KORNHØSTEN
ER FORBI, FRUKTHØSTEN ER TIL ENDE,
MEN
VI ER IKKE FRELST. (Jer.8,20.)
Alle religioner har et tilbud om frelse og forløsning til
menneskene. Dette gjelder også de forskjellige ideologiene. De har et mål som
de arbeider imot. De ønsker å vinne så mange som mulig for sitt syn og samle
dem inn i sitt rike. Målet kan være frigjøring fra jordiske plager eller et
paradis på jorden en gang i framtida, eller det kan være mer nærliggende og
praktiske løsninger på politiske og etiske problemstillinger.
Islam har som
mål det islamske verdensriket der alle er underlagt islam.
Buddhismen
har utslokking av alt liv. Det er nirvana.
Hinduismen
har opphør av sjelevandringen.
Sosialismen
har det klasseløse samfunnet.
Nazismen
hadde utryddelsen av alle jøder og Det tredje riket.
Den verdslige
humanismen har et liv uten Gud.
Jødedommen
har Riket for Israel og en ny himmel og en ny jord.
Kristendommen
har et liv i himmelen og en ny himmel og en ny jord.
Det sier seg
selv at alle disse svarene kan ikke være rett, av den grunn at de motsier hverandre. Jeg for min del holder meg til jøde- og
kristendommen av den grunn at jeg har opplevd, at kristendommen har svarene på
de åndelige spørsmålene i tilværelsen.
På samme
måten som det var et åndelig problem og dilemma for profeten Jeremias, at ikke jødene var frelst på hans tid, er det
også en sorg og et dilemma for meg og andre troende at store deler av det
norske folket verken er frelst eller ikke er interessert i å bli frelst.
Det er mange
mennesker som tror på Guds eksistens eller på en åndelig kraft i tilværelsen
som både har skapt alle ting og holder det oppe. De ser at skaperverket er for
enestående og komplisert til at det har blitt til av en tilfeldighet eller av
seg selv. Men det å regne med Guds eksistens gir ingen tilhørighet til Guds
rike. Det gir ingen frelse. Det som gir frelse i jøde- og kristendommen er en
personlig og levende tro på Messias eller Jesus fra
Nasaret, som både er jødenes konge og frelser og den kristne menighets frelser.
Det er mange
bevis på Guds eksistens, men det BESTE BEVISET er skaperverket selv. Det er vel
ingen som vil hevde, at noe er blitt til av seg selv. I tilfelle de vil benekte
det, så er det noe i veien med vedkommendes intellektuelle kapasitet og
tankekraft. ”for det som en kan vite om Gud ligger åpent for dem (hedningene),
for Gud har åpenbart dem det, for hans usynlige vesen, både han evige kraft og
hans guddommelighet er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans
gjerninger, for at de skal være UTEN UNNSKYLDNING.” (Rom.1,19-20.)
Hva er så
grunnen til at mange mennesker anerkjenner Guds eksistens, men til tross for
det så er de ikke i stand til å komme til en personlig tro på Gud? Svaret på
dette er to-delt:
a) Troen på Gud
blir formidlet gjennom troen på Jesus. ”Jesus sier til ham: Jeg er veien,
sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh.14,6.)
b) Satan, som
er Guds fiende, har forblindet de som ikke tror. ”Er da enn vårt evangelium
skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, i hvem denne tidsalderens
gud har forblindet de vantroes sinn, for at lyset fra
evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for
dem.” (2.Kor.4,3-4.)
Profeten Jeremias relaterte folkets frelse til innhøstningen av
grøden i Israel. Til tross for at all grøden var samlet inn, så var ikke folket
frelst ennå. Innhøstingen av grøden er dermed et bilde på folkets frelse. På
samme måten som grøden samles inn hver høst, skal også alle folkesalg samles
inn i Guds rike.
Dette gjelder
både jødefolket, og det gjelder alle folk på jorda, men tiden er ikke kommet så
lang ennå at dette kan skje. I vår tidsperiode blir enkeltmenneskene frelst inn
i Guds rike, men det skal komme en tid da folkeslagene skal høstes inn i Guds
rike. Det første folket som blir frelst, er jødene. ”Hvem har hørt slikt? Hvem
har hørt slike ting? Kommer et land (Isarel) til
verden på en dag, eller fødes (gjenfødes) et folk (Israel) på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine
sønner.” (Es.66,8.)
Etter at
jødene er blitt frelst som folk og nasjon i den store trengselen, kommer turen
til folkeslagene eller nasjonene. Troende jøder skal forkynne evangeliet om
Riket som et vitnesbyrd for alle folkeslagene, og da skal enden (på denne
tidsalderen) komme.(Mat.24,14.), og ALLE NASJONENE skal komme til tro på Jesus Messias.
Det er ikke
kirken som skal høste inn folkeslagene, men det er Israel. De
misjonsbefalingene, som vi har i Evangeliene, gjelder ikke kirken, men de
gjelder Israel. ”… gå derfor ut og gjør ALLE FOLKESLAG
til mine disipler…” (Mat.28,19.)
Kirken skal
høste inn enkeltmenneskene inn i Guds rike. Den misjonsbefalingen, som kirken
har fått, heter ”forlikelsens tjeneste”. (2.Kor.5,16-21.)
Tingvoll den 8-06. 2010.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi.