstand. Man viste at man hadde råd til å spise godt. Tidens store maler, Rubens, malte ofte motiver med datidens skjønnhetidealer. I ettertid omtales ofte dette kvinneidealet som ”Rubens kvinner”.

 

 

KORSETT

Fra slutten av 1500- tallet gjorde den smale midjen, såkalt vepsetaljen, seg gjeldende. Livet ble snørt stramt inn med korsetter. Korsetter var et underplagg i form av et ettersittende liv. Det var først laget av stivt stoff, deretter med innsydde spiler av tre, hvalben, metall eller lignende. Det forsvant nesten helt i 1789, men det kom raskt tilbake da det ble et nødvendig drakttilbehør i 1820-årene. De vide draktsskjørtene ble formet av et stativ, kalt farthingale eller ”fiskebensskjørt”. Disse var stivet opp med hvalbarder, tre- eller jernringer.

Etter reformasjonen var ikke drakten så voldsom lenger. Det var smalere skjørt og lengre liv, og vepsetaljen forsvant en periode. Men den kom tilbake da siluetten igjen skulle være bred og livet skulle være langt, spisst og trangt. Fram mot 1700-tallet ble kvinnesiluetten nok en gang slankere og skjørtene ble smalere, noe som gjorde slik at fiskebensskjørtene ble mindre brukt.

Kvinnesiluetten ble bredere igjen rundt 1725. Korsettene var høye og stramme, og skjørtene var enten ekstremt brede med flat forside og bakside, eller klokkeformede. For å oppnå klokkeformen brukte man et slags klokkeformet bur, kalt krinoline og for  å oppnå den brede og flate formen brukte man to kurvlignende konstruksjoner, kalt panier.

 

Motene spilte på brede hofter, som også var et tradisjonelt symbol på fruktbarhet. Å føre slekten videre var kvinnenes oppgave, men om de mest attraktive på ekteskapsmarkedet var de med bredest skjørt, vites ikke.

 

Det skjedde store forandringer etter den franske revolusjon i 1789. Da var mottoet ”tilbake til naturen”, og kvinnekroppen skulle få puste fritt. Den skulle ikke lengre skjules og deformeres av korsetter, skjørtestativ og mange underplagg. Kvinnekroppen skulle være som den var og den skulle få bevege seg fritt under romslige, tynne og ofte gjennomsiktige plagg. Men denne moten tok rett og slett livet av noen kvinner… i de kjølige strøk frøs de seg helseløse eller i hjel.

Midt på 1800-tallet kom krinolinen tilbake på moten, da nyrokokkoens kvinne var ærbar og diskret. Hun var egentlig bare til pynt, noe som draktenes omfang viste. Kjolelivet skulle være smalt og langt, og kvinnene besvimte ganske ofte pga. korsettenes stramme snøring. Derfor var det nødvendig å ha luktesalt og vifter i kvinnenes garderobe. Idealet på denne tiden var også å se blek og sart ut. Men det trengtes ikke noe hvitt pudder til det, med de stramme korsettene kom det nærmest av seg selv.

Korsettene ble som oftest brukt fra kvinnene var småjenter, noe som kunne føre til deformerte kropper. Datidens leger hadde kunnskap nok til å kunne operere de to nederste ribbeina vekk, og etter at de så de skadede småjentene prøvde de å få folk til å forstå at korsettene var skadelige, uten å få gjennomslag…

Fra slutten av 1860- tallet gikk krinolinen av moten, og køen fikk det store gjennombruddet. En kø var en hestehårspute eller et stativ som skjørtet skulle draperes oppå. Kvinnene fikk en særegen profil med bruken av korsett ved siden av. Køkjolene ble avløst av nye helsefarlige antrekk.

 

Korsettet har vært brukt av både kvinner og menn siden middelalderen og hadde sin siste glansperiode rundt 1904 – 05. Menn brukte et slags korsett kun i middelalderen, mens det har blitt brukt av kvinner fra begynnelsen av 1500 - tallet, og det brukes av noen få ennå. 

 

MOTEN HOS INDIANERE, INNFØDTE OG HOS ANDRE STAMMEFOLK 

Indianere har alltid hatt mye rart for seg. Men selv om de kjenner naturen inn og ut og helbreder en kraftig forkjølelse ved å få den syke til å spise en eller annen blomst, så har de ganske mye usunt for seg de også. For eksempel tallerken i underleppa og ringer på rekke og rad oppover halsen. De utvider underleppa så langt det rekker og de presser hodet så langt over kroppen som mulig. I nakken strekker de leddene, slik at hvis de ønsker å ta av ringene, så vil de knekke nakken raskere enn de aner. De tar også ben igjennom neseborene.

