UTVELGELSEN

Utvelgelsen er basert på Guds nåde. Det er ingen som har fortjent verken Guds nåde eller utvelgelsen til å bli frelst. Alle Guds frelsestilbud er av nåde. Det er ”nåde over nåde” (Joh.1,16.) at vi både er utvalgt til å være Guds barn, at vi er Guds barn, og

at vi opprettholdes som Guds barn.

Utvelgelsen er ikke basert på at Gud har utvalgt noen til å bli frelst, og at han har utvalgt noen til å gå fortapt for Guds rike, for ”Gud vil at ALLE SKAL BLI FRELST og komme til erkjennelse om sannheten.” (1.Tim.2,4.)

Det er ikke rett det som en del av kalvinistene hevder, at der er en DOBBELT UTVELGELSE. Det betyr at Guds har utvalgt noen på forhånd til å bli frelst og noen til ikke å bli frelst. Dersom dette synet hadde vært rett, så hadde det hatt følgende fatale konsekvenser for Guds trofasthet og Guds sanndruhet:

a) Han hadde ikke ønsket at alle skulle bli frelst, men det ønsker han. (1.Tim.2,4.)

b) Han hadde vært urettferdig, men som vi vet er det ikke urettferdighet hos Gud. (Salme 92,16 og Joh.7,18.)

c) Jesu forsoning hadde ikke dekket all synd, men Jesus døde for alle mennesker. ”og han er en soning for våre synder, ja ikke bare for våre, men FOR HELE VERDENS. ”(1. Joh.2,2.)

BEVIS PÅ GUDS EKSISTENS I TIDSHUSHOLDNINGENE

Gud gir alle mennesker en eller flere muligheter til å respondere på de kall som de får og de bevis på Guds eksistens, som Gud har lagt ned i de forskjellige frelsestidshusholdningene. Hedningene som lever utenom det som vi kaller for ”lov og evangelium”, har følgende bevis på Guds eksistens:

a) Guds usynlige vesen. (Rom.1,20

b) Skaperverket.

c) Sine tanker og

d) ”lovens gjerning” som er lagt ned i deres hjerter. (Rom.2,14-16.)

De messianske jødene, som skulle arve Riket for Israel, hadde følgende bevis på Guds eksistens:

a) Guds løfter og pakter til jødene.

b) Israels historie.

c) Fedrene og profetene.

d) Både den mosaiske og den messianske Torah.

e) Det profetiske ordet.

f) Hele Tanach og Jesu fortolkning av den.

g) Jesu og apostlenes undervisning.

h) Messias som kongen i Riket for Israel.

i) Evangeliet og Jesu forsoning.

j) Evangeliet om Riket for Israel.

Vi hedningene, som lever i inneværende tidshusholdning, har alt det som er nevnt ovenfor. I tillegg til det har vi Paulus sin undervisning i hans 13 brev som alle er tilegnet den kristne menigheten. Det er i disse brevene at vi finner de hemmelighetene som angår den kristne menigheten, som er ”Jesu legeme”.

GUDS RÅD OG KALL

Som vi har nevnt før, så får alle mennesker et eller flere kall til å søke Gud. ”Mange (i betydningen ”alle”) er kalt, men få er utvalgt.” (Mat.22,14.) Dette betyr at ”alle er kalt, men i og med at de ikke tok Guds kall på alvor, så er de ikke utvalgt til å arve Guds rike. De tok ikke imot ”kjærlighet til sannheten” (2.Tess.2,10.) slik at Gud kunne frelse dem inn i sitt rike.

Av den grunn sier også Bibelen at de som blir frelst, er kalt eller utvalgt ETTER GUDS RÅD. ”Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.” (Rom.8,28.)

”i det han i sin kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd.” (Ef.1,5.)

”etter Gud Faders forutvitenhet, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengningen med Jesu Kristi blod: Nåde og fred bli dere mangfoldig til del!” (1.Pet.1,2.)

De to første Skrift-ordene angår den kristne menigheten mens det siste angår den messianske menigheten. Det gjelder begge frelsesforsamlingene at de er utvalgt etter Guds råd. Alle som er/blir frelst, er kalt i følge Guds råd. Det betyr at deres frelse er blitt diskutert i Guds høye råd, der Faderen, Sønnen og Ånden, er til stede. Den Treenige Gud har bestemt at disse skal bli frelst på grunnlag av to forhold, og det er:

a) Guds nåde og

b) Det valget som de tok/tar på Guds kall. Det betyr at de er kalt i følge GUDS ANBEFALING.

At det er menneskene som bestemmer, hvilket utfall Guds kall skal få hos den enkelte, kommer også til uttrykk i den rekkefølgen av de forskjellige frelsesledd som er gjengitt i Romerbrevet, 8,29-30, hvor det står: ”For dem som han forut KJENTE, dem har han også forut BESTEMT TIL Å BLI LIKEDANNET med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre, og dem som han forut BESTEMTE, dem har han også KALT, og dem som han KALTE, dem har han også RETTFERDIGGJORT, og dem som han RETTFERDIGGJORDE, dem har han også HERLIGGJORT.”

Dette Skriftavsnittet som vi har sitert ovenfor, angår den kristne menigheten, og det er flere hemmeligheter som ligger skjult i dette, men rekkefølgen i Guds kall til menneskene har bestandig vært den samme.

Guds kall til menneskene er basert på følgende forhold:

a) Guds kjennskap til menneskenes valg.

b) Guds bestemmelse om frelsen.

c) Guds kall til menneskene.

d) Guds rettferdiggjørelse av menneskene på basis av Jesu forsoning.

e) Guds herliggjørelse av menneskene.

Kallet til frelse kommer fra Gud, men avgjørelsen ligger hos hvert enkelt menneske. Ikke noe menneske kan bebreide Gud for at de går fortapt for Guds rike, men de må utelukkende bebreide seg selv.

DET ÅNDELIGE GRUNNLAGET FOR UTVELGELSEN

Selve den åndelige basis for Guds kall og utvelgelse av menneskene ligger i Jesu forsoning. Dersom Jesus ikke hadde vært villig til å lide og dø for all verdens synd, så hadde det ikke kunnet finne sted noen utvelgelse til frelse for noe mennesket, men Jesus var var villig til å lide og dø for hele verdens synd. Han tok på seg EN TJENERS SKIKKELSE. ”La dette sinn være i dere, som og var i Jesus Kristus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov (en røvet skatt) å være Gud lik, men av seg selv (frivillig) gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, i det han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død.” (Fil.2,5-8.)

Selv om både den messianske og den kristne forsamlingen er utkalt på grunnlag av Jesu forsoning og i følge Guds rådsslutning, så er der likevel EN DEL FORSKJELLER på disse to menighetene hva som gjelder utkallelsen. Vi skal i det følgende se en del på disse forskjellene:

1.) Den messianske menigheten har løfter som gjelder EN FORNYET JORD i Rikets tid. Denne tiden var kommet på Jesus tid. Guds rike var kommet nær. Jesus var i ferd med å opprette det fullkomne Riket for Israel der han selv skulle være KONGEN, YPPERSTEPRESTEN og PROFETEN i dette Riket. Sentrum i dette Riket skal være Israel og Jerusalem, ”som er den store konges stad.” ( Mat.5,35.)

De 12 apostlene skulle være med på å styre Israel ut ifra templet i Jerusalem. ”Da sa Jesus til dem (de 12 apostlene): Sannelig sier jeg dere. Dere som har fulgt meg, dere skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighetstrone (i Jerusalem) også sitte på 12 troner og dømme Israels 12 stammer.” (Mat.19,28.)

”I min Faders hus (templet i Jerusalem) er det mange rom. Var det ikke så, da hadde jeg sagt dere det, for jeg går bort (i døden og til himmelen) for å forberede dere (de 12 apostlene) sted, og når jeg har gått bort og beredt dere sted, kommer jeg igjen og vil ta dere til meg, for at også dere skal være der (i templet) jeg er.” (Joh.14,2-3.)

De messianske jødene skal være prester i Israel og ut over hele jorda i Rikets tid. Det er ikke menigheten som er prester for Gud, men det er jødene. Prestedømmet blir først opprettet ved Jesu gjenkomst til jødene på slutten av trengselstiden. Når teologien hevder at de troende i vår tidshusholdning er et ”hellig og allment prestedømme”, så er dette galt. Dette hørre med til erstatningsteologien som går ut på å røve og ta fra Israel og jødene det som Gud har lovet dem. Vi er ikke et ”kongelig prestedømme”, men vi er medlemmer av den kristne menigheten.

Når Peter skrev om ”det kongelige prestedømmet” i 1.Pet.2,9-10, så er det jødene han skrev om: ”Men dere (de messianske jødene på Jesu tid) er en utvalgt ætt, et kongelig prestedømme, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys. Dere som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk. Dere som ikke hadde funnet miskunn (nåde), men nå har funnet miskunn.”

Den kristne menigheten derimot har løfter som gjelder himmelen eller ”de himmelske stedene”, som det også blir oversatt med. ”For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser.” (Fil.3,20.)

”han som fridde oss ut fra mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.” (Kol.1,13.)

Når Jesus kommer tilbake til jødene, skal menigheten naturligvis være sammen med ham, men vi skal ikke bo i Jerusalem eller i Israel i Rikets tid. Vi skal være med på å styre verden ut i fra selve himmelen. Om dette er det ”himmelske Jerusalem” eller om det er et annet område av himmelen, det vet vi ikke, for det himmelske Jerusalem har spesielle jødiske trekk, som ikke hører med til den kristne menighets mange hemmeligheter. Slike kjennetegn er:

a) De 12 portene i byen har navnene til de 12 stammene og

b) De 12 grunnvollene i byen har navnene til de 12 apostlene. (Joh.Åp. 21,12-14.) (Se mine bøker: Jesu Gjenkomst. Bind 3 og 5.)

2.) I og med at de messianske jødene har løfter som angår en fornyet jord, så er de uttatt til dette livet FRA VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT. ”Da skal kongen si til dem på sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! Arv det Riket (Riket for Israel) som er beredt dere FRA (gr.apo) verdens grunnvoll ble lagt.” (Mat.25,34.)

”For vi (de messianske jødene) går inn til KVILEN (Riket for Israel), vi som er kommet til troen således som han har sagt. Så jeg svor i min vrede: De (de vantroe jødene) skal ikke komme inn i MIN KVILE enda gjerningene (Jesu forsoning) var fullført FRA (gr.apo) verdens grunnvoll ble lagt.” (Hebr.4,3.)

Den kristne menigheten derimot, som skal arve himmelen i Rikets tid, er derimot utvalgt fra FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT. Den er utvalgt fra evighet av, for den danner en åndelig enhet med Kristus. Disse to, den kristne menigheten og Jesus Kristus, er to utatskillelige deler som aldri kan skilles. I Kristus Jesus har vi vært sammen fra før verdens grunnvoll ble lagt, men dette ble først åpenbart ved Paulus sin forkynnelse. ”likesom han utvalgte oss i ham FØR (gr.pro) verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være HELLIGE og ULASTELIGE for hans åsyn, i det han i kjærlighet FORUT bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd, til lovprisning, som han gav oss i den elskede i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom, som han RIKELIG GAV OSS i og med all visdom og forstand.” (Ef.1,4- 8.)

”han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sitt eget forset (bestemmelse, vilje) og etter den nåde som er gitt oss FØR (gr.pro) tidsalderlige tider av.” (2.Tim.1,9.)

”I håp om tidsalderlig liv, som Gud han som ikke lyver, har lovet FØR (gr.pro) tidsaldelige tider av, men nå i sin tid har han åpenbart sitt ord I DEN FORKYNNELSE SOM BLE MEG BETRODD etter Guds, vår frelsers befaling.” (Tit.1,2-3.)

3.) Den kristne menighet er uttatt til å bli ”LIKEDANNET med Jesus Kristus” mens den messianske menigheten er uttat til å bli LIK med Jesus Messias. ”For dem (den kristne menigheten) som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli LIKEDANNET (gr.symmorfus) MED HANS SØNNS BILDE, FOR AT HAN SKULLE VÆRE DEN FØRSTEFØDTE BLANT MANGE BRØDRE.”(Rom.8,29.)

Den messianske menigheten skal bli LIK med Jesus. ”Dere elskede, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli, men når han åpenbares (for å opprette Riket) skal vi bli ham LIK (gr. homoioi), for vi skal se ham som han er.” (1.Joh.3,2.)

Det er forskjell på disse to uttrykkene. ”Å bli likedannet” med Jesus betyr at ”vi skal få Jesu karakter fullt ut”.

”Å bli lik med Jesus”, betyr at de messianske jødene skal få sine oppstandelseslegemer ved oppstandelsen på den siste dagen. Disse skal være likt med Jesu oppstandelseslegeme.

Det vil bestandig være en åndelig forskjell på den kristne menigheten og de messianske jødene.

