O Store Gud
|
|
O store Gud, når jeg i undring aner
|
Hva du har skapt i verden ved ditt ord
|
Ser universet med de mange baner
|
Og vet alt liv oppholdes ved ditt bord:
|
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
|
O store Gud, O store Gud:/:
|
|
Når vårens vinder suser over trakten,
|
Når blomster dufter skjønt ved bekkens fot,
|
Når lerken jubler over sommerprakten
|
Og furuskogens ange slår imot:
|
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
|
O store Gud, O store Gud:/:
|
|
Når jeg i Skriften ser de mange under
|
Som Gud har gjort fra første Adams tid
|
Og ser hvor trofast Herren alle stunder
|
Har ført sitt folk igjennom livets strid:
|
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
|
O store Gud, O store Gud:/:
|
|
Når jeg så vet at Kristus lot seg føde
|
Ja, at han gikk omkring og gjorde vel
|
Inntil han sonet verdens synd og døde
|
Og oppsto for å frelse hver sjel:
|
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
|
O store Gud, O store Gud:/:
|
|
Når så til slutt hvert tidens slør må falle
|
Og troens mål er nådd, så jeg får se
|
Vil evighetens klokke sjelen kalle
|
For tronen mellom skaren hvit som sne:
|
:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
|
Takk store Gud, takk store Gud:/:
|
|
|