Levemåte og håndtverk.

Som vi har nevnt tidligere, var Romanifolket et vandrende folkeferd som levde i pakt med naturen, slik hadde dem levd i flere generasjoner mao. i flere hundre år, derfor var det også en del av deres innerste natur, vi kan si det slik at dem ble født til denne verden med disse egenskapene, for dem ble vandringen simpelt hen selve livet. Jeg har heldigvis i yngre alder hatt muligheten til å prate med eldre Romanifolk, som forlengst har gått bort om hva dem syntes var det viktigste som virkelig betydde noe i deres liv. Jeg fikk da et meget entydig svar på dette.

Der var tre ting dem satte høyest i livet sa dem og det var Friheten, Respekt for naturen og Respekt for skaperen, våre forfedre hadde sin enkle kristne tro, så sånn sett var dem et gudfryktig folk. Er det ikke da ironisk å tenke på at både kirke og stat i sin tid satte himmel og jord i bevegelse for som det het "å kristne dette hedenske folket"ja dem t.o.m vedtok dette på stortinget og kalte det "taterderektiv" Men sannheten som egentlig lå bak, var intet annet enn å kvitte seg med dette folket, "På Norsk heter det etnisk rensning", men en unnskyldning måtte dem ha og da passet det godt å si at disse måtte kristnes, "RÅTTENT KALLER JEG SLIKT", dem har i høyeste grad i dag grunn til å skamme seg over sine forgjengere både på storting og i kirken. Derfor står dem i dag på på både stortingets talerstol og kirkens øverste organer står også på sine talerstoler og alle disse står i dag i kø for å be om unnskyldning for alle overgrep som er gjort mot Romanifolket, det er vel og bra at dem gjør dette, men vi må ikke glemme at Misjonens virksomhet fikk uten protester fungere helt til 1986. Dere leste riktig, for bare 13 år siden ble denne uhyrlige institusjonen nedlagt. Da føler jeg at alle unnskyldningene smaker både beskt og billig, ingen må fortelle meg at både myndigheter og kirke helt til 1986 ikke visste hva som foregikk. Det kan for mange som leser dette virke som om jeg fjerner meg fra det opprinnelige emne for denne siden, men det gjør jeg ikke, husk hvorfor dem satte alt dette ut i livet. Nemlig for å frata Romanifolket sin levemåte.

Vi skal i andre emner ta meget grundig for oss både stat og kirke.

Det er bare ufattelig hvis vi tenker oss om, hvilken ukuelig stolthet våre forfedre hadde. Dem ville for alt i verden ikke gi slipp på sin levemåte, trass i forfølgelser og alt annet som myndighetene satte iverk for å gjøre dem til bofaste gode borgere,"som det het". Men her må vi forsøke å forstå, Romanifolket hadde som før nevnt levd slik i flere generasjoner, det var deres liv hverken mer eller mindre,dem reiste ikke for moro skyld slik vi kanskje gjør om sommeren, vi kaller dette ferie, men for dem var det den beinharde virkelighet for å overleve med handel av sitt håndtverk. Mange av oss vil kanskje si, det må ha vert et herlig liv, om sommeren rundt leirbålet, og mytene er mange, romantikk, festing, dans rundt bålet en varm sommernatt. Jeg er enig i at sommeren nok var en herlig tid for våre forfedre og at dem nok hadde mang en god stund med både festligheter og romantikk. Men vi må være meget forsiktige med å overdrive dette, husk dem var ikke på ferie, dem måtte arbeide hver dag med sitt håndtverk for etterpå å kunne selge dette, slik at dem hadde til livets opphold for familien både for dem voksne og for barna, så det var nok ingen dans på roser for dem selv om sommeren. Men mye verre var dei lange kalde vintrene, dem kunne ikke si nå er sommeren over, vi reiser hjem og koser oss foran ovnen, nei dem vandret ufortrødent videre i kuldegrader og høy snø, dem måtte selge for å berge livet, så vil nok mange si, hvorfor fikk dem seg ikke heller et hus som dem kunne bo i, jeg forstår dem som stiller slike spørsmål, her vil jeg si at der er minst to hovedgrunner for at dette ikke skjedde.

Nr. 1. Dem var født med en natur som sa, FRIHET KOSTE HVA DET KOSTE VIL. La vi ta et enkelt eksempel, fuglene har det også hardt om vinteren, ta en slik inn i et bur og la den få både mat og varme, jeg er ganske sikker på at fuglen da hadde dødd, hvorfor, jo, dere tok fra den det den satte høyest, nemlig friheten, så også med våre forfedre.

Nr. 2. Det er dokumentert at noen ville både kjøpe seg hus og atter andre ville leie et, dem var t.o.m villig til å gi avkall på det som var nedfelt i dem nemlig friheten, det må for dem ha vært en meget tøff og hard opplevelse, men hva gjorde lensmenn og bygdefolk i slike tilfeller, jo dem jaget dem helt til komunegrensen, enda det i dag kan dokumenteres at dem hadde pengene på rede hånd.

Håper dere nå bedre kan forstå mine forfedres levemåte og også hvorfor dem valgte denne, for oss i dag ufattelig harde levemåten.

