TROENES
RETTFERDIGHET
Jon Kvalbein
har en god og interessant artikkel: Hvordan forkynne troens rettferdighet? i DagenMagazinet av den 2-11. Han tar utgangspunkt i en
artikkel som biskop Bo Giertz skrev etter Det
lutherske verdensforbunds generalforsamling i Helsinki
i 1963.
Jeg er enig i det aller meste av det som står der- og særlig det som angår det ugjenfødte
menneskes forhold til Guds rettferdighet. Dersom ikke de ufrelste vil omvende
seg, krever Gud all verdens rettferdige gjerninger av dem, men ingen kan frelse
seg selv ved gode og rette gjerninger, for ingen kan oppfylle alle Guds krav
til egen frelse.
Jeg har to
kommentarer til J.Kvalbeins
artikkel.
a) Under punkt
2 om gjerningenes rettferdighet skilles det ikke klart mellom det som Gud
krever av den ufrelste og den frelste av rettferdige gjerninger. Av den
ufrelste krever Gud hele spekteret av rettferdige gjerninger.
Av den gjenfødte og frelste krever Gud også rettferdige gjerninger, men
dersom vedkommende ikke har tilstrekkelige med gode gjerninger, så går han ikke
fortapt for Guds rike av den grunn. Den rettferdigheten som Jesus tilvant oss
på Golgata, vil dekke alle våre synder. Å tro er det
samme som å være rettferdiggjort.
b) Under punkt
5 om den troendes rettferdighet skriver J. Kvalbein: ”Vi trenger
syndsforlatelse hver stund for og for alt vi gjør og er.”
Jeg er litt uenig i denne
formuleringen. Vi har fått EN TOTAL SYNDENES FORLATELSE da vi kom til tro på
Jesus. Da ble vi satt inn i ham og inn i frelseverket. Vi trenger derfor ikke å
be hele tiden om syndenes forlatelse. Vi har den allerede, og vi må heller
takke for den.
På dette punktet er den lutherske
teologien svak, og en av grunnene til det er at man blander de jødiske Skriftene
inn i Paulus sin lære om den frie nåden. I den messianske jødedommen, som angår
Riket for Israel, heter det at ”den som ikke tilgir, får
ikke tilgivelse selv.” (Mat.6,14), at ”den som ikke bekjenner sine synder, får
ikke tilgivelse for sine synder.” (1.Joh.1,9.)
Dette er ikke den rene paulinske læren. Den lærer at vi er tilgitt på
grunn av Jesu forsoning. ”men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så dere
tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef.4,32.)
En skal ikke bare forkynne rett om rettferdiggjørelsen, en må også
forkynne rett om Jesu forsoning. Den som ikke forkynner rett om Jesu forsoning,
har ikke fått med seg hele det paulinske evangeliet om at vi er frelst og
bevart av Guds nåde ved tro uten gjerninger.
Et annet forhold er at man ikke greier å
skille det nye mennesket ut fra det gamle mennesket, som vi kaller ”kjødet”
eller ”den onde naturen”. Det nye mennesket, som er basert på Kristi
rettferdighet, gir oss en full garanti for at vi allerede her og nå er frelst
og kommer ikke til dom, men vi er gått over fra døden til livet.
”Kjødets gjerninger” kan ikke frarøve oss vår posisjon i Kristus. Det er
Den Hellige Ånd som skal ta seg av ”kjødet” i våre liv. Det døde da vi kom til
troen på Jesus, og det skal dødes (drepes) mer og mer for hver dag som går.
Dette kaller vi for HELLIGGJØRELSEN.
Vi må ikke blande sammen
rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen. Helliggjørelsen er en frukt av
rettferdiggjørelsen, men ellers så har rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen
helt forskjellige funksjoner i en kristens liv. Rettferdiggjørelsen gir frelsen
mens helliggjørelsen gir oss et liv, som er likt med det livet som Kristus har.
Tingvoll den 3-11. 2010.
Oskar Edin
Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi.