
2.Korintierbrevet, kapittel 4
1.)
Vi har alle fått
en tjeneste i Guds rike. Det kan være en stor eller liten tjeneste. Det står
opp til Gud hvilken tjeneste vi har fått.
2.)
Vi har fått den i
forhold til Guds miskunn eller nåde. Det er derfor det også heter NÅDEGAVE. ”Og
da vi har ulike nådegaver, alt etter den nåde som er oss gitt, så la oss om vi
har profetisk gave, bruke den etter som vi har tro til.” (Rom.12,6.)
a)
Nåden ligger til
grunn for nådegavene.
b)
De er igjen
underlagt et mål av tro. Dersom vi går ut over det, har vi misbrukt gaven.
3.)
Vi taper ikke
motet, for vi vet at den rike kraften er fra Gud og ikke fra oss selv. (v.1.)
4.)
Vi forfalsker
heller ikke Guds ord eller forsøker å forandre eller tilpasse det, for å vinne
mennesker, men vi forkynner Guds ord slik som det står-
uforfalsket. (v.2a.)
5.)
Vi vet at i den
siste tid, skal det framstå forkynnere og lærere som farer med list. De
forkynner ikke Guds ord, men det som klør folk i øret. Det vil si det som folk
liker å høre.(2.Tim.4,3-4.)
6.)
Vi behøver ikke å
forfalske Guds ord, for vi henvender oss til alle menneskers samvittighet.
Samvittigheten er slik laget at den reagerer positivt på det som er sant, og
negativt på det som er usant. (v.2b)
7.)
Samvittigheten
kan være helt ødelagt hos en del mennesker. Da er de kommet inn i forherdelsen,
men hos de fleste er den mer eller mindre intakt. Mennesket vet hva som er Guds
vilje.
8.)
Vårt evangelium
er skjult for dem som går fortapt. (v.3.) Det er ikke skjult for de aller
fleste mennesker. Så lenge som nådetiden er der, er det ikke skjult, men det
svekkes dag for dag. Men muligheten for frelse er til stede.
9.)
Av den grunn skal
vi heller ikke gi opp forkynnelsen. Vi vet at troen kommer av forkynnelsen og
forkynnelsen av Guds ord. (Rom.10,17.)
10.)
Vi vet hvem som
skjuler evangeliet for menneskene.
Satan
vil ikke at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet skal skinne for
menneskene. Han ønsker at menneskene skal fortsette å være i mørkret. (v.4.)
11.)
Jesus er et bilde
av Gud. Slik som Sønnen er, slik er også Faderen.
12.)
Vi forkynner Kristus
og forsoningen. Vi forkynner ikke oss selv. (v.5.)
13.)
Han har opplyst
våre hjerter slik at lyset fra evangeliet skal stråle fram fra oss. (v.6.)
Dette er et stort ansvar. De ufrelste ser på oss. Vi er Guds brev til de
ufrelste.
14.)
Men så kommer det
en advarsel. Vi har evangeliet i leirkar, for at den rike kraften skal være fra
Gud og ikke fra oss selv. (v.7.)
15.)
Den som vi leve Gud-fryktig i denne verden, skal blir forfulgt. (v.8-9.)
16.)
Det er mange
måter å bli forfulgt på.
17.)
Vi som lever
beskyttet av demokratiet og de kristne ideene, er til en stor grad beskyttet fra
voldelig forfølgelse. Det er bra, men det er unormalt. La oss derfor benytte
den politiske friheten som vi har til å fremme evangeliet.
18.)
Paulus levde i
forfølgelse hele tiden. (v.10-12.)
19.)
Uansett hvordan
de ytre forhold er, så tror vi, og derfor så taler vi også evangeliet. (v.13.)
20.)
Avslutningen vi
bestandig være god for alle som tror. Gud vil oppvekke
oss fra de døde og føre oss sammen med alle de troende. (v.14.) Dette går på bortrykkelsen av den kristne menigheten.
21.)
Forfølgelsen av
Paulus skjedde for at evangeliet skulle utbre seg til så mange som mulig. Det
skal virke takk fra de mange til Gud sære. (v.15.)
22.)
VI TAPER IKKE
MOTET. Selv om legemet eldes, fornyes dog det indre menneske dag for dag. (v.16.)
Det er noe å ta med seg. Selv om kreftene forsvinner i det ytre, forsvinner de
ikke i det indre.
23.)
Vår trengsel her
i denne verden er kortvarig, og den fører til en TIDSALDERLIG FYLDE AV
HERLIGHET PÅ OVERMÅL OG TIL OVERMÅL. (v.17.)
24.)
”for at han i de kommende
tider kunne vise sin overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.”
(Ef.2,7.)
25.)
Vi har alltid
Guds rike for vårt indre øye. Vi lever med en fot i tiden og den andre foten i
Guds rike. (v.18.)
Tingvoll den 21-3-2010.
Oskar Edin
Indergaard.