Bjørneskyttaren
Nils J. Røysum
![]() |
Bjørneskyttaren
Nils J. Røysum
Av
Kjell Røysum, (C)1999 Oldefar
min Nils J. Røysum vart født 25. mai 1854[1]
på Røysum på Hermansverk Nils
var eldste son til Kari Pedersdotter Underdal[2]
og John Nilsson Røysum og overtok difor garden etter foreldra.
Lysten
til jakt og fjelliv låg i bodet, sa Nils, for både far hans og bestefedrane
hans var flinke jegerar. Alt i åtteårsalderen
prøvde han munnladningsgeværet til far sin. Han fortalde:[3]
”
Far min åtte eit gamalt munnladningsgevær.
Han freista ofte gøyma børsa for meg, men eg fann ho alltid att, og so
bar det til skogs med karen - uløyves. Hadde
eg nokre øre, so gjekk dei til krut og hagl.
Eg hugsar godt første viltet eg skaut - det var ein stor orrhane.
Børsa var so lang at eg måtte spikka ei kluft og leggja frampå.
Men etter den dagen fekk eg lov å gå til skogs på eigi hand.” |
Alt
frå femtenårsalderen kom Nils saman med jegerar frå Bergen og lærde
mykje om jakt. Ein av desse, Carl
Brun, skaffa han som attenåring
arbeid som skyttar på ishavsfartøyet ”Harald
Haarfager”.
Carl
sin bror Carsten Brun [4]
var gift med dotter til Svend Foyn, og i heimafylgje fekk brura
denne skuta. Nils
reiste til Ishavet fleire sesongar, fire månader kvar gong.
Nils
hadde nok halde på fleire år som fangstmann i Ishavet, men han skulle gifta
seg, og fekk beskjed av ho som skulle verta kona hans - Sigrid Andersdotter
Henjum - om å halda seg heime. I
tillegg tok far hans til å dra på åra og Nils måtte overta meir og meir av
gardsdrifta.
Sigrid
og Nils gifte seg den 21
april 1879 i Leikanger. Dei fekk åtte
born. To av dei døydde i ung alder, tre utvandra til Amerika, og
tre levde i heimbygda.
Sjølv
om Nils fekk familie å forsørgja vart det ikkje slutt på jaktlivet.
Han heldt fram med jakt på
bjørn, rein, hjort, rev og småvilt. Det
var særleg bjørnejakta som gjorde Nils kjent vide omkring.
Han skal ha skote 46 brune bjørner.
Nils jakta mykje saman med
bror sin Elling som og var ein svært dyktig jeger.
Gardsdrifta
var hovudyrket til Nils, men han dreiv og
med skinnhandel. Skinna sende han
stort sett til Rieber i Bergen.
Nils
var ikkje berre ein flink jeger, men
gjorde det også godt på skytebana og hadde mange premiar.
Han
var omgjengleg og flink til å fortelja. Dette
var nok grunnen til at det var mykje folk frå alle kantar av landet og til og
med frå utlandet på vitjing på Røysa. Dei fleste jegerane var nok forretningsfolk frå Bergen som
Rieber, Martens og forfattaren av denne boka – Valentin Voss.
Nils
skreiv ned mange jakthistorier til
Valentin Voss. Dessverre er ikkje
alle tekne med i boka.[5]
I tillegg skal han ha sendt mange historier til Mikjel Fønhus som må
reknast som tapte. Eg er glade
for at Nils fekk teke vare på so mange av jakthistoriene
sine for ettertida.
Dei
siste åra Nils levde vart det snakk om å frede bjørnen, noko han tykte var
bra.
Nils døydde
28 februar 1949 i Leikanger og var åndsfrisk til det siste.
[1] I kyrkjeboka er fødselsdatoen 27. mai 1854, men han feira alltid den 25. mai. På gravstøtta stod det og den 25. mai.
[2] Kari var dotter til den kjende spelemannen ”StoreVetlePer” frå Undredal. Han kjøpe garden til Kari for spelepengar.
[3] Til avisa Sogn og Fjordane den 17. mai 1944.
[4] Truleg identisk med Carsten Henrik Carstensen Bruun (1828 – 1907) nevnt i Gyldendals store konversasjonsleksikon Tredje utgave 1972: Norsk sel- og hvalfanger, født i Risør. Kaptein og bestyrer for mange sel- og hvalfangstekspedisjoner fra 1851. Kom med i hvalfangsten i Finnmark fra 1880, og hadde egne landstasjoner her 1881 – 89. Samarbeidde delvis med Svend Foyn.
[5] I fylgje Astrid Røysum Njøs (1900 – 1976)
| Home phone | +47 6699 4548 |
| Work phone | +47 22575776 |
| kjell@roysum.com | |
| Fax/voice-mail | +47 2151 5209 |