SAN
REMO-KONFERANSEN
Den 24-8 hadde undertegnede en kronikk i DagenMagazinet med tittelen: Retten til Palestina. I denne
kronikken gikk jeg gjennom 6 av de 28 artiklene i denne avtalen. (Denne
artikkelen har også stått i andre aviser.)
Den 30-8
hadde Terje Berentsen et lite innlegg i den samme avisa med den samme tittelen.
Han opplyste om at han ikke hadde hørt om denne avtalen før. Det hadde heller
ikke undertegnede gjort før Gro Faye Hansen skrev om den i Israels Røst i juninummeret
og Odd Sverre Hove skrev om den i DagenMagazinet den
24-4.
Ja, en kan
stille spørsmålet: Hvorfor har de fleste av oss ikke hørt om denne avtalen før.
Det er et meget betimelig og viktig spørsmål. Det er flere svar en kan gi:
a) Det er
mangel på historiske kunnskaper fra vår side. Det må vi ta på vår egen kappe.
b) Våre
informanter har ikke gitt oss kunnskaper om dette.
c) Våre fiender
har forsøkt å skjule bestemmelsene i denne avtalen for oss, for de er ikke
interessert i at de rette argumentene om Israels rett til disse områdene kommer
fram.
I følge denne
konferansen har Israel rett til hele staten Jordan, Judea, Samaria,
Galilea, Jerusalem og Gaza. Mye av det som stormaktene ”gav” Israel i 1920, har
de i årene etter tatt tilbake og tvunget Israel til å inngå avtaler som er i
strid med både Balfour-erklæringen av 1917 og San
Remo-konferansen av 1920.
Det er på høy
tid at både Israel, stormaktene og vi andre tar fram bestemmelsene i denne
avtalen og lar de danne grunnlaget for de nye forhandlingene som nå starter
mellom Israel og de såkalte ”palestin-araberne”.
Det er ikke
sant at Israel ikke har lov til å bygge på den såkalte ”Vestbredden”. De har
fått dette området både av Gud og av verdenssamfunnet.
Det er heller
ikke rett at dette er ”okkupert område”. Den rette benevnelsen på dette området
er ”befridd område”.
De
forhandlingene som nå skal starte mellom Israel og ”palestin-araberne”,
vil heller ikke denne gangen føre fram til noen fred av den grunn at ”palestin-araberne” ikke er interessert i noen fred med
Israel. De er interessert i å svekke Israel så mye som mulig, for deretter å gå
til en ny krig mot jødene. Dette er i overensstemmelse med deres ”faseplan” om å svekke og
ødelegge staten Israel og enten drepe jødene eller jage dem ut ifra Israel.
Hvorfor
greier ikke stormaktene og verdenssamfunnet å forstå dette? Tror de virkelig at
de kan skape fred i Midt-Østen?
Denne
konflikten er ikke primært en kamp om landområder, men det er en åndelig kamp.
Det er en kamp mellom islam og jødedommen. Islam kan ikke anerkjenne noen annen
religion ved sin side. Dens mål er verdensherredømme. Den definerer begrepet
”fred” som ”underkastelse under islam”.
Vi må gjøre
alt vi kan for å støtte staten Israel. Det mest effektive, som hver enkelt av
oss kristne kan gjøre, er å be til Gud om at han må bevare sitt folk og sitt
land.
Vi vet hva Bibelen
sier om denne kampen mellom islam og jødedommen. Det blir et SVIENDE NEDERLAG
for både islam og alle Israels fiender. I forlengelsen av denne kampen ligger GUDS-RIKET PÅ JORDEN- et rike som store deler av den kristne
kirken også har fornektet.
Tingvoll den 2-8.2010.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.onlin.no/~oskaredi.