Noen vil kanskje si: for et usselt og fattigsligt liv dette måtte ha vert. Til det vil jeg svare, deres levemåte kan for mange fortone seg som primitiv og meningsløs, men det var den på ingen måte, et hardt levesett var det, men for dem var det også et rikt liv, dem fikk stadig se nye steder, ja dem drev t.o.m med informasjonsarbeid til avsides liggende bondesamfunn, dem var som et reisende nyhetsbyrå for mange og det pga. at dem var bereist,og ikke minst dem var frie mennesker, dem tenkte ikke som nordmenn flest, å eie et småbruk for eks. hvor du bandt deg fast for så å trelle der resten av ditt liv,dette var for Romanifolket helt utenkelig, med deres rastløse natur ville dette vært som å sette dem i band og dem kunne på ingen måte fatte og forstå at folk kunne gjøre dette med fri vilje, her kommer vi igjen inn på den enormt ulike tankegang, natur og kultur mellom fastboende og Romanifolk.

Så til det som folk flest definerer som fattigdom og rikdom, hva ligger der i disse ord ? jo matriell rikdom, dvs. å kjøpe et hus, å kjøpe seg ulike andre ting, før som nå, gjorde folk slikt for å få innflytelse og prestisje, er disse menneskene lykkelige? vi vet at mange både før og nå satte seg i stor gjeld for å oppnå dette, og tusenvis opp gjennom tiden i stedet er blitt slaver av sin egen gjeld, dem kaver desperat for å kunne betjene sine mange lån. Kan vi kalle dette et rikt, lykkelig og trivelig liv? jeg mener, disse mennesker har et fattig liv inne i seg, men utad ser det ut som et rikt og sorgløst liv.

Romanifolket derimot hadde en helt annen livsfilosofi, dem var ikke så opptatt av å hige etter å ha så mye gods og gull, deres hovedtanke var å kunne brøfø sin familie, og samtidig beholde sin frie tilværelse,dem maktet ikke engang tanken på å gå under ordre av andre. Jeg må også si at myten om at mitt folk var så fattige, er jeg lut lei av å høre, her har mange forfattere som er så ivrig å skrive om Romanifolket skapt et fullstendig skjevt og også uriktig bilde om dette folket, i bok etter bok leser vi om dei " stakkers fattige menneskene". Mye av dette er ren løgn og livlig fantasi. Jeg forsøker ikke her å si at der ikke fantes fattigdom også blant Romanifolket, men slektstilhørigheten var meget sterk blant dem og disse var ikke sene om å hjelpe sine i vanskelige tider, derfor klarte dem seg også uten å ligge staten til byrde. Det er også hevet over tvil at der blant dette folket, også var mange som var såkalt velstående mennesker, la oss bare ta kvinnenes smykker som dem pyntet seg med, det var ikke juggel, det var en æressak hos alle Romanifolk at alt skulle være ekte vare. Da spør jeg meg selv: var dette et usselt og fattig liv?. Nei det var et mye rikere liv enn mange av dei fastboendes liv.

En Romanigutts høyeste ønske og drøm , etter at han hadde funnet seg en jente han var blitt glad i var å klare seg på egen hånd, bryte opp med sin familie og dra avgårde med sin nybakte kone, Bryllupsgavene besto mest av det dem trengte for å begi seg ut på egen vandring, dette var transportmidlel og annet utstyr.

Dermed var et nytt følge født.

-----------------------------------------------

Romanifolkets Håndtverk

Romanifolket var meget dyktige og allsidige håndtverkere, dem arbeidet mest med metall arbeider, alt fra nydelige smykker i ulikt metall, knivmakere, treskjæring, men det som dem nok laget mest av var nødvendige husholdnins redskaper av ulik art alt fra melkespann til kjøkken redskaper, dem lagde også takrenner og tok også ellers på seg all form for reperasjonsarbeider.

Jeg har i et annet emne kommet inn på forskjellen mellom Romanifolk som levde i innlandstraktene på Østlandet og Romanifolket langs kysten, som jeg mener er forsømt av både forfattere og også sine egne, derfor kommer jeg til å lage en egen side om disse, slik at også dem får sin rettmessige plass i vår historie, der kommer det til å bli mye interessant stoff og mange fotos. Jeg skriver dette nå før vi går videre med vårt emne, da der er mange ulikheter både i levesett og også håndtverk.

Tilbake til vårt emne.

Det som solgte best ble selvfølgelig laget mest av, dem kunne ikke ha dette som en hobby å lage det dem syntes var mest morsomt, så det har nok mange ganger blitt kjedsommelig for dem også, men dem innfant seg med denne tilværelsen og var glade når salget gikk godt. Det som også mange av våre forfedre var meget dyktige til var å reparere klokker alt fra lommeur til store vegg og gulv ur.

Dem var stort sett velkommen hos bøndene med sitt håndtverk, der ble på en måte en tosidig avhengighet mellom Romanifolk og bønder, bøndene trang mye av utstyr og redskaper. La oss her bare ta en ting som et melkespann eller bøtte i sink eller jern, dette var for bøndene i gammel tid en meget kjærkommet ting, til da hadde dem måttet slite på meget tunge både spann og bøtter i tre, det er ikke vanskelig å forstå at disse tingene i metall var ettertraktet fordi dem var mye lettere og hendigere,så våre forfedre skal ha mye av æren for utviklingen spesiellt hos bøndene.

Jeg vil også på denne siden vise bilder av noe av deres håndtverk.