GUDS PLANER MED
ISRAEL
OG
DEN KRISTNE
MENIGHETEN
Dette foredraget ble holdt på Storekvina Bedehus,
Kvinesdal den 18-19- 03.2011.
Dersom vi skal forstå forholdet mellom
Israel og den kristne menigheten på en rett måte, er det en del forutsetninger
som må ligge til grunn for vår forståelse av innholdet i N.T.
Slike forhold er:
1.)
Vi må ikke sette
likhetstegn mellom de jødiske Skriftene og de paulinske skriftene og den
jødiske læren og den paulinske læren. De første tok sikte både på å opprette Riket
for Israel og å etablere det teologiske grunnlaget for dette. De paulinske Skriftene
tar sikte på å etablere den kristne menigheten som er en HELT NY FRELSEFORSAMLING,
som ikke hadde eksistert før Paulus fikk åpenbaring om den.
2.)
De paulinske Skriftene
og de kristne menigheten er EN PARANTES i Guds planer
med jødene. Når menighetens tid er forbi, blir de paulinske Skriftene trukket tilbake,
og de jødiske Skriftene blir tatt fram igjen.
3.)
Det er
naturligvis likhetspunkter mellom disse to forsamlingene og disse to forkynnelsene,
men det er også STORE FORSKJELLER. Av likhetspunkter kan vi nevne Jesu
forsoning, Den Hellige Ånd som frelsespant, det dobbelte kjærlighetsbudet,
de fleste av de 10 budene, Abrahams tro, nåden og nattverden (1.Kor.11,23-26.).
4.)
Jeg tar ikke med
vanndåpen her da jeg mener, at den ikke hører med til det kristne legemet. Vi
er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.) De lutherske mener at
frelsen er lagt ned i vanndåpen. Pinsevennene mener at vanndåpen er ”en god
samvittighets pakt med Gud ved Jesu forsoning. (1.Pet.3,21.)
Alt dette er galt.
5.)
Da Jesus kom, kom
han ikke for å opprette den kristne menigheten. Han kom for å oppfylle DET
PROFETISKE ORDET, som var nedlagt i Tanach. ”Men det
skjedde for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten, som sier: Si til Sions datter: Se din konge kommer til deg, saktmodig og
ridende på et asen, på trelldyrets fole.” (Mat.21,4-5.)
6.)
Det er i det hele
456 profetiske utsagn om Messias og Riket for Israel
i Tanach. Da Jesus kom, gikk 333 av dem i
oppfyllelse. Dette tallet er 3 i 3. potens. Det er naturligvis ingen tilfeldighet.
De resterende 123 kommer til å gå i oppfyllelse ved Jesu gjenkomst for det
jødiske folket.
7.)
Det profetiske
ordet i Tanach og i de jødiske Skriftene i N.T. angår BARE Israel og Riket for Israel. (2.Pet.1,19-21.) De 4 evangeliene forteller om forskjellige
sider ved Messias og en del læremessige forhold, og
de jødiske brevene utdyper det læremessige forholdet for Riket for Israel.)
8.)
Selve det profetiske ordet i Tanach strekker seg til døperen Johannes. Deretter kommer
oppfyllelsen av det profetiske ordet. ”Loven og profetene hadde sin tid INNTIL
DØPEREN JOHANNES. Fra den tid av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver
trenger seg inn i det med makt.” (Luk.16,16.)
9.)
Dette betyr at Tanach strekker seg inn i det som vi kaller for N.T. Kirken begynner verken ved Jesu første komme eller på
pinsefestens dag. Den begynte ved Paulus forkynnelse. Åge Åleskjær
mener at vi burde flytte prekestolen fra Sinai og til
Golgata. Jeg mener at vi skal flytte den til
Damaskus. Det var der at den kristne menigheten begynte. Paulus var det første
medlemmet av den kristne menigheten. (1.Tim.1,15-16.)
10.)
Det er det jødiske folket og Riket for Israel
som er I FOKUS i alle de jødiske skiftene. (Ap.gj.1,6-11.)
11.)
Også hedningene
hadde sin plass i Tanach. De ble også lovet en plass
i Guds rike på det vilkåret at de underkastet seg den jødiske Torah, ble døpt og tok omskjærelsen, men det er jødene som
er i hovedfokuset. Jødene var de som hadde fått løftene, og hedningene kunne få
del i jødenes åndelige goder. ”Se min tjener (Messias) som jeg støtter, min utvalgte som min sjel har
velbehag i. Jeg legger min Ånd på ham. Han skal føre rett ut til hedningefolkene.” (Es.42,1.)
12.)
Det var også en
innsamling av hedningene til Riket for Israel etter Jesu komme og himmelfart.
Da Peter gikk til Kornelius sitt hus, så var det ikke hedninger til den kristne
menigheten han samlet inn, men det var hedninger til Riket for Israel. Det ser
vi av det forholdet at Jakob siterte fra Tanach om
det som hadde skjedd ved Peter sitt besøk i Kornelius sitt hus. (Den kristne
menigheten er ikke omtalt i Tanach, for den var en
hemmelighet helt inntil Paulus fikk åpenbaring om den.)”Simeon
har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av
hedninger for sitt navns skyld, og dermed stemmer profetenes ord overens,
såldes som det er skrevet.” (Ap.gj.15,14-15.) (Dette betyr at Rikets program
enda var i funksjon i året 50 etter Kristus.)
13.)
På apostelmøtet i
Jerusalem ble apostlene og Paulus enige om en FORDELING AV OPPGAVENE. De skulle
gå til jødene i Israel med Rikets program, og han skulle gå til hedningene og
til Israels barn i diasporaen med den kristne menighetens budskap. Disse to
budskapene ble henholdsvis kalt for ”omskjærelsens evangelium” og
”uomskjærelsens evangelium”. (Gal.2,7-9.)
14.)
Paulus hadde på
et tidligere tidspunkt fått i oppdrag av den oppstanden Jesus å gå til 3
kategorier av mennesker med det evangeliet som han kalte for ”sitt evangelium”,
”mine veier i Kristus” og ”det evangeliet som jeg forkynner”. ”Men Herren sa
til ham: Gå av sted” for han er meg et utvalgt redskap til å bære mit navn fram
for hedninger, konger og for Israels barn (de 10 stammene i diasporaen.)”
(Ap.gj.10,15.)
15.)
Den Hellige Ånds
komme på pinsefestens dag var også et løfte til jødene om at Gud ville gi dem
en ny pakt og en ny ånd. (Jer.31,31-34.)- ikke som den pakten som Gud gav
jødene ved Sinai- som de brøt. Den nye pakten i Jesu
blod var en pakt som inneholdt Jesu forsoning, Den Hellige Ånds komme,
nådegavene som en totalitet, Jesu og apostlenes undervisning og ofringene i
templet.
16.)
Den nye pakten i
Jesu blod er ikke en pakt med hedningene. Det er jødene som har paktene, ”de
som er israelitter, de som barnekåret, og herligheten og PAKTENE og
lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører. De som fedrene tilhører og
som Kristus er kommet fra etter kjødet, han som er Gud over alle ting,
velsignet i tidsalderen.”(Rom.9,4-5.)
17.)
Den kristne
menigheten har ingen pakter med Gud, men vi har hemmeligheter. ”Men han som er
mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og Jesu Kristi forkynnelse,
etter ÅPENBARINGEN AV DEN HEMMELIGHET som har vært fortidd i tidsalderlige
tider, men som NÅ er komme for lyset og ved profetiske skrifter etter den
tidsalderlige Guds befaling kunngjort for alle folk, for å virke troens
lydighet.” (Rom.16,25-26.)
”hvorav dere når dere leser det,
kan kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet, som i de forrige (gr.heteros) tidsaldere ikke er blitt kunngjort for
menneskenes barn således som den nå er åpenbart for hans hellige apostler og
profeter av Ånden.” (Ef.3,4-5.) (Se også Brevet til Kolossenserne
1,25-27.)
18.)
Jesus var ikke
utsendt til andre enn til de fortapte får av Israels hus. ”Men han svarte og
sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.”
(Mat.15,24.)
”Og
han sa til henne: La først barna (jødene) bli mette! For det er ikke vakkert og
ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.” (Mark.7,28.)
19.)
Jesus sendte ut
sine apostler: ”Disse 12 sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veiene til
hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanenes byer, men gå heller til de
fortapte får av Israels hus.” (Mat.10,5-6.)
20.)
De forkynte at
Guds rike var nær, ja, det var ikke bare nær, men det var kommet. De helbredet
mange jøder på basis av deres tro og løfter fra Tanach.
”For han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred og ved hans sår har vi fått
legedom.” (Es.53,5.) (Det var jødene synder og jødene sår Jesus Messias skulle lege.)
21.)
”Det sanne lys
(Jesus), som opplyset ethvert menneske, var i ferd med å komme til verden
(Israel). Han var i verden (Israel) og verden (Israel) er blitt til ved ham, og
verden (Israel) kjente ham ikke. Han kom til sine egne ting, men hans egne tok
ikke imot ham. Men alle de (av jødene) som tok imot ham, de gav han rett til å
bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh.1,9-12.)
”For så høyt har Gud elsket verden (jødene)
at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå
fortapt, men ha tidsalderlig liv.” (Joh.3,16.)
22.)
Det er først i de
forskjellige misjonsbefalingene at Jesus gav jødene beskjed om å gå ut I HELE
VERDEN med evangeliet om Riket. ”Og han sa til dem: Gå ut i ALL VERDEN og forkynn
evangeliet for all skapningen (alle mennesker)! Den som tror og blir døpt, skal
bli frelst, men den som ikke tror (og blir døpt), skal bli fordømt. Og disse
tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal
tale med nye tunger (fremmede språk). De skal ta slanger i hendene, og om de
drikker noe giftig, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender,
og de skal bli helbredet.” (Mark.16,15-18.)
23.)
Dette er en
misjonsbefaling som hører med til Riket for Israel. Jeg hørte for en tid
tilbake en kjent norsk pinsepredikant som ropte ut over en stor forsamling: ”FOR
ET BUDSKAP VI HAR TIL VERDEN! VI SKAL LEGGE VÅRE HENDER PÅ MENNESKENE, OG DE
SKAL BLI HELBREDET.” For en vranglære. Dette er ikke sagt til den kristne
menigheten. Det er sagt til den jødiske menigheten på Jesu tid.
24.)
Hva er det som
skjer, når vi legger våre hender på de syke og ber for dem? Som oftest skjer
det INGENTING. Hva skal dette lære oss? Det skal lære oss at vi må FORDELE GUDS
ORD PÅ EN RETT MÅTE. (2.Tim.2,15.)
25.)
Hva som gjelder
benevnelsene ”Himlenes Rike” og ”Guds rike” i evangeliene, så betyr det ”Det Davidiske Riket” og ikke kirkens tid. (Se E.W. Bullingers uttalelse om
dette i min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. s.65.)
26.)
David og Salomo
ble lovet et tidsalderlig kongedømme i Israel (2.Sam.7,12-17.)
på basis av de landløftene som der var i Abraham-pakten. Ikke bare Palestina,
men alt landet fra elven Nilen og til Eufrat. (1.Mos.15,18-21
27.)
”For et barn er
oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han skal
kalles under, rådgiver, veldig Gud, tidsalderlig far, Fredsfyrste. Så skal
herredømmet blir stort og freden uten ende over Davids trone og over hans
kongerike. Det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet fra nå av
(fra Jesu første komme) og i tidsalderen. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet
skal gjøre det. (Gud er garantisten på at dette skal skje.)” (Es.9,6-7.)
28.)
Da Jesus kom, var
alt ferdig til at Riket for Israel kunne bli opprettet. Alle jødenes pakter
fokuserer på Jesu første komme. Han er sentrum i disse paktene:
a) I Abraham-pakten er Jesus den som velsigner både jøder
og hedninger og lover jødene et stort landområde i Mist-Østen.
b) I David-pakten er Jesus den kongen som skal sitte på
Davids trone i templet i Jerusalem og velsigne alle verdens nasjoner.
c) I Sinai-pakten er Jesus den
som oppfyller Mose-loven til frelse for alle jødene.
d) I Den nye pakten i Jesu blod er Jesu den som gir sitt liv
for hele verdens synd.
29.)
Alt lå til rette
for at Riket for Israel hadde kunnet bli opprettet i forbindelse med Jesu
komme:
a)
Det var en stor Messias-forventning i Israel på Jesus tid. Tiden var kommet
til at Messias kunne opptre.
b)
Døperen Johannes
kom som forløper for Jesus. (Mal.4,4-5.)
c)
Store deler av
det jødiske folket kom til ham og lot seg døpe til syndenes forlatelse.
d)
Døperen Johannes
pekte på Jesus som jødenes Messias og forsoner for
jødenes synder. ”…Se, der Guds Lam som bærer (bort)
all verdens synd.” (Joh.1,29.)
”..
Den som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg.”
(Joh.1,15.)
e)
Apostlene
bevitnet at Jesus var Messias. (Mat.16,16 og
Joh.1,46.)
f)
De troende ventet
på ”Israels trøst” og ”Forløsning for Jerusalem” (Luk.2,25 og 2,38.)
g)
Engelen Gabriel,
som står for Guds åsyn, sa til Maria: ”Han skal være stor og kalles den
Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham han far Davids trone, og han skal være
konge over Jakobs hus i tidsaldrene, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.”
(Luk.1,33-34.)
30.)
På bakgrunn av
alt dette som vi har skrevet ovenfor, så er det vel liten tvil om at Riket for
Israel stod foran sin nære oppfyllelse. Hvordan har det seg da at kirken og
teologene sier, at Jesus kom ikke for å opprette Riket for Israel, men han kom
for å opprette kirkens tid?
De lærer at da Jesus kom, så skjedde
det EN FORANDRING med det profetiske ordet, slik at det må omtolkes til å bety
noe annet enn det som det opprinnelig betyr. De kaller denne forandringen for ”Kristus-transformasjon”.
(Se Oskar Skarsaunes hefte: Endetid.)
31.)
Dett er vanglære
av ypperste klasse som alle kristne burde protestere imot. Jeg har utfordret O.S. angående denne vranglæren flere ganger, men han har
ikke svart meg. Han fortsetter med å lære prestene i Den norske kirken dette,
og de er ikke voksne nok til å avvise det. Den norske kirken bruker som oftest
tekster fra evangeliene som hovedtekster i gudstjenesten. De forkynner det som
Jesus har sagt til det jødiske folket, som om det gjaldt den kristne menigheten.
32.)
Denne vurdering
av at de profetiske løftene, som Israel hadde fått, gjelder kirkens tid, går
tilbake til kirkefedrene i oldtiden og til Luther. På grunn av at jødene hadde
korsfestet Jesus, så hadde de mistet alle løftene.
33.)
Jeg siterer noe
som Torleif Bomann har skrevet i sin bok: Jødenes Messias- Grekerne Kristus. s.173: ”Paulus forkynte sitt
budskap for det enkelte menneske. Men til tross for at Paulus HADDE AVSKREVET HELE
JESU FORKYNNELSE og HELE JESU OFFENTLIGE VIRKSOMHET, BEVARTE KIRKEN JESU
EVANGELIUM og HANS FORKYNNELSE FOR FOLKET.”
34.)
Det er akkurat
her at tragedien innenfor kirken ligger. Den ser ikke at Paulus forkynte ET
HELT NYTT BUDSKAP. Han forkynte ikke Jesu budskap til den jødiske nasjonen, men
han forkynte til det enkelte mennesket.
JESU OG APOSTLENES FORKYNNELSE TIL
DET JØDISKE FOLKET.
1)
Den jødiske forsamlingen
befant seg både i diasporaen og i Israel. De forsamlingene, som er omtalt i Joh.Åp., er ikke kristne
forsamlinger, men det er messianske forsamlinger. Det ser vi av at
GJERNINGSASPEKTET ER FRAMTREDENDE i det teologiske grunnlaget for disse
menighetene. (Joh.Åp.2-3.)
2)
Disse menighetene
var menigheter som skulle ARVE JORDEN, og ikke himmelen slik som den kristne
menigheten skal.
3)
Vi kan ikke se at
apostlene forkynte i disse menighetene, men de sendte sine brev til disse
menighetene. Det var de messianske jødene som bodde ute i diasporaen, som hadde
opprettet disse menighetene. De hadde vært i Israel i forbindelse med høytidene
og kommet til tro på Messias.
4)
Apostlene
fortsatte med Jesu forkynnelse og utvidet den i sine brever. Lukas kalte den
for ”apostlenes lære”. (Ap.gj.2,44.)
5)
Jesus opphevet
ikke Torahen for det jødiske folket. Han oppfylte
den. (Mat.5,17-19.) Det betyr at han ”fylte den opp med nye og strengere
regler. ”dere har hørt at det er sagt til de gamle: Dere skal ikke, men jeg
sier dere.” (Mat.5,21-48.)
6)
Jesu krav til det
jødiske folket var at de SKULLE VÆRE ETISK FULLKOMNE. ”Derfor skal dere være
fullkomne, likesom deres himmelske Fader er fullkommen.” (Mat.5,48.)
”For
jeg sier dere: Dersom deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og
fariseernes (rettferdighet), kommer dere ingenlunde inn i Himlenes Rike.”
(Mat.5,20.)
7.)
Den messianske jødedommen opererte med TO TYPER RETTFERDIGHET, for at jødene kunne
få del i Guds rike, og det var:
a)
Guds
rettferdighet som var troen på Jesus og
b)
Jødenes egen
rettferdighet.
8.) Den som ikke hadde frukt i sitt
trosliv, kom ikke inn i Himlenes Rike. (Joh.15,1-2.) (I den
kristne menighets tidsperiode kan en MISTE HELE FRUKTEN, men en skal bli
frelst. (1.Kor.3,10-15.)
I
den messianske jødedommen var rettferdiggjørelsen, som naturligvis var en gave
fra Gud, ofte betinget av ytre gjerninger. Den var dermed ikke en fri gave, men
en betinget gave. Kravene kunne være i forkant av selve rettferdiggjørelsen,
eller det kunne være i vandringen.
Vi gir to eksempler på det:
a)
Den unge rike
mannen måtte holde budene og selge alt det som han eide, for å få del i Guds
rike. (Mat.19.)
”Selg
det dere eier og gi almisse.” (Luk.12,33.)
b)
Den kvinnen som
ble grepet i hor, ble ikke dømt etter Mose Torah, men
hun ble frelst og fikk beskjed om ikke å drive hor mer. (Joh.8,3-11.)
9.) I den kristne menighets
tidsperiode er vi både rettferdiggjort, helliggjort, bevart og herliggjort av
nåde ved tro uten gjerninger. (Rom.8,29-30.)
10.) Både den messianske og
den kristne menigheten var/er i Jesus Kristus. Det er følgende likeheter og forskjeller
mellom dem i forhold til frelsen:
a) Den messianske menigheten
var rettferdiggjort ved troen på Jesus, men de kunne falle ut av den
rettferdiggjørende nåden ved å bryte Jesu nye Torah.
Slik er det ikke med den kristne menigheten.
Den kan ikke miste sin rettferdiggjørelse.
b) Den messianske menigheten
ble frelst inn i Riket for Israel. Den kristne menigheten er frelst inn i et
liv i Himmelen. (Fil.3,20 og Kol.1,5.)
c) Den messianske menigheten
er helliggjort i troen på Jesus, men den kan falle ut av sin helliggjørelse
dersom den ikke holder Torahens bud.
Slik er det ikke med den
kristne menigheten. Vi kan ikke falle ut av helliggjørelsen i Jesus Kristus,
for vi er ikke under den jødiske Torahen.
d) Den messianske menigheten
kunne falle ut av sin bevarelse. Begrunnelsen er den samme som ovenfor.
Den kristne menigheten kan
ikke falle ut av sin bevarelse
e) Den messianske menigheten
kunne falle ut av sin sluttfrelse, som var et liv i Riket for Israel. Det kan
ikke den kristne menigheten, for vi er allerede her og nå satt inn i himmelen
sammen med og i Jesus Kristus. (Ef.2,7.)
10.) Jesus utdypet Torahen for jødene. Han tok også bort noe av Mose Torah som f.eks, ofringenes
betydning, og grunnen til det var at det hadde funnet sted EN FORANDRING AV
PRESTEDØMMET. Jesu selv var blitt oppfyllelsen av alle offer, og han var blitt
den nye ypperstepresten. Prestedømmet hadde gått over fra Levi
stamme til Juda stamme. ”Forandres prestedømmet, da
går det jo også nødvendigvis en forandring av Loven (Torahen)
for seg.” (Hebr.7,12.) (Jesus forandret ikke de 10 bud og reglene for det
sivile styret.)
11.) Ved sin død og oppstandelse
innførte Jesus Den nye pakten i Jesu blod og la ned de utdypede krav i den nye
pakten. Det gjorde det ENDA VANSKELIGERE for jødene å oppfylle den. Den nye
pakten i Jesu blod peker framover mot Rikets tid som ennå ikke var opprettet
fullt ut på Jesu tid. På den tiden skal både satan og de onde åndene være
fengslet i abyssos. Forutsetningene for å holde
Rikets lover vil da være mye større.
12.) I tillegg til det vil
Den Hellige Ånd hjelpe jødene med å oppfylle kravene i Jesu nye Torah.
13.) De fleste teologene,
prestene og forkynnerne forstår ikke Jesu og apostlenes forkynnelse, for de
lærer at den hører med til inneværende tidshusholdning, men det gjør den ikke.
Den hører med til Rikets tidshusholdning.
14.) Torahen
er ikke opphevet for de messianske jødene. Jakob, Jesu bror, skrev at jødene
skulle OPPFYLLE og DØMMES ETTER DEN KONGELIGE TORAH,
som er Torahen i Rikets tid. ”Visselig, dersom dere OPPFYLLER
DEN KONGELIGE LOV etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør
dere vel.” (Jak.2,8.)
”Tal så og GJØR så som de som
skal dømmes (bedømmes) etter FRIHETENS LOV.” (Jak.2,12.)
15.) Nå vil mange si at det
som Jesus forkynte i sitt jordeliv, det gjaldt ikke etter hans død og
oppstandelse, men det blir ikke rett. I Misjonsbefalingen i Mat.28,18-20, som
er uttalt ETTER HANS DØD og oppstandelse, sa han at apostlene skulle forkynne
ALT DET
SOM HAN HADDE FORKYNT DEM UNDER SITT JORDELIV.
(Mat.28,20.)
16.) Bergprekenen (Mat.5-7)
er selve GRUNNLOVEN I RIKETS TID. Når vi for eksempel analyserer det teologiske
innholdet i SALIGPRISNINGENE, så ser vi at de inneholder momenter av riktige gjerninger
eller oppfyllelse av den jødiske Torah. Salige er de
som har gode gjerninger, eller de som har oppfylt den jødiske Torah.
17.) I vår tidshusholdning er
de som tror på Jesus, salige. Paulus brukte aldri ordet ”salig” i den
sammenhengen som Jesus gjorde.
18.) I vandringen skjerpet
Jesus kravene i Torahen, men i og med at ingen kunne
oppfylle Torahen til egen frelse, så ble den ikke ved
utført gjerning en vei til rettferdiggjørelse og frelse. Det var troen på Jesus
som var det egentlige grunnlaget for rettferdiggjørelsen.
19.) Jesus tok med seg alle Torahens krav og all synd med seg opp på korset. Han
forsonet alle mennesker med Gud på korset, slik at Torahens
krav ble oppfylt fullt ut i de jødene som trodde på Jesus. ”For det som var umulig for loven (Torahen), idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde
Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og
fordømte synden i kjødet (den onde naturen), for at lovens krav kunne bli
oppfylt i oss (jødene), vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.”
(Rom.8,3-4.)
20.) Hedningene har ikke vært
under jødenes Torah, men de har hatt sine egne lover
(lovens gjerning i hjertet), Rom 2, 15.). Kravene i disse lovene oppfylte også
Jesus på korset.
21.) Jødene i den messianske
forsamlingen var ikke lenger under Mose Torah, men de
var under EN NY TORAH, som er Rikets Torah. Den gir uttrykk for de reglene som skal råde i
Rikets tid, som ikke bare var nær, men som var kommet på Jesu tid og tiden
deretter.
22.) Vi kan derfor ikke si at
de messianske jødene ikke mer er under Torahen.
23.) Hva er forskjellen på
Mose Torah og Jesu nye Torah,
som gjelder i Riket for Israel? Begge bygde på det jødiske
rettferdighetsbegrepet med kravet om gode og riktige gjerninger, men Jesus la
ned en MYE STØRRE KJÆRLIGHET i sin nye Torah. Dette
kunne han gjøre på grunn av sin forsonergjerning og på grunn av at Mose Torah hadde sin begrensede tid. (Se min bok: Jødedom og
Kristendom. Jesus og Paulus. s. 88-89.)
24.) Vi må videre skjelne
mellom de jødene som tilhørte Riket for Israel, og de jødene som tilhører den
kristne menigheten. De jødene som tilhørte Riket, var forpliktet på alle bud og
regler i Jesu nye Torah i vandringen som troende. De
jødene, som tilhørte (tilhører) den kristne menigheten, er bare forpliktet på Paulus
undervisning for den nye tiden og det som deres SAMVITTIGHET viser dem at de
skal holde av den jødiske Torah. Slik var det også
med Paulus. Han holdt jødenes Torah, når han var sammen
med jødene, men han hadde et mer avslappet forhold til den når han var sammen
med hedningene. Dette gjorde han får å vinne så mange
mennesker som mulig for Jesus Kristus. (1.Kor.9,20-21.)
25.) Vi kan ikke blande
Paulus sin undervisning inn i Jesu og apostlenes undervisning. Jesu og
apostlenes undervisning tok sikte på å utta den messianske menigheten for Riket
for Israel. Paulus sin undervisning tok sikte på å frelse jødene inn i den
kristne menigheten.
26.) I den messianske
undervisningen var oppfyllelsen av Torahen fortsatt
et ledd i rettferdiggjørelsen. Det er den ikke i den kristne menighets
tidsperiode. Dette gjelder både jødene og hedningene. Vi er ikke lenger under Torahen, men vi er under nåden. ”For synden skal ikke
herske over dere. Dere er jo ikke under loven (Torahen)
(den messianske undervisningen), men under nåden (Paulus nye undervisning.)”
(Rom.6,14.)
”Men etter at troen (Paulus undervisning) er
kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren (Torahen).”
(Gal.3,25.)
27.) I den paulinske
undervisningen er Torahen tatt helt bort i forhold
til rettferdiggjørelsen og frelsen. Vi er frelst (rettferdiggjort, helliggjort,
bevart og herliggjort) av bare nåde ved tro uten gjerninger. (1.Kor.1,30 og Rom.8,29-30.)
28.) For den som ikke regner
med Riket for Israel og ikke ser og forstår at der er TO EVANGELIEFORKYNNELSER
i N.T., blir loven og nåden blandet sammen slik at en
blir rettferdiggjort ved troen på Jesus, og slik at en oppretteholder
rettferdiggjørelsen ved gode gjerninger. Dette er ikke den paulinske
forståelsen av den frie nådens evangelium, men dette er uttrykk for den
messianske jødedommen.
29.) Apostlene førte videre
og utdypet Jesu lære. Det som kjennetegnet denne læren var tro og gjerninger.
Jakob lærte at den som ikke hadde gjerninger ved siden av sin tro, den hadde
ingen fullkommen tro. ”Således og med troen. Har den ikke gjerninger, er den
død i seg selv.” (Jak.2,17.)
”Dere ser at mennesket blir rettferdiggjort
ved gjerninger, og ikke ved tro alene.” (Jak.2, 24.) Gjerningene gjorde at
troen ble fullkommen. (Det er ikke noe brev i N.T.
som er blitt mer misforstått
enn Jakobs Brev.)
30.) Undervisningen i Jakobs
Brev står i sterk motsetning til Paulus forkynnelse om den frie nåden. Luther,
som så dette, kunne tenke seg å ta bort Jakobs brev fra Bibelen, men han hadde
innen autoritet il å gjøre det. Han betraktet Jakobs Brev som et ubetydelig
brev.
Teologene og forkynnerne i vår tid tror og
lærer at Jakobs Brev beskriver troens gjerninger i den paulinske teologien, og
ser ikke at dette brevet inneholder kjernen i den messianske jødedommen med tro
og nødvendige gjerninger for å bli frelst. Dersom ikke troen var fullkommen,
kunne en falle ut av rettferdiggjørelsen. (Se min bok: Guds Planer med Israel
og den kristne menigheten. s.244-250 om apostlenes forkynnelse.)
31.) Til slutt vil jeg sitere
hva Gary Stearman og J.R.Church sier om de 9 siste Skriftene i N.T. ” Når en begynner med Hebreerbrevet, så dukker det en
rekke MERKELIGE UTSAGN opp, som har plaget kirken gjennom århundredene.
Det er Hebreerbrevets kapittel 6, hvor kristne har vært uenige om teamet ”å
falle ut av nåden”. Det er Jakobs brev og hans påstand om tro og gjerninger.
Disse og andre merkelige uttrykksmåter har forvirret de hedninge-kristne-
særlig siden Paulus snakket om frelse ved tro uten gjerninger som en gave fra
Gud. Men desom vi innser at disse 9 siste Skriftene i
N.T. har et SPESIELT BUDSKAP TIL ISRAEL, ETTER AT
KIRKEN ER BORTRYKKET, og TRENGSELEN HAR BEGYNT, så blir utsagnene mer logiske.”
(Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: J.R.Church og Gary Stearmans
vurdering av Skriftene i Det Nye Testamente.)
Tingvoll den 17-03. 2011.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm
,