GUDS
NÅDE I INNEVÆRENDE TIDSPERIODE
Johannes Kleppa har en artikkel i DagenMagazinet
den 18-11 med tittelen: Kyrkjeleg einskap
og sambuarskap.
Jeg er enig i
mye av det som han skriver, men hva som gjelder det siste avsnittet i hans
artikkel, så utfordrer jeg ham eller andre på en del av det og stiller noen
spørsmål.
Jeg siterer
hele det siste avsnittet av artikkelen: ”Læra om ekteskapet og samliv, sambuarskap og homofile forhold, er ikke noko som er ”fastsett av menneske” eller ”eller menneskelege overleveringar”. Det
er lære som er fastsett og openbæra av Gud i Bibelen.
Brot mot det, og med det forsvar for eit liv i synd, er kykjesplittande
og frelseshindrande. Når vedkjenninga talar om rett
”forvaltning” av sakramenta, går det sjølvsagt ikke
på det ytre og praktiske, men på det innholdsmessige i sakramenta. Tilsvarande kan vi ikke forstå ”evangelielæra” lausrive fra
lova. Evangeliet må lærast og forkynnas
rett i høve til lova, om det skal være rett evangelielære. Det skjer ikke der ein forsvarar sambuarskap
og homofilt samliv, og med det er det lære- og kyrkjesplittande.”
Vi er enige i følgende forhold.
a) Det er
Bibelen som bestemmer hva som er synd og ikke synd.
b) Det er synd
både med samboerskap og med homofilt samliv.
Dette skal vi forkynne både for de ufrelst og for de frelste, men den
lutherske læren har ikke noe godt svar på følgende: Hva skjer med en kristen
som lever i bevisst synd? Faller vedkommende ut av rettferdiggjørelsens nåde,
eller faller vedkommende bare ut av helliggjørelsens nåde. Den lutherske læren
lærer at en faller ut av begge typene nåde, men dette er ikke rett lære i følge
den paulinske teologien. Den lærer at den som er gjenfødt, er både
rettferdiggjort, helliggjort og herliggjort og er allerede her og nå innsatt i
himmelen i Jesus Kristus. (Rom.8, 29-30, 1.Kor.1,30 og
Ef.2,6.)
Den lutherske teologien skiller lite mellom den som er gjenfødt, og den
som ikke er gjenfødt og bruker de samme reglene for begge kategorier av mennesker.
Dette er galt.
For en som er en gjenfødt kristen, er syndespørsmålet ordnet av Jesus på
Golgata. Når synden er tatt bort, er rettferdiggjørelsen
et faktum for den som er kommet til tro på Jesus, og vedkommende kan ikke falle
ut av den posisjonen som han har i Kristus Jesus. Han kan derimot falle ut av
andre typer nåde.
Dersom det er slik, at en gjenfødt kristne kan falle ut av
rettferdiggjørelsens nåde, så kan ingen av oss bli frelst, for vi synder alle, men
heldigvis er det ikke slik.
Det er etter hvert blitt godtatt- også
innenfor mange lutherske kretser, at en kristen som skiller seg og gifter seg
på nytt, ikke faller ut av rettferdiggjørelsens nåde. Hvor skal vi så sette
grensen for dette? Skal vi si at all synd, som er verre enn skilsmisse, fører
til tap av rettferdiggjørelsen? Dette må lutheranerne og andre som har dette
synet, svare på.
Dette betyr ikke at jeg oppfordrer til synd på disse områdene, men jeg
utfordrer mange troende på deres lære.
Det er flere årsaker til at lutheranerne ikke ser og forstår dette.
a) De ser ikke
at vi har to evangelieforkynnelser i N.T., der det
ene angår jødene og Israel, og det andre angår den kristne menigheten.
b) De ser ikke
at samspillet mellom lov og evangelium ikke er det samme i den jødiske
messianismen, som det er i den paulinske teologien.
I følge
Paulus, som er hovedapostelen for vår tidsperiode, så er vi (de troende) ikke
lenger under ”loven”(den messianske forkynnelsen), men vi er under nåden. (den
paulinske forkynnelsen. (Rom.6,14.) (Se min siste bok: Paulus Brev Til
Romerne.)
Dette gjør at
vi må flytte Paulus sine bud og forordninger fra rettferdiggjørelsen og over
til helliggjørelsen. Det er der de hører hjemme. Her må både lutheranerne og de
andre ”ranerne” forandre sin teologi radikalt dersom de skal forstå evangeliet
om den frie nåden på en rett måte.
Tingvoll den 18-11. 2010.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm