- Et
hav av uforstand har skilt oss to
- vi
som hørte sammen.
- Et
hav av blomster og av dødens ro
- blir
den siste,triste rammen.
-
- Skjebnens
veier er for meg vanskelig å fatte,
- Misjonens
argumenter blir for meg billige og platte.
- De
stjal min bestemor fra meg,
- den
trygghet for en jente,
- Jeg
fikk ei lov å kjenne deg.
- nå
slipper vi å vente.
-
- Det
er for sent, du ligger kald.
- Forvel
mitt kjære hjerte,
- Vi
møtes der i himlens hall.
- Befridd
fra livets smerte.
- ________________
- Skrevet
av Torunn Johansen