DEN FRIE NÅDEN.
DEL 2.
I avisa Dagen av den 15-6 har Terje Treidene et leserinnlegg: ”Paulus Luther og Indergaard.” Du
er ikke enig med meg at en kristne ikke kan falle ut av rettferdiggjørelsens
nåde. Du mener at dette er vranglære. Dette er ikke vranglære, men det var det
Paulus lærte i sine brev til den kristne menigheten.
Hva som gjelder rettferdiggjørelsen, satte
ikke Paulus noe krav for verken mottagelsen av den eller det fortsatte livet i
Kristus. Han satte ikke opp noe ”dersom” for den som allerede er frelst. Han
lærte ikke for eksempel: ”Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus
Jesus (Rom.8,1.), dersom de holder loven (Torahen) i
vandringen som troende.”
Han lærte ikke: ”og dem som han rettferdiggjorde,
dem har han også herliggjort (Rom.8,30.), dersom de holder loven i vandringen
som troende.”
Han lærte heller ikke: ”Ingen ting skal
kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus (Rom.8,38-39.) dersom vi
holder loven
Han lærte heller ikke: ”og oppvakte oss med
ham og satt oss inn i himmelen, i Krists Jesus, (Ef.2,7.) dersom vi holder
loven.”
Jeg kunne ha tatt med mange andre Bibel-ord, men dette får holde i en liten artikkel. Se for
øvrig mine mange artikler og bøker om dette emnet. (http://home.online.no/~oskaredi.)
Paulus kom med en helt NY FORKYNNELSE som
ikke hadde vært før: ”For av nåde er dere frelst (rettferdiggjort, helliggjort
og herliggjort), ved tro, og det er ikke av dere selv (gjerninger). Det er Guds
gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” (Ef.2,8-9.)
Du referer til de mange ungdommene i din
forsamling som har gått bort ifra Gud, etter at de hadde kommet til tro på
Jesus av den grunn ”at de fikk den nå værende verden kjær.” Hva som gjelder disse ungdommene eller andre,
som ikke lenger går på bedehuset eller i forsamlingen, så behøver ikke det å
bety at de er frafalne, men de er kommet på avstand fra det kristne miljøet i
forsamlingen. Det kan være flere grunner til det. En av grunnene er helt sikkert
at de kravene, som er blitt stilt til dem av kristenfolket, har vært altfor
strenge og kontrollerende. Jeg kjenner flere slike tilfeller.
Det at man holder seg borte fra
forsamlingen, er ikke ensbetydende med at en har falt ifra.
Vi må skille mellom den posisjonen som vi
har i Jesus Kristus, og vår vandring som troende. Den første er bunnsolid. Den
andre kan variere fra en kristen til en annen.
Den store feilen som blir gjort i teologien
er at man blander sammen Paulus sitt budskap om den frie nåden med den
messianske jødedommen som angår Riket for Israel.
Jeg har ikke noe imot Guds lov slik som den
kommer til uttrykk i Paulus sine brev. Vi skal kjenne til den og forsøke å
vandre etter den, men det er ikke ved gjort gjerning at vi greier å oppfylle
den. Det er nåden som opptukter oss til at vi greier mer eller mindre å
oppfylle Guds bud og forordninger. (Tit.2,12 )
Når Paulus lærte at ”vi er ikke under loven,
men under nåden” (Rom.6,14,), så betyr det ”at vi ikke lenger er under den jødiske
(messianske) forkynnelsen, men vi er under den paulinske forkynnelsen.
Hva som gjelder uttrykk som ӌ forgjeves ha
komme til tro.” (1.Kor.15,2), ”å fullende i kjød
(kjødelige kristne.)” (Gal.3,3), ”å falle ut av nåden.” (Gal.5,4) og ”å falle
fra troen.” (1.Tim.4,1), så har dette ikke noe med å falle ut av
rettferdiggjørelsens nåde, men det angår vandringen i en eller annen form. De
aller fleste kristne har falt ut ifra Guds nåde i vandringen blant annet av den
grunn at de ikke forstår Paulus sin undervisning om dette og kan forholde seg
til den på en ordenlig og rett måte.
Istedenfor for å gå til angrep på en
medkristen som forsøker å se dybdene i Paulus sin nådeforkynnelse og formidle
dette videre, burde du heller takke meg for at jeg tar opp disse tingene og
forsøker å forstå dem og lære andre dem. Vi vet at utakk er verdens lønn, men
takk burde være den lønn som en kristen får av sine medvandrere
når vedkommende legger ut Guds ord for dem på en ordentlig og rett måte.
Tingvoll den 26-6.
Oskar Edin
Indergaard.