Brevet
til Filippenserne, kapittel 3.
Denne talen ble holdt på Tingvoll den
13-03. 2011.
1) Gled dere i
Herren. (v.1.) Paulus var i fengsel. Det er når vi trenger det mest at denne
gleden kommer fram. Det er en kraftgivende glede. Det
er en overjordisk glede. Den er uavhengig av de ytre omgivelsene. Det er det
samme som å BLI FYLT AV ÅNDEN. Det er det det dreier
seg om i dette kapitlet.
2) Ånden har vi
som frelsespant, men denne Ånds-fylden er det ikke
bestandig at vi kjenner. Den er der heller ikke bestandig. Den er en drivkraft
i kristenlivet. Vi føler at Den Hellige Ånd er virksom i våre liv. ”Men Åndens
frukt er kjærlighet, GLEDE, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,
saktmodighet, avholdenhet.” (Gal.5,22.)
Det
er en Ånds-dåp, og det er gjenfødelsens dåp (1.Kor.12,13.), men det er mange påfyllinger.
3) Paulus skrev
også: ”Gled dere i Herren alltid! Atter vil jeg si: Gled dere.” (Fil.4,4.) Den
formen, som her er brukt er imperativ. Det betyr at dette er et påbud fra Paulus
sin side. Det betyr ar vi kan benytte oss av Ånds-fylden
MYE OFTERE enn det som vi gjør. Ved å leve et helliggjort liv blir vi fylt av
Ånden.
4) Ånds-fylden utløser glede og kraft. Dette er to viktige
ingredienser i kristenlivet. Man er avhengig av dem begge når man skal skrive og
predike evangeliet. Det er Ånds-fylden som BRYTER ÅKET
og som gjør at de onde åndsmaktene må vike tilbake for evangeliets sannhet.
4) Paulus
advarte filippenserne mot judaistene
(v.2.). De var messianske jøder. De trodde på Jesus som Guds Sønn, men de
aksepterte ikke Paulus lære. De mente at de hedningekristne
måtte la omskjære på kjøttet i tillegg til at de måtte komme til tro på Jesus.
De forsøkte til enhver tid å ødelegge for Paulus undervisning.
De respekterte heller ikke det som apostelmøtet i Jerusalem hadde kommet
fram til angående Paulus sin lære, nemlig at hedningene var løst fra den
jødiske Torah, og at de ble frelst utelukkende av
nåde ved tro uten gjerninger.
Hvorvidt judaistene
var gjenfødte mennesker, er vanskelig å avgjøre, men det kommer tydelig fram at
de kunne falle ut av rettferdiggjørelsens og bevarelsens nåde. Paulus dømte dem
til ”en evig fortapelse”. ”Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner
dere et annet evangelium enn det som vi har forkynt dere, han være forbannet.” (Gal.3,8.)
I den kristne menighets forkynnelse kan vi ikke falle ut av vår
rettferdiggjørelse, men vi kan falle ut av mange andre typer nåde dersom vi
forkynner et annet evangelium enn det som Paulus forkynte. At det er slik, må
vi takke Gud for, for dersom de kristne skulle bli bedømt på samme måten som judaistene ble det, så hadde de gått fortapt for Guds rike,
for de forkynner ikke det paulinske budskapet, men de forkynner en blanding av
jødedom og kristendom.
I vår tidshusholdning er vi båre
rettferdiggjort, helliggjort, bevart og herliggjort i troen på Jesus. Vi kan
ikke miste vår rettferdiggjørelse, men vi kan miste vår helliggjørelse, men til
tross for det, så skal vi bli frelst av den grunn at VI ER FRELST. (1.Kor.3,10-15.)
5) Vi er de
rette omskårne- vi som er kommet til tro på Jesus.
(v.3.) Omskjærelsen på kjøttet har med jødedommen å gjøre. Det var tegnet på
Mose- Torah. Den som tok omskjærelsen, hadde dermed
forpliktet seg på å holde Torahens 613 bud. Vi hedninger
har aldri vært under Mose-Torah, men vi har vært
under ”samvittghetens torah”
(Rom.3,19.) Ved sin forsonergjerning på Golgate tok
Jesus bort begge disse to typene torah, slik at det
nå er den frie nåden som gjelder. (Rom.7,14.)
6) Paulus hadde
mye han kunne sette sin lit til på trosmessige området. (4-7.) Dette var viktig
både i den fariseiske og den messianske jødedommen. Det som kjennetegner
jødedommen er EN DOBBELTHET i frelsebegrepet. En måtte både tro på Jesus som
jødenes Messias, og en måtte holde Torahen, for både å bli helliggjort og bli bevart i sin
rettferdiggjørelse. Det ble stilt mange krav til de messianske jødene, for at
de kunne være sikre på frelsen. Vi som tilhører inneværende tidshusholdning er
frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)
7) Alt dette
hadde han gitt avkall på for å VINNE KRISTUS FULLT UT. Ved sin omvendelse hadde
han fått del i den fullkomne rettferdiggjørelsen i troen på Jesus, men det var
ikke nok for Paulus. Han ville også bli så lik Kristus som mulig på det
erfaringsmessige området. Han ville kjenne samfunnet med Kristi lidelser og bli
lik med Kristus i hans død. Han ønsket å dele alle erfaringer sammen med
Jesus.(v.8-10.)
8) ”Om jeg dog kan vinne fram til oppstandelsen
fra de døde.” (v.11.) Dette verset har blitt tolket som om det er knyttet USIKKERHET TIL
FRELSEN, men det er det ikke. Både det som er skrevet før og etter dette
verset, viser at frelsen står fast, men dette verset gir uttrykk for at det er
ingen ting hos Paulus selv, som kunne tilveiebringe frelsen. Han visste at han
var utvalgt i Kristus fra før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef.1,4.)
9) Paulus hadde ikke allerede grepet
FULLKOMENHETEN I KRISTUS, men han jaget framover mot det målet om han kunne
gripe fullkommenheten på samme måten som han var grepet av Jesus Kristus. Han visste
at han ikke har grepet det ennå. Han kunne heller ikke gripe det fullt ut før
han var hjemme hos Herren. (v.12-13.)
10) Paulus anstrengte seg mot målet, til
seierprisen. Seiersprisen kan ikke være rettferdiggjørelsen, for den hadde han
allerede her og nå, men det var fullkommenheten i kristenlivet. (v.15.)
11)
Paulus så på seg selv som et fullkomment modent menneske på det moralske
området, men til tross for det hadde han ikke oppnådd fullkommenhet i sitt trosliv.
Det er mulig at noen i Filippi så på seg selv som om de levde et helt
fullkomment liv. men det var ikke tilfelle, for det kan ikke oppnåes i dette
livet. Gud ville vise alle medlemmene i den kristne menigheten i Filippi hva
som var rett. Dette galdt også de som hadde andre tanker om dette. (v.15-16.)
12)
Paulus oppfordret de troende til å ha både ham selv og
andre troende som hadde den samme oppfatningen som han selv i disse
spørsmålene, til sine forbilder, for det var mennesker som var motstandere av
Jesu forsoning. Dette var sannsynligvis mennesker utenom forsamlingen. De var
fiender av Kristi forsoning og levde i nytelse og skam. De attråde
bare de jordske tingene og ikke det som hørte himmelen til. Disse kom til å gå
fortapt for Guds rike. (v.17-19.)
13)
Vårt borgerskap er himmelen og ikke det som hører
denne verden til. Vi venter på Jesu komme for den kristne menigheten. Da skal
han frelse oss inn i sitt himmelske rike. Når han kommer skal han forvandlet
vårt jordiske legeme, slik at det blir likt med hans himmelske legeme. Det
betyr to ting, og det er.
a) Det er
sammenheng mellom disse to legemene. Det ene bygge r på det andre. Det første
er et ufullkomment legeme. Det andre er fullkomment.
b) Vårt nye
legeme skal bli likt med Jesu oppstandelseslegeme. Det skal ha de samme
egenskapene som det legemet som Jesus hadde etter sin oppstandelse.
Ved Jesu komme for menigheten blir vi
endelige fullkomne. Jesus skal forvandle vårt legeme slik at det blir likt med
hans fullkomne legeme. Vi får da et FULLKOMMENT ÅNDELIG LIV. Han har kraft til
å gjøre det.
Tingvoll den 13-3. 2011.
Oskar Edin
Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi/index.htm