PAULUS SITT
BUDSKAP OM DEN FRIE NÅDEN
For en tid tilbake var det et diskusjon i avisa Dagen om Paulus sin teologi, Luther sin
forståelse av dette og hva som er rett kristendom. Dette er en meget viktig
diskusjon, for dersom ikke alt dette blir rett forstått og rett forkynt, så
binder det den troende til og i en gal teologisk forståelse av hva som er rett
teologi for inneværende tidshusholdning.
Den 10-10 hadde Torstein Tveit en MEGET GOD
ARTIKKEL: ”Som hånd i hanske” i avisa Dagen om disse forholdene. Jeg er enig
med ham i det som han skrev.
T.T. har forstått
at en troende ikke samtidig kan være både rettferdig og synder. Han kaller en
slik forkynnelse for ”åndelig schizofreni” og det er en rett beskrivelse av dette
synet. Det rette er at en troende er EN NY SKAPNING i Jesus Kristus. (2.Kor.5,17.)
Den
nye skapningen bor i et legeme som også har en annen leieboer, og det er kjødet
eller den uomvendte naturen i oss. Disse to ”skapningene” motarbeider hverandre
og står hverandre i mot, slik at vi (den nye skapningen) ikke skal kunne gjøre
det, som vi ønsker, og det som vi er bestemt til, nemlig et liv i seier og i
helliggjørelse. (Gal.5,17. ) (Det er viktig at vi
uttrykker disse forholdene på en rett måte, og ikke blander den nye skapningen
inn i vårt kjød eller den uomvendte naturen, som der er i alle troende.)
Den nye skapningen er JESUS I OSS og VI I
KRISTUS. Der er en åndelig enhet mellom Jesus Kristus og de troende som ALDRI
KAN BRYTES. På samme måten som Kristus er død, begravd og oppstått fra de døde,
er også vi troende det. Vi er allerede her og nå både utvalgt og satt inn i
himmelen sammen med Jesus Kristus. (Ef. 1,4 og 2,6.)
Like lite som Jesus kan miste sin posisjon i det himmelske, kan heller ikke vi
som tror på Jesus, gjøre det.
Det som vi kan miste, er nådelønn foran Jesu
domstol i himmelen. Vi kan ikke miste vår posisjon i Kristus, som likestilte
med Kristus i det kristne legemet. Vi skal ALLE SAMMEN stilles fram for denne
domstolen, for å få igjen det som er skjedd ved legemet enten det er ondt eller
godt. (2.Kor.5,10.)
Det blir også hevdet fra luthersk teologi at
vi kan miste vår rettferdiggjørelse, men dette er også galt, og grunnen til at
lutheranerne hevder det, er at de blander den paulinske kristendommen inn i den
messianske læren, som angår Riket for Israel. I den messianske læren er
fortsatt den jødiske loven forpliktende både som forutsetning for
rettferdiggjørelsen og i vandringen som troende. Jesus lærte at den som ikke
holdt budene og ikke solgte det som han eide og gav det til de fattige, fikk
ikke del i Riket for Israel. (Mat.19,16-21.)
Han lærte også at den som ikke hadde åndelig
frukt i sitt ”kristenliv”, fikk ikke del i Riket for Israel. (Joh.15,2.) (Se
min mange bøker om alt dette.)
I den lutherske forståelsen av kristendommen
blir ”lovens” posisjon og stilling misforstått på to områder. 1) Man skal
forkynne ”loven” til den ufrelste, for at denne skal kunne se sin synd og
omvende seg. Dette blir helt galt, for ”loven” har ikke denne funksjonen. Den
bare forsterker lysten til å synde. (Rom.3,19-20.)
Dessuten hadde ”loven” sin funksjonstid
inntil Golgata. Den jødiske loven var jødenes
”tuktemester eller formynder” inntil Jesu død og oppstandelse. ”Så er da loven
blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro,
men etter at troen (den paulinske læren) er kommet, er vi ikke lenger under
tuktemesteren.” (Gal.3,24-25.)
2.) Man skal forkynne ”loven”
til de troende, for at de skal ta seg sammen og slutte å synde. Dette er også
galt, for ”loven” har ikke lenger denne funksjonen. Den hadde sin tid INNTIL GOLGATA.
Dessuten er vi død sammen med Kristus, og
ingen kan anklage den som er død- ikke engang
”loven”. Når du er død, er det ingen som verken kan anklage eller saksøke deg.
”Syndens og dødens lov” er erstattet av en annen lov, som heter ”Livets Ånds
lov”. (Rom.8,2.)
Våre domstoler anklager og dømmer heller
ikke en person som er død. Når vedkommende er død, har domstolen ikke mer noen
makt eller myndighet over ham. Han går fri. Slik er det også med en som er en
gjenfødt person. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden og til
livet.
Når det nå er slik, at ”lovens tid” er slutt
for snart 2000 år siden, så står det bare ETT ALTERNATIV tilbake for hva en
skal forkynne både til synderen og til den troende, og det er NÅDEN.) ”Vi er
ikke lenger under ”loven”, men vi er UNDER NÅDEN. (Rom.6,14.)
(Se min siste bok: Paulus Brev Til Romerne. for videre
lesning.)
Vi er rettferdiggjort i troen på Jesus. Vi har
all syndenes forlatelse i troen på ham. Vi må ikke tvile på vår
rettferdiggjørelse og vår frelse, for den ligger utenom oss selv- i det som
Jesus har gjort for oss. Vi skal ikke be om noe som vi allerede har, men det
som vi må be om er mer helliggjørelse i våre liv. Vi må be Den Hellige Ånd at
han tar bort den synden som fortsatt er i vårt kjød, slik at det nye livet i
oss kan vokse og kjødet kan minske. Dette er vår åndelige Guds-tjeneste.
”Jeg formaner dere altså, brødre, VED GUDS MISKUNN (NÅDE), at dere framstiller
deres legemer som et levende, hellig, og Gud velbehagelige offer. Dette er
deres åndelige Guds-tjeneste.” (Rom.12,1.)
Tingvoll den 15-10. 2011.
Oskar Edin
Indergaard. 6630 Tingvoll.
. http://home.online.no/~oskaredi/index.htm