GUDS-RIKET
I ISRAEL
I avisa DagenMagazinet av
den 10-05 har Ingeborg Anne Håland en artikkel: Guds rike og Riket for Israel.
Det er mye bra i artikkelen, men også en del som er galt etter min vurdering.
Jeg vil kommentere følgende forhold:
1) I.A.H.er imot at vi oppdeler Skriften i to avdelinger, der
den ene delen går på Israel, og den andre delen går på menigheten. Hennes
beskrivelse av denne vurderingen er ganske korrekt med et unntak, og det
gjelder det som hun skriver om helbredelser, undergjerninger og tegn i vår tid.
Hun skriver: ”I Guds rike/ Riket for Israel skjedde det tegn, under og
helbredelser, men dette tok slutt da Israel forkastet Messias,
og avtok utover i Paulus sin tjeneste, for så å opphøre.”
Det er ikke rett det som I.A.H skriver her. Dette har ikke opphørt i vår tidsperiode, men
vi har det i mye mindre grad enn på Jesu og apostlenes tid, for dette hører
først og fremst med til Riket for Israel.
Jeg kjenner ingen som har en slik ekstrem oppfattelse av helbredelser,
tegn og undergjerninger, som det som I.A.H. tillegger
oss på dette punktet. ”Alt er mulig for den som tror.” (Mark.9,23.)
Det er vel ingen som vil benekte at det skjer store undergjerninger-
særlig da ute i hedninge-verdenen. At det skjer
mindre av helbredelser, undergjerninger og tegn her hos oss, er vel en kjent
sak, men grunnen til det er ikke at ikke Gud vil dette, men Gud kan ikke virke
i de menighetene hvor ikke slipper til med sin kraft. Det er ikke Guds ord som
har sviktet, men det er menighetene som har sviktet.
En av grunnene til at det er så liten kraft i
Guds menighet i dag, er det forholdet at mange kristne ikke fordeler Guds ord
på en rett måte. (1.Kor.2,15.) ”Og hvor OVERVETTES
STOR ER HANS MAKT OVER OSS SOM TROR, etter virksomheten av hans veldige kraft,
som han viste på Kristus da han oppvekte ham fra de døde og satte ham ved sin
høyre hånd i himmelen. (Ef.1,19-20.)
2.) I.A.H. skriver
også om at det skjer helbredelser, undergjerninger og tegn i vår tid, og det er
rett. Det er vel ingen som benekter det, men det som er galt ved hennes
beskrivelse av dette, er at hun bruker misjonsbefalingen i Markus 16,15-18 som
et grunnlag for dette. Det blir galt, for denne misjonsbefalingen er gitt til
jødene og den gjelder Riket for Israel. Når vi analyserer misjonsbefalingen i
Markus 16,15-18, ser vi ganske snart at den ikke gjelder for vår tid. Jeg skal
bare analysere noen av leddene i denne misjonsbefalingen:
a) Det evangeliet som det her er snakk
om, er ikke det paulisnke evangeliet om at vi er
frelst av nåde ved tro uten gjerninger (Ef.2,8-9.), men det er Rikets
evangelium, der både tro og gjerninger ble krevd for de som ønsket å få del i
Guds rike. (v.15.) ”Og dette evangeliet om Riket skal forkynnes over hele
jordrike som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.” (Mat.24,14.) (Det er ikke menigheten som skal ta ut folkeslagene, men det er Israel. Menigheten skal ta ut
menigheten.)
b) En behøver ikke å være
døpt for å bli frelst i vår tidsperiode. Det er nok med tro. De fleste som
kommer til tro på Jesus i vår tid, kommer til tro uten at de er blitt døpt på
forhånd. (v.16.)
c) Vi kan heller ikke si at helberdelser, unergjerninger og tegn følger dem som tror i vår
tidsperiode. (v.17.)
d) Vi kan heller ikke ta sjansen på å drikke noe giftig, for det vil
helt sikkert komme til å skade den som drikker. (v.18.) (Se
min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)
Hva som gjelder apostlene så hadde de en FYLDE AV NÅDEGAVER, men
nådegavene er splittet opp i vår tidsperiode og spredt ut over menigheten. (1.Kor.12.)
Når vi leser og bruker Guds ord, må vi fordele det på en rett måte på de
forskjellige tidsperiodene. Det skal også fordeles på tre forskjellige folkeslag,
og det er hedningene, jødene og den kristne menigheten.
Noe av det som står i Tanach (G.T.) og i de jødiske Skriftene i N.T.
er generelle utsagn som gjelder til enhver tid, men det meste av det som står i
disse Skriftene, gjelder Israel og det kommende Guds riket.
Det er Paulus sine Skrifter som gjelder for oss. Han kom med de
paulinske hemmelighetene (Ef.1-3.), og det er de vi først og fremst skal holde
oss til i vår tidsperiode. Dersom vi ikke fordeler Skriften på en rett måte,
oppstår det strid og uoverensstemmelser i forståelse av Guds ord og strid
mellom de troende, men dersom vi fordeler Guds ord på en rett måte, kommer
uoverensstemmelsene bort. Så enkelt er alt dette, men dette lar seg vanskelig
gjennomføre for de forskjellige kirkesamfunnene og menighetene er bundet opp i
sine stort sett foreldede læresystemer og er ikke villige til å gi slipp på
dem. Dette er også hovedgrunnen til at Den hellige Ånds kraft er fraværende i
mange menigheter i dag. Der som forkynnelsen er gal, kan ikke Den hellige Ånd
slippe løs sin store kraft.
Tingvoll den 10-05. 2010.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi.