DET GAMLE OG DET NYE LIVET
Selve ordet ”kjød” er på gresk ”sarks”.
Det kan bety både ”kjøtt”, ”legeme”, ”kropp”, ”person”, ”natur”, ”avstamning”,
”vesen”, ” og ”den onde, syndige og uomvendte naturen i menneskene”. Det er det
siste vi skal omtale i denne artikkelen.
Før vi ble
frelst (rettferdiggjort) var vi BARE KJØD. ”For da vi var I KJØDET virket de
syndige lyster, som vaktes ved Torahen slik i våre
lemmer, at vi bar frukt for døden.” (Rom.7,5.)
”For jeg vet
at i meg, det er I MITT KJØD, bor intet godt, for viljen har jeg, men å gjøre
det gode, makter jeg ikke.” (Rom.7,18.)
Dette uttalte
Paulus om sin egen åndelige stilling og posisjon før han ble frelst. Da var han
”I KJØDET”.
Dette gjaldt ikke bare Paulus. Det gjelder
alle mennesker som ikke er frelst. De er BARE KJØD. De har ikke del i Den
Hellige Ånd som er beviset på at man er gått over fra døden og til livet. ”og
de som er I KJØDET, kan ikke tekkes Gud.” (Rom.8,8.)
Da Jesus kom,
tok han vår synd opp på sitt legeme, tok den med opp på korset og FORDØMTE ”SYNDEN
I KJØDET ” slik at vi ikke lenger vandrer ETTER KJØDET, men ETTER ÅNDEN.”
(Rom.8,4.)
”Men de som
hører Kristus til, HAR KORSFESTET KJØDET med dets lyster og begjæringer.”
(Gal.5,24.)
”han i hvem
dere og ble omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, VED
AVKLEDNINGEN AV KJØDETS LEGEME (den gamle naturen), ved KRISTI OMSKJÆRELSE.”
(Kol.2,11.)
Vi som er
kommet til tro på Jesus, er IKKE LENGER I KJØDET, MEN VI ER I ÅNDEN. Vi er I
JESUS KRISTUS og SAMMEN MED HAM. Vi har fått en ny Herre i våre liv, og det er
Den TREENIGE GUD. ”Men dere er ikke I KJØDET, men I ÅNDEN, såfremt Guds Ånd bor
i dere, men har noen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke Ham til.” (Rom.8,9.)
”Så er det da
INGEN FORDØMMELSE for dem som er I KRISTUS JESUS, for livets Ånds lov har I
JESUS KRISTUS FRIGJORT MEG FRA SYNDENS og DØDENS LOV.” (Rom.8,1-2.)
”og oppvakt
oss MED (SAMMEN MED) HAM og satt oss MED HAM i himmelen, I KRISTUS JESUS.”
(Ef.2,6.)
Vi som er
kommet til tro på Jesus, har IKLEDD OSS JESUS og AVKLEDD OSS KJØDET eller DET
GAMLE MENNESKET. ”Lyv ikke mot hverandre, dere som HAR AVKLEDD DERE DET GAME
MENNESKET og HAR IKLEDD DERE DET NYE (MENNESKET), som fornyes til kunnskap
etter sin skapers bilde. Her er ikke greker og jøde, omskjærelse eller forhud,
barbar, skyter, trell, fri, men Kristus er alt (gr. ta
panta) (som betyr ”de alle tingene”) i alle. (Kol.3,9-11.)
Hva som
gjelder uttrykket ”KRISTUS ER ALT I ALLE”, så beskriver det enheten mellom Kristus
og den kristne menigheten. Han er ”de alle tingene i den paulinske
undervisningen i alle troende.” Som lemmer på det kristne legemet har vi alle
del i disse himmelske godene i Jesus Kristus.
Da
Jesus døde på korset, DØDE OGSÅ VI, som er kommet til tro på ham. Vi er ikke
bare død sammen med Jesus, men vi er også begravet og
oppstått sammen med ham, og lever ET HELT NYTT LIV. Vi har fått EN NY
IDENTITET. ”Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen
(gjenfødelsens dåp) til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde
til Faderens herlighet (himmelen med dens herligheter), så skal også vi leve I
ET NYTT LIV. For vi er blitt FORENT MED HAM ved likheten av hans død (med en død
som er lik med Jesu død), så skal vi også bli det ved likheten med Hans
oppstandelse, da vi jo vet at VÅRT GAME MENNESKE DØDE MED HAM for at
syndelegemet (kjødet) skulle bli til intet, så vi ikke mer skal tjene synden,
for DEN SOM ER DØD, ER RETTFERDIGGJORT FRA SYNDEN.” (Rom.6,4-8.)
Da vi kom til
tro på Jesus fikk vi EN NY NATUR, EN NY IDENTITET og ET NYTT LIV. ”Jeg er
korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men KRISTUS LEVER I MEG, og
det liv jeg nå lever i legemet, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket
meg og gav seg selv for meg.” Gal.2,20.)
”For meg er livet Kristus, og døden en
vinning.” (Fil.1,21.)
”Dere er jo
død, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.” (Kol.3,3.)
”Paulus, ved
Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus
Jesus.” (2.Tim.1,1.)
Det nye livet,
som vi har I KRISTUS eller SAMMEN MED KRISTUS, blir også kalt ”EN NY SKAPNING”
eller ”DET NYE MENNESKET”. ”Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han EN NY
SKAPNING. Det gamle er borte, se, alt er blitt nytt.” (2.Kor.2,17.)
”idet han ved
sitt kjød avskaffet den lov (Mose Torah) som kom med
bud og forskrifter, for at han ved seg selv skapte de to (jøder og hedninger)
til ET NYTT MENNESKE, idet han gjorde fred.” (Ef.2,15.)
Vi må skille
mellom to begrep, og det er:
a) ”Den nye
skapning” og ”Det nye mennesket”. Det er begreper som betyr det samme, og som
er bilder på den kristne menigheten. Den består av alle gjenfødte mennesker i
den paulinske forkynnelsen. Kristus er også en del av denne skapningen eller
dette mennesket. Han er hodet for denne nyskapningen SOM IKKE HAR VÆRT FØR. Det
var Paulus som introduserte denne nye frelsesforsamlingen.
b) Vårt liv
etter at vi er blitt rettferdiggjort og frelst. Det består både av det som er
gjenfødt, og det som ikke er gjenfødt. Det er et DELT MENNESKE der noe er
perfekt og noe som ikke er perfekt.
Vi må skille
mellom:
a) Vår posisjon
i Kristus. Den er fullkommen. Den er like god som det livet som Kristus lever.
Det er uten flekk og lyte. Dette er basert på Jesu død og oppstandelse.
b) Vår status
som kristne i det jordiske livet. Den kan være god, mindre god eller dårlig.
Det er på dette området at vi ved Den Hellige Ånds hjelp skal sette inn
kreftene for å leve et mer helliggjort liv enn det som vi lever. Her er det
muligheter til store forbedringer- ikke ved
lovgjerninger, men ved Åndens hjelp og veileding. ”IKLE
DERE DA (dere som allerede er ikledd Kristus), som Guds utvalgte, hellige og
elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet,
så dere tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen, Som
Kristus har tilgitt dere, således og dere!(Kol.3,12-13.)
Til tross for
at vi har fått et nytt liv, så sliter vi fortsatt med den gamle naturen i vårt
legeme, og grunnen til det er at det fortsatt er SYND i legemet. Dersom det
ikke hadde vært synd i legemet, så hadde vi vært fullkomne både i vår ånd, sjel
og legeme, men slik er det dessverre ikke. Vi sliter fortsatt med synden i våre
legemer. ”Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la
oss rense oss fra all urettferdighet på kjød (legeme) og ånd og fullende vår
helliggjørelse i Guds frykt.” (1.Kor.7,1.)
Det er verken
”loven” eller vi selv som skal rense oss fra denne synden. Vi må få hjelp til
det, og det er Den Hellige Ånd som bor i oss, som har denne oppgaven. Det er
HELLIGGJØRELSEN i våre liv. Den har skjedd en gang for alle ved Jesu død og
oppstandelse, men den skal også skje daglig. ”Men av ham (Gud) er dere i
Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud, og rettferdighet og
HELLIGGJØRELSE og forløsning.” (1.Kor.1,30.)
”Men Åndens
frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,
saktmodighet, avholdenhet.” (Gal.5,22.)
”etter Guds
Faders forutvitenhet, I ÅNDENS HELLIGGJØRELSE, til
lydighet og oversprengningen av Jesu Kristi blod: Nåde og fred bli dere mangfoldig
til del. ”(1.Pet.1,2.)
Vår gamle
natur eller syndelegemet er blitt korsfestet samme med Jesus da han døde på
korset, slik at vi IKKE LENGER SKAL TJENE SYNDEN. ”Da vi jo vet at vårt gamle
menneske ble korsfestet sammen med ham, for at syndelegemet skulle bli til
intet, så vi ikke mer skal tjene synden.” (Rom.6,6.)
”Jeg er
korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og
det liv jeg nå lever i legemet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket
meg og gav sin Sønn for meg.” (Gal.2,10.)
”Men de som
hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.”
(Gal.5,24.)
Men til tross
for at kjødet er korsfestet og død sammen med Kristus, så må det bli korsfestet
og dø hver dag i våre liv. ”Så død da deres jordiske lemmer: utukt, utrenhet,
brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse.” (Kol.3,5.)
”i blant dem
(vantroens barn) vandret også dere fordum, da dere levde i disse ting, men nå
skal dere også avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig
snakk av deres munn, lyv ikke mot hverandre, dere som har avkledd dere det
gamle menneske med dets gjerninger.” (Kol.3,7-9.)
Det nye livet,
som vi har fått, er UTEN SYND. Det er helt perfekt. Det er av den samme
beskaffenhet som Jesu liv. Vår nye identitet er død i forhold til synden. ”Slik
skal dere også akte (holde for en sannhet) dere som døde for synden, men
levende for Gud.” (Rom.6,11.)
”Dere har han
nå forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å framstille dere HELLIGE og
ULASTELIGE og USTRAFFELIGE for sitt åsyn.” (Kol.1,22.)
