ONDSKAPENS VESEN.
Ondskapen har bestandig vært iblant
oss, men fredag den 22-7 fikk den vist oss sitt tydelige ansikt med det som
skjedde på Utøya og i Regjerningskvartalet der mer enn 70 mennesker mistet sitt
liv på en bestialsk måte. De ble meid ned av en rovmorder som hadde sin egen
sataniske visjon og sin egen agenda. Vi er alle i sjokk og i dyp sorg.
Dette skjer mange steder i verden, men nå er
det også kommet til lille, fredelige Norge. Vi har mistet vår uskyld, og vi har
fått vårt 11-september. Ingen ting blir som det har vært før. Det er lagt ned i
vårt samfunn en forsterket versjon av ondskapen, men dette kan føre til det som
er godt for enkeltindividet og for samfunnet dersom vi fortsetter med å ta vare
på hverandre, slik som vi har gjort i disse dagene.
Hele verden har hatt sitt blikk rettet mot
Norge, og den har sett hvordan vi på en enestående måte har tatt vare på
hverandre og beskyttet hverandre i vår fortvilelse og vår sårbarhet.
Det er også mange som har gjort en
formidabel innsats med å lindre smerten overfor de som har blitt rammet av
dette anslaget mot vår frihet og vårt demokrati. Her har våre statsmenn, vårt
kongehus, kirken og mange andre stått i spissen for å lindre nøden, sorgen og
angsten og lede vår nasjon inn på en tryggere grunn.
Det er ikke Gud som står bak dette. Han
ønsker ikke vold og drap, men han ønsker at alle skal ha det så godt som mulig,
og at menneskene skal omvende seg og leve i samfunn med ham.
Mange spør seg også: Hvorfor grep ikke Gud
inn og forhindret dette? Det får vi ikke svar på. Vi lever i en tidsperiode der
Gud ikke griper direkte inn i de mange ulykker som skjer. Dette gjelder både i
Norge og i andre land.
Vi kan ikke laste Gud for dette, men vi kan
laste Guds motstander, satan, for alt det som er ondt i verden. Han blir kalt
for ”denne verdens gud” og ”denne tidsalderens gud”. i N.T.
Det er vi menneskene som har gitt ham denne
voldsomme posisjonen, som han har fått. I og med at vi har gjort opprør mot den
virkelige Gud, har vi invitert satan inn som en opprører mot alle Guds gode
ordninger. Det er ikke Guds feil at verden er blitt som den er, men det er vår
egen feil.
Vi har fått se ondskapens heslighet og gru i
de siste dagene, men til tross for det så greier ikke mange mennesker å sette
de rette ordene på dette. De snakker om ondskapen som er upersonlig makt og
våger ikke å tenke seg at ondskapen er personifisert i en makt som heter satan
og ”ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Ef.6,12.) Mennesket er enda bundet.
Det har ingen fri vilje.
Regjeringens talsmenn og det offisielle
Norge uttaler seg som om kristendommen ikke er en viktig faktor i oppbyggingen
og bevaringen av Norge. De forsøker å gjemme bort kristendommen som uvesentlig.
De regner bare med de humanistiske ideene som solidaritet, demokrati og
samhold. De har glemt hva bonden sa til Sverdrup da
han ble kjørt til Eidsvoll i 1814: ”Du må huske på at Gud er attåt”.
Vi må også huske på at de humanistiske
ideene har sitt utspring i kristendommen. Det burde ikke være noen motsetning
mellom kristendommen og humanismen, men den er blitt avkristnet og står der
uten støtte fra sin viktigste medspiller. Norge må tilbake til kristendommen.
Dette gjelder også kirken. Den har vært altfor
vag når den skal uttale seg om disse tingene. Den forsøker å komme verden i
møte med tåkeprat og bortforklaringer. Den tror at den vinne verden gjennom å
predike humanismens budskap om kjærlighet, samhold og solidaritet. Ideene er bra
og gode når vi ser dem isolert, men de forteller oss ikke den fulle sannheten
om den åndelige verden som omgir oss.
Kirken har et godt budskap, men den får det
ikke fram på en ordentlig måte. En kan ikke både være keiserens og Guds venn
samtidig. En kan ikke tjene to herrer.
Kirken lærer at ”vi skal ta avstand fra
djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen”, og det er rett, men den
tar ikke med seg sin lære ut i verden. Den har etterlatt seg sin lære i
kirkerommet og gir et annet budskap når den er utenom kirken. Dette vil ikke
føre til mer kristendom, men det vil føre til mer verdslig humanisme. Bibelen
sier at ”dersom trumpeten gir uklare signaler,
hvem vil da samle seg til striden.”
Det som Norge og hele verden trenger nå, er
en sann omvendelse til den eneste sanne Gud og Han som Gud utsendte Jesus
Kristus (Joh.17.) Dersom vi ikke kjenner vår besøkelsestid, vil vi oppleve det
som verre er enn dette. Verden befinner seg på stupet til å gå under.
Kaoskreftene er i full sving, og de ønsker å ødelegge oss alle sammen, men enda
i dag er det mulighet til omvendelse, syndenes forlatelse og frelse for det
norske folket.
Jeg for min del håper og tror at mange
mennesker nå søker Gud i sin fortvilelse og maktesløshet. Vi vet at der fortsatt
er ”makt i de foldede hender, for de vender seg til allmaktens Gud.”
Det som nå har skjedd, kan bli begynnelsen
til en stor vekkelse i Norge. Enda er det nådetid for det norske folket.
Tingvoll den 25-7. 2011.
Oskar Edin
Indergaard.
6630 Tingvoll.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm