GJENGIFTE
Vi har nettopp hatt en lengre diskusjon i
avisa Dagen om den lutherske læren og den frie nåden i den paulinske teologien.
Det er tydelig at det ennå er mange troende som ikke har fortstått, at den paulinske teologien
om den frie nåden i inneværende tidshusholdning er HELT SPESIELL og skiller seg
ut fra den messianske teologien, som gjelder Riket for Israel. Dette kommer tydelig fram i
Kåre Kvernås artikkel: ”Villfarelse”. i Dagen 15-8.
Han påstår der at ”den som har brutt ekteskapet og inngått et nytt lever i hor
og er falt ut av nåden.”
Vi er enige i at vedkommende ”lever i hor”,
men vi er ikke enige i at vedkommende ”er falt ut av nåden” i betydningen
”rettferdiggjørelsen. Den som påstår noe slikt, har ikke forstått den store
friheten som Paulus har gitt oss i sin lære. Denne friheten skal ikke brukes
”til en leilighet for kjødet” (Gal.5,13.), men den skal brukes til å tjene
hverandre og holde Guds bud.
K.K. henviser til
”syndekatalogene i I. Kor.5,11 og 6,9-10. Der står
det at ”horkarer” ikke skal arve Guds rike.” Det er rett, men det er ikke vanlige ”horkarer” det er snakk om i disse to kapitlene, men
det er ”horkarer” som er gjenfødt og frelst. Hva skal man gjøre med disse?
Paulus lærer at de skal utvises av menigheten og ”overlates til satan til
kjødets ødeleggelse slik at DERES ÅND KAN BLI FRELST på Jesu Kristi dag (bortrykkelsen av den kristne menigheten).” (1.Kor.5,5.)
”Hor” var et stort problem i menigheten i
Korint. Slik er det også i vår tid. Menigheten i Korint og menigheten i dag har
mange likhetstrekk. Disse menneskene, som drev hor, var gjenfødte troende, men
de levde på en dårlig og utilbørlig måte. De skulle bli frelst på Jesu Kristi
dag, men de skulle utvises av menigheten slik at deres dårlige moral og atferd
ikke skulle smitte over på de andre i menigheten. (1.Kor.5,7.)
Disse menneskene kunne ikke falle ut av
rettferdiggjørelsen, for det er en umulighet i inneværende tidshusholdning, men
de falt ut av de andre typene nåde som vi har. De var dårlige eksempler for
andre, og det er ikke slik en kristen skal leve. Han skal leve så rent som
mulig, men om han ikke greier å leve rett, så er vedkommende frelst. (Se min
bok: Matteus Evangeliet. Jesu Lære. om de forskjellige typer
nåde som vi har.)
Dette er ingen oppfordring fra min side om
at vi skal leve et dårlig kristenliv. Det er heller ikke noen oppfordring til å
leve i synd, men det er en UTFORDRING til de troende om at de nå snart må
begynne å forstå den paulinske læren om den frie nåden.
K.K. hevder videre
at ”all synd som ikke er bekjent og renset bort vil hindre oss i løpet”. Det er
sant at vi skal bekjenne all synd, men vi skal ikke bekjenne synden, for å få
tilgivelse for den, for den har vi allerede i troen på Jesus. (Ef.4,32 og
Kol.3,13), men vi skal bekjenne synden for at Den Hellige Ånd skal kunne hjelpe
oss slik at vi lever i den daglige (stadige) helliggjørelsen.
Vi må skille mellom vår posisjon i Jesus
Kristus og vårt kristenliv slik som vi lever det. Den første er perfekt. Det
andre kan være god eller dårlig. Det skiller seg fra de enkelte troende
Kjære K.K.: Din
teologi er ikke rett. Den har ødelagt utrolig mye for kristenfolket opp gjennom
frelseshistorien. De store spørsmål for mange lutheranere har vært og er: Har
jeg bekjent nok synd eller ikke? Står jeg i nåden i dag? (Jeg tror at jeg var
frelst i går.)
Tingvoll den 18-8. 2011.
Oskar Edin Indergaard.
6630 Tingvoll.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm