ROMERBREVET, 3,19-31.

 

 

 

 

 

 

 

 

Den talen ble holdt på Tingvoll den 21-11.2010.

 

1)    Jeg har nettopp skrevet en bok om Romerbrevet: PAULUS BREV TIL ROMERNE.

2)    Det er Paulus sin første hovedoppgave der han viser oss FRELSENS PRINSIPPER for den kristne menigheten. (Den andre hovedoppgaven er Brevet til Efeserne.)

3)    Kap1-3,20 er på en måte innledningen til alt dette. Det beskriver hedningenes håpløse åndelige situasjon (uten håp og Gud både i tiden og i evigheten) og forholdet mellom jødene og hedningene i de forgående tidsperiodene.

4)    Kap.3,21-5 viser oss rettferdiggjørelsen. Ordene ”rettferdig”, ”rettferdiggjort” eller ”rettferdiggjørelsen” er brukt 20 ganger i disse kapitlene.

5)    Kap. 6 viser vår identifikasjon med Kristus. Vi er både død, begravet og oppstått sammen med Jesus. (6,3-9.)

6)    Kap. 7 viser at ingen kan frelse seg selv ved lovens gjerninger. Paulus strevde med dette, men på slutten av dette kapitlet så han Lyset, og det var Jesus Kristus.

7)    Kap. 8. viser FRELSENS SIKKERHET for den som er kommet til tro på Jesus. Vi er både kjent av Gud, bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, kalt til frelse, rettferdiggjort i Jesu blod og allerede her og nå herliggjort.(Se 8,29-30.)

 

8)    Les Rom.3,19-31.

9)    Loven gjelder bare for jødene. (v.19.) Hedningene hadde ingen skrevet lov. De hadde ”lovens gjerning” som var skrevet i deres hjerte. (2,15.)

10)                    Lovens hensikt er ikke å frelse, men å vekke synden, som bor i ethvert menneske. (v.20.)

 

11)                    Når Paulus brukte tidsadverbet ”nå” (gr.”nun” eller ”nuni”), så uttrykker det ofte at NOE NYTT er kommet- en ny tid eller en ny frelsesordning.

12)                    NÅ er Guds rettferdighet åpenbart uten loven (v.21 og 28.)

   Hva som gjelder ordet ”loven”, så er det på hebraisk ”torah”. Dette er en MEGET UHELDIG OVERSETTELSE av dette ordet, for den gir oss det inntrykket at den jødiske Torah bare er lovregler, men det er ikke rett. Det er Guds nåde som er framtredende også i den jødiske Torah. Vi burde oversette det hebraiske ordet ”torah” med ”undervisning” eller ”instruksjon”, for det er det ordet betyr. Når skal Bibel-oversetterne greie å oversette dette ordet rett?

 

                    Når Paulus skrev at ”Guds rettferdighet var blitt 

                  åpenbart uten loven” (v. 21 og 28.), så betyr dette ganske enkelt at det var kommet en ny tid, der den jødiske undervisningen ikke lenger var aktuell for verken jødene eller hedningene, for å få del i Guds rike. Paulus forkynte aldri den betingede nåden, men han forkynte DEN FRIE NÅDEN. Vi er både frelst, helliggjort og herliggjort av Guds nåde uten gjerninger. (Rom.8,29-30 og Ef.2,8-9.)

  

13)                    Denne nye frelsesordningen gjelder både jøder og hedninger. (v.22-24.)

14)                    Det er flere forskjellige evangelier som er omtalt i N.T. Vi skal nevne tre av dem:

15)                     

a)    Evangeliet om Jesu forsoning. Det er for jødene først, for det er et løfte fra Tanach. (Rom.1,16.) (Se 1.Kor.15,1-5.)

b)    Evangeliet om Riket for Israel. (Mat. 24,14.) Det er til jødene. Dette er det GLEMTE EVANGELIET som erstatningsteologien har røvet og ranet fra Israel og jødene.)

c)    Evangeliet om den kristne menigheten. Det er både til jødene og hedningene på lik linje. Det er det Paulus kalte for ”mitt evangelium”, ”mine veier i Kristus” eller ”hemmeligheten.”

        Sentrum i disse tre evangeliene er ”Jesu forsoning” (v.24.)

 

17.) Gud hadde båret over med den synder som før var gjort. (v.25.) Han kunne godt ha dømt verden på et tidligere tidspunkt, men han ville vente på Jesu forsoning, for Gud vil ikke at noe menneske skal går fortapt, men at alle skal komme til erkjennelse om sannheten.

 

18.) Vår ros er utelukket på grunn av at det NÅ hadde kommet en ny tid, der gjerningenes lov er utelukket. NÅ gjelder bare TROENS LOV. (v.27-28.) (Se Ef.2,8-9.)

19.) I denne tiden er jødene og hedningene stilt på lik linje med hensyn til frelsen. (v.30.).

 

20.) Vi opphever ikke loven ved det nye som er kommet. Vi stadfester loven- at den ikke kan frelse noe menneske ved gjort gjerning. I vår tidsperiode er det bare tro som gjelder for frelsen. De gode gjerningene skal følge med som en naturlig konsekvens av at troen er etablert.

 I den messianske jødedommen derimot var ”lovens gjerning” nødvendig enten som en forutsetning for troen eller i vandringen for en troende. I vår tidsperiode har gjerningene blitt flyttet fra bevarelsen av en troende og til selve vandringen. Gjerningene kan aldri frarøve oss rettferdiggjørelsen. Ser du forskjellen på den gamle og den nye tiden? Eller vil du fortsatt leve i den gamle ordningen som en gjenfødt troende?

 

   Du får ingen hjelp med å se dette i den vanlige forkynnelsen, for den gir uttrykk for en SAMMENBLANDING mellom jødedommen og kristendommen, men du må gå til en rett forståelse av det paulinske budskapet.

   Det er fortsatt STOR MOTSTAND mot denne forkynnelsen i Norge, men den som får tak i den, opplever en ny vår og en ny giv i sitt kristenliv, der dette fører til takk, lovprisning og større helliggjørelse.

 

 Oskar Edin Indergaard.

 

oskaredi@online.no

http://home.online.no/~oskaredi/index.htm

 

               Back