
HELLIGGJØRELSEN- DEN HELLIGE ÅNDS GJERNING I EN KRISTENS LIV.
Vi vet at frelsen er sikret for den som kommet til tro
på Jesus. At det er sant, har vi en rekke utsagn om i Paulus sine brev til de
forskjellige menighetene. Den som er rettferdiggjort, er død, begravet og oppstått sammen med Jesus, og kan ikke dø
igjen. (Rom.6,1-7.) Han har blitt en ny skapning og har fått en ny identitet,
som er lik med det livet som Jesus lever. ”Kristus i oss-
håpet om herlighet.” (Kol.1,27.)
Frelsen er
sikret for den som er rettferdiggjort. Han er allerede her og nå satt inn i
himmelen sammen med Jesus Kristus sammen med alle de troende som tilhører den
kristne menigheten. (Ef.2,6.)
Ved den
kristne menighets bortrykkelse i tiden skal vi alle
stilles fram for Jesu domstol, for å få igjen det som er skjedd ved legemet- enten det er godt eller dårlig, men alle som
stiller opp der, ER FRELST. (1.Kor.3,5-10.)
Det som vi må
konsentrere oss om, er ikke rettferdiggjørelsen, men det er HELLIGGJØRELSEN.
Det vil si at vi lever et så helliggjort liv som mulig. Mens Jesus har skaffet tilveie for rettferdiggjørelsen, så er det Den Hellige Ånd
som er vår store hjelper i helliggjørelsesprosessen. Både Han og Jesus ber for
de troende innfor Gud i himmelen. (Rom.8.) De ber først og fremst om at de
troende må leve et liv som er i samsvar med Guds vilje, for dersom de troende
ikke lever i samsvar med Guds vilje, så er dette skadelidende både for dem selv
og for Guds rike.
Vår nye
identitet er perfekt og fullkommen overfor Gud, men i og med at vi fortsatt har
synd i legemet, er vi ikke perfekte og fullkomne ovenfor oss selv, vår neste og
verden. Vi kaller det for KJØDET eller DEN UOMVENDTE NATUR i oss. Det er en
kamp mellom det som er godt, og det som ikke er godt i vår natur. (Gal.5,17.)
Når vi merker
denne kampen, er det best å engasjere Den Hellige Ånd så fort som mulig. Han er
parat til kamp og beredt til å hjelpe oss slik at det blir seier i Jesu navn.
Vi kan ikke seire i denne kampen ved egen hjelp, for vi er for svake til at vi
greier det.
Jesus er vår
helliggjørelse. (1.Kor.1,30.) Det betyr to ting, og
det er:
a) I ham er vi
fullkomne, og
b) han
vil hjelpe oss med å bli mer helliggjort i våre liv.
Det er vårt sinn (gr.nous)
som må bli forandret til det bedre. ”Sinnet” er vårt ”indre menneske” eller ”våre
tanker, følelser, meninger” o.s.v. som må bli forandret. ”Jeg
formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn (nåde) at dere framstiller deres
legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer. Dette er deres åndelige
Guds-tjeneste. Og skikk dere ikke lik med denne
verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva
som er Guds vilje- det gode og velbehagelige og fullkomne. (Rom.12,1-2.)
Det er HELE MENNESKET som får del i helliggjørelsen-
både vår ånd, sjel og legeme. ”Men han selv, fredens Gud, hellige dere helt
igjennom, og gid deres ånd, sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved
vår Herre Jesu Kristi komme.” (1.Kor.5,23.)
Når vårt sinn blir hellighet ved Den hellige Ånds hjelp, følger også
våre lemmer villig etter den nye kraften som er blitt innsprøytet i vårt sinn.
Når vi troende har nederlag i våre liv, så er grunnen til det at vi ikke
har passet godt nok på det som frister vårt sinn. Det er satan, verden og våre tanker
som vil føre oss ut på de veiene som ikke er fra Gud. Dersom vi tar på Guds
fulle rustning (Ef.6,11), så harvi fått løfter om at
vi skal overvinne alle fristelser. (Gal.5.16.)
Når det står i Brevet til Hebreerne, 12,14: ”Jag etter fred med alle og
etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.”, så er
dette et utsagn som er tatt fra ett av de jødiske Skriftene. Det angår ikke vår
tidshusholdning, men i og med at de aller fleste ikke skiller mellom de jødiske
Skriftene i N.T. og de paulinske Skriftene, så bli
dette Skrift-ordet en stor belastning for mange
troende. Spørsmålet blir da: Er jeg ikke nok helliggjort til at jeg kan arve
Guds rike?
Jeg kan berolige de troende med å si at det er ikke helliggjørelsen som
frelser oss, men det er rettferdiggjørelsen. I den messianske jødedommen måtte
troen bli stadfestet (dokumentert) ved at man holdt den jødiske Torah. Dette er den store forskjellen på den messianske
jødedommen og den paulinske kristendommen. (Se min siste bok: PAULUS BREV TIL
ROMERNE.)
En gjenfødt troende er sikret frelsen, for han er rettferdiggjort i
troen på Jesus, men vi må daglig leve i helliggjørelsen. Det er på det området
at kreftene må settes inn.
Tingvoll den 5-1. 2011.
Oskar Edin Indergaard,
http://home.online.no/~oskaredi.