Vi skal ikke
bare holde dette for en sannet. Vi skal også leve i samsvar med denne
sannheten. Vi er død sammen med Jesus. Da han døde, døde også vi. Da han stod
opp fra de døde, stod også vi opp fra de døde. Da han drog til himmelen, drog
også vi til himmelen sammen med ham. Nå sitter han ved den høyre hånden til
Faderen. Der sitter også vi i det nye livet. ”idet dere ble begravet
med ham i dåpen (i gjenfødelsen), og i den ble dere og oppreist med ham ved
troen på Guds kraft, han som oppreiste ham fra de døde.” (Kol.2,12.)
”Men Gud som
er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld, som han elsket oss med,
gjort oss levende MED KRISTUS, enda vi var døde ved våre overtredelser-
av nåde er dere frelst- og oppvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen- I KRISTUS JESUS.” (Ef.2,4-6.)
Til tross for
at vi har kjødet i vårt legeme, så er vi EN NY SKAPNING (SKAPELSE) I JESUS
KRISTUS. Det er den nye skapningen som er vår nye identitet. Det er derfor galt
å si at en gjenfødt kristen har to naturer i sitt liv. Vi kan ikke både være
rettferdiggjorte og syndere i en og samme person slik som den lutherske
teologien hevder, men vi er en ny skapning i Jesus Kristus. Det er det som
betyr noe. Den synden, som er i kjødet, hører ikke med til vår nye identitet.
Synden er død sammen med Jesus på korset. Vi skal derfor ”akte oss som døde
ovenfor synden” (Rom.6,11.)
Den nye
skapningen og synden i kjødet to har forskjellige agendaer i en troendes liv.
Den ene er hellig og uten synd, mens den andre er bare synd. De står hverandre
imot, slik at vi ikke skal kunne gjøre det som vi innerst inne ønsker. ”Men jeg
sier: Vandre i Ånden, så skal dere ikke fullbyrde kjødets begjæring, For kjødet
begjærer mot Ånden, og Ånden imot kjødet. De står hverandre imot slik at dere
ikke skal gjøre det dere vil. Men dersom dere drives av Ånden, da er dere ikke
under loven (den jødiske Torah.) (Gal.5,16-18.)
Vi som ved
Jesu død og oppstandelse har avlagt kjødet, står ikke lenger i gjeld til kjødet
slik at vi skal leve etter det. ”Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til
kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.” (Rom.8,12.)
”lyv ikke mot
hverandre, dere som har avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger.”
(Kol.3,9.)
Vi som er
blitt avkledd det gamle menneske, skal ikle oss det nye mennesket, som er
Kristus. ”men ikle dere den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for
kjødet at det vekkes begjærligheter!” (Rom.13,14.)
”at dere i
deres forrige ferd (liv) skal avlegge det gamle mennesket, som forderves ved de
dårende lyster, men fornyes i deres sinns ånd, og ikle dere det nye mennesket,
som er skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.” (Ef.4,22-24.)
Det nye livet
som vi har, har vi både her og i himmelen. Det er det samme livet. Ved Jesu
komme for den kristne menigheten skal disse to livene smelte helt sammen, og vi
skal bli helt lik med Jesus i og med at kjødet er tatt bort. Det siste betyr
ikke at vi skal få Gude-status og komme helt på linje
med Gud, men det betyr at vi skal bli helt likt med det livet. som Kristus har- et fullkomment liv i en fullkommen kjærlighet. Vi har
blitt kvitt kjødet som har hengt ved oss gjennom et helt jordeliv. ”Siden dere
er oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved
Guds høyre hånd! La deres hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er
på jorden! Dere er jo død (i Kristus), og DERES LIV ER SKJULT MED (INNELUKKET
I) KRISTUS I GUD. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares
med ham i herlighet.” (Kol.3,1-4.)
Vi skal kort
summere opp forholdet mellom kjødet og det nye livet:
a) Før vi ble
gjenfødt, var vi BARE KJØD. Vi levde I KJØDET og hadde behag i det.
b) Jesus tok på
seg all synd, sonet den på Golgata og fordømte den
synden som var i vårt kjød.
c) Vi vandrer
ikke lenger etter kjødet, men etter Ånden.
d) Vi både døde,
ble begravet og ble oppreist sammen med Jesus i
forbindelse med hans oppstandelse.
e) Vi må skille
mellom vår nye identitet, og det livet som vi lever i legemet.
f) Vi må også
skille mellom vår posisjon i Kristus og vår status som kristne.
g) Den som er
død, er rettferdiggjort fra synden.
h) Vi ble
innsatt i himmelen sammen med ham ved hans himmelfart.
i) Vi har fått
et nytt liv og en ny identitet. Det er likt med det livet som Jesus har. Jesus
er vårt liv. Vi har Jesu liv og Jesu natur i våre liv.
j) Det nye
livet skal ha sin vokster.
k) Det nye
livet er uten synd.
l) Vi sliter
fortsatt med synden i vårt liv, og grunnen til det er at det fortsatt er synd i
vårt legeme.
m) Kjødet, som
fortsatt er i oss, skal korsfestes og dø til enhver tid.
n) Kjødet skal
avta mer og mer i våre liv slik at det nye livet kan vokse fram.
o) Det er Den Hellige Ånd som må hjelpe oss til å
leve på en rett måte. Han blir kalt for ”hellighets Ånd”. (Rom.1,4.)
p) Til tross for at det fortsatt er synd i vårt
kjød, så er vi en ny skapning i Jesus Kristus. Det er det som er vår nye
identitet.
q) Vi står ikke
i gjeld til kjødet i vårt liv så vi skulle lyde dets røst.
DEN SOM ER RETTFERDIGGJORT KAN IKKE FALLE UT AV GUDS
FRELSENDE OG BEVARENDE NÅDE
Vi har mange
herlige Bibel-vers på at vi, som er rettferdiggjort,
ikke kan falle ut av vår rettferdiggjørelse. Dette kan ikke store deler av de
troende gå med på. De vet jo at vi er rettferdiggjort av nåde ved tro uten
gjerninger, men de har store vansker med å forstå at vi også er helliggjort av
nåde ved tro uten gjerninger. De hevder at vi kan falle ut av Guds
rettferdiggjørelse, dersom vi fører et dårlig kristenliv. Dette er feil, for
det er Jesus som er vår helliggjørelse. (1.Kor.1,30.)
Vi må huske
på at Jesus ER DØD FOR ALL VERDENS SYND. Gud har kastet synden bak seg og
kommer den ikke mer i hu. Menneskene går ikke fortapt for Guds rike på grunn av
at de har synd i sine liv, men de går fortapt av den grunn at de ikke har tatt
imot FORSONINGENS STORE og UFATTELIGE GAVE.
Vi som er
troende, bør i det hele tatt ikke være opptatt med å be Gud om at han må ta
bort synden i våre liv, for den har han tatt bort for snart 2000 år siden. Vi
bør derimot være opptatt av å takke Gud for forsoningen og be han om at han må
helliggjøre oss mer og mer.
Vi skal i det
følgende bare ta med noen få Bibel-vers om FRELSENS
VISSHET FOR DEN SOM ER RETTFERDIGGJORT. ”Så meget mer skal vi da, etter at vi
nå er blitt er blitt rettferdiggjort ved hans blod (forsoningen), bli frelst
fra vreden. For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var
fiender, så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt
forlikt.” (Rom.5,9-10.)
”For dem som
han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans
Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre, og dem
som han forut bestemte, dem har han også kalt, og dem som han kalte, dem HAR
HAN OGSÅ RETTFERDIGGJORT, OG DEM SOM HAN RETTFERDIGGJORDE, DEM HAR HAN OGSÅ
HERLIGGJORT.” (Rom.8,29-30.)
(De formene
av verbet, som er brukt her, er ”aorist”. Det betyr
at det som er beskrevet her, ”har funnet sted en gang i fortiden, og at det er
avsluttet.” Det betyr igjen at både vår rettferdiggjørelse og vår
herliggjørelse står fast i himmelen. Det er ingen som kan rokke ved dette.)
”Og jeg er
full viss på dette at han som begynte en god gjerning (rettferdiggjørelsen) i dere,
vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.” (Fil.1,6.)
Vi kan ikke
falle ut av vår nye identitet og vårt nye liv, for det er lik med Jesu
identitet og Jesu liv. Den som engang er satt inn i himmelen, kan ikke falle ut
fra sin plassering der. Dersom Gud skal ta en gjenfødt troende ut av himmelen,
så er det ensbetydende med at han må ta ut hele det kristne legemet og Jesus
Kristus ut av himmelen. Jesus er det samme som den kristne menigheten, og den
kristne menigheten er det samme som Jesus.
Denne
sannheten blir benektet av de fleste troende, og grunnen til det er følgende:
a) De har ikke
forstått den paulinske forkynnelsen.
b) Det er ingen
som har undervist dem om dette.
c) De blander
sammen den messianske forkynnelsen med den paulinske forkynnelsen. Den
messianske menigheten ble frelst på samme måten som den kristne menigheten, men
for å bli bevart i troen på Jesus, måtte den også leve i samsvar med den
jødiske Torah. Den måtte stadfeste eller dokumentere
sin tro.
Den messianske menigheten og den kristne menigheten er TO FORSKJELLIGE
FRELSESFORSAMLINGER som vi ikke kan behandle på den samme måten.
Begge forsamlingene er frelst AV NÅDE VED TRO, men den messianske
forsamlingen måtte framvise gode gjerninger, for at troen skulle bli
fullkommen. Den kristne menigheten derimot er frelst AV NÅDE VED TRO UTEN
GJERNINGER. (Ef.2,9-10.)
BIBEL-VERS SOM BLIR TOLKET GALT
Vi skal i det
følgende referere en del Bibel-vers fra Paulus sine
brev som blir tolket dit hen, at en gjenfødt kristen kan falle ut av
rettferdiggjørelsens og bevarelsens nåde.
1.) ”Jeg
kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte dere, som DERE TOK IMOT
OG SOM DERE STÅR FAST I, SOM OGSÅ DERE BLE FRELST VED dersom dere holder fast
ved det ord hvormed jeg forkynte dere det, SÅFREMT DERE IKKE FORGJEVES ER
KOMMET TIL TROEN.” (1.Kor.15,1-2.)
Paulus sa at korintierne hadde tatt imot ordet om forsoningen (Jesu død,
begravelse og oppstandelse), at de fortsatt STOD FAST I DET, og at de VAR BLITT
FRELST VED DETTE EVANGELIET. (v.1-2.)
Disse utsagnene slår fast at de FORTSATT VAR FRELST, men problemet var
at de ikke greidde å holde fast ved ordet om forsoningen av den grunn, at det
hadde kommet vranglærere til denne menigheten, som lærte noe annet. Dette var
et stort problem i nesten samtlige av de menighetene som Paulus grunnla.
Uttrykket ”å være kommet forgjeves til troen”, betyr ikke ”å falle ut av
Guds frelsende og rettferdiggjørende nåde”, men det betyr at ”de ikke greidde å
holde fast på den store betydningen av Jesu forsoning.” De kunne derfor ikke
forstå at dette ikke bare gjaldt rettferdiggjørelsen, men det gjaldt også ALLE
SIDENE VED KRISTENLIVET. Det er dette som ligger i begrepet ӌ komme forgjeves
til troen”, og ikke det at man ”mister sin rettferdiggjørelse”, etter at man er
kommet til tro på Jesus.
Jeg har skrevet følgende to forklaringer i min Bibel angående dette
utsagnet:
a) ”Dersom dere
ikke holder fast på det hele budskapet om Jesu død, begravelse og oppstandelse,
får dere ikke tak i hele dets innhold og kan ikke gjøre dere nytte av det i sin
fylde.”
b) ”Dette hadde
vært tilfelle dersom Jesu død og oppstandelse ikke hadde vært sann.”
Schindler oversetter dette på følgende måte:
”uten det ville deres tro sveve i luften.” (Se Studiebibelen nr. 3.)
Joel W.Fink
har følgende forklaring på dette Bibel-verset i sin
bok: 1. Corintians Volume 2.
s.121: ”For å forstå det som Paulus underviser om her i 1.Kor.15,2,
må vi forstå DE TRE TIDENE ANGÅENDE FRELSEN. Fortiden beskriver det faktum at
da vi kom til tro på Jesus, ble vi frelst FRA SYNDENS STRAFF.
Nåtiden beskriver det forholdet at vi er frelst FRA SYNDENS MAKT.
Framtiden beskriver det forholdet at vi vil blir frelst FRA SYNDENS
TILSTEDEVÆRELSE.
I det aktuelle verset bruker Paulus presens-formen av verbet. Dette betyr at vi er frelst fra
syndens makt i våre liv, DERSOM VI FORTSETTER Å TRO budskapet om Jesu
oppstandelse som Paulus prekte.”
1.Kor. 15,2 har ingen ting med vår posisjon i
Kristus å gjøre. Den står fast, men det beskriver vår vandring og vår
helliggjørelse. Dersom vi ikke forstår innholdet i et utsagn, så kan vi heller
ikke gjøre oss nytte av det fullt ut i vår vandring som troende.
Paulus var ikke i tvil om at korintierne fortsatt var rettferdiggjort og
stod i troen. Han skrev følgende om dette i sitt andre brev til denne
menigheten: ”ikke at vi er herrer over deres tro, men vi arbeider med på deres
glede, FOR DERE STÅR I TROEN.” (2.Kor.1,24.)
”for vi vet at han som oppvakte den Herre Jesus, skal også oppvekke oss
med Jesus og stille oss fram SAMMEN MED DERE. (2.Kor.4,14.)
”Jeg gleder meg over at jeg i alt kan lite på dere.” (2.kor.7,16.)
2.) ”Men som
medarbeidere formaner vi dere at dere IKKE FORGJEVES MÅ TA IMOT GUDS NÅDE.” (2.Kor.6,1.)
Dette
utsagnet er i tråd med den forklaringen som vi gav i forbindelse med 1.Kor.15,2. De som ikke har forstått budskapet om Jesu
forsoning fullt ut, har ”tatt imot nåden forgjeves”. De har tatt imot bare en
del av den fulle nåden og ikke forstått den hele betydningen av nåden.
Nåden har
mange aspekter. (Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære. s.327-328 om
de forskjellige typene nåde som vi har.) ”Og Gud er mektig til å gi dere ALL
NÅDE I RIKELIG MÅL, for at dere alltid i alle ting kan ha alt det dere trenger
til og således rikelig gjøre all god gjerning.” (2.Kor.9,8.)
Det er av den
største viktighet at vi kristne får tak i ALLE ASPEKTENE ved Guds nåde. Dersom vi
ikke får tak i alle aspektene, men bare holder fast på noen få, så blir VI lett
et ”SMÅBARN I KRISTUS” og ”UKYNDIG I RETTFERDS ORD. ”For hver den som får melk,
er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn, men fast føde er for voksne,
for dem som ved bruken har fått sine sanser til å skille mellom godt og ondt.”
(Hebr.5,13-14.)
3.) ”derfor gå ut fra dem (vanglærerne) og skill dere fra dem, så vil
jeg TA IMOT DERE.” (2.Kor.6,17.)
Dersom vi vandrer sammen med vranglærere og forfekter- helt eller delvis
deres lære- kan ikke Gud ta imot oss og åpne opp for de paulinske sannheter i
våre liv. Når vi ikke tar imot sannheten fullt ut, kan heller ikke Gud ta imot
oss slik som han ønsker det. Gud ønsker ikke at vi skal være ”småbarn i
Kristus”, men til tross for det så er de fleste troende det. De kjenner bare
til ”de første grunnene” i Paulus sin lære.
For at Gud skal kunne ”ta imot oss” fullt ut,
må vi leve i den paulinske forkynnelsen og i helliggjørelsen.: ”Ettersom vi da
har disse løfter, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og
fullende vår helliggjørelse i Guds frykt.” (2.Kor.7,1.)
4.) ”For om det
kommer en til dere og forkynner dere EN ANNEN (gr.allos)
JESUS, som vi ikke har forkynt, eller dere får EN ANNEN (gr.heteros)
ÅND, som dere ikke før har fått, eller ET ANNET (gr.heteros)
EVANGELIUM, som dere ikke før har mottatt, da vil dere gjerne tåle det! (2.Kor.11,4.)
Dette Skrift-ordet fører oss inn i sentrum av
de problemene som denne menigheten hadde. Når de lyttet til et annet evangelium
enn det som Paulus forkyntE dem, så fikk de en annen
ånd. De fikk ikke en annen Jesus, for han er den samme uansett.
(Hva som gjelder de to ordene som her er brukt for ”en annen”, så er det
to forskjellige ord på gresk. ”Allos” betyr ”en annen
av den samme kvalitet”. ”Heteros” betyr ”en annen av en annen kvalitet”.)
Dette merker vi godt, vi som forsøker å legge ut den paulinske læren på
en rett måte. Selv om våre motstandere er gjenfødte mennesker, så har de en
annen ånd enn det som vi har, og grunnen til det er at de har et annet
evangelium, som er blanding av den messianske jødedommen og Paulus lære. Vi har
den samme Jesus, men budskapet er ikke det samme.
5.) ”Ransak dere
selv, OM DERE ER I TROEN! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at
Kristus Jesus er i dere? Det må da være at dere ikke holder prøve. ” (2.Kor.13,5.)
Vi skal ransake oss selv om vi er i den hele og fulle troen på Paulus
sitt budskap til den kristne menigheten. Dersom vi ikke er det, er det noe som
mangler i vår tro.
6.) ”DERE ER
SKILT FRA KRISTUS, dere som vil rettferdiggjøres ved loven. Dere er falt ut av
nåden.” (Gal.5,4.)
Menighetene i Galatia hadde også begynt å
tvile på Paulus sitt budskap om den frie nåden og den friheten som de hadde i
Jesus Kristus. Det hadde kommet så langt med disse menighetene at de hadde
begynt å tro på, at de kunne bli rettferdiggjort ved å holde loven. Det var judaistene som hadde forvirret dem til å tro dette.
(Gal.1,7.)
De falt ikke ut av rettferdiggjørelsens nåde om de trodde dette, for de
var allerede frelst av nåde ved tro uten gjerninger, men de falt ut av
frihetens og helliggjørelsens nåde. Gud kunne ikke hjelpe dem på dette området
dersom de ikke kom tilbake til den paulinske forkynnelsen.
Uttrykket ”Å STÅ I NÅDEN” er det motsatte av det ”Å FALLE UT AV NÅDEN”.
”Da vi nå altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre
Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til DEN NÅDE I
HVILKEN VI STÅR, og vi roser oss av håp om Guds herlighet.” (Rom.5,1-2.)
Menighetene i Galatia hadde det samme
problemet som menigheten i Korint. De hadde sluttet å tro på de først grunnene
i Guds ord at Jesus både døde, ble begravet og ble
oppreist fra de døde etter Skriftene. (1.Kor.15, 3-5.)
Uttrykkene ”å være kommet forgjeves til troen” (1.Kor.15,2.)
og ”å falle ut av nåden” (Gal.5,4.) er derfor IDENTISKE UTTRYKK.
7.) ”Den som
opplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. Far ikke vill! Gud
lar seg ikke spotte, for det som et menneske sår, det skal han og høste. FOR
DEN SOM SÅR I SITT KJØD, SKAL HØSTE FORDERVELSE AV KJØDET, men den som sår i
Ånden, skal høste tidsalderlig liv i Ånden.” (Gal.6,6-8.)
Paulus talte ikke her om ”å så synd i sitt kjød”, men han talte om hva
en skal bruke sine penger til i forhold til den som underviser i Guds ord. Den
som forkynner Guds ord, skal nyte godt av de timelige gavene til den som lærer
av forkynnelsen. Den som hører ordet, skal støtte økonomisk den som underviser
i ordet.
I stedet for å bruke pengene på seg selv skal en så dem inn i Guds rike,
for det er en LØNNSOM INVESTERING. Den som bruker pengene på seg selv, får
ingen framgang i kristenlivet. Den som sår sine penger inn i Guds rike, skal
høste rik velsignelse av det- både i tiden og i
evigheten.
8.) ”Dere har
han nå forlikt (rettferdiggjort) i hans jordiske legeme ved døden, for å
fremstille dere hellige og ulastelige og ustraffelige (helliggjørelsen) for
sitt åsyn, SÅ SANT DERE BLIR I TROEN, grunnfestet og faste, og ikke lar dere
rokke av det håp evangeliet gir, det som dere har hørt, som er blitt forkynt
for enhver skapning under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt tjener for.”
(Kol.1,22-23.)
Dersom medlemmene i denne menigheten forble i den paulinske tro eller
den paulinske læren, så ville de bli framstilt foran Jesu domstol som ”hellige,
ulastelige og ustraffelige”. Dersom de ikke holdt fast på den paulinske læren
og gikk utenom den, ville de tape nådelønn foran Jesu domstol i himmelen. (1.Kor.3,10-15.)
Denne teksten har ikke noe med tap av rettferdiggjørelsen eller frelsen
å gjøre, men den beskriver tap av nådelønnen på grunn av ulydighet.
Dette er en alvorlig tekst for alle troende,
for det viser seg at de aller fleste troende ikke holder fast ved den rene
paulinske læren. De blander den sammen med jødiske og messianske elementer som
ikke hører med til denne tidshusholdningen. Alle som er rettferdiggjort, får
del i frelsen, men vi får alle en individuell behandling foran Jesu domstol i
himmelen. De aller fleste av oss får en AVKORTING AV NÅDELØNNEN. Enten så har
vi ikke forstått den paulinske undervisningen, eller så har vi levd et lite helliggjort
liv, men alle som blir dømt av denne domstolen, skal bli frelst, for de er
rettferdiggjort og helliggjort av nåde ved tro uten gjerninger.
Slik er det ikke med de som blir dømt foran Jesu herlighestrone
i Jerusalem. De blir dømt både i forhold til sin tro og sine gjerninger. ”Da
skal han svare dem og si: Hva dere IKKE HAR GJORT imot en av disse mine minste
(jødene), det har dere heller IKKE GJORT imot meg.” (Mat.25,45.)
”La oss glede og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup (Riket for
Israel) er kommet, og hans brud (jødene) har gjort seg rede, og det er henne
gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er DE HELLIGES
RETTFERDIGE GJERNINGER.” (Joh.Åp.19,7-8.)
9.) ”Dette bud overgir jeg deg, min
sønn, Timoteus, etter de tidligere profetiske ord om
deg, for at du ved dem skal stride den gode strid, idet du har tro og en god
samvittighet. Den har somme kastet fra seg og LIDT SKIBBRUDD
PÅ SIN TRO. Blant disse er Hymeneus og Aleksander,
som jeg har overgitt til satan, for at de skal tuktes til å la være å spotte.”
(1.Tim.1,18-20.)
Den som
følger den paulinske læren, har både en rett tro og en rett samvittighet. Uten
at læren er rett, blir heller ikke samvittigheten god. Troen skal korrigere
samvittigheten, og samvittigheten skal korrigere troen. Når begge disse er
rett, har de et entydig vitnebyrd om Guds ordninger i den paulinske læren.
Det var noen i
menigheten som ikke fulgte den paulinske troen (læren) fullt ut. De ”hadde lidt
skibbrudd på sin tro” (v.19.)
Vi vet ikke hva
deres ”skibbrudd” gikk ut på, men det måtte være et
alvorlig brudd på den paulinske læren. Lederne for disse menneskene hadde blitt
utvist av menigheten. De hadde blitt overgitt til satan, som befinner seg
utenom menigheten. Hensikten med det var at de skulle gå i seg selv og slutte
med å spotte Guds ordninger i den paulinske forkynnelsen.
10.)”Men Ånden sier med tydelige ord at
i de kommende tider skal NOEN FALLE FRA TROEN (læren) idet de holder seg til
forførende ånder og djevlers lærdommer ved hykleri av falske lærere, som er
brennmerket i sin egen samvittighet, som forbyder å gifte seg og byder å
avholde seg fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og
har lært sannheten å kjenne.” (1.Tim.4,1-3.)
Paulus var
en profet og han så de farene som lurte på menigheten i Efesus,
hvor Timoteus var forstander. Det ville komme falske
profeter til denne menigheten. De ville forkynne et galt budskap om at folk
ikke skulle gifte seg og nyte all slags mat. Noen i menigheten ville komme til
å følge disse vranglærerne. De ville da falle fra den paulinske troen (læren)
på dette området, for han lærte at folk skulle gifte seg, og at de kunne spise
all slags mat, uten at de ble ureine av den grunn.
De som
fulgte disse vranglærerne, ville ikke falle ut av rettferdiggjørelsen, men de
ville falle ut av deler av den paulinske læren. Dette ville føre til tap AV en
rett forståelse av Guds ord og av helliggjørelsen som også er basert på en rett
forståelse av ordet.
Slik er det
også i vår tid. Det er ikke mange troende som verken forstår eller følger den
paulinske læren fullt ut. De vil ikke tape rettferdiggjørelsen, men de vil tape
den fulle forståelsen av den paulinske læren for den kristne menigheten. Dette
vil igjen føre til at de ikke kan leve i den store friheten, som vi har i den
paulinske læren.
På slutten av
dette kapitlet gav Paulus Timoteus et bud: ”Gi akt på deg selv og PÅ LÆREN. Hold ved med det! For når du
gjør det, da skal du FRELSE både deg selv og dem som hører deg.”(1.Tim.4,16.)
Det er så
viktig at vi holder fast på den paulinske læren, for det er den som danner det
læremessige grunnlaget for vår tro, for når vi gjør det ”skal vi både frelse
oss selv, og de som hører på oss.”
Dette betyr
at når vi forstår og forkynner den paulinske læren på en rett måte, blir vi
frelst og bevart fullt.
Hva som
gjelder verbet ”frelse” (gr. sozo), så har det mange
forskjellige betydninger. Det kan bety ”redde”, ”berge fra fare”, ”helbrede”, ”frelse”
og ”bevare”. Her betyr det ”å bli bevart fullt ut i den paulinske læren og
troen”.
11.)”Det er et troverdig ord, for er vi død
med ham, skal vi og leve med ham, holder vi ut, skal vi og herske med ham, FORNEKTER
VI, SKAL HAN OG FORNEKTE OSS, er vi troløse, så er han trofast, for han kan
ikke fornekte seg selv.” (2.Tim.2,11-13.)
Vers 11 beskriver rettferdiggjørelsen og
frelsens sikkerhet. Den som er død sammen med Jesus, skal leve sammen med ham.
Vi døde sammen med Jesus på korset, og ved hans oppstandelse ble vi oppreist
til det nye livet i Jesus. (Rom.6,3-8.) Den som er død en gang, kan ikke dø
igjen.
Vers 12
beskriver forskjellige aspekter ved vandringen. Den som holder ut i lidelser,
den skal herske sammen med Jesus i det kommende Guds-riket.
Jo mer vi lider for Jesus, jo større blir herligheten. ”For jeg holder for at
den nåværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares
på oss.” (Rom.8,18.)
Dersom vi
fornekter Jesus i denne verden, må han også fornekte oss foran Jesu domstol i
himmelen. Vi får en avkortning av nådelønnen. Det er mange måter å fornekte
Jesus på. Vi kan fornekte ham både direkte og indirekte. Den som skjuler Jesu
navn på en eller annen måte, har fornektet ham. Den som ikke er villig til å
fronte Jesus og kristendommen i verden, har fornektet ham.
Vers 13 viser
oss nok en gang Jesu trofasthet. Han er trofast, selv om vi er troløse, for han
har lovet i sitt ord til den kristne menigheten, at den som er død sammen med
Kristus, den kan ikke falle ut av rettferdiggjørelsens nåde. (Se min bok:
Jødedom og Kristendom. Jesus og Paulus. Kapitlene: En gjenfødt kristen kan ikke
falle ut av nåden og Den frie nåden.)
Når vi leser N.T., må vi lære oss å skille mellom de utsagn som er skrevet
til den messianske menigheten, og de utsagn som er skrevet til den kristne
menigheten. Den kristne menigheten begynte ikke på pinsefestens dag, men den
begynte med Paulus omvendelse utenfor Damaskus. Han var DET FØRSTE MEDLEMMET av
den kristne menigheten. ”Det er et troverdig ord og vel verdt å motta at
Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg DEN
FØRSTE (gr.protos), men derfor fikk jeg miskunn, for
at Jesus Kristus på meg FØRST (gr.protos) kunne vise
hele sin langmodighet, til ET FORBILDE for dem som skulle tro på ham til tidsalderlig
liv.” (1.Tim.1,15-16.)
(Det greske
ordet ”protos” betyr ikke ”størst” som det er blitt
oversatt i vers 15. Det skal oversettes med ”først” slik som det også er
oversatt i vers. 16. Dette betyr at Paulus var det FØRSTE MEDLEMMET av den
kristne menigheten. Han skulle være ET FORBILDE for alle som kom til tro på
Jesus i inneværende tidshusholdning.)
Paulus blir
videre beskrevet som ET LYS FOR HEDNINGENE. ”For så er Herrens bud til oss: Jeg
har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse inntil
jordens ende.” (Ap.gj.13,47.)
Paulus sin
forkynnelse, som vi finner i hans brever, er en parantes
i Guds planer med Israel og jødene. Dette betyr ikke at vi ikke skal lese de
jødiske Skriftene i N.T. og kjenne til innholdet i
dem, men det betyr at det er Paulus sine Skrifter som spesielt gjelder oss som
tilhører den kristne menigheten.
Dersom vi
ikke ser at der er TO FORSKJELLIGE EVANGELIER og TO FORSKJELLIGE
EVANGELIEFORKYNNELSER, som er beskrevet i N.T., så
kommer vi helt sikkert til å blande dem sammen til et BLANDINGSEVANGELIUM som
har mistet mye av sin kraft.
Etter den kristne menighets bortrykkelse vil den paulinske forkynnelsen bli trukket
tilbake, og de jødiske Skriftene vil igjen utgjøre den teologiske basis for
Riket for Israel, som vil bli etablert fullt ut ved Jesu gjenkomst
Tingvoll den 22-2. 2010.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi.