Historie

India- kronjuvelen i det britiske imperiet

På begynnelsen av 1800-tallet var India splittet i lokale fyrstedømmer, et muslimskstyre(mogulriket) som var i oppløsing og store områder der Det Ostindiske kompaniet gav lover og krevde inn skatt. Selv om det i prinsippet var et privat selskap, hadde det så nære forbindelser til den britiske staten og den britiske overklassen at det er rimelig å si at det var en kolonimakt. Den britiske kontrollen gjaldt særlig det ressurs og folkerike Bengal.

India var blitt en stor produsent av bomullstoffer, og produserte mer stoffer av høy kvalitet enn noe annet sted i verden. En stor del av denne produksjonen gikk til eksport, men for å verne sin enge tekstilindustri under den industrielle revolusjon, innførte Storbritannia høy toll og stengte sin indiske konkurrent ute. India derimot fikk ingen toll og fikk derfor mange masseproduserte og billige stoffer fra britisk industri inn i sitt marked. Hundre tusener blei rammet når håndveverne og tekstilprodusenter mistet levebrødet sitt. Koloni myndighetene krevde i stedet at bønnene i Bengal skulle dyrke bomull for tekstilfabrikkene i Manchester og andre britiske industribyer. India som tidligere hadde vært en industri gigant sammenliknet med de andre asiatiske landene, mistet nå forspranget sitt.

Det var ikke bare fattige bønder og håndverkere som var missfornøyd med Det Ostindiske kompaniet og det britiske kolonistyret. Mange indiske godseiere og handelsfolk så på det utenlandske herredømmet som en trussel mot deres egne økonomiske interesser. Innenfor hindupresteskapet ønsket mange å demme opp for kristen misjon og innføring av det vestlige skolesystemet. Mange steder rundt om i landet hadde det vært opprør og oppstander, men britene hadde alltid fått hjelp fra lojale indere i hæren, sepoyene. Det kom derfor som et sjokk at en stor oppstand i 1857 ble utløst nettopp innenfor sepoyenes egne rekke. Oppstanden rettet seg mot koloniadministrasjonen, britiske rettsinstanser og misjonærstasjoner, som hadde det til felles at de trengte indiske institusjoner til side. Det tok kolonistyrken et halvt år å knuse den siste motstanden, men det lyktes til slutt med god støtte fra sepoyer i Punjab- og Bombay- området. Reaksjonen var brutal for å vise at det ikke lønte seg å gjøre opprør mot det britiske imperiet.

Hele India under britisk kolonistyre


Den indiske oppstanden i 1857 ble et viktig skille i kolonihistorien. De britiske myndighetene skjøv Det Ostindiske kompaniet til side og overtok den direkte kontrollen. ”Secretary of state for India” fikk en selvskreven plass i den britiske regjeringen. Nå blei det tydeligere for alle at makten blei utøvd i London, og at India for første gang skulle styres enhetlig som en stat under Britisk herredømme.

Fortsatt eksisterte mange hundre småstater under ledelse av fyrster på lokalplanet, men deres maktutøvelse hadde klare begrensninger. Under en seremoni i 1877 lot dronning Viktoria seg krone til keiserinne av India. Det var ikke uten grunn India blei kalt ”kronjuvelen i det britiske imperiet”, av de 400millionene som var underlagt britisk kolonistyre vad århundreskifte, bodde nesten 300millioner av dem i India.