 

FRISYRER

På 1600- og 1700-tallet hadde parykker og løshår sin glansperiode. Hårmotene ble helt ekstrem, og på adeldamenes hoder ble frisyrene meterhøye! For at de skulle klare å sette opp håret på denne måten måtte de ha en hel mengde med løshår, stivelsesmiddel og ulike stativer og bøyler til støtte. Noen brukte også brød og brødskalker under håret. Frisyrene ble gjerne pyntet med frukt, fjær og blomsteroppsatser i tillegg. Siden det tok så lang tid å lage disse frisyrene ble de beholdt i både dage- og ukevis. Da kan du jo tenke deg, brødet og frukten mugnet og det ble dannet lus og maggot av bakteriene. Håret kunne heller ikke vaskes, så hårets utseende og lukt ble pyntet på med parfyme og pudder. Mange av kvinnene satt og sov for at håroppsatsene deres ikke skulle bli ødelagt.

De fleste kvinnene fikk evigvarende nakkeskader på grunn av tyngden og høyden. Det var nemlig svært slitsomt å holde denne frisyren oppe.

 

Hvor de fikk løshåret og parykkene fra?

Langt hår , utslått eller oppsatt, har alltid vært et av kvinnens fremste varemerke. I vikingtida var det straffbart for kvinner å klippe håret, og utro kvinner mistet håret som straff.

Overklassens kvinner kunne skaffe seg løshår fra kvinnelige slaver og fanger som måtte ofre håret sitt. Det fantes også en del fattige kvinner som solgte håret sitt for å kunne skaffe mat til seg selv og barna sine.

 

En tilsvarende frisyre ble brukt fra slutten av 1950-tallet og inn på 60-tallet. Faradiba frisyren var høye frisyrer, men ikke fult så høye som på 1600- og 1700- tallet. Da brukte de kun loff, brød og tupering… Man måtte ha muligheten til å være ute sammen med venner og ha det gøy.

 

FOTBINDINGSBØLGEN I JAPAN

Fra midten av 1800- tallet til ca 1920-30 årene var det mote å ha små føtter i Japan. Fra spedbarnstadiet ble tærne bøyd inn under foten og knyttet sammen med hyssing og stoff. Barna vokste opp, og når de var ferdige med puberteten og utvokste kunne de ta snøringen av. Føttene var helt sammengrodde og uten tær. Dette ble kun gjort på jenter, og for det meste i velstående familier. Det skulle være pent å se på, men det var smertefullt. Dermed klarte de ikke å arbeide. Dette ble sett på som velstående og mennene følte seg heldige om de skulle få gifte seg med en dame med små føtter.

 

1900- TALLETS MOTER

De store endringen i kvinnedrakten oppsto først med første verdenskrig. Det ble behov for mer praktiske antrekk pga. økning av kvinnenes arbeidsinnsats og antall yrkeskvinner.

 

Dagens slanke idealer stammer fra ”de glade 20-årene” da kvinnene tok i bruk et nytt underplagg – combination, som kombinerte liv og underbukse. Kvinnene fikk en gutteaktig stil, kalt garconne. Dersom man ikke var flatbrystet, som idealet tilsa, ble det tatt i bruk et korsett eller et elastisk bånd for å presse brystene flate.

 

TWIGGY

Den radmagre fotomodellen Twiggy startet et slankehysteri på 1960-tallet. Plutselig var det ”in” å være radmager.

 

ÅLETRANGE BUKSER

Her i Europa var det populært med åletrange bukser på 1960 – tallet. Mange av disse buksene var så trange at man enten måtte legge seg på gulvet for å få igjen knappen eller man måtte legge seg i badekaret med vann slik at buksa utvidet seg nok at det var mulig å få den over  lårene og hoftene. Disse buksene var så trange at de kunne skape soppinfeksjon hos både gutter og jenter. Hos gutter kunne det gå så langt at de ble sterile. Man risikerte også å få deformert bekken.

 

HØYE OG SPISSE SKO

Det fantes også noen ganske så usunne sko i Europa på 1960 – tallet. Hælene var kjempe høye og ekstremt spisse, slik at når man gikk med dem så skled man ned i skoene, og tærne vokste feil. Man fikk også ryggproblemer med dem, fordi man ikke kunne rulle på fotballen.

I 1998 kom de såkalte platåskoene på moten igjen, og de er på moten fortsatt. Det går for det meste i merket ”Buffalo” som er like skadelig for ryggen som alle andre platåsko. Man får ikke den riktige bevegelsen og ”bøyen” på føttene når man går. Det er på grunn av de stive og ekstremt tykke sålene. Dette spesielle merket selger alt fra støvler med 20cm høye såler til joggesko og støvletter, og billig er det heller ikke. Buffalo sko koster fra kr 1.000 til ca. kr 2.500…

 

NYLONSTRØMPER

Fra slutten av 1940- tallet var nylonstrømpene en sensasjon i Europa. Dette var strømper som ikke pustet i det hele tatt. Derfor ble det veldig klamt og når du gikk ut i kulda frøs de seg fast i lårene og leggene.  Det fantes også nylonskjorter, men de fleste brukte genser over, så det var det ikke så ille med dem. Nylon er også veldig brannfarlig, så en sigarettglo var nok til å forårsake alvorlige brannskader.  

 

PIERCERINGER

I de senere årene har pierceringer kommet på moten. Dette er en videreutvikling av urfolkenes bruk av ringer i forskjellige deler av kroppen, kombinert med vår bruk av hull i øreflippene som har vært i flere århundrer. Pierceringer er ringer og stenger, også kalt barbeler, som er laget av alt fra nikkellegeringer, sølv og gull. Det er forbudt å lage pierceringer med nikkel p.g.a. faren for nikkel allergi og forgiftning. Pierceringer settes omtrent overalt på kroppen. De vanligste stedene er i navlen,

tunga, nesa, øyebrynet, over- og underleppa, brystvorter og ører. De mindre vanlige stedene er på penishodet, i klitoris, mellom kjønnsleppene og i huden mellom tommelen og pekefingeren. De fleste av disse stedene er svært utsatt for bakterieangrep. Eks.: Hvis du får betennelse i tunga kan hevelsen bli så stor at du får spise og pusteproblemer. Betennelsen kan også spre seg og gå opp til hjernen, noe som de fleste kan tenke seg konsekvensene av…

 

 

TATOVERINGER

 

Tatoveringer kommer opprinnelig fra Østen, og har mer eller mindre vært på moten til alle tider. Motivene har vært svært varierende. Nå er vi inne i en periode hvor det er på moten igjen. De som lager tatoveringer er profesjonelle yrkesutøvere og ”bakgårdspirater”.  Det som er farlig med tatoveringer er infeksjoner i huden. Dersom nåler og  annet utstyr ikke er sterilt, kan man få infeksjoner som kan føre til alvorlige sykdommer. Tenk om forrige kunde var HIV positiv… Dersom du skulle angre, er det svært vanskelig å få fjernet en tatovering.

 

SMINKE, KREMER OG HÅRFARGER

Sminke og kremer er generelt farlige for huden fordi de tetter porene. Vi vet heller ikke hvilke stoffer fabrikantene har puttet inn i produktene. På 1800- tallet var det bly, arsenikk og kvikksølv i sminken. Den skulle jevne ut og skjule alle ujevnheter i huden, spor av kopper og syfilis, samt skjemmende utvekster – som man fikk blant annet av sminken. Dronning Elisabeth I av England var en av de som virkelig fikk skade av dette. Huden hennes var så ødelagt at masken hun brukte i ansiktet var opptil to centimeter tykk. (OBS: Det står 2 CM i kilden…)

På noen produkter står det at de er allergitestet, men dette er ingen garanti for at produktet ikke inneholder helseskadelige stoffer. Huden vår er laget for å ”puste”. Dvs. at vi  svetter igjennom huden og dersom vi kliner på krem vil ikke huden klare å puste, og hos unge mennesker dannes det veldig lett kviser. (se acne vulgaris s.8) Da benytter de fleste en rensekrem, men rensekremer renser gjerne bort alle nødvendige fettstoffer i huden i samme slengen...

De fleste hårfarger inneholder store mengder ammoniakk. Dette skader både håret og hodebunnen. For eksempel blir hårrøttene ødelagte og blekemiddel svir hodebunnen, og dersom du er virkelig uheldig kan du miste store deler av håret.

 

SILIKON

Silikon er en slags myk plastmasse som brukes til tetting av vinuer, svømmebasseng og som byggmateriale for forstørring av visse kroppsdeler. De mest vanlige stedene man fyller er i brystene og leppene. Det hender også at det brukes til å forstørre rompen og hos guttene brukes det mest til å få form på den såkalte ”vaskebrettmagen”.

Bruken av silikon har blitt et slags hysteri. Til og med unge jenter nede i 17- års alderen tar silikon i puppene. Det er jenter som truer med å ta livet sitt dersom de ikke får silikon, slik at foreldrene skal gi etter. Jentene jakter febrilsk etter den ”perfekte kroppen” som i deres øyne består av å være vakker - slank og ha store pupper.

Foreldrene gir i mange tilfeller etter for jentenes krav og betaler i dyre dommer. Det hender også, en sjelden gang, at jentene har spart i flere år for å selv kunne betale for dette inngrepet.

 

 


 

FETTSUGING

Fettsuging er mest (og helst?!) aktuelt for overvektige personer som har lokaliserte fettansamlinger, eller personer som har fett i litt ”overmål” som er nærmest umulig å slanke vekk.

 

KROPPSFIKSERINGSPROBLEMET TATT OPP I ”Sone 2”

På ”Sone 2” (et ungdoms program på TV 2) hadde de en sending hvor det kun ble fokusert på kropp. De fikk besøk blant annet av en modell fra en fitness konkurranse, en med masse pierceringer på kroppen. De pratet litt om kroppsfiksering og slankepress hos unge i dag. De sa det at det bare blir vanligere og vanligere at unge synes det er pent å være radmager. Men dette må jo komme fra et sted. Det var ikke så vanlig før at man slanket seg, men jo mer reklame, skjønnhetsblader, filmer med syltynne unge jenter og veltrente tynne gutter som har dukket opp er det jo ikke rart at man blir kroppsfiksert. Jenter tenker at hvis man blir slik som hun i den og den filmen, ser de pene ut. Gjerne slanker de seg syke. Nesten en trend. Man slutter å spise og trener mer fordi man ser opp til slike syltynne bimboer eller muskuløse macho bodybuildere. Man leser i sladreblader om jenter som slanker seg med spesielle slankekurer og tar silikon i brystene. Man leser reklame for slanking, og ser på moteklær som vises på radmagre modeller. Kan det ikke snart bli på moten å ha litt på kroppen, spise sunt og trene regelmessig?

 

TANKER OM MOTER

Som vi har sett over er det mange moter både nå og i tidligere tider som er svært smertefulle og/eller helseskadelige. Man kan spørre seg: Hvorfor er det så mange som likevel følger slike moter? Kanskje for å være tøff? Man vil vise at man klarer å mestre denne smerten og at man ikke er redd for å gjøre ting som er farlig. Mye av moten er ganske så upraktisk. For eksempel å   gå med en barbel i huden mellom tommelen og pekefingeren skaper problemer med det meste av praktis arbeid.

Jeg syns at det er ganske så deprimerende å se unge jenter, til og med nede i syvårs alderen, slenge seg med på motekrav og forvente at foreldrene rett og slett driter penger. Foreldrene kan neppe ha det noe særlig godt de heller, både følelsesmessig og økonomisk. Det er nemlig ikke alle som kan punge ut med 900kr for en olabukse hvor det er merket, og ikke kvaliteten, som teller. Selv om de ønsker å glede barna sine så mye som mulig, har de ikke alltid muligheten til det. Dette er slike situasjoner som skaper nye mobbeofre.

 

*********

 


SPISEFORSTYRRELSER
SPISEFORSTYRRELSER

 

 

 

 

HISTORIEN

I gjennom tidene kan man se beskrevet det man i dag kaller anoreksi og bulimi. Men den gang hadde det en religiøs tilknytning til måten å sulte seg på, eller bruke mat på. Det var ikke tegn på skjønnhet som gjorde at man sultet seg, men åndelighet. Dette ble allerede nevnt i historien for ca. 2000 år siden.

 

Sitat:

”Den første historien som handler om spiseforstyrrelse handler om St. Hieronimus som skriver til sin protege Eustochia om en ung kvinne av god familie. ”La ditt følge være kvinne, bleke og tynne med daglige faste, og som sier med sann ærlighet "jeg har et ønske om å gå bort og bli sammen med Kristus”" og Eustochias søster, Blessila gikk og døde av sin faste i Kristus navn. Dette beskriver en faste, en spiseforstyrrelse som ble knyttet til det åndelige, den religiøse dyrkelse.”

 

I velstående kretser i Romertiden så man på det å spise veldig mye, og deretter kaste maten opp igjen, som en sport.

 

På 1700 tallet begynte man å behandle spisevegringen som en sykdom. Troen på Gud var i ferd med å forsvinne blant folk. Den moderne medisinen sto frem som en vitenskap basert på fornuft, logikk og kjemi. Anorektikeren ble nå betraktet som pasient. Interessen for hvor lenge et menneske kunne greie seg uten mat og drikke ble etter hvert aktualisert.

 

På slutten av 1800 tallet ble anoreksi mer synlig hos de bedre stilte. Det fortelles om pirking i maten, spisevegring, hysteriske tarmer og et grønt skjær i huden, kalt jernmangel-anemi. Maten ble brukt som et våpen. Den fysiske julingen ble erstattet av mer følelsesmessig og moralsk disiplin. Straff ved hjelp av mat var en akseptert metode, for eksempel, barna ble sendt til sengs uten mat, eller man var nødt til å spise opp.

 

Anoreksi på 1800- tallet blir beskrevet mye likt som i våre dager, men behandlingen var annerledes. Det var avhengig av hva man mente årsaken til sykdommen var – psykisk lidelse eller fysisk avvik. I 1914 var påstanden om at anoreksi hadde sin årsak i en hormonell sykdom.

 

Det ble gjort obduksjoner av mennesker med uforklarlig vekttap, hvor de hadde skader i hypofysen. Avmagring kan skyldes skader i hypofysen.

Etter den siste verdenskrig forsøker man å forklare denne sykdommen ut fra personens adferd, behov og motiver, framfor å gå ut fra vaner og enkle personlighetstrekk. Freud snakket om seksual frykt i puberteten, hvor symptomet var tap av vekt. Nyere tenkning var at anoreksien var et resultat av foreldrenes manglende bekreftelser av barnet sitt. Den første som snakket om kroppsbilde- forstyrrelse var Hilde Bruch.

 


 

 

ÅRSAKER

HVEM FÅR SPISEFORSTYRRELSER?

 

Den eller de som får spiseforstyrrelser kommer fra alle samfunnsslag.

Man kan derfor ikke knytte dette opp mot økonomi i hjem / barnehjem eller andre institusjoner.  Det vil si at en finner ikke svar innen noen bestemte grupper, heller ikke om foreldre er hjemmeværende eller utearbeidene. Dette er muligens heller ikke avhengig av kommunikasjon i de ulike konstellasjoner. Svar på hvorfor spiseforstyrrelser oppstår er ikke enkelt å finne.

 

Hva man tror kan være bakenforliggende faktorer/risikofaktorer:

 

Eksempler kan være:

·        overbeskyttelse

·        fravær fra foreldre

·        lite eller ingen grensesetting

·        utydelige beskjeder som gir utrygghet.

·        barn og ungdommer har behov for å bli forstått av voksne

·        psykiske lidelser

·        konflikter

·        rusmisbruk

·        turn

·        dans/ballett

·        speil

·        venner

·        fotomodeller

·        idrett på høyt plan

 

Tradisjonelt er det anoreksi som er mest omtalt og får mest oppmerksomhet, selv om overspising og bulimi er mange ganger hyppigere. Anoreksi var i tidligere tider betegnet som en overklassesykdom, men i dagens samfunn finnes det ingen skjevfordeling av spiseforstyrrelser. (Bulimi og overspising blir omtalt senere) Av spiseforstyrrelser er anoreksi den lidelsen som trolig har  den største dødeligheten innen psykiatri. I  Europa er ulykker og kreft de sykdommene som har de høyeste tallene for dødelighet, mens anoreksi kommer på tredje plass. Selvmord er den hyppigste dødsårsaken, men det kan også være medisinske komplikasjoner  og underernæring knyttet til anoreksi.

 

Vårt samfunn har etter hvert blitt preget av kroppsfiksering og tynnhetsidealer og dette er dessverre noe som tiltar mer og mer i vår tid. Herunder kan nevnes reklame og motepress. (Dette finner du mer om annet sted i oppgaven.)


 

TEGN PÅ SPISEFORSTYRRELSE

·        Maten skal være sunn og kalorifattig. (lightprodukter).

·        Man unngår søtsaker.  

·        Kjenner stress og skyldfølelser for å ha spist, og blir lett irritert.

·        Tror at ting blir bedre når vekten går ned.

·        Avviser at noe er galt selv om ”de rundt” ser at det er mye som er annerledes.

·        Man er misfornøyd med kropp, fasong og utseende.

·        Menstruasjonen uteblir eller den blir uregelmessig. Noen får den ikke i vanlig alder.

·        Konsentrasjon og hukommelse blir dårligere.

·        Humørsvingninger blir en del av hverdagen.

·        Trekker seg mer fra sosiale situasjoner der mat hører til.

·        Søvnproblemer, tretthet og svimmelhet følger også med .

·        Benekter at man er sulten.

·        Får magesmerter og metthetsfølelser ved inntak av små mengder mat.

·        Veier seg ofte.

 

ANOREKSI

(anorexia nervosa)

Anoreksi: sterk appetittløshet; sykelig mangel på appetitt.

Psykologisk ordbok Tanum

 

Av spiseforstyrrelser er den mest kjente anoreksi (bulimi og overspising hører også til i dette sykdomsbildet). Dette karakteriseres som en nervøs lidelse pga. nedsatt matinntak og følgende vekttap. En anorektiker sulter gjerne ut sine behov. Kroppsfiksering og kroppsbilde gir seg uttrykk i at de selv ser seg som store og tykke. Derfor unngår man store og små selskaper, uteliv o l. Redselen for å bli tykk er så stor at man bruker en masse tid på trening og fysiske aktiviteter. Vennekretsen innsnevres og man føler seg veldig alene i verden. Dette skyldes en veldig stor grad av kroppslig uro og frykten for å bli tykk. Selvfølelsen vil svinge i takt med vekten. Sløvhet kommer av for lite inntak av næring, og dette setter også en stopper for ulike ting man kunne tenke seg å gjøre i livet. Man kommer lett inn i en ond sirkel i og med at man ønsker å spise mindre, og følelsen av å ikke ha kontroll økes. En anorektiker kan betegnes som et bærbart én-persons kloster. Man vet også at det er gutter/menn som sliter med det samme problemet. Prosenten viser at fordelingen er 90/10.

 

 

I dagsavisen på nettet var det en artikkel som var ganske spennende. ”Anoreksi er inn” het den. De har vel egentlig ganske rett i det! Det har faktisk kommet på moten å være så radmager at man nesten knekker bare noen ser på deg. Man ser det jo hele tiden på TV at det skal være sånn, og at man blir perfekt bare man er tynn (dette kommer vi inn på senere i oppgaven, om hvordan medier påvirker utviklingen av kroppen, særlig under puberteten). Unge (særlig jenter) i dag nærmest gjør alt for å få diagnosen anoreksi/ bullemi (spiseforstyrrelse som gjør at du tvangsspiser  og kaster opp eller missbruker avføringsmiddel etterpå eller tvangstrener). For noen høres det jo helt fantastisk ut å få være med i eliten blant slankerne. Er det kanskje for å bevise at man er målbevisst, viljesterk, intelligent og har kontroll? Vel, det ER vel heller motsatt! Man har absolutt ikke kontroll og man er heller ikke viljesterk. Kanskje målbevisst men på helt feil måte! Det er ikke trendy å være syk og eventuelt dø. Sykdommen er også vanskelig å behandle. Det skjer ved å gå til psykolog eller få egenhjelptrening. Ved noen tilfeller er også sykehusopphold over lengre tid nødvendig. Undersøkelsen nedenfor hentet fra nettet beviser at det ikke akkurat er få som sliter med spiseforstyrrelser.     

 

 

“... I tell you I love you,
You can‘t love what I see,
The Mirror tells lies,
Reflects to you what must be.
It makes you distrust me,
You can‘t trust even you,
Your doubt won‘t believe,
so it kills what is true...”

(Something Fishy)

 

 

BULIMI

(Bulimia nervosa)

Bulimi: sykelig forøket sultfølelse

Psykologisk ordbok Tanum

 

Bulimi opptrer hyppigst hos jenter i 15-16 års alder og kvinner fra 20-25 års alder, men det er også en del menn/gutter som har samme problem. Fordelingen er også her ca 90/10.

 

Sykdommen er karakterisert ved:

·        Man inntar store mengder mat på kort tid – kalt spiseanfall

·        En uimotståelig trang til mat her og nå – en trang man har vanskelig for og overvinne.

·        Det som kjennertegner dette sykdomsbilde er slankekurer, faste, brekninger, vanndrivende medisin, mosjon og lignende.


 

Hvorfor får man sykdommen?

Mange forskere er enige om at bulimi er i slekt med nervøs spisevegring, anoreksi, og at årsaken ikke er kjent.  Men det dreier seg om flere faktorer for forekomsten.

·        Sosiale forhold

·        personlige forhold

·        kulturelle forhold

 

Dette er fortrinnsvis en tilstand som er mest kjent i den vestlige delen av verden. Da det er her man dyrker kvinneideal med slanke veltrente kropper, og hvor det ikke er mangel på mat.

 

Hvordan oppleves sykdommen?

Slankekurer er ofte starten med tanke på at man er for tykk og lite tilfreds med seg selv, og sitt utseende. Man bestemmer seg for å spise mindre og unngår alt som minner om søtsaker og fete matretter o l.

I virkeligheten er man svært sulten og alle tanker kretser kun om mat - masse mat. Men til tross for dette kaster man seg på faste for å gjennomføre en slankekur. Man kan gå hele dagen uten å spise en smule, men da kvelden kommer blir man overmanet av spisetrang. DA BEGYNNER JAKTEN PÅ MAT og alle andre tanker blir lagt bort. Store mengder med søt og fet mat blir fraktet hjem ( sjokolade, smør, flesk, marsipan, kaker o l ) Dette sitter man da i skjul å spiser. Da stapper man i seg best man kan uten å kunne stoppe. Etter en slik kveld føler man seg både skamfull og elendig både psykisk og fysisk. Dette fremkaller som regel brekninger for å kvitte seg med det store inntaket av mat og drikke, og man føler seg renset.

 

FARER forbundet med spiseforstyrrelser:

·        Livsviktige salter forsvinner under de hyppige oppkastene

·        I alvorlige tilfeller kan det forårsake hjertestans og forstyrrelser i hjerterytmen.

·        Man kan få irritasjoner, blødninger og etsninger i slimhinnen, mage, og spiserør.

·        Kraftige smerter kan forekomme.

·        Misbruk av avføringsmidler vil gi store avføringsmengder.

·        Tennene kan få varige skader i emaljen på grunn av etsninger

·        Forstørring av spyttkjertlene.

·        I forbindelse med de fremprovoserte brekningene kan det oppstå sår på hendene.

 

Kan man selv gjøre noe ?

·        Fortell hvordan du har det til gode venner

·        Føl ingen skam

·        Fordel måltidene jevnt utover dagen

·        Dropp faste

·        Ved oppkast må man sørge for nok inntak av kalium. Eplejuice er fint å ta ved oppkast.

·        Du bør kun veie deg på bestemte ukedager.

·        Slankemedisin bør fjernes

·        Psykolog som kjenner til spiseforstyrrelser bør kontaktes med henvisning fra fastlege.

·        Det finnes interessegrupper hvor man kan ta kontakt i forbindelse med spisevegring.

 

På hvilken måte stilles diagnosen?

·        Over en tre mnd .periode bør det være at man har spiseanfall minimum 2 ganger daglig.

·        Stor spise trang

·        Forbruk av vanndrivende- avføringspiller, og lignende. Oppkast og faste.

·        Menstruasjonen kommer uregelmessig.

·        Angst for fedme og vekt.

 

Hvordan er prognosen?

Det er først fra begynnelsen av 1980- tallet at sykdommen er kjent, men det spontane forløpet til sykdommen er ikke kjent. Man regner med at ca. halvparten av behandlede pasienter blir friske, og at en fjerdedel har det noe bedre, og at rundt en fjerdedel nok sliter fortsatt. Bulimipasienter er i stor grad preget av impulsiv og selvdestruktiv adferd. Det er også stor risiko for selvmordsforsøk og selvmord, men dette er mest hos bulimikere med overvekt. Død kan også oppstå ved hjertesvikt ved elektrolyttforstyrrelse.

 

Behandling

En stor gruppe klarer seg uten innleggelse på institusjon. Psykoterapi er en mye brukt form for behandling, sammen med medisiner eller hver for seg. Den mest effektive behandlingen er individuell terapi eller gruppeterapi. Dagbøker kan være en god hjelp i hverdagen, med tanke på å registrere oppkast, spiseanfall og andre slankemetoder.

 

Et sommerlig bilde

Det er en varm sommerdag, og det solblanke vannet innbyr til et bad. Anorektikeren setter foten sin ned i vannet, men våger ikke. Hun blir stående alene og vegrer seg ved vannkanten. Bulimikeren kaster seg ut i det, men løper ut og inn av vannet. Hun finner ikke ro og tilfredsstillelse noe sted. Drømmen er å ta seg en svømmetur, for å kunne hvile velfortjent etterpå, sammen med de andre. Slik ble det ikke.

Bildet er inspirert av psykolog Charlotte Buhl.

 

SKADEVIRKNINGER

Konsekvensene kan være mange og alvorlige når man lever med spiseforstyrrelser over lengre tid.

Det vil på sikt gi seg utslag i mangelsykdommer, 

·        beinskjørhet

·        økte sjanser til å bli steril.

·        redusert høyde.

 

TVANGSSPISING

Hvor man spiser og deretter kaster det opp igjen, det går veldig hardt utover tennene.  Oppkast inneholder sterk magesyre som ødelegger tannemaljen, gir misfarging og ising i tennene.  Dette gjør at tennene blir mer utsatt for slitasje og hull. De som har bulimi  har stort sukkerforbruk,og de er mer utsatt for å få hull i tennene. 

 

Hjernen snevres inn ved underernæring.  Dette fører til at man blir sløv, trøtt, og mister konsentrasjonen. Og den psykiske smerten vil forsterkes mer.  Sløvheten blir en slags rus eller flukt. 

 

Mange mister menstruasjonen. Det blir lavt østrogeninnhold i blodet. (kvinnelig kjønnshormon). Hos gutter/menn blir testoteroninnholdet (mannlig kjønnshormon) lavere enn normalt. Ekstrem fysisk trening eller psykisk ubalanse, kan medføre uregelmessig menstruasjon. 

 

Negler, hud og hår er også noe man får problemer med i forhold til underernæring ved spiseforstyrrelse. Det vanlig at man mister hår på hodet

og at fettet under huden blir mindre p. g. a avmagring, og neglene vel bli sprøe.

 

Lite matinntak vil gi nedsatt tarmbevegelse, og forsinkelse i tømming av magesekken / tarm. Man får en følelse av å ha for stor mage. En vanlig plage er derfor forstoppelse. Ved misbruk av avføringsmidler kan dette gi varige skader på mage / tarm. Stemmebånd, spiserør, gane og svelg vil også kunne bli skadet. Man er sårbar for beinskjørhet, da man tappes for kalk. Beinskjørhet er uhelbredlig.

 

Store vekttap vil merkes både fysisk og psykisk. Man vil få lite overskudd og være mer mottakelig for infeksjoner. Det blir vanskelige og opprettholde et sosialt liv, da tanken på problemene tar mye krefter. Dette kan føre til isolasjon. Mange føler også skyld følelse og skam ved å kaste opp. Dette fører til at man lett blir deprimert og engstelig.

 

*******

 


 

 

Avslutning:

 

Som dere ser, har vi jobbet ganske mye med dette prosjektet, og vi håper dere er like fornøyd med resultatet som oss. Vi har hatt en del problemer underveis som vi har måttet prøve å løse på en best mulig måte. Det var for eksempel litt problemer i starten i forhold til å komme i gang. Vi valgte et ganske omfattende tema og har derfor brukt ganske mye tid på å prøve å fatte oss kort samtidig med å få med oss det viktigste. Samarbeidet og kommunikasjon mellom Marlen/Beate og Renate har til tider vært vanskelig etter som Renates arbeidsinnsats og prioritering har vært på et noe labert nivå. Etter hvert har vi alle hjulpet hverandre i havn. Det vi synes vi har fått ut av dette prosjektet  er at vi har lært en del nytt om prosjekt, og det å kunne takle et samarbeid. Vi har også lært mer data ettersom vi har lekt oss med diverse funksjoner for å få en pen layout. Vi har valgt å sette sammen tre oppgaver med hvert vårt tema, som vi har jobbet sammen og individuelt med. Her har vi også gitt og tatt stoff fra hverandre, slik at oppgavene flyter mer i hverandre.

       Hovedtema for    Marlen: Pubertet og utvikling

                              Beate:    Meda og Skadelig mote

                              Renate:  Spiseforstyrrelser

 

 


KILDER

 

 

KILDER
 

 

 

 

 

 

 

 


http://www.samliv.net/tema/pubertet.htm

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/Fakta/bulimi.htm

http://www.museumsnett.no/kvinnemuseet/bigbusiness/index.htm

http://www.spiseforstyrrelser.com/presentation/index.asp

http://www.helsenett.no/11_3/11_3_s1.html

Psykologisk ordbok Tanum

Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon

Natur og miljøfagboka for 10ende trinn, Helix 10

Diverse TV-program, NRK og TV2

+ ikke så lite fra eget hode! J

 


FRAMDRIFTSPLAN

 

 

Felles

Individuelt

 

 

 

Marlen
Beate
Renate

  3

Samle kilder vi har hittil. Sammenlikne Renates stoff med kilder. Avskrift? Skrivefeil?

Begynne med logg.

”luft” i media teksten. Snørte føtter i Japan, NÅR? Logg.

Logg.

Ma 4

Juventas &  dansing.

Dansing.

Juventas.

Fri / sprøyte

Ti 5

sammenheng i hverandres skrivemåte. Hos Beate.

sammenheng i hverandres skrivemåte.

Fettsuging. Husk kilder og ordbruk.

sammenheng i hverandres skrivemåte.

On 6

sjekke hvem som har ”abort” i teksten sin.

Dansing?

Fettsuging og silikon.

 

To 7

 

få mer fylde noen steder…

Silikon. Husk kilder og ordbruk.

 

Fr 8

Tekster skal begynne å bli ferdige.

 

 

 

Lø 9

Finpuss litt. Se over tekster. Skrivefeil? Tunge setninger? Avskrift? Litt tynt?

Se felles arbeid.

Se felles arbeid.

Se felles arbeid.

Sø 10

Tekstene skal være ferdige så vi kan begynne å flette sammen.

Tekster skal være ferdige.

Tekster skal være ferdige.

 

Ma11

Juventas og dansing.

Dansing

Juventas

Fri…

Ti 12

SKIDAG

SKIDAG

SKIDAG

SKIDAG

On 13

Renate må ha stoffet ferdig bearbeidet, levert til Marlen.

Dansing?

 

Stoffet må være ferdig!!!!!

To 14

Velge bilder. Rekkefølge av stoff.

Bilder.

Bilder.

Bilder. Logg ferdig!!!

Fr 15

Bilder: sensur, plassering, størrelser. Fordeling av emner.

Bilder.

div. finpuss.

Bilder.

Div. finpuss.

Drar til Thailand.

Lø 16

Sy sammen oppgaven: overskrifter, skriftsort & str., marg, Innholdsfortegnelse, layout

Logg ferdig!

Logg ferdig!

Thailand.

Sø 17

17 & 18 til rådighet dersom noe skulle gå galt…

 

 

Thailand.

Ma 18

 

 

 

Thailand.

Ti 19

Innlevering.

 

 

Thailand.

Prosjektleder: Marlen Eivindsen.

Prosjektmedlemmer: Beate N. Lothe & Renate Husby.

Avsluttende prosjekt i tiende trinn 2002.

 

Som man ser så startet ikke prosjektplanen da prosjektet startet – beklageligvis….

Men, vi kom i mål! Etter den søte kløe kommer den sure svie!!!