DEN MESSIANSKE
JØDEDOMMEN OG DEN PAULINSKE LÆREN
I avisa Dagen av den 21-7 har Terje Treidene en artikkel: ”Svar til Indergaard.” Det er et svar
på min artikkel av den 30-6: ”Kan ikke falle ut av rettferdiggjørelsens nåde.”
Det har vært en diskusjon i avisa Dagen om
hvordan vi skal forstå den kristne læren, og det er bra. Det vil skjerpe den
enkelte som leser innleggene, til å ta et standpunkt til sin egen forståelse av
Skriftens lære.
Når vi leser N.T.,
er det følgende 3 frelsebudskap vi må ta stilling til, og det er:
a)
Den mosaiske
læreformen.
b)
Den messianske
læreformen som angår med Riket for Israel. (Luk.16,16.)
c)
Den paulinske
læreformen som angår den kristne menigheten.
Det er likheter mellom disse 3 læreformene,
men det er også STORE FORSKJELLER. Den andre læreformen bygger delvis på den
første, men også her er det store læremessige forskjeller. Denne læreformen
angår Riket for Israel.
Den tredje læreformen skiller seg ut fra de
to andre i og med at det som vi kaller for ”loven” har fått en helt annen
betydning og plassering enn hos de to førstnevnte læreformene. Paulus sin
læreform angår den kristne menigheten.
Dette har ikke T.T.
og mange andre fått med seg. Han skriver i sin artikkel om denne oppdelingen at
…”dette er bare trist”. Nei, dette er ikke trist. Det er meget gode nyheter for
den kristne menigheten.
T.T. lurer også på
hvorfra jeg har denne forståelsen av Guds ord. Du tviler på om det er fra
Herren. Du behøver ikke å tvile på det. Jeg har det fra Herren. Vi må høre
etter ”hva Ånden sier til menighetene” i stedet for å lytte til gammel og
avleggs teologi.
Du har en altfor generell vurdering av innholdet- ikke bare av N.T, men
også av hele Tanach. Du sitere to Bibel-vers
som bevis på at ditt syn er rett. Det første er: ”Den hele Skrift er innblest
av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til
opptuktelse i rettferdighet (rett liv), for at det Guds menneske kan være
fullkomment, dugelig til all god gjerning.” (2.Tim.3,16-17.)
Dette betyr ikke at vi kan bruke hele
Skriften (både Tanach og N.T.)
til å beskrive den teologiske læregrunnlaget for menigheten. Det betyr ganske
enkelt at vi har noe å lære av hele Skriften. Den hele Skriften er ikke TIL DEN
KRISTNE MENIGHETEN, men den har noe å lære de troende til enhver tid.
Det andre Skriftordet som du bruker er: ”Nå
vel- alle dere som tørster, kom til vannene, og dere som ingen penger har! Kom,
kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk.” (Es.55,1.)
Når en ser dette utsagnet isolert, så gir
det uttrykk for den frie nåden, men det må sees i sammenheng med andre
Skriftord dersom man vil ha en fullstendig forståelse av trossannhetene i Tanach. Dersom du går til Es. 56,1, så står det: ”Så sier
Herren: Akt på det som er rett, og GJØR RETTFERDIGHET (hold den jødiske Torah). For min frelse (Yeshua)
kommer snart, og snart skal min rettferdighet åpenbares.”
Disse to utsagnene gir en total forståelse
av den messianske frelsen, og den består av to deler, og det er:
a)
Guds
rettferdighet og
b)
menneskets
egen rettferdighet.
En kan ikke søke i evangeliene eller i de
jødiske Skriftene i N.T., for å finne den kristne
menighets lære, for de har alle dette DOBBELTE RETTFERDIGHETSBEGREPET, der det
både blir krevd tro og et perfekt liv av den troende. Paulus uttrykte det på
følgende måte: ”men loven (den jødiske Torah) har
ikke noe med troen (den paulinske undervisningen) å gjøre, men: den som gjør
det (holder Torahen), skal leve ved den.” (Gal.3,12.)
Etter som jeg ser det, må det skje en TOTAL
FORANDRING i den vanlige forkynnelsen av det tologiske innholdet i N.T. Vi må slutte med å blande det genuint jødiske inn i de
paulinske skriftene. Vi må få et helt nytt syn på den betingede nåden kontra
den frie nåden.
Til slutt et spørsmål til T.T. Hvordan kan det ha seg at Abraham ble rettferdiggjort,
da han ofret sin sønn Isak? Han var jo rettferdiggjort allerede på et tidligere
tidspunkt.(Jakob.2,21-24.) Svaret ligger i det forholdet at i den messianske
jødedommen ble det krevd TO TYPER RETTFERDIGHET, og det var Guds rettferdighet
og menneskets egen rettferdighet. Den først typen gav frelsen. Den andre typen
forsterket frelsen i vandringen.
I og med at Abraham gjorde dette, så ble den
jødiske Torah (Skriften) oppfylt. (v.23.)
Slik er det ikke i den paulinske teologien.
Der blir vi både frelst og bevart som troende i troen på Jesus. (Ef.2,8-10 og Titus 2,11-12.) (Se min siste bok: Paulus
Brev Til Romerne. til utfyllende lesning.)
Den som ikke ser og forstår dette, har ikke
fordelt Guds ord på en rett måte, men må lastes for det. ”Legg vinn på å
fremstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har
noe å skamme seg over, i det du rettelig lærer sannhets ord.” (2.Tim.2,15.)
Tingvoll den 24-7. 2011.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm