
TILGIVELSE/FORLATELSE
Denne talen ble holdt i pinsemenigheten i Elnesvågen
den 7-8. 2011.
1)
Ordet ”tilgivelse”
har flere ord på hebraisk og gresk. Slike ord er på hebraisk:
a)
”kippær”, som betyr ”å dekke over”.
b)
”salah”, som betyr ”å sende bort”.
c)
”nasah” som betyr ”løfte, bære og ta bort”.
På gresk har vi:
a)
”afienai” som betyr ”å ettergi gjeld” og ”å løse fra skyld
og straff”.
b)
”afesis” som betyr
”løslatelse, frigivelse og ettergivelse”.
c)
”charizetshai” som kommer av ”charis”,
som betyr ”nåde”, ”å vise yndest”, ”velvilje” og ”gjøre noe som gleder”,
”ettergi skyld”, ”forlate ” og ”tilgi”. (Se Illustrert Bibelleksikon. Bind
3.81-82.)
Ordet ”tilgivelse” er ett av de VIKTIGSTE
ORDENE i forholdet mellom Gud og mennesker. Dersom ikke Gud hadde vært villig
til å tilgi, hadde hele menneskeheten gått fortapt for Guds rike, men slik er
det heldigvis ikke. Tilgivelse er en del av Guds ufattelige store kjærlighet
til oss menneskene. Den har å gjøre med Guds store omsorg for skaperverket.
Guds tilgivelse til oss danner også
grunnlagte for vår tilgivelse av hverandre.
Det er vi menneskene som må ha Guds
tilgivelse. Det var våre forfedre som falt i synd, og synden trengte gjennom
til alle mennesker
Dyreverdenen og den øvrige skapningen er
ikke gjort ansvarlig for synden i verden, men i og med at de også lever i en
syndig verden, så ble de også dratt med i syndefallet. ”For skapningen lenges
og stunder etter Guds barns åpenbarelse. Skapningen
ble jo lagt under forgjengelighet- ikke godvillig,
men etter hans vilje som la den derunder.” (Rom.8,19-20.)
Min far, O.K.Indergaard, som var dyrlege, sa ofte til dyrene:
”Stakkars dere som ble lagt inn under synden på grunn av oss mennesker”.
TILGIVELSENS GRUNNLAG
Tilgivelsen
har sitt grunnlag i forsoningen. Det er Gud som tilgir på basis av forsoningen.
”Hos deg er forlatelsen for at du må bli fryktet” (Salm. 130,4.)
I Tanach ble det
lagt et dekke over synden. Den kunne ikke bli tatt bort. Det kunne den først ved
Jesu forsoning. ”For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige,
når det sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet (en ytre renhet), HVOR
MEGETMER skal da Kristi blod, han som ved en
tidsalderlig ånd bar seg selv fram som ET FULLSTENDIG OFFER FOR GUD, rense
deres samvittighet fra døde gjerninger (Torahens
gjerninger) til å tjene den levende Gud.” (Hebr.9,13-14.)
Det var blodet som var det egentlige
soningsmiddelet i Tanach. ”for kjøttets sjel er i
blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler
(liv), for BLODET ER DET SOM GJØR SONING, fordi sjelen (livet) er i det. ”(3.Mos.17,11.)
Da Jesus, Guds Sønn, kom, la han grunnlaget
for DEN VIRKELIGE FORSONINGEN. ”men Gud viser sin kjærlighet mot oss at Kristus
døde for oss, mens vi enda var syndere.” (Rom.5,8.)
”For også Kristus led en gang for synder, en
rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram for Gud,…” (1.Pet.3,18.)
”Og han er en soning for våre synder, dog
ikke bare for våre, men og for hele verdens. ”(1.Joh.2,2.)
Jesu forsoning danner grunnlaget for både
jøder, hedninger og Guds menighet.
På samme måten som Gud tilgav synder, gjorde
også Jesus det. Dette forstod ikke fariseerne og de skriftlærde, for de forstod
ikke at Jesus er Gud. De ansåg dette for å være gudsbespottelse, og de la opp
planer om å drepe Jesus fordi han satte likhetstegn mellom seg selv og Gud.
(Mat.9,1-8.)
TILGIVELSEN I TIDSHUSHOLDNINGENE
I Tanach var det
faste regler for tilgivelse av synden. De var knyttet til påbudene i Mose Torah.
Da døperen Johannes kom, kom det DELVIS NYE
REGLER for tilgivelsen. ”Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra
den tid forkyntes evangeliet om Guds Rike (Riket for Israel), og enhver trenger
seg inn i det med makt. (Luk.16,16.)
Det
var Riket for Israel som holdt på å ble etablert i
Israel ved Johannes og Jesu forkynnelse. Riket var nært. Disiplene spurte
Jesus: ”Gjenreiser du på den tid Riket for Israel? (Ap.gj.1,6.)
Både
døperen Johannes og Jesus utdypet reglene for tilgivelse. Disse reglene angår
ikke kirkens tid, men de angår Riket for Israel. En del av disse reglene kan vi
også bruke i nåværende tidshusholdning.
I
følge Mose Torah skulle en kvinne som ble grepet i
hor, steines. Jesus tilgav en slik kvinne. Det var brudd på Mose Torah. Dette er en del av Rikets lover.
Jesus tilgav også synderinnen
i Simons hus av den grunn at hun elsket meget- elsket
Jesus. (Luk.7,36-50.)
Både Johannes og Jesus satte fram EN REKKE
KRAV for de som ønsket å bli tilgitt sine synder og få del i Guds rike. Slike
krav var:
a) tro på Jesus.
b) vanndåp og
c) etterlevelse av Rikets mange bud og regler.
Hva som gjelder vanndåpen, var den NOE NYTT
i Israel. Det var en dåp til en TOTAL SYNDENES FORLATELSE for det jødiske
folket. Den skulle etablere et kongerike av prester som skulle være et kongelig
presteskap ut over hele jorda i Rikets tid. Det er ikke den kristne menigheten
som er dette presteskapet, men det er jødene. (1.Pet.2,9-12.)
Da Paulus kom, kom han med NYE REGLER for
tilgivelsen. Det er Paulus undervisning vi skal følge i dag, men i og med at
kirken og de ”kristne” organisasjonene har underlagt seg erstatningsteologien,
så har de lite rom for Guds planer med Israel og jødene. Kirken blander sammen
alle tekstene i N.T. og lager en syntese av de
frelsesmessige sannhetene i Jesu og Paulus sin forkynnelse.
Dette er en TEOLOGISK KATASTROFE, og det har
bundet kristenfolket og påført det STORE LIDELSER helt fra Paulus sin tid og
inntil i dag. Kirkens forkynnelse er en blanding av det som er rett og det som
er galt. Mye av det som blir forkynt, er IKKE KRISTENDOM, men det er et uttrykk
for det som kirken anser for å være en rett forståelse av kristendommen. (Jeg
kan ikke komme mer på dette i denne talen. Se mine mange artikler og bøker om
dette. http://home.online.no/~oskaredi.)
Jesus lærte: Den som ikke er villig til å
tilgi, får ikke tilgivelse selv. ”For dersom dere forlater menneskene deres
overtredelser, da skal deres himmelske Fader også forlate dere, men dersom dere
ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Fader
forlate deres overtredelser”. (Mat.6,14-15.) Dette er uttrykk for den jødiske Torah som vil være gjeldende i Riket for Israel.
Det var en forutsetning i
Rikets forkynnelse at en måtte tilgi for selv å få syndenes forlatelse. Dersom
en ikke tilgav selv, fikk en ikke syndenes forlatelse. Peter spurte Jesus hvor
ofte en skulle tilgi. Han foreslo 7 ganger. Jesus sa-
ikke 7 ganger men 7 ganger 70. Det er ubegrenset. (Mat.18,22.)
Når vi ser på tekstene i evangeliene om
tilgivelse, ser vi hvor nødvendig det var at man tilgav hverandre. Vi skal bare
referere det som står i Matteus 18,23-35 om den kongen som ville holde regnskap
med sine tjenere. Kongen ettergav en av sine tjenere en gjeld på 10000
talenter. Det er 60 millioner kroner. Denne mannen var ikke villig til å tilgi
sin medtjener 100 penninger, som tilsvarer 70 kr. Da hans herre fikk vite det,
ble han kastet i fengsel til de som piner, inntil han hadde greidd å betale alt
han var skyldig. Dette greidde han naturligvis ikke. ”Således skal også min
himmelske Fader gjøre med dere om ikke enhver av dere AV HJERTET tilgir sin
bror.” (v.35.)
Paulus hadde en helt annen forkynnelse om
dette. Han lærte: ”men være gode mot hverandre, barmhjertige, så dere tilgir
hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus.” (Ef.4,32.) (Se også
Kol.3,13.) Dette er uttrykk for den frie nåden, som er bærebjelken i den
kristne menighets læreform.
I den messianske læreformen var det ikke
bare Jesus som kunne tilgi. De 12 apostlene fikk også denne fullmakten. ”Dersom
dere forlater noen deres synder, da er det dem forlatt. Dersom dere fastholder
dem for noen, da er de fastholdt.” (Joh.20,23.)
Dette er den såkalte ”nøkkelmakten”. Den
angår Riket for Israel.
I den paulinske forkynnelsen er det ikke
mer behov for dette, for vi er tilgitt våre synder i troen på Jesus. Jeg for
min del har ikke fått noen autoritet til å tilgi synder. Jeg kan heller ikke
fastholde dem for noen, men jeg kan peke på synden og advare mot den- både i eget og i andres liv.
Det ser ut til at nøkkelmakten ble overført
til de eldste i de messianske menighetene. ”Er noen iblant dere syk, han kalle til seg menighetens eldste, og de skal bede over ham
og salve ham med olje i Herrens navn, og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren
skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal de bli ham forlatt. Bekjenn
derfor syndene for hverandre og bed for hverandre, for at dere kan bli lægt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin
virkning.” (Jak.5,14-16.)
DEN HELLIGE ÅNDS OPPGAVE
Greier vi å tilgi hverandre og våre
medmennesker? Vi greier det ikke av oss selv. Vi må legge saken fram for Den
Hellige Ånd og be ham om å hjelpe oss med dette, for vi har fortsatt ET KJØD
som ikke ønsker å tilgi. ”For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden imot kjødet,
De står hverandre imot, så dere ikke skal gjøre det dere vil.” (Gal.5,17.)
Dersom vi greier å overlate dette til
Ånden, som bor i vårt hjerte, så gir han oss kraft og kjærlighet til å greie
dette. Han gir oss del i Kristi sinnelag. ” han som ikke gjorde synd, og i viss
munn ikke ble funnet svik, han som ikke skjelte igjen, når han ble utskjelt,
ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.” (1.Pet.22-23.)
”Men over alt dette ikle
dere kjærlighet, som er fullkommenhetens bånd.” (Kol.3,14.)
Uten kjærlighet er vi ingen ting. Den står
over alle nådegaver og alle oppgaver. (1.Kor.13.)
HELLIGGJØRELSEN
Vi har
ingen ting med forsoningen å gjøre. Den har Jesus tatt seg av på en utmerket
måte, men vi har også en oppgave som vi skal gjøre. Vi skal fremstille våre
legemer som ”et levende, hellig, Gud velbehagelig offer. Dette er vår åndelige Guds-tjeneste. Vi skal ikke skikke oss lik med denne
verden, men vi skal bli forvandlet ved fornyelsen av vårt sinn (indre
menneske), slik at vi kan prøve hva som er Guds vilje, det gode og velbehagelige
og fullkomne. (Rom.12,1-2.)
Vi skal BYGGE OPP vårt indre menneske og
BYGGE NED kjødet ved Den Hellige Ånds hjelp. Dette gjøres på mange måter:
a)
Bønn og Bibel-lesning.
b)
Samvær og samfunn med de troende. ”Og de (de messianske jødene) holdt trofast
fast ved apostlenes lære og ved samfunnet og ved brødsbrytelsen og ved
bønnene.” (Ap.gj.2,42.)
c)
Gode gjerninger
d)
ved Å TILGI HVERANDRE og
e)
ved å elske hverandre.
Dersom vi ikke greier å tilgi hverandre, så
vil dette være skadelidende for:
a)
Helliggjørelsen,
b)
Vårt forhold til Gud.
c)
Vårt forhold til menneskene
c)
En rett Bibel-forståelse og
d)
Vekkelse.
Det
ble sagt om de messianske jødene: ”Se hvor de elsker
hverandre.” Er det slik blant oss også? Dersom det ikke er slik, må vi gjøre
det som vi kan for å rette opp dette. Vi må Den Hellige Ånd om at han hjelper
oss med dette. ”Og gi akt på at ikke noen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke
noen bitter rot skal vokse opp og volde men (skade) og mange bli smittet ved
den.” (Hebr.12,15.)
Vi
skal holde fred med alle mennesker dersom det er mulig. Vi skal ikke hevne oss
på andre, for hevnen hører Herren til. ”Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. Legg
vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn. Såfremt det er mulig, da
hold dere på deres side fred med alle mennesker. Hevn dere ikke selv, mine
elskede, men gi vreden rom (Vi skal gi rom for Guds vrede.)” for det er
skrevet: Meg hører hevnen til. Jeg vil gjengjelde, sier Herren.”
(Rom.12,17-19.)
Vi skal overlate dommen til Herren, for det
er han som har fått den oppgaven, og det må vi være glad for. Gud har gitt
Jesus hele dommen av den grunn at han er en menneskesønn, og han er prøvet i
alt i likhet med oss uten å feile.
En
skal heller lide overlast enn å stride med medkristne. I Korintermenigheten
hadde man rettssaker mot hverandre. (1.Kor.6,1-7.)
JESUS FORSONING
Jesus
er død for all verdens synd, men det er bare de som er kommet til tro på Jesus,
som kan regne med syndenes forlatelse. ” idet vi har oppgjort dette med oss
selv at en (Jesus) er død for alle, derfor er de alle død, og han døde for
alle, for at DE SOM LEVER, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som
er død og oppstanden for dem.” (2.Kor.5,15.)
Jesus er død for all verdens synd. Alle
mennesker er død sammen med Jesus, men det er ikke alle som har fått del i hans
oppstandelse.
De som ikke er frelst, får ikke syndenes
tilgivelse, men de forblir i sine synder og går fortapt for Guds rike.
Dette betyr ikke at Gud ikke hører de
ufrelstes bønner og kan svare på dem, men bønnen om syndenes forlatelse går
gjennom Sønnens gjerning på Golgata.
Det er bare EN SYND I HELE VERDEN som de vantroe har fått syndenes tilgivelse for, og det er
korsfestelsen av Jesus. Når Jesus bad om at Faderen ikke måtte tilregne dem
det, da oppfylte han denne bønnen, for Jesu død og oppstandelse var i
overensstemmelse med Guds planer.
De menneskene som overlot Jesus til
korsfestelse, gikk ikke fortapt for Guds rike av denne grunnen, men dersom de
ikke mottok Guds rike på et senere tidspunkt, fikk de ikke del i frelsen og i
Guds rike.
KONKLUSJON
Jeg har i denne talen skissert tilgivelsen.
Den er basert på Jesu forsoning. Når Gud har tilgitt oss, skal også vi tilgi
hverandre. Vi skal heller ikke dømme noen, for det er Jesu oppgave. At vi kan
bedømme en sak og et forhold, er en helt annen sak.
I den messianske forkynnelsen, som begynte
med Moses, var Guds tilgivelse av menneskene basert på at menneskene også
tilgav hverandre.
I den paulinske forkynnelsen skal vi også
tilgi hverandre, men tilgivelsen er ikke avhengig av at vi tilgir hverandre. Vi
er tilgitt på grunn av Jesu forsoning. (Ef.4,32 og Kol.3,13.)
Det er av den største viktigheten at vi ser
og forstår de store åndelige forskjellene som det er mellom:
a)
Den messianske
tidshusholdningen og
b)
Den paulinske
kristendommen.
I den første forkynnelsen var
tilgivelsen basert på en del ytre og indre forhold. I den andre forkynnelsen er
tilgivelsen bare basert på tro på Jesus. Den er ubetinget.
Jeg
tok imot Jesus da jeg var 25 år gammel, og nå er jeg 73 år gammel. Ved min
omvendelse fikk jeg del i den åndelige arven som hadde vært gjemt for meg i
himmelen helt fra før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef.1,4.), og jeg er full
viss på at han som begynte en god gjerning i mitt liv, skal fullføre den inntil
Jesu Kristi dag (Fil.1,6.)
Tingvoll
den 7-8. 2011.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm