BARNEDÅPEN
Katolikkene og lutheranerne holder fast på
barnedåpen og mener at gjenfødelsen eller frelsen skjer i forbindelse med
vanndåpen. Dette er feil. Dette synet går tilbake til babylonsk religion. (Se
min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 3. s.128.)
De reformerte
mener at frelsen og rettferdiggjørelsen ikke ligger i vanndåpen. Det er rett,
men de tar feil i at dåpen er en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu
oppstandelse fra de døde. (1.Pet.3,21.) Det som gir
oss en god samvittighet ovenfor Gud, er frelsen eller rettferdiggjørelsen, som
er basert på Jesu død og oppstandelse. (Hebr.9,14.)
Når de
reformerte hevder, at dåpen er gir en god samvittighet ovenfor Gud, så gir de
uttrykk for det samme synet som katolikkene og lutheranerne har-
nemlig at det er frelse eller gjenfødelse i dåpens vann. Er det ingen av
pinsevennene eller baptistene som ser inkonsekvensen i dette?
I forbindelse
med dåpen siterer de reformerte ordene fra Romerne 6,3-5. ”Død sammen med
Kristus”. ”Oppstått sammen med Kristus”. Dette skjer ikke i dåpen, men det
skjer i forbindelse med selve frelsen eller rettferdiggjørelsen. Er det ingen
av pinsevennene eller baptistene som ser at det er galt å bruke Romerne 6,3-5 i
forbindelse med dåpen?
Når nå
pinsevennene skal diskutere dåpen, og hvorvidt de skal kreve voksendåp av sine
medlemmer, var det ønskelig at de også tok opp de momentene, som jeg har nevnt
ovenfor. (Se artikkelen på min internettside: Stor Forvirring Om Vanndåpen.)
Sannheten er
at dåpen gir oss ingen ting uten forvirring og splittelse blant de troende. Vi
har alle de frelsesgodene, som blir tillagt dåpen, allerede da vi kom til tro
på Jesus.
Det eneste
argumentet som de reformerte har, som det er noe substans i, er at dåpen er en
bekjennelse ovenfor de troende og verden, at en er kommet til tro på Jesus, men
dette er heller ikke noe godt argument, for det kreves ingen bekjennelse, for å
bli en kristen. Det kreves bare tro. Det som står i Romerne 10, 9-10 angår ikke
den kristne menigheten, men det angår de messianske jødene på Paulus sin tid.
(Se min bok: Paulus Brev Til Romerne. som kommer til jul.)
Det er to
grunner til at katolikkene og lutheranerne har et galt syn på dåpen, og det er:
a) De mener at
de utsagn om dåpen, som finnes i Evangeliene, angår den kristne menigheten. Det
er ikke rett. De angår Israel og jødene.
b) De mener at
når ordet ”dåp” blir brukt i N.T., så går det
utelukkende på vanndåpen. Dette er galt. Det er mange typer dåp som er nevnt i N.T. (Se min bok: Kristendommens Jødiske
Røtter. Kapittel: De forskjellige typer dåp.)
Hva som
gjelder pinsevennene og baptistene, så har de et galt syn på dåpen, av den
grunn at de ikke skjelner mellom den jødiske dåpen, som var en vanndåp, og den
kristne menighets dåp, som ikke er en vanndåp, men det er en dåp av Den Hellige
Ånd. Han døper oss inn i det kristne legemet. ”for vi er jo alle døpt med (i,
ved) en Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er
treller eller frie, og vi har alle fått en Ånd å drikke.”
Det behøves
ingen vanndåp for å bli en troende eller for å standfeste sin tro. Det fatale
med et galt syn på dåpen er at man ikke forstår det paulinske synet på frelsen
og rettferdiggjørelsen. Man legger noe til som ikke skal være der.
Det katolske
og det lutherske synet på dåpen er fundamentalt galt. Det er ingen sannhet i
det.
Det
reformerte synet på dåpen er heller ikke korrekt, men det er rett at det ikke er noen frelse eller
rettferdiggjørelse i dåpen, men til tross for det så har det reformerte synet på
dåpen en del både tankemessige og teologiske innkonsekvenser i seg, som
pinsevennene og baptistene bør ta opp til diskusjon og kvitte seg med.
Uansett
hvilket syn man har på dåpen så må man være oppmerksom på det forholdet at den
som tar den dåpen som er beskrevet i Evangeliene, er forpliktet å holde ALT DET
SOM JESUS LÆRTE. (Mat.28,20.) Det er en umulighet for medlemmene av den kristne
menigheten å holde alt det som Jesus lærte jødene, for Jesus lærte innenfor
rammen av Mose Torah og utvidet den i Bergprekenen og
en rekke andre steder. Jesu undervisning angår ikke vår tid, men den angår
Riket for Israel. Den kristne menigheten er EN PARANTES
i Guds store planer med Israel.
Det ble
bestemt på apostelmøtet i Jerusalem i året 50 at hedningene ikke var under den
jødiske Torah. Den som forsvarer vanndåpen for vår
tid, underlegger seg den jødiske Torah, og er dermed
forpliktet på å holde hele Torahen.
Ser ikke
katolikkene, lutheranerne, baptistene og pinsevennene innkonsekvensen av sitt
syn på dåpen? Eller er det tradisjonen og kameraderi som gjør, at de ikke
ønsker å skifte syn? Det er ”ingen skam å snu”, men det har sine omkostninger.
Det vet undertegnede nesten alt om, men det bedre med RETT LÆRE enn å undervise
det som er galt.
Det er ingen
ting som har splittet den kristne menigheten som de forskjellige syn på dåpen.
Dersom man vil anerkjenne det synet som jeg har skissert opp i mine mange bøker
og artikler, så vil uoverensstemmelsene falle bort av seg selv.
Hva som
gjelder barnedåpen så er det HELT FEIL å mene at frelsen, gjenfødelsen eller
rettferdiggjørelsen ligger i eller i forbindelse med vanndåpen. Dåpen har aldri
hatt noe med gjenfødelse å gjøre, men det har hatt med RENSELSE å gjøre. Det
kunne være renselse av hele legemet (full neddykking i vannet), eller det kunne
være renselse av en del av legemet (for eksempel hender og føtter.)
I jødedommen
var dåpen et krav om at den som tok dåpen og bekjente sine synder, både skulle
bli frelst og få Den Hellige Ånd. (Mat.3,6 og Ap.gj.2,38.) I vår tidsperiode
får man Den Hellige Ånd uavhengig av om det har funnet sted noen dåp eller
ikke. De fleste mennesker som kommer til tro på Jesus i vår tid, blir
rettferdiggjort uten at dåpen har funnet sted. Dette skulle vise katolikkene og
lutheranerne at deres lære om dåpen er fundamental gal.
I jødedommen
var det voksne personer som ble døpt. Jødedommen kjente ikke til barnedåpen for
jødene. Guttene ble omskåret på den 8.dagen. De ble med dette innlemmet i
jødedommen, men de ble ikke gjort ansvarlig for sine synder, før de var 14 år.
Da ble de konfirmert (bar mitzva) og ble gjort
personlig ansvarlig ovenfor Mose Torah. Fra da av tok
de del i de forskjellige renselsesseremoniene i jødedommen.
Kirken lærer
at konfirmasjonen er en bekreftelse av dåpen. Jødedommen hadde ingen slik
bekreftelse, for den hadde ingen dåp som skulle bli bekreftet.
Det forholdet
at kirken har døpt barna fra den første tid av, er ikke noe bevis på at
barnedåpen er rett, for kirken har mange tradisjoner som ikke er korrekte.
Dette gjelder særlig deg katolske kirken.
Den som tar
den jødiske dåpen, som er omtalt i Evangeliene og første del av Apostlenes
gjerninger, er også forpliktet på ”HOLDE ALT DET SOM JESUS HAR BEFALT AT DE
SKULLE HOLDE. (Mat.28,20.) Dette betyr at de må holde alle de krav, som Jesus
stilte til det jødiske folket, for at de skal bli frelst og få Den Hellige Ånd.
Dette betyr for eksempel at de må holde den jødiske loven (Torahen)
og selge alt det som de eier, for å få del i Guds rike. ”Selg det dere eier, og
gi almisse!” (Luk.12,33.) (Se også Mat.19,16-28.) Er det mange som er villig
til det?
I den kristne
menighets tidsperiode er det nok med å tro på Jesus, for å bli frelst. Vi er
frelst av nåde ved tro uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)
De aller
fleste av de som kommer til tro på Jesus i dag, blir frelst uten at dåpen har
funnet sted på forhånd.
Paulus, som
har lagt det åndelige grunnlaget for kirken i sine brev, la ikke noe vekt på
vanndåpen. Han skrev at han var glad for at han ikke hadde døpt mer enn 2
personer og en familie. (1.Kor.1,14-16.) Gud hadde
ikke utsendt ham for å døpe, men for å forkynne evangeliet om Jesu forsoning.
(1.Kor.1,17.) Dersom frelsen eller rettferdiggjørelsen
hadde ligget i dåpen, hadde naturligvis ikke Paulus skrevet dette.
Når Paulus,
som er grunnleggeren for den kristne menigheten, ikke la noe vekt på dåpen og
sluttet med å døpe, skal heller ikke vi, som er hans tilhengere, legge noe vekt
på dåpen. Dåpen er et ETTERSLEP fra den messianske jødedommen. Den gjelder ikke
i vår tid. I Rikets tid skal hele forkynnelsen i Evangeliene og i de jødiske
brev danne det teologiske grunnlaget for dette styret. Dåpen vil komme tilbake
som et VIKTIG ELEMENT i Rikets forkynnelse.
Jesus sa:
”Døp dem!”. Paulus sa: ”Dere er døpt!” Her er det snakk om to forskjellige dåp.
Det er vanndåpen, som hørte med til jødedommen, og det er rettferdiggjørelsens
dåp, som hører med til kristendommen.
Barna behøver
ikke dåpen, for å bli frelst. De er frelst allerede fra unnfangelsen av. Guds
rike består av barna (Mat.19,14), og Gud har lagt ned troen i dere hjerte
(Mat.18,6.) Det er foreldrenes oppgave å følge opp denne troen slik at den
vokser og blir en åndelig grunnstein i barnets liv.
Jeg vet ikke
om prestene tror på alt det, som de sier i forbindelse med barnedåpen, men
barnedåpen bør være et STORT TANKEKORS og DILEMMA for kirken, for etter at
dåpen har funnet sted, overlater kirken barnet til foreldrene og fadrene. Mange av dem følger ikke opp det som de har lovet- nemlig at barna skal få en kristen oppdragelse. De
har lovet å be sammen med barnet og se til at det blir kjent med den kristne
læren.
Jesus sa: La
de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for himlenes rike består av
disse. (Mat.19,14.) Barnet har ingen motstand mot Gud og Guds ordninger. Av den
grunn er det også viktig at barnet får vite om Guds ordninger så tidlig som
mulig.
Jesus verken
døpte eller fikk andre til å døpe barna. Han la sine hender på dem og velsignet
dem. (Mat.19,15.)
Dåpen skader
ikke barnet på det åndelige området, men den skader en rett forståelse av
rettferdiggjørelsen og frelsen. Det er ikke dåpen som gir oss gjenfødelsens
nåde, men det er troen på Jesus som gir oss frelsen. Når kirken hevder at de ikke-troende må ”tilbake til dåpens nåde”, så er dette
galt. Vi må ikke tilbake til ”dåpens nåde”, for det er ingen nåde i dåpen. Vi
må tilbake til rettferdiggjørelsens nåde. Det er det som er rett lære.
Barnedåpen er
stort sett blitt en tradisjon som både kirken og store deler av folket er
interessert i, at den blir opprettholdt. Kirken får økt sitt medlemstall ved at
barna blir døpt, og folket får lagt fram sine barn i Guds omsorg og kjærlighet,
og det er bra, men i og med at de ikke følger opp det løftet som de gir ved
døpefonten, så viser de at dåpen ikke betyr noe særlig mye for dem.
Det står i
en sang: ”Av døpte vrimler land og strand, men hvor er troens brann?” Det er
akkurat dette som er det store dilemmaet. Til tross for at det er millioner av
mennesker som har latt seg døpe, hvor er det åndelige resultatet av dåpen? Har
dåpen ført til gjenfødelse og en ny start i deres liv? Har dåpen ført til at de
ønsker å vinne sine medmennesker for Jesus Kristus? Svaret på dette må bli:
Nei.
Læren om at
det er frelse eller gjenfødelse i forbindelse med dåpen, er IKKE RETT LÆRE. Den
fører folket vill. Det er ingen nåde eller rettferdiggjørelse i barnedåpen. Når
kirken lærer at de ”villfarne” må tilbake til ”dåpens nåde”, så er dette galt,
for det er INGEN FRELSE i dåpens vann. Der er det bare gal lære, forvirring og
vann. (Se også mine to artikler: Stor Forvirring Om Vanndåpen og Dåpens
Betydning. På min internettside: http://home.online.no/~oskaredi.
Tingvoll den 25-8. 2010.
Oskar Edin Indergaard.
http://home.online.no/~oskaredi.