4.) Hva som gjelder utvelgelsen av de messianske jødene og folkeslagene vil den være den basert på to forhold, og det var:

a) Tro på Gud og Messias Yehuah og

b) Gjerninger. ”Hans herre sa til ham (en messiansk jøde): Vel, du gode og tro tjener. Du har vært tro over lite. Jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede (Riket for Israel) Mat.25,21.)

”Og kongen skal svare og si til dem (folkeslagene): Sannelig sier jeg dere: Hva dere har gjort imot en av disse mine minste brødre (de messianske jødene i den store trengsel), har dere gjort mot meg.” (Mat.25,40.)

(Matteus, kapittel 25 beskriver både Guds dom over jødene (v.1-30) og Guds dom over folkesalgene (v.31-46.) før opprettelsen av Riket for Israel.)

Hva som gjelder utvelgelsen av den kristne menigheten, så er den basert UTELUKKENDE PÅ TRO AV NÅDE UTEN GJERNINGER. ”For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, de er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.”(Ef.2,8-9.)

”For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger.” (Rom.3,28.)

5.) Den messianske menigheten er utvalgt i følge LØFTER og PAKTER. ”de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og PAKTENE (alle paktene) og lovgivningen (både Mose Torah og Jesu nye Torah for det jødiske folket) og Guds-tjenesten (i templet og synagogene) og LØFTENE tilhører, de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra etter kjødet, han som er Gud over alle ting. Velsignet i tidsalderen. Amen!” (Rom.9,4-5.)

Den kristne menighet derimot er utvalgt av Gud i følge GUDS FRIE NÅDE og DE PAULINSKE HEMMELIGHETENE. ”for å vise sin rettferdighet i DEN TID SOM NÅ ER, så han kunne være rettferdig og GJØRE DEN RETTFERDIG SOM HAR TROEN PÅ JESUS. Hvor er så vår ros? Den er UTELUKKET: Ved hvilken lov? Gjerningenes? NEI, VED TROENS LOV. For vi holder for at mennesket BLIR RETTFERDIGGJORT VED TROEN, UTEN LOVGJERNINGER.” (Rom.3,26-28.)

Dette Skriftordet betyr at det kom en NY TID med Paulus sin forkynnelse. Lovgjerningenes tid og gjerningenes lov hadde TRÅDT TILBAKE FOR EN NY LOV, OG DET VAR TROENS LOV, SOM ER ET UTTRYKK FOR DEN PAULINSKE UNDERVISNINGEN. Gjerningene hadde ikke lenger noen innflytelse på frelsen.

Dette betyr videre at frelsen var ET ÅPENT SPØRSMÅL for mange i den messianske menigheten. Mange av jødene kunne ikke være helt sikre på frelsen før Jesu bedømmelse av dem. Den skal skje foran Jesu domstol i Jerusalem, før opprettelsen av Riket for Israel. (Mat.25,1-30.)

Den kristne menigheten derimot kan være HELT SIKRE PÅ SIN FRELSE, for den er basert UTELUKKENDE PÅ NÅDE og TRO. Begge disse er EN GAVE FRA GUD som han ikke tar tilbake, for dersom det ikke hadde vært en fri gave, så kunne han ha tatt den tilbake, men det gjør han ikke. Vi kan stole på Gud og Guds løfter.

Det er FULL FORVIRRING om disse tingene i forkynnelsen. Man blander sammen den messianske forkynnelsen med Paulus sin forkynnelse og omvendt i et evangelium SOM HAR MISTET MYE AV SIN KRAFT. Teologene og forkynnerne har IKKE FORSTÅTT Paulus sin forkynnelse som gjelder for inneværende tidshusholdning. De tror og lærer at da Jesus kom, så begynte kirken med Jesu og apostlenes forkynnelse. Dette er HELT GALT. Jesu og apostlenes forkynnelse angår RIKET FOR ISRAEL. Paulus forkynnelse angår DEN KRISTNE MENIGHETEN.

Dersom forkynnelsen hadde vært rett, så hadde de åndelige forhold i menigheten sett helt annerledes ut enn de gjør i dag. I dag er dessverre de aller fleste medlemmene av den kristne menigheten umodne småbarn i Kristus som lever på en kjødelig måte. De kastes hit og dit av teologene og forkynnerne, og de kan ikke bedømme det som blir forkynt både på grunn av gal undervisning og på grunn av manglende Bibel-kunnskap både hos dem selv og hos forkynnerne. Når en blind leder en blind, faller de begge i grøfta.

SYNDEN ER TATT BORT

I gammel-testamentlig tid ble det lagt et dekke over synden. På Golgata ble synden TATT BORT. Det vil si at GUD IKKE LENGER TILREGNER VERDEN DENS SYND. (2.Kor.5,19.) Det verbet som er oversatt med ”å tilregne” er på gresk ”logizo”, og det betyr ”å regne med, tenke, vurdere, telle, kalkulere med” eller ”å sette noe inn på en annens konto”. Dette verbet hører hjemme i forretningsspråket, og det betyr følgende:

a) Forsoningen er Guds måte å regne på. Vi menneskene regner på en helt annen måte.

b) Synden er sonet og gjelden er betalt. Vi som var/er skyldige til død og dom, går fri, for Jesus har både sonet all verdens synd og smakt døden for oss.

c) Synden er tatt bort fra vår konto og satt inn på Guds konto. Gud har fått den betalingen som han ønsket ved Jesu forsoning. Vår gjeld til Gud ble slettet på vår konto og overført på Guds konto. Han har kastet synden bak seg i forglemselens hav hvor dykking er forbudt.

Når en troende ber Gud om syndenes forlatelse, så må Gud svare: At dette kjenner han ikke til. Dette kravet er foreldet. Det er ikke aktuelt lenger.

Forsonet synd er ikke det samme som tilgitt synd. For å få tilgivelse for sine synder må menneskene komme til tro på Jesus. Dersom de gjør det, så får de sine synder slettet ut og får Den Hellige Ånd i sitt hjerte som pant og innsegl på at frelsen er kommet i stand. ”Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i dere men har noen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.” (Rom.8,9.)

Det er bare EN HEFTELSE ved forsoningen, og det er det forholdet at menneskene må ta imot Guds frelsestilbud, for FORSONINGEN ER EN GAVE FRA GUD TIL MENNESKENE. Synden er ikke lenger det store problemet mellom Gud og mennesker, men det store problemet er at det store flertallet av menneskene avviser syndenes forlatelse og Jesu forsoning.

FORSONINGENS FØLGER

Vi som er kommet til tro på Jesus, er løst (frigjort, død) fra følgende forhold:

1.) MOSE TORAH og DEN MESSIANSKE TORAH SOM GJELDER RIKET FOR ISRAEL. ”for synden skal ikke herske over dere. Dere er jo ikke under loven (den jødiske Torah), men under nåden (den paulinske forkynnnelsen).” (Rom.6,14.)

”men NÅ er vi løst fra loven (den jødiske Torah), i det vi er død fra det (synden), som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen.” (Rom.7,6.)

De messianske jødene som skulle arve Riket for Israel, var ikke frigjort fra den jødiske Torah, men de jødene som tilhørte/tilhører den kristne menigheten, var/er frigjort fra den jødiske Torah i den forstand at det var/er deres samvittighet som bestemte/ bestemmer, hva de ønsker å holde av den jødiske Torah. (1.Kor.9,19-21.)

”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne, for dere er ALLE EN (det kristne legemet) I KRISTUS JESUS.” (Gal.3,28.)

”men NÅ, i Kristus Jesus, er vi (hedningene) som fordum var langt borte, kommet nær til VED KRISTI BLOD. For han er vår fred, han som GJORDE DE TO (jøder og hedninger i den kristne menigheten) TIL ETT og nedrev gjerdets skillevegg (den jødiske Torah), fiendskapet, i det han ved sitt legeme avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter (både Mose Torah og Jesu fortolkning av den), for at han ved seg selv (ved forsoningen) kunne skape DE TO (jøder og hedninger) til ET NYTT MENNESKE (den nye skapningen) i det han gjorde fred, og forlikte dem begge (jøder og hedninger) med Gud ved korset, i det han på dette drepte fiendskapet (som var forsaket av den jødiske Torah, der jødene hadde forrang framfor hedningene.)” (Ef.2,13-16.)

Det er av DEN STØRSTE VIKTIGHET at vi skiller mellom de jødene som hørte med til Riket for Israel, og de jødene som hørte/hører med til den kristne menigheten, slik at vi ikke blander sammen disse to frelsesgrupperingene, for dersom vi gjør det, så blir hele forståelsen av innholdet i N.T. et eneste rot og en eneste sammenblanding.

I den messianske jødedommen var det IKKE NOK MED TRO PÅ JESUS MESSIAS, men jødene MÅTTE HOLDE BUDENE i den messianske Torah i vandringen som troende. Dersom de ikke gjorde det, falt de ut av både HELLIGGJØRELSEN og RETTFERDIGGJØRELSEN. ”Jag etter fred med alle og etter HELLIGGJØRELSE, FOR UTEN HELLIGGJØRELSE SKAL INGEN SE HERREN.” (hebr.12,14.)

”Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mer frukt.” (Joh.15,1-2.)

”Dersom (betingelse) dere HOLDER MINE BUD, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.” (Joh.15,10.)

”for den som ikke har disse ting (det som er nevnt i versene 5-7) er blind, nærsynt, i det han har glemt renselsen fra sine fordums synder. Derfor, brødre, legg enn mer vinn på Å GJØRE DERES KALL og UTVELGELSE FAST!, for når dere GJØR DISSE TING, DA SKAL DERE INGENLUNDE SNUBLE, for på denne måten skal det gies dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi tidsalderlige Rike (Riket for Israel.)” (2.Pet.1,9-11.)

2.) KJØDET, som er den uomvendte naturen i oss. ”da vi jo vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham for at SYNDELEGEMET SKULLE BLI TIL INTET, så vi ikke mer skal tjene synden.” (Rom.6,6.)

”Men de som hører Kristus til, HAR KORSFESTET KJØDET med dets lyster og begjæringer.” (Gal.5,24.)

”Og dere er fylt i ham, som er hodet for all makt og myndighet, han i hvem dere og ble omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved AVKLEDNINGEN AV KJØDETS LEGEME, ved Kristi omskjærelse (av oss.)” (Kol.2,10-11.)

Dette gjelder også de messianske jødene som ventet på at Riket for Israel skulle opprettes.

Før vi ble frelst, VAR VI BARE KJØD. Etter at vi er frelst er vi EN NY SKAPNING i Jesus Kristus. (2.Kor.5,17.)

3.) SYNDEN. ”Langt derifra! Vi som er avdød fra synden, hvorledes skulle vi ennå leve i den?” (Rom.6,2.)

”for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.” (Rom.6,7.)

”Således skal også dere akte dere som døde for synden, men levende for Gud.” (Rom.6,11.)

”Men idet dere er blitt frigjort fra synden, er dere trådt i rettferdighetens tjeneste.” (Rom.6,18.)

Vi både døde, ble begravd og oppstod sammen med Jesus på Golgata. Jesus død er vår død. Jesu begravelse er vår begravelse. Jesu oppstandelse er vår oppstandelse. Vi kommer ikke lenger til dom, men er gått over fra døden og til livet. Romerbrevet, kapittel 6, viser oss på en spesiell og sterk måte VÅR IDENTIFIKASJON og IDENTITET MED JESUS. (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne.)

Det er ingen ting som skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus. ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.” (Rom.8,38-39.)

Dette er herlige og ufattelige ord, og de peker på frelsens VISSHET og SIKKERHET for oss som er kommet til tro på Jesus i inneværende tidshusholdning.

Jesus er også død, begravd og oppstått for de messianske jødene som skulle arve Riket for Israel, men de var fortsatt under den jødiske Torah. De hadde ikke den sikkerhet for frelsen som vi har av den grunn, at det ble stilt en rekke krav til dem i vandringen som troende. De måtte bevise eller dokumentere sin tro.

4.) VERDEN. Dette gjelder begrepet ”verden” i betydningen ”det som ikke tilhører Guds rike”. Det tilhører satans rike. ”han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden etter vår Guds og Faders vilje. ” (Gal.1,4.)

”Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors, for ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.” (Gal.6,14.)

De messianske jødene er også løst fra ”den nåværende onde verden”. Mens de messianske jødene er frelst inn i Riket for Israel, er den kristne menigheten frelst inn i det himmelske riket. Her ser vi også en viktig forskjell på utkallelsen av den messianske menigheten og den kristne menigheten. Den messianske menigheten er en jordisk forsamling som skal være sammen med Jesus Messias og styre verden i 1000 år, mens den kristne forsamlingen skal ha overordnede oppgaver i Rikets tid. Jerusalem og Israel skal være midtpunktet på jorden i Rikets tid.

5.) DØDEN. ”Men er vi død med Kristus, da tror vi også at vi skal leve med ham, fordi vi vet at etter at Kristus er oppstanden fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke mer noen makt over ham, for sin død, den døde han en gang for synden, men sitt liv det lever han for Gud. Således skal også dere akte dere som døde for synden.” (Rom.6,8-11.)

”Det er troverdige ord, for er vi død sammen med ham, skal vi og leve med ham, holder vi ut, skal vi og herske med ham, fornekter vi, skal han og fornekte oss (foran Jesu domstol i himmelen), er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv (og sine løfter til den kristne menighet.)” (2.Tim.11,13.)

Jesus er også død for de messianske jøders synder. De er både begravd og oppstått sammen med ham i hans oppstandelse, men de er ikke satt inn i himmelen (Ef.1,4-6) De må vente på sine oppstandelseslegemer helt til OPPSTANDELSEN PÅ DEN SISTE DAGEN. ”Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene (dødsriket), skal høre hans Sønns røst, og de skal gå ut, og de SOM HAR GJORT GODT (holdt den jødiske Torah) TIL LIVETS OPPSTANDELSE (Riket for Israel), og de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse (som er 1000 år senere.) (Joh.5,28-29.)

”Marta sier til ham: Jeg vet at han (Lasarus) skal oppstå i oppstandelsen på den ytterste dagen.” (Joh.11,24.)

Mens den kristne menigheten skal opprykkes til Gud før trengselstiden på 7 år (1.Kor.15,51-52 og 1.Tess, 4,14-18.), skal de messianske jødene stå opp på den siste dagen før Jesus oppretter Riket for Israel.

6.) FORTAPELSEN. ”Så er det da INGEN FORDØMMELSE FOR DEN SOM ER I JESUS KRISTUS.” (Rom.8,1.)

”For jeg er VISS PÅ at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus.” (Rom.8,38-39.)

”Og jeg er FULL VISS på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag (Jesu komme for den kristne menigheten.)” (Fil.1,6.)

”da vi er VISSE PÅ at dere er utvalgt, brødre, dere som er elsket av Gud.” (1.Tess.1,4.)

Disse versene gir uttrykk for den VISSHETEN og SIKKERHETEN som der er i den paulinske teologien, om at den som er rettferdiggjort, den er også helliggjort og herliggjort. (Rom.8,29-30 og 1,Kor.1,30.)

I den messianske jødedommen kunne man falle fra frelsen under vandringen. Det kan man ikke i inneværende tidshusholdning. ”For det er umulig at de som engang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, og har smakt Guds gode ord og den kommende tidsalderens (Riket for Israel) krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny har korsfestet Guds Sønn og gjør ham til spott.” (Hebr.6,4-6.)

De messianske jødene kunne ikke være helt sikre på frelsen før de hadde vært foran Jesus domstol i Jerusalem og fått sin bedømmelse av Jesus Messias. Dommen blir basert både på tro på Jesus og overholdelse av den jødiske Torah. (Mat.25,1-30.)

”men Kristus som sønn over hans hus (den messianske forsamlingen), og hans hus er vi (de messianske jødene), SÅFREMT VI HOLDER VÅR FRIMODIGHET og DET HÅP SOM VI ROSER OSS AV, FAST INNTIL ENDEN (Jesu gjenkomst for jødene.) ” (Hebr.3,6.)

”for vi har fått del med Kristus, SÅFREMT VI HOLDER VÅR FØRSTE FULLE VISSHET FAST INNTIL ENDEN.” (Hebr.3,14.)

”bare hold fast ved det dere har, inntil jeg kommer. Og den som seirer, og som TAR VARE PÅ MINE GJERNINGER (de gjerningene Gud ville at de messianske jødene skulle gjøre), INNTIL ENDEN, ham vil je gi makt over hedningene.” (Joh.Åp.2,26.)

Fortapelsen for jødene går ut på to ting, og det er:

a) Tap av et liv i Riket for Israel.

b) En evighet uten Gud, Jesus og Den Hellige Ånd.

c) Et evig opphold i fortapelsen som er beskrevet som ”den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler.” (Mat.25,41.)

7.) FRYKT FOR DØDEN. Frykten for døden er tatt bort både for den kristne og den messianske forsamlingen. Det har bestandig vært det store problemet for alle mennesker til alle tider: Hva ligger bak døden? Er det et liv etter døden, og i tilfelle det er det: Hvilken utforming har dette livet? De forskjellige religionene har sine forskjellige svar på dette.

Da Jesus døde for all verdens synd og stod opp igjen som syndens forsoner og dødens overvinner, hadde han løst dette problemet. Menneskene behøvde/behøver ikke lenger å være redd for døden og dødens følger dersom de tok/tar sin tilflukt til Jesus og benyttet/benytter seg av Jesu forsoning. ”Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere atter skulle frykte, men dere fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: ABBA FADER.” (Rom.8,15.)

”Død, hvor er din brodd (som skader)? Død, hvor er din seier (døden har tapt sin posisjon)? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som GIR OSS SEIER VED VÅR Herre Jesus Kristus!” (1.Kor.15,55-57.)

Ettersom da barNene har del i kjød og blod, fikk han (Jesus) i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og UTFRI ALLE DEM SOM AV FRYKT FOR DØDEN VAR I TRELLDOM ALL SIN LIVSTID.” (Hebr.2,15.)

8.) SYNDENS STRAFF. Både de messianske jødene og den kristne forsamlingen er befridd fra syndens straff ved Jesu forsoning. Jesus tok på seg all verdens synd på Golgata og sonet den på korset. Han som ikke hadde synd, ble gjort til synd for vår del, for at vi skulle slippe å lide syndens straff, som er døden. ”Men han er såret for våre (jødenes) misgjerninger, knust for våre overtredelser. Straffen lå på ham, for at vi skulle har fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” (Es.53,5.)

9.)

”Ham som ikke visste av synd, har han (Gud) gjort til synd for oss, for at vi I HAM skal bli rettferdiggjort for Gud.” (2.Kor.5,21.)

”Og han er en soning for våre synder, ikke bare for våre synder, men for hele verdens.” (1.Joh.2,2.)

10.) SATANS MAKT. Dette gjelder både den messianske og den kristne menigheten. Ved Jesu død og seier på Golgata er vi befridd fra Satans makt og velde. ”Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere atter skulle frykte, men dere fikk barnekårets Ånd ved hvilken vi roper: Abba Fader!” (Rom.8,15.)

”Han avvæpnet maktene og myndighetene, og stilte dem åpenlyst til skue, i det han viste seg som seierherre over dem på Golgata.” (Kol.2,15.)

”Ettersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del i det, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som HADDE dødens velde, det er djevelen og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid.” (Hebr. 2,14-15.)

Alle som er kommet til tro på Jesus, er befridd fra satans makt. Han har ikke lenger herredømmet i våre liv, men dersom vi lever et sløvt kristenliv, får satan innflytelse over våre liv gjennom vårt kjød. Det som vi troende må be om, er ikke syndenes forlatelse, for det har vi i troen på Jesus, men vi må be om MER HELLIGGJØRELSE i våre liv.

11.) SYNDENS INNFLYTELSE. Både de messianske jødene og den kristne forsamlingen skal en gang i framtida også bli kvitt syndens innflytelse i våre liv. Dette skjer enten ved døden, ved den kristne menighets bortrykkelse eller ved jødenes oppstandelse på den siste dagen og dommen foran Jesu domstol i Jerusalem. ”og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer, for de første ting er veket bort.” (Joh. Åp.21,4.)

11.) DØDENS BORTTAGELSE. Både den messianske og den kristne forsamlingen skal en gang i framtida også få oppleve at døden blir tatt bort. Dette baserer seg på Jesu oppstandelse fra de døde som syndens forsoner og dødens overvinner. Vi har del i Jesu seier på Golgata, men på grunn av at det fortsatt er synd i våre legemer, må vi oppleve den fysiske død. Døden er overvunnet, men den eksisterer fortsatt. ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus, for livets Ånds lov har i Jesus Kristus FRIGJORT MEG FRA SYNDENS og DØDENS LOV.” (Rom.8,1-2.)

”For ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske, for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.” (1.Kor.15,21-22.)

”… han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet fram for lyset ved evangeliet.” (2.Tim.1,10.)

”ettersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del i det, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som HADDE dødens velde. Det er djevelen.” (Hebr.2,14.)

Døden bli beskrevet som DEN SISTE FIENDE. ”For han skal være konge inntil han har lagt ALLE SINE FIENDER under sine føtter. Den siste fiende som ødelegges, ER DØDEN.” (1.Kor.15,26-27.)

Tingvoll den 2-10. 2011.

Oskar Edin Indergaard.

oskaredi@online.no.

http://home.online.no/~oskaredi.

_Back