LUTHERS LÆRE ER IKKE I SAMSVAR MED PAULUS

Jeg takker Magne Kongshaug for hans svar til meg i Dagen den 20-4 i artikkelen: Indergaard og Luther.

Det som du skriver, er et rett uttrykk for Luthers lære, og det som lutheranerne lærer angående rettferdiggjørelsen og bevarelsen av en troende. Du skriver flere ganger at en troende, som har begått en synd eller lever i et syndig forhold, må be Gud om tilgivelse for sine synder og vende seg bort fra synden. Dersom han ikke gjør det, faller vedkommende ut av rettferdiggjørelsens nåde.

Jeg tror ikke at dette er rett paulinske lære, for den som er en gjenfødt kristen, har fått en TOTAL SYNDENES FORLATELSE i troen på Jesus. Dette gjelder både selve rettferdiggjørelsen og vandringen som troende. Jesu er død for alle våre synder. Ja, han er død for hele verdens synder. Vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, skal ikke be om syndenes forlatelse, for den har vi allerede i troen på Jesus, men vi skal be Den Hellige Ånd om mer helliggjørelse i våre liv. Det angår vandringen som kristne mennesker.

Vi kan ikke be Jesus om tilgivelse for våre synder, for de kjenner han ikke til. Han har kastet dem bak seg i forglemselens hav og kommer dem aldri mer i hu. Vi skal derimot takke for at vi har syndenes tilgivelse. Dette vil føre til at vi lever et helliggjort liv.

Den som er kommet til tro på Jesus, har både del i forsoningen og i syndenes forlatelse ved sin tro. Han behøver ikke å be om det som han har.

Du operer videre med begrepene ”billig nåde” og ”falsk nåde”. Dette er ikke begreper som vi finner i Bibelen, og vi må derfor avvise dem som ukorrekte. ”Nåde” blir definert som ”en ufortjent gunst som vi får av Gud”. Nåden må sees ut ifra den som gir den og ikke ut ifra den som mottar den og hvordan den blir mottatt.

Vi kan leve et godt kristenliv i samsvar med Guds krav og ordninger, og vi kan leve et dårlig kristenliv, som ikke er i samsvar med Guds ordninger. Gud har både slemme og snille barn. Vi taper ikke rettferdiggjørelsen om vi lever et dårlig kristenliv, men vi taper mange andre ting som for eksempel

a) Helliggjørelsen i livet.

b) Tap av nådelønn. (1.Kor.3,10-15.)

c) Muligheter til å tjene Gud.

d) Tiltro blant de troende.

e) Tiltro blant de verdslige.

I den paulinske kristendomsforståelsen er ikke rettferdiggjørelsen avhengig av verken bekjennelse av synd, eller om en arbeider med å bli kvitt synden i sitt eget liv ved Åndens gjerning, men den er utelukkende avhengig av at Gud har fått gjort sitt forløsende verk i våre liv- altså selve frelsen. (Dette er ingen oppfordring til å leve et dårlig kristenliv.)

I den lutherske teologien blander man sammen rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen. Man lærer at man er rettferdiggjort av nåde ved tro uten gjerninger, og det er rett, men man lærer også at man kan falle ut av rettferdiggjørelsen, ved at man lever et dårlig kristenliv. Dette er ikke rett paulinsk lære, for den som er rettferdiggjort, er allerede her og nå satt inn i himmelen sammen med Jesus Kristus og kan ikke komme ut derifra, for han danner en åndelig enhet med Jesus, som ikke kan oppløses. (Ef.2,7.)

Det å være ”i Kristus” er det samme som å være ”i en åndelig enhet med ham. Den kan ikke oppløses”. Vi er Kristus, og Kristus er oss. Vi utgjør et åndelig legeme der Jesus er hodet, og hver enkelt av oss utgjør lemmene på dette legemet.(Kol.1,18.) (Vi deler heller ikke den menneskelige kropp opp enkeltdeler, men vi ser på legemet som en helhet.)

Både rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen, bevarelsen og sluttfrelsen er sikret for den som tror på Jesus. (1.Kor.1,10.) ”Og jeg er FULL VISS på dette at han som begynte en god gjerning (rettferdiggjørelsen) i deres liv, vil fullføre den (rettferdiggjørelsen) inntil Jesu Kristi dag (Jesu komme for menigheten.)” Fil.1,6.)

Før vi ble frelst, var vi bare kjød. Etter at vi er frelst, er vi EN NY SKAPNING (SKAPELSE er et bedre ord.) i Kristus Jesus. (2.Kor.5,17.) Vi har fått en NY IDENTITET. Kjødet og synden hører ikke med til den nye identiteten og den nye skapelsen.

Paulus kom med ET HELT NYTT BUDSKAP som ikke hadde vært før. Han løsrev frelsen fra den jødiske Torah. Det betyr at ”loven” ikke har noen betydning mer for verken vår rettferdiggjørelse, bevarelse eller vår sluttfrelse.

Det er ikke rett det som lutheranerne hevder, at vi er både syndere og rettferdige i en og samme person. Når vi kom til tro på Jesus, ble vi en ny skapelse som ikke hadde vært før. Vi er både død, begravet, oppstått fra de døde og innsatt i himmelen sammen med Jesus.

Den lutherske læren er ikke rett på en rekke punkter. Den forsøker å lage en syntese mellom den messianske jødedommen, som angår Riket for Israel, der den messianske Torah hadde en sentral plass, og den paulinske kristendomsforståelsen, der rettferdiggjørelsen er sikret for den som engang er kommet til tro på Jesus. Nådelønnen vil være forskjellig, men rettferdiggjørelsen er den samme. (Se min siste bok: PAULUS BREV TIL ROMERNE.)

Tingvoll den 28-4. 2011.

Oskar Edin Indergaard.

oskaredi@online.no.

_{http://home.online.no/~oskaredi/index.htm}

_Back