FRELSENS SIKKERHET OG
VISSHET I INNEVÆRENDE TIDSHUSHOLDNING
Det er mange som er usikre på om de er
frelst eller ikke. Når du spør dem om dette, så blir svarene vage og usikre:
Jeg tror det. Jeg håper det. Jeg var det i alle fall på et tidligere tidspunkt.
Dette er ikke Bibelens svar på dette spørsmålet. Det er følgende: ”så la oss
trede fram med sanndru hjerte i TROENS FULLE VISSHET, renset på hjertene fra en
ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann.” (Hebr.10,22.)
”tro er full visshet om det som håpes
overbevisning om ting som vi ikke ser.” (Hebr.11,1.)
”Dette har jeg skrevet til dere for at dere
SKAL VITE at dere har tidsalderlig liv (et liv i Riket for Israel), dere som
tror på Guds Sønns navn.” (1.Joh.5,13.)
”for at deres hjerter må bli trøstet, så de
knyttes sammen i kjærlighet og når fram til hele rikdommen av DEN FULLVISSE
INNSIKT, til kunnskap om Guds hemmelighet. Det er Kristus.” (Kol.2,2.)
DE TO PROGRAMMENE I N.T.
Hovedgrunnen til at mange kristne er usikker
på sin frelse, er det forholdet at de blander den messianske jødedommen, som
angår Riket for Israel, inn i den paulinske læren, som angår den kristne
menigheten, som er en parantes i Guds planer med Israel og jødene. Da mange
kristne ikke ser at der er TO PROGRAM, som er beskrevet i N.T., blander de
disse programmene sammen og forsøker å få en enhetlig lære ut av dette, men det
fører bare til motsigelser og mismot.
Den paulinske læren behøver ingen støtte fra
den messianske jødedommen. Den står på egne føtter. Den skal heller ikke
blandes inn i den messianske jødedommen. Paulus kom med en NY LÆRE for den
kristne menigheten, og den finner vi i de 13 brevene som Paulus skrev til den
kristne menigheten.
Begge disse programmene er bygd på Jesu
forsoning, men Torahen var ikke tatt bort i den messianske læren. Den var
UTVIDET. I den paulinske læren derimot er den jødiske Torah tatt bort som
frelsesgrunnlag. Vi er frelst AV NÅDE VED TROEN PÅ JESUS UTEN GJERNINGER.
(Ef.2,8-9.)
Denne forkynnelsen finner vi ikke i de
messianske Skriftene. Av dette forstår vi at det er nødvendig, at vi FORDELER
GUDS ORD PÅ EN RETT MÅTE. (2.Tim.2,15.) Det skal fordeles på 3 kategorier av
mennesker:
a) Hedningene som lever /har
levd utenom jødenes Torah og evangeliet om den frie nåden.
b) Jøder og hedninger som hørte
med til den messianske forsamlingen.
c) Jøder og hedninger som
hører med til den kristne menigheten. De er likestilt i Jesus Kristus. ”Her er
ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og
kvinne, for dere er alle en i Kristus Jesus.!” (Gal.3,28.)
DEN MESSIANSKE JØDEDOMMEN
I den messianske jødedommen kunne mange av
de messianske jødene ikke være helt sikre på om de var frelst eller ikke, for
den opererte med 2 rettferdighetsbegrep og to helliggjørelsesbegrep. Det var
Guds rettferdighet og Guds hellighet som de fikk i troen på Jesus Messias, og
det var jødenes egen retterferdighet og hellighet. Den som ikke hadde gode
gjerninger, ble tatt ut av vintreet, som er et bilde på Jesus. ”Hver grein på
meg som ikke bærer frukt, den tar han (Gud) bort, og hver grein på meg som
bærer frukt, den renser han (ved Den Hellige Ånd), for at den skal bære mer
frukt. (Joh.15,2.)
”Jag etter fred med alle, for uten
helliggjørelse, skal ingen se Herren.” Hebr.12,14.)
Jakobs Brev, som er et jødisk brev, operer
også med to rettferdighetsbegrep. ”Abraham, vår far, ble ikke han
rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at
troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble FULLKOMMEN ved gjerningene.”
(Jak.2,21-22.)
Abraham var rettferdig allerede før han
ofret Isak, men hans tro ble ikke fullkommen før han ”ofret” Isak.
Dette forholdet kommer godt fram i Johannes
Åpenbaring i brevene til de 7 menighetene. Der er GJERNINGSAPEKTET ved troen i
fokus. ”Men jeg har imot deg at du (Efesus-menigheten) har forlatt din først
kjærlighet. Kom derfor i hu hva du har falt ifra, og omvend deg og GJØR DE
FØRSTE GJERNINGER! Ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra
dens sted, viss du ikke omvender deg.” (Joh.Åp.2,4-5.)
De menighetene, som er omtalt i Johannes
Åpenbaring, er ikke kristne menigheter, men de er messianske menigheter som
bestod både av jøder og hedninger i diasporaen. De var underlagt både Guds nåde
og EGNE gjerninger. Frelsen ble gitt i to trinn, og det var:
a)
Rettferdiggjørelse
i troen på Jesus.
b)
Bevarelse som
troende ved lov-gjerninger og Jesu nåde.
Medlemmene i de messianske var underlagt
ikke bare Guds nåde, men også Guds bud i Jesu utvidede Torah. Denne Torahen var
bygd på Mose Torah, men ble utvidet (forandret) ved døperen Johannes, Jesu og
apostlenes forkynnelse og brev. ”Torahen hadde sin tid inntil Johannes. Fra den
tid forkynnes evangeliet (som både bestod av nåde og gjerninger) om Guds rike
(Riket for Israel), og enhver trenger seg inn i det med makt (gjerningsaspektet
ved dette evangeliet).” (Luk.16,16.)
I den messianske menigheten kunne man falle
ut av rettferdiggjørelsens nåde dersom man ikke holdt Jesu utvidede Torah. ”For
synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer
tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en
nidkjærhetens brann som skal fortære den gjenstridige.” (Hebr.10,26-27.)
Dette betyr ikke at det ikke var tilgivelse
å få for medlemmene i den messianske forsamlingen, men det betyr at dersom
medlemmene ikke ville omvende seg fra sine synder (”å synde med vilje”), da var
det ikke noen tilgivelse for dette. ”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for
at dere ikke skal synde, men om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen,
Jesus Kristus, den rettferdige! (1.Joh.2,2.)
DEN KRISTNE
MENIGHETEN
I den kristne menigheten har vi også 2
rettferdighetsbegrep og 2 hellighetsbegrep, og det er Guds rettferdighet og
Guds hellighet, og menneskets egen rettferdighet- og hellighet, men i den
kristne menighets lære angår ikke de to siste begrepene selve frelsegrunnlaget.
De er tatt ut fra frelsen og lagt til vandringen som troende. Vi som tilhører
den kristne menigheten, er IKKE UNDER DEN JØDISKE TORAH, MEN VI ER UNDER DEN
FRIE NÅDEN. ”For synden skal ikke herske over dere. Dere er jo ikke under
Torahen, men under nåden.” (Rom.6,14.)
I og med at vi ikke er under Torahen som frelsesgrunnlag,
så gir dette oss store muligheter og fortinn i frelsessammenhengen i forhold
til de messianske jødene som måtte passe på, at de holdt Torahen. Dersom de
ikke gjorde det, falt de etter hvert ut av rettferdiggjørelsens nåde.
Vi som tilhører den kristne menigheten, er
DØD og LØST fra følgende forhold:
a)
Den jødiske
Torah. (Rom.6,2,18,22 og 7,4.)
b)
Kjødet. (Rom.6,6
og Gal.5,24.)
c)
Synden. (Rom.6,2,
711 og 22.)
d)
Verden. (Gal.1,4
og 6,14.)
e)
Døden. (Rom.6,3-5
og 8,2.)
f)
Dommen.
(Joh.5,24.)
g)
Fortapelsen.
(Rom.8,1, 29-30 og 31-39.)
h)
Frykt for døden.
(Rom.8,15.)
i)
Satans makt og
innflytelse i det nye mennesket. (Hebr.2,14.)
UTSAGN I PAULUS SINE BREV OM
FRELSENS SIKKERHET
Dette betyr at FRELSEN ER SIKRET for den
som er kommet til tro på Jesus. Vi har ingen mulighet for å miste vår frelse
eller vår rettferdiggjørelse. ”Så meget mer skal vi da, etter at vi NÅ er
rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For så sant vi
ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, så SKAL VI SÅ MEGET MER BLI FRELST VED
HANS LIV ETTER AT VI ER BLITT FORLIKT.” (Rom.5,9-10.)
”Så er det da INGEN FORDØMMELSE FOR DEM SOM
ER I KRISTUS JESUS.” (Rom.8,1.)
”Og jeg er FULL VISS PÅ DETTE AT HAN SOM
BEGYNTE EN GOD GJERNING I DERE, VIL FULLFØRE DEN INNTIL JESU KRISTI DAG.”
(Fil.1,6.)
Til tross for at de paulinske brev er fulle
av utsagn om FRELSENS SIKKERHET, så har ikke store deler av de kristne
VISSHETEN om at dette er sant. Det er TRAGISK, og en gal forståelse og en gal
forkynnelse må ta skylden for dette. Ja, ikke bare det, men når vi påpeker
frelsens sikkerhet, så er det mange som protesterer på dette. Grunnen til det
er følgende:
a)
Mangel på rett
forkynnelse av det paulinske evangeliet.
b)
Mangel på rett
forståelse av det paulinske evangeliet.
c)
En sammenblanding
av Rikets forkynnelse og den paulinske forkynnelsen.
d)
En kjødelig
forståelse av frelsen og det paulinske evangeliet. Kjødet, som fortsatt er i
vårt legeme, vil ikke ankerkjenne et lov-fritt evangelium, for da mister det
det grunnlaget (loven), som satan bruker, når han vil fordømme oss. Dessuten
vil også kjødet eller det gamle menneske gjerne gjøre noe både i forhold til
selve rettferdiggjørelsen og i forhold til bevarelsen av det nye mennesket. I
den paulinske forståelsen av frelsen er det slik at GUD GJØR ALT, OG VI GJØR
INGEN TING UTEN DET Å TA IMOT FRELSEN SOM EN FRI GAVE.
Selve frelsesgrunnlaget for både den
messianske menigheten og den kristne menigheten ble lagt av Jesus på Golgata
for snart 2000 år siden, men til tross for det så må medlemmene i den messianske
menigheten vente til oppstandelsen på den siste dagen, før de kan være sikre på
sin frelse. Vi derimot, som tilhører den kristne menigheten, kan være sikre på
at vi er rettferdiggjort og frelst for alltid, for loven er tatt bort som
fortapelsesgrunnlag for oss. Vi lever i den FRIE NÅDEN. Det eneste vi skal
svare for ovenfor Herren, er hvordan vår vandring har vært som troende
mennesker. Vi skal ALLE SAMMEN stilles fram for Jesu domstol i himmelen, for å
få igjen det som er skjedd ved legemet- enten det er godt eller vondt.
(1.Kor.3,10-15 og 2.Kor.5,10.)
Vi, som tilhører den kristne menigheten, ER
BLITT UTVALGT OG RETTFERDIGGJORT I JESUS KRISTUS ALLEREDE FRA FØR VERDENS
GRUNNVOLL BLE LAGT. ”likesom han UTVALGTE (gresk tid er ”aorist”) oss i ham før
verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være HELLIGE og ULASTELIGE (i
vandringen) for hans åsyn idet han i kjærlighet FORUT BESTEMTE (”aorist”) oss
til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd.”
(Ef.1,4-5.)
”GJORT LEVENDE (”aorist”) med Kristus, enda
vi var døde ved våre overtredelser- av nåde er dere frelst, og OPPVAKTE
(”aorist”) oss med ham og SATT (”aorist”) OSS MED HAM I HIMMELEN – I KRISTUS
JESUS.” (Ef.2,5-6.)
Hva som gjelder den greske tiden ”aorist”,
så beskriver den ”en begivenhet som skjedde plutselig, og som er avsluttet i
fortiden”. Dette betyr at vår frelse ER BESEGLET og BESTEMT FOR LENGE SIDEN-
FRA FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT.
Ikke bare at vår frelse er bestemt og
beseglet” fra før verdens grunnvoll ble lagt”, men vår frelse er også basert på
det som vi har SAMMEN MED JESUS og I JESUS KRISTUS. Den som er UTVALGT, HELLIG,
ULASTELIG, OPPVAKT SAMMEN MED JESUS og SATT INN I HIMMELEN SAMMEN MED JESUS,
KAN IKKE FALLE UT AV RETTFERDIGGJØRELSENS NÅDE.
”Eller vet dere ikke at alle vi som BLE DØPT
(”aorist”) til Jesus Kristus, BLE DØPT (”aorist”) (dåpen til døden) til hans
død. Vi BLE altså BEGRAVET (”aorist”) med ham ved dåpen til døden, for at
likesom Kristus BLE OPPREIST (”aorist”) fra de døde VED FADERENS HERLIGHET, så
skal også vi VANDRE I ET NYTTLIV (den nye skapningen i Jesus Kristus.)”
(Rom.6,3-4.)
Romerne 6,3-4 er blitt tatt til inntekt for
vanndåpen, men det kan umulig være rett, for den tiden, som er brukt der, er
”aorist”, og den beskriver en begivenhet som er avsluttet for lenge siden.
Vanndåpen derimot foregår fortløpende i tiden.
Romerne v. 4 vider oss også DEN DOBBELHETEN
som vi lever i som kristne. Vi lever allerede her og nå i himmelen sammen med
Jesus, men vi lever også vårt liv på jorden i Jesus Kristus. Vi har en DOBBELT
IDENTIFIKASJON med og i Jesus. Vi er i Jesus, og Jesus er i oss. Vi utgjør en
åndelig enhet som IKKE KAN SKILLES. Like lite som Gud kan ta Kristus ut av
himmelen, kan han heller ikke ta oss ut av himmelen. Vår frelse er sikret for
tid og evighet.
”For dem som han FORUT KJENTE (”aorist”),
dem har han også BESTEMT (”aorist”) til å bli likedannet med hans Sønns bilde,
for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre, og dem som han FORUT
BESTEMTE (”aorist”), dem har han også KALT (”aorist”), og dem som han KALTE
(”aorist”), dem har han også RETTFERDIGGJORT (”aorist”), og dem som han
RETTFERDIGGJORDE (”aorist”), dem har han også HERLIGGJORT (”aorist”.)
(Rom.8,29-30.)
Vi er ikke bare utvalgt, hellig, ulastelig,
bestemt til å få barnekår hos Gud (Ef.1,4-5.), gjort levende sammen med Jesus,
oppvakt sammen med Jesus, satt inn i himmelen samen med Jesus. (Ef.2,5-6.),
døpt til hans død, begravd sammen med Jesus, oppreist sammen med Jesus, vandrer
et nytt liv (Rom.6,3-4.), men vi er også bestemt til å bli likedannet med
Jesus, kalt til å arve frelsen, rettferdiggjort i troen på Jesus og
herliggjort. (Rom.8,29-30.)
I tillegg til alt dette kan vi også ta med
det som står i Kolossenserne 1,13: ”Han som FRIDDE (”aorist”) OSS ut av mørkets
makt og SATTE (”aorist”) OSS over i sin elskede Sønns rike.”
Når vi leser Paulus sine brev, så operer han
bare med en type mennesker i menigheten, og det er de gjenfødte troende. De som
ikke er frelst og gjenfødt hører ikke med til menigheten. I den messianske
menigheten derimot er det to typer mennesker. Det er de frelste og de ufrelste.
Dette er også typisk for jødedommen. Den reknet med hele det jødiske folket som
Guds folk, og så fikk hver enkelt selv bestemme hvor mye av frelsen vedkommende
ville ha tak i. (Frelsen går også på jordiske velsignelser.)
FORSKJELLIGE TYPER NÅDE
Når mange troende ikke ser, at den som først
er blitt et Guds barn, ikke kan miste sin frelse og rettferdiggjørelse, så er
en av grunnene til det at de blander sammen de forskjellige typer nåde, som vi
har. De blander RETTFERDIGGJØRELSENS NÅDE inn i de andre typene nåde som er
beskrevet i Paulus sine brev og behandler dem likt.
Vi skal i det følgende skissere de forskjellige
typene nåde som er beskrevet i Paulus sine brev:
a)
DEN
RETTFERDIGGJØRENDE NÅDEN. (Rom.3,24.)
b)
DEN
HELLIGGJØRENDE NÅDEN. (1.Koer.1,30 og
2.Tess.2,13.)
c)
DEN BEVARENDE og
OPPBYGGENDE NÅDEN. (Ap.gj.20,32.)
d)
DEN VOKSENDE
NÅDEN. (Rom.5,20.)
e)
DEN HERSKENDE
NÅDEN. (Rom.5,21, 11,5-6 og 16,24.)
f)
DEN VIRKENDE
NÅDEN. (1.Kor.15,10.)
g)
DEN UVELGENDE og
KALLENDE NÅDEN. (Gal.1,5 og Tit.2,1.)
h)
DEN ÅNDS-GIVENDE
NÅDEN.(Gal.3,2.)
i)
DEN KRAFTGIVENDE
og HELBREDENDE NÅDEN. (Ap.gj.14,3.)
j)
DEN TRØSTENDE og
HÅP-GIVENDE NÅDEN. (2.Tess.2,16.)
k)
DEN EVIGE NÅDEN.
(2.Tim.1,9.)
l)
DEN STYRKENDE
NÅDEN. (2.Tim.2,1.)
m) DEN IBOENDE NÅDEN. (2.Tim.4,22.)
n)
DEN ÅPENBARTE
NÅDEN. (Titus 2,11.)
o)
DEN OPPTUKTENDE
og OPPDRAGENDE NÅDEN. (Titus 2,12.)
p)
DEN UTVELEGENDE
NÅDEN. (Rom.11,5-6.)
q)
DEN BEGRENSEDE
NÅDEN. (Rom.12,3.)
r)
DEN ARBEIDENDE
NÅDEN. (1.Kor.15,10.)
s)
ALL NÅDE.
(2.Kor.9,8.) (Se min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og lære. Kapittel: De
forskjellige typer nåde.)
Mens alle andre typer nåde kan variere i en
kristens liv, så vil rettferdiggjørelsens nåde stå fast i en kristens liv. Det
er dette som er EN AV DE STORE HEMMELIGHETENE i Paulus sin forkynnelse.
SKRIFTSTED SOM BLI GALT
FORSTÅTT
Vi skal i det følgende behandle en del
Skrift-steder som blir galt forstått, og som gjør at ikke mange kristne ser og
forstår, at den som først er rettferdiggjort i troen på Jesus, ikke kan miste
sin rettferdiggjørelse. Det, som vedkommende kan miste, er deler av sin
helliggjørelse eller et galt syn på den paulinske teologien. De aller fleste
kristne har ikke forstått den frelseslæren som er lagt ned i Paulus sin
teologi.
1.)
”Derfor, brødre,
står vi ikke gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet (kjødelige
kristne), for dersom dere LEVER ETTER KJØDET, SKAL DERE DØ, men dersom dere døder
legemets gjerninger ved Ånden, skal dere leve. For så mange som drives av Guds
Ånd, de er Guds barn.” (Rom.8,12-14.)
Dette er skrevet til troende mennesker. Det
er en beskrivelse av helliggjørelsen i en kristens liv. Det er ikke
helliggjørelsen som frelser oss, men det er rettferdiggjørelsen.
Helliggjørelsen eller vandringen kan være god eller mindre god. Dersom vi lever
etter kjødet (kjødelig), så skal vi dø i åndelig forstand. Det vil si at vi får
ikke tak i de frelsesgodene som Gud tilbyr oss i Jesus Kristus. Det er mange
troende som er mer eller mindre død i forhold til vandringen som troende. De
lever som småbarn i Kristus. De lever et dårlig kristenliv. De sliter med synd
og nederlag i sine liv. Slik burde det ikke være, og oppskriften er klar: Død
legemets gjerninger med Ånden, så skal dere leve et fullverdig kristenliv.
2.)
”For dersom det
voldes din bror sorg ved din mat, da VANDRER du ikke lenger i kjærlighet, før
ikke ved din mat DEN I FORTAPELSE SOM KRISTUS ER DØD FOR.” (Rom.14,15.)
Dette er sagt om forholdet mellom to kristne
brødre. Det sier seg selv at du ikke kan føre din bror inn i fortapelsen borte
fra Gud, om du spiser eller drikker noe som ikke han kan spise eller drikke og
ikke kan akseptere. Du fører ham derimot inn på tvilens og anefektelsens vei
slik at han blir usikker på sitt åndelige ståsted og sin frelse. Han blir en
usikker og ikke en frigjort og glad kristen, for tvilen vil bestandig følge ham
i det som han gjør og velger av mat eller drikke. ”Guds rike består jo ikke i å
ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den hellige Ånd.”
(Rom.14,17.)
Det verbet, som er brukt her, er ”apollium”.
Det har flere betydninger som ”å ødelegge, tyne, tilintetgjøre, gå til grunne,
være tapt eller forgå”. I stedet for å oversette dette verbet med ”å føre i
fortapelsen”, ville det være bedre å oversette det med ”å ødelegge” eller ”å gå
til grunne”.
3.)
”at han skal i
vår Herre Jesu navn, idet dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,
overgis til satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd (det indre
mennesket) kan bli frelst på den Herre Jesus dag.” (1.Kor.5,4-5.)
Denne mannen var en gjenfødt bror som levde
i hor sammen med sin fostermor. Dette var en stor synd, og en slik mann kunne
de ikke ha i menigheten, ”for en liten surdeig syrer hele deigen (menigheten)”
(v.6.) Han skulle støtes ut av menigheten- ut til satan og verden som er utenom
menigheten, slik at hans kunne innse etter en stund, at den onde gjerningen som
han drev, ikke var etter Guds vilje.
Det å leve i verden eller etter denne verden
for en gjenfødt kristen, vil være en tung åndelig byrde for en kristen. Han
mister sine venner og sin åndelige støtte. Han finner seg heller ikke til rette
i verden, for de reglene som råder der, vil ikke være i samsvar med det nye
mennesket som er i vedkommende. Den Hellige Ånd vil overbevise vedkommende om
at han ikke hører hjemme i verdens lyst og bedrag, slik at han legger av seg
denne synden og kommer tilbake til menigheten.
Vedkommende er frelst hele tiden, men han
synder på nåden og oppnår ikke den fullkomne frelse som vi er tiltenkt ved Jesu
komme for menigheten og foran Jesu domstol i himmelen. ”Men han selv, fredens
Gud, hellige dere helt gjennom, og gid deres ånd, sjel og legeme må bevares
fullkomne ved vår Herre Jesu komme. Han er trofast som har kalt dere. Han skal
også gjøre det.” (1.Tess.5,23-24.)
Dessuten er heller ikke satan noen kjærlig
herre. Han gjør alt han kan for å ødelegge og forderve den troende. Han tukte
dem på sin måte. (1.Tim.1,18-20.)
4.)
”For dersom noen
ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke
samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?
Da går jo DEN SKRØPELIGE FORTAPT for din kunnskaps skyld, den bror for hvem
Kristus er død.” (1.Kor.8,10-11.)
Kommentarene her vil bli de samme som under
Romerne 14,15.
5.)
”Jeg kunngjør
dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte dere, som dere og tok imot og SOM
DERE og STÅR FAST I, som dere og blir frelst ved dersom dere holder fast ved
det ord hvormed jeg forkynte dere det, såfremt dere IKKE FORGJEVES ER KOMMET
TIL TROEN. For jeg overgav dere blant de første (viktigste ting) som JEG SELV
MOTTOK, at Kristus døde før våre synder ETTER SKRIFTENE.” (Kor.15,1-3.)
Disse brødrene (og søstrene) hadde tatt
imot evangeliet om Jesu død for synden, Jesu begravelse og Jesu oppstandelse.
(v.3-5.) Dette var etter Skriftene. Dette var de første eller de viktigste
tingene som Paulus mottok fra Herren og som han forkynte videre til menigheten.
Dette
var troende mennesker som både hadde tatt imot evangeliet og som STOD FAST I
DET, men dersom de ikke forstod den fulle konsekvensen av Jesu død, begravelse
og oppstandelse, så hadde de ”forgjeves kommet til troen”, hva som angikk disse
tingene.
Dette betyr ikke at de falt ut av
rettferdiggjørelsen, om de ikke forsto alle ting i Guds ord og i forkynnelsen,
men de hadde store mangler i sin forståelse av de kristne grunnsannhetene.
Vår frelse er ikke basert på vår forståelse
av Guds ord eller mangel på forståelse, men på Jesu død, begravelse og
oppstandelse.
Vers 10 forklarer også hva det vil si ”å ikke
være kommet forgjeves til troen. ” ”Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans
nåde mot meg HAR IKKE VÆRT FORGJEVES, men jeg har arbeidet mer enn de alle, dog
ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.” (1.Kor.15,10.)
Når vi skal forklare et Bibel-vers eller en
bibelsk sammenheng, så er det ofte at selve forklaringen ligger i den
sammenhengen som Bibel-verset er skrevet i.
De Skriftene (v.3 og v.5.), som det her er
snakk om, er de gammel-testamentlige eller de jødiske skriftene i Tanach. Jesu
død, begravelse og oppstandelse var beskrevet i disse Skriftene. Dette var
”etter Skriftene” eller ”i følge” Skriftene, men det som stod der, var ikke i
overensstemmelse med alt det andre som Paulus forkynte.
Det viktigste i disse Skriftene var Jesu
død, begravelse og oppstandelse for JØDENES SYNDER. ”men han er såret for våre
(jødenes) overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, og
ved hans sår har vi fått legedom (blitt fullkomne.)” (Es.53,5.)
Paulus sin teologi bygget også på disse
kjensgjerningene, men den ble utvidet til å gjelde ”hele verdens synd”.
Paulus hadde fått åpenbart ET HELT NYTT
EVANGELIUM av den oppstandne Jesus. Han kalte dette evangeliet bl.a. for ”mitt
evangelium”, ”det evangeliet som jeg forkynner” og ”mine veier i Kristus”.
6.)
”Men som
medarbeidere formaner vi dere også at dere IKKE FORGJEVES MÅ TA IMOT Guds
nåde.” (2.Kor.6,1.)
Her skrev Paulus til troende medarbeidere. De
hadde tatt imot Guds rettferdiggjørelse som de fikk i troen på Jesus, men der
er mer å hente i vandringen som troende. Dette utsagnet har med vandringen
eller helliggjørelsen å gjøre. Det sees også av vers 3 hvor det står: ”Og vi
gir ikke i noe stykke noe anstøt, for at IKKE TJENESTEN SKAL BLI LASTET.”
Uttrykket ”å falle ut av nåden” er det samme
som uttrykket ”å forgjeves komme til troen.” (1.Kor.15,2.)
Etter at vi er kommet til troen på Jesus, er
det GUDS NÅDE SOM ARBEIDER I og MED OSS- både til å ville og gjøre Guds vilje.
7.)
”Ransak dere selv
OM DERE ER I TROEN? Prøv dere selv! Eller kjenner ikke dere selv at KRISTUS ER
I DERE? Det måtte da være at DERE IKKE HOLDER PRØVE.” (2.Kor.13,5.)
Paulus skrev her til troende medlemmer av
menigheten. De var gjenfødt og rettferdiggjort, men en del av dem levde et
dårlig kristenliv. Dette har med helliggjørelsen og vandringen å gjøre. Her er
det snakk om frafall fra et helliggjort liv og en dårlig livsførsel.
Det var det som var det store problemet med
menigheten i Korint. Det var mange i denne menigheten som levde et dårlig
kristenliv. ”og når jeg (Paulus) kommer, skal min Gud atter ydmyke meg hos
dere, og jeg skal komme til å sørge over mange av dem som før har syndet og
ikke har omvendt seg fra den urenhet og utukt og skamløshet som de har drevet.”
(2.Kor.12,21.)
8.)
”Er dere så
uforstandige? Dere begynte i Ånd. Vil dere nå FULLENDE I KJØD? Så meget har
dere opplevd forgjeves! Om det da virkelig er forgjeves.” (Gal.3,3-4.)
Menighetene i Galatia hadde tatt imot Paulus
sitt budskap om den frie nåden og frelsen. De hadde fått EN GOD START på
kristenlivet, men så kom judaistene til dem og tilbød dem et annet budskap enn
det som Paulus forkynte. En del av dem lot seg også omskjære, men de falt ikke
ut av rettferdiggjørelsen av den grunn. De falt ut av helliggjørelsen og en
rett forståelse av Paulus sitt budskap.
Paulus stilte her galaterne er retorisk
spørsmål: Om de ønsket å fullende i kjød? Svaret på dette spørsmålet var
naturlig: Nei, men dersom de fortsatte med den judaistiske læren, ville de
komme til å leve et kjødelig liv. Paulus kalte slike kristne for ”småbarn i
Kristus”, og vi har mange slike i våre menigheter.
9.)
”Se, jeg, Paulus
sier dere aT dersom dere lar dere omskjære, VIL KRISTUS INTET GAGNE DERE. Atter
vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han er skyldig til å
holde hele Torahen. Dere er SKILT FRA KRISTUS, dere som vil rettferdiggjøres
ved Torahen. Dere er FALT UT AV NÅDEN.” (Gal.5,2-4.)
En faller ikke ut av rettferdiggjørelsens
nåde om en lar seg omskjære, men en er skyldig til å holde hele Torahen. Dersom
en kristen lot seg omskjære, så gikk han tilbake til ”den fattige og ufullstendige
barnelærdommen” som ikke var aktuell lenger. Dette var et steg tilbake, og den
frelsen i Jesus Kristus som Paulus forkynte, at vi er frelst av nåde ved tro
uten gjerninger, ville skille disse menneskene fra Kristus. De falt ut av den
spesielle nåden som Paulus forkynte.
Det er merkelig å legge merke til hvordan
kristne mennesker drages mot seremonier og gjerninger som for eksempel dåp og
omskjærelse. Dåpen har bestandig fulgt de kristne, og det til tross for at den
ikke hører med til Paulus sitt program for vår tidshusholdning. Det er også en
del kristne i dag som mener, at vi skal la oss omskjære og holde den jødiske
Torahen.
Det er ikke det nye mennesket i oss som
ønsker dette, men det er kjødet som blander seg inn og ønsker seremonier og
gjerninger. Jo mer en kristne lever på avstand av Jesus og den paulinske læren,
jo mer ønsker kjødet av seremonier og gjerninger. Uten seremonier og gjerninger
makter ikke kjødet å gjøre seg gjeldende. Den frie nåden tar fra den dets
stridsvåpen som den får gjennom seremonier og gjerninger. Vi må huske på hva
Gud sa til Paulus: ”Min nåde er nok for deg. Min kraft fullende i din
skrøpelighet.” (2.Kor.12,9.)
10.)
”Til frihet har
Kristus frigjort oss, stå derfor fast, og la dere ikke atter legge under
trelldoms åk (Mose Torah). Se, jeg, Paulus, sier dere at dersom dere lar dere
omskjære, så vil KRISTUS INTET GAGNE DERE.” (Gal.5,1-2.)
Dersom medlemmene i menigheten lot seg
omskjære, så måtte den holde hele Torahen. Kristus kunne da ikke hjelpe dem i
kristenlivet, for han hadde lagt et mye bedre grunnlag for frelsen enn det som
Mose Torah kunne gi.
11.)
”Far ikke vill!
For det som et menneske sår (av ordet), det skal han og høste. For den SOM SÅR
I SITT KJØD, SKAL HØSTE FORDERVELSE AV KJØDET, men den som sår i Ånden, skal
høste tidsalderlig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette!
For vi skal høste i sin tid dersom vi ikke går trett.” (Gal.6,7-9.)
Dette er sagt til troende menneske. Dersom
de ”sådde ordet (evangeliet) på en rett måte, skulle de høste både tidsalderlig
liv og velsignelse av det. Den derimot som sådde i sitt kjød (den uomvendte
naturen i oss), skulle høste fordervelse av det.
Jo mer vi sår av ordet, jo større blir
lønnen. Vi må huske på at vi skal alle fram for Jesu domstol, for å få igjen
det som er skjedd ved legemet, enten det er ondt eller godt. Alle kristne møter
opp for denne domstolen. Det er våre gjerninger som skal bli bedømt der og ikke
var rettferdiggjørelse. Den står fast. (1.Kor.3,10-15.)
12.)
”og finnes i ham,
ikke med min rettferdighet som er av Torahen, men med den som fåes ved troen på
Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og
kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet eg blir gjort
lik med ham i hans død, om jeg DOG KAN VINNE FRAM TIL OPPSTANDELSEN FRA DE
DØDE.” (Fil.3,9-11.)
Dette siste utsagnet fra Paulus sin side gir
ikke noe utrykk for at frelsen skulle være usikker, eller at det var en
mulighet for at han kunne falle ut av rettferdiggjørelsen. Det gir uttrykk for
en meget ydmyk mann som erkjente, at det ikke er noe ved ham selv, som kunne gi
ham frelsen. Det er det bare troen på Jesus som kan, og den har han.
13.)
”Også dere, som
fordum var fremmede og fiender ved deres sinnelag, i onde gjerninger, dere har
han NÅ FORLIKT i hans jordiske legeme ved døden, for å framstille dere HELLIGE
og ULASTELIGE og USTAFFELIGE FOR SITT ÅSYN, så sant DERE BLIR VED I TROEN,
grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir,
det som dere har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen,
og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.” (Kol.1,21-23.)
Disse menneskene var frelst på grunn av Jesu
død på Golgata. De var forlikt med Gud ved Jesu død. Dersom de holdt fast på den
paulinske læren om frelsen, ville Gud framstille dem ”hellige og ulastelige og
ustraffelige for sitt åsyn” foran Jesu domstol i himmelen. Dette skulle skje
dersom de holdt fast på det paulinske budskapet. Dersom de ikke gjorde det, ble
det ikke full lønn foran Jesu domstol i himmelen.
Dersom en kristen lever et dårlig
kristenliv, har det følgende fatale konsekvenser:
a)
Han mister tiltro
både blant troende og ikke-troende.
b)
Han mister
helliggjørelse i sitt liv.
c)
Han mister nådelønn
foran Jesu domstol i himmelen.
d)
Gud kan ikke
bruke vedkommende slik som han ønsker det.
14.)
”Men budets
endemål (hensikt) er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en
uskrømtet tro. Fra dette har noen FARET VILL og vendt seg bort til tomt snakk,
idet de vil være Torah-lærere, enda de verken skjønner det som de sier eller de
ting de så selvsikkert taler om.” (1.Tim.1,5-7.)
Disse menneskene hadde faret vil fra den
paulinske læren. De ønsket å trekke inn den jødiske Torah i Paulus sin lære.
Paulus hadde bedt Timoteus om å forbli i Efesus ”for at du skulle byde visse
folk ikke å fare med FREMMED LÆRE.” (1.Tim.3.) De hadde faret vill fra
sannheten, og de forstod heller ikke det som de underviste om.
Slik er det også i de fleste av våre
menigheter i dag. Pastorene og forkynnerne lærer ikke menigheten den rene
paulinske læren. De blander inn den jødiske Torah i sin undervisning.
15.)
”Dette bud (den
paulinske læren) overgir jeg deg, min sønn Timoteus, etter de tidligere
profetiske ord om deg, for at du ved dem skal stride den gode strid, idet du
har tro og en god samvittighet. Den har somme kastet fra seg og LIDT SKIBBRUDD
PÅ SIN TRO. Blant disse er Hymenus og Alkesander, som jeg har overgitt til
satan, for at de skal tuktes til å la være å spotte.” (1.Tim.1,18-20.)
Hymenus og Aleksander var kristne brødre,
men de hadde en annen lære enn Paulus. Hva denne lærene gikk ut på, vet vi
ikke. De hadde dermed ”lidd skibbrudd på sin tro”.
Vi ser at dette er kristne brødre av det
forholdet at Paulus overgav dem til satan, for at han skal tukte dem, slik at
de skulle komme inn på den rette læren igjen. Dersom de ikke hadde vært troende
brødre, så hadde ikke Paulus behøvd å stenge dem ut av menigheten og overgi dem
til satan, for da hadde de allerede vært utenfor Guds rike og i satans
tjeneste.
16.)
”Men Ånden sier
med tydelige ord at i de kommende tider skal noen FALLE FRA TROEN, idet de
holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer ved hykleri og falske
lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet, som FORBYDER Å GIFTE SEG og
BYDER Å AVHOLDE SEG FRA MAT, den som Gud har skapt til å nytes med takk av dem
som tror og har lært sannheten å kjenne.” (1.Tim.4,1-3.)
Disse menneskene hadde falt fra den
paulinske læren i og med at de lærte, at det var forbudt for de troende å gifte
seg og spise all slags mat. Dette er ikke i samsvar med Paulus lære om at
menneskene skulle gifte seg, og at all slags mat var god dersom den ble mottatt
med takk og tro.
17.)
”Dette er
troverdige ord, for er vi død med ham, skal vi og leve med ham, holder vi ut,
skal vi og herske med ham, FORNEKTER VI, SKAL HAN OG FORNEKTE OSS, er vi
troløse, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.” (2.Tim.2,11-13.)
Den som er ”død sammen med Jesus”, er et
frelst menneske. Det er ingen som har noen makt over en som er død. Den som er
død sammen med Jesus, har fått del i det tidsalderlige livet, og det kan aldri
taes fra ham.
Vårt liv som kristne skal bedømmes foran
Jesu domstol i himmelen. Dersom vi har fornektet ham og ført et dårlig
kristenliv, skal han også fornekte oss og dømme oss for det. Frelsen er sikret,
men nådelønnen vil variere for de forskjellige kristne.
18.)
”For Demas FORLOT
MEG, fordi han fikk KJÆRELIGHET TIL DEN NÅVÆRENDE TIDSALDEREN og drog til Tessalonika,
Krekens til Galatia, Titus til Dalmatia.” (2.Tim.4,10.)
Dette Skrift-ordet er brukt som et bevis på
Demas, som var en av Paulus sine medarbeidere, hadde falt ut av
rettferdiggjørelsen på grunn av at hadde ”fått kjærlighet til den nåværende tidsaldere”,
som er et uttrykk for ”den verdslige verden”.
Dette er en gal tolkning av dette. Demas
hadde slik kjærlighet til den uomvendte verden at han måtte ut å forkynne
evangeliet for den.
Det var ikke bare Demas som forlot Paulus. Kerkens
drog til Galatia. Titus drog til Dalmatia.
Vi skulle ønske at det var flere kristne som
hadde denne kjærligheten til den uomvendte verden, slik at de kunne forkynne
evangeliet for den verden som ligger i synd og er på full fart mot fortapelsen.
Jeg har med dette gått gjennom de aller
fleste utsagn i Paulus sine brev som blir brukt, for å vise at frelsen er
USIKKER for en som er rettferdiggjort og frelst. Disse utsagnene viser ikke
frelsens usikkerhet, men de viser oss derimot FRELSENS SIKKERHET. De angår ikke
rettferdiggjørelsen, men de angår VANDRINGEN og HELLIGGJØRELSEN.
Vi må huske på at Guds nåde har forskjellige
aspekter. Rettferdiggjørelsen er ett av dem, men det står aldri i disse
utsagnene at vi kan falle ut av rettferdiggjørelsen. Vi kan derimot falle ut av
nådens forskjellige aspekter.
Jeg håper dermed at kristenfolket vil kunne
se at DEN SIKKERHETEN OM FRELSEN som Paulus beskrev i sine brev, må kunne bli
forstått dit hen at kristenfolket må få tak i VISSHETEN om denne frelsen og
komme ut i den STORE FRIHETEN som også Paulus beskrev i sine brev. Ikke frihet
til å synde, men frihet til å tjene Gud og nesten.
Tingvoll den 22-12. 2011.
Oskar Edin Indergaard.
6630 Tingvoll.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm