LOVENS HENSIKT

Hermann J. Neu har en artikkel: Den frie nåden. i avisa Dagen

den 22-11. Det er et svar på min artikkel: Den frie nåden. Den stod i Dagen den 26-10.

H.J.N. forteller om sin omvendelse etter at han hadde hørt Helvedesdebatten mellom Hallesby og Schjeldrup på NRK.

H.J.N skriver: ”Dersom loven ikke hadde vært, hadde jeg ikke kommet til troen på Kristus… loven åpenbarer synden.” ”Loven overbeviste meg om at jeg er en synder.”

Det som H.J.N. her gir uttrykk, er etter min vurdering ikke rett. Vi skal ikke forkynne loven for de ufrelste, men vi skal forkynne evangeliet fra første stund av. Det er direkte SKADELIG å forkynne loven for en som ikke er frelst. Det kan føre til en lovisk omvendelse og en lovisk forståelse av evangeliet, og det har vi mer enn nok av i våre forsamlinger.

Etter luthersk og annen teologi er tanken den at forkynnelse av loven skal bane veien for forkynnelsen av evangeliet. Man tror og lærer at forkynnelse av loven vil føre til SYNDERKJENNELSE, men det er ikke rett.

Vi skal i det følgende se på to hensikter som forkynnelse av loven har ovenfor en, som ikke er frelst:

a) Loven gir oss KUNNSKAPER om Guds vilje. De aller fleste mennesker vet hva loven sier, men de forblir ufrelst. Det er ikke nok med kunnskaper om Guds vilje, men det som behøves, er OVERBEVISNING eller ERKJENNELSE av synden i ens liv. Det å ha kunnskaper om Guds vilje og det å bli overbevist om synden i sitt liv, er to forskjellige ting. Loven gir oss det første, men det siste kan den ikke gi oss. ”siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjeringer, for ved loven kommer syndens erkjennelse (kunnskap om synden.)” (Rom.3,20.) (Ordet ”erkjennelse” er en dårlig oversettelse av det greske ordet ”epignosis”. Det betyr ”den høyeste form for kunnskap”.)

”Men loven kom til for at fallet skulle bli stort, men hvor synden ble stor, ble nåden enda større.” (Rom.5,20.)

Paulus spurte også menigheten i Galatia: ”Var det lov-gjerninger dere fikk dere fikk Ånden, eller var det ved troens (nådens) forkynnelse?” (Gal.3,2.)

Det er det bare Den Hellige Ånd gjennom forkynnelsen av evangeliet som kan gi oss erkjennelsen av at vi er syndere. ”Og når Han (Den Hellige Ånd) kommer, skal han OVERBEVISE VERDEN OM SYND, dom og rettferdighet.” (Joh.16,8.)

b) Forkynnelsen av loven forsterker bare synden i en ikke-troendes liv, og den fører vedkommende inn i en avgrunn av fortvilelse og oppgitthet, og grunnen til det er at forkynnelse av loven vekker synden som bor i en ikke-troende. ”Men synden tok anledning av budet, og virket alskens begjærlighet i meg, for uten lov er synden død.” (Rom.7,8.)

”Er da det som er godt (budet, loven), blitt meg til død? Langt derifra! Men det var synden, for at den skulle vise seg som synd, i det den voldte meg døden ved det som er godt (loven)- for at synden skulle bli overvettig syndig ved budet.” (Rom.7,13.)

Paulus forsøkte å bli en troende gjennom oppfyllelse av loven, men dette var en FATAL BLINDVEI for ham. (Rom.7,9-25.) Dette førte til at han gjorde det, som han ikke ønsket å gjøre etter sitt innvortes menneske. Han gjorde den synden, som han ikke ønsket å gjøre, og det som åpnet for dette, var det forholdet at han mente, at oppfyllelse av loven kunne gi ham frelsen. Til slutt så innså han at loven ikke kunne frelse ham, og han utbrøt: ”Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme. Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre…” (Rom.7,24-25.) (Se min bok: Paulus Brev Til Romerne.?

Tingvoll den 9-11.

Oskar Edin Indergaard.

_{http://home.online.no/~oskaredi/index.htm}

_Back