KATASTROFENS
ÅNDELIGE DIMENSJON
Det skjer mange ulykker og katastrofer rundt
om i verden hver dag. Man forsøker å dele skyld og uskyld både blant de levende
og de døde. Man ønsker å vite: Hva er det som har skjedd? Hva er det som ligger
bak katastrofen? Hvordan skal vi ta oss av ofrene på den beste måten? Hva kan
vi gjøre for at ulykker og ikke skjer igjen? Spørsmålene er mange, og svarene
er ikke bestandig like gode. Vi famler oss fram og gjør så godt som vi kan.
Norge har nettopp hatt en forferdelig katastrofe
den 22-7- i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. Totalt mistet 78 mennesker
livet. Mange er skadd både fysisk og mentalt. De er merket for livet. Vi som ikke
ble direkte berørt av dette og ikke har mistet noen av våre kjære, er også
merket av dette.
Man snakker om å ta ”Utøya tilbake”. Det er
blitt et slagord, men det greier vi ikke. Alt som skjedde den 22-7 vil prege
oss og norsk historie så lenge som vi lever og så lenge som historien skrives
og tiden eksisterer.
En del mennesker hevder at dette er en dom
fra Gud over det norske folket på grunn av all den synd og avkristning som er
og har vært i vårt land. ”Når synden er fullmoden, arver den død.”(Jak.1,15.)
Vi kan fort avvise en slik påstand. Denne
katastrofen har ikke Guds stempel og Guds innsegl. Det var en mann som stod bak denne
katastrofen, og det var Anders Behring Breivik.
Forresten hva vet
vi om Guds dom og Guds planer ved de enkelte katastrofer og med den enkelte?
Det kan vi ikke uttale oss om. På sammen måten som himmelen er høyere enn
jorden, er Guds planer høyere enn det som vi mennesker greier å forstå og tenke
ut.
”Hvem har kjent Herrens sinn, så at han
skulle lære ham?” (1.Kor.2,16.)
Dette sporet kan vi gi opp, for det fører ingen
steds hen.
Hva skal vi lære av katastrofer? Vi skal ha
omsorg for hverandre og de etterlatte. Vi skal minnes de døde. Vi skal takke
Gud for at hver enkelt av oss ikke har vært utsatt for katastrofer, og mest av
alt vi skal henvende oss til Gud og be om frelse og syndenes forlatelse. Dersom
vi gjør det, så har vi forstått at Gud vil si oss noe i alt som skjer.
Katastrofer er ikke bare for de døde. Gud
vil ta seg av dem på beste måte etter sine egne regler for dom og frelse. Katastrofer
er også for oss som lever. Dersom vi bare ser på den ytre siden ved dem, har vi
ikke forstått den åndelige dimensjonen ved dem. Katastrofer er i sin ytterste
konsekvens et kall fra Gud til oss alle sammen om å vende oss til Gud med bønn
om syndens forlatelse og opprettelse på det åndelige området. Dersom vi ikke
gjør det, lever vi ennå i mørket, og vi famler oss fram i blinde.
Gud vil ikke at noen synder skal dø, men han
vil at alle skal omvende seg og komme den rette erkjennelsen av synd, dom og
rettferdighet. (Joh.16,13.)
Tingvoll den 20-12. 2011.
Oskar Edin Indergaard.
6630 Tingvoll.
oskaredi@online.